Reiseblogg fra Travellerspoint

Tyskland

12,3 knops fart - OPP elva Ems i Tyskland!

Tidevannsstrømmen snur opp ned på matrosens og skipperens forestillinger om sjø og vann

semi-overcast 15 °C

Jo. Allså. Her en dag, det vil si, det va på torsdag, da ble allså Kos helt overjidde. Og dette e grunnen:

large_L1140006.jpg

Hun gikk i fra Delfzijl i Nederland, der vi hadde denne utsikten..

large_DSCN1458.jpg

men til gjengjeld så pass til nett at skipperen kunne laste inn bilder...

large_DSCN1460.jpg

og der denne snedne båten, med et ørlite svensk flagg akter, dukket opp..

large_DSCN1464.jpg

mot utløpet av elven Ems i Tyskland, og farten bare økte over Dollardbukten. Oppover elven, allså det vi to om bord normalt ville si va MOD strømmen, økte farten. Jo, både Den Kombinerede Indretning og skipper visste at vi hadde tidevannet med oss, for det hadde vi bereint, men at det va sånn det virkte, visste verken besetning eller Kos.
Tre timer etter lavvann, suste allså Kos oppover elven med 12,3 knops fart, mens motorytelsen tilsa at hun skulle ha hatt rundt 7,5 knop. Med andre ord var tidevannsstrømmen nestem 5 - fem - knop! Oppover elven!
Osså på en helt alminnelig torsdag - før dugurd!
Va det løye Kos va overjidde? Det va vi åg!

Det va litt løye. Nå, i ettertid angrer skipperen på at han ikke la inn et gear til, og lot motoren gå bortimot maks, noe som på flatt hav gir Kos 9 knops fart, for å se hva farten da ville ha blitt. Men, det kan tenkes at det hadde blitt for sterk kost for Kos. Desuten er ikke elva Ems egnet for fartsprøver. Den er ikke noe annet enn et langt og relativt trangt sorpehull.

Men; "kan du husa då me endeligt kom fram, te Amsterdam, å nammenam..."

large_L1130883.jpg

Joda. Både skipper og matros husker det godt. Karen ved siden av oss husker det nok også, der vi satt sammen og hadde denne utsikten.

large_L1130879.jpg

Vi var jo innom det distriktet. Det er nesten vanskelig å unngå, så sentralt som det ligger i Amsterdam. Og karen ved siden av oss kunne fortelle at han hver helg reiste fra sin hjemby i Nederland for å besøke sin mor i Amsterdam. Og hver helg sa moren at han måtte ta seg en tur ut på byen og ta en øl og kikke på damene. Og, som den lydige sønnen han var, så gjorde han det. Så da gjorde vi det sammen med ham!

Vi la til i den største småbåthavnen i Amsterdam - Six haven. Der er det så trangt om plassen at de omtrent må stue båtene i høyden.

large_L1130906.jpg

Havnen ligger på motsatt side av Amstel i forhold til selve byen. Men, det går gratisferje over havnebassenget i et bankende kjør, hele dagen.

Det var mye flott å se på kanalene inn og ut av Amsterdam.

large_L1130932.jpg

Og noen bor slik...

large_L1130872.jpg

Også er det noen som bare vil gå på besøk - eller...

"- Vil dokker kjøba lodd...?"

large_DSCN1305.jpg

Det er et yrende liv på de i alt 100 kilometer med kanaler Amsterdam kan by på.

large_L1130878.jpg

I parentes kan bemerkes at Berlin til sammenlikning har 200 kilometer med vannveier innenfor bygrensene.

Men, selv om det er et yrende liv på og langs kanalene i Amsterdam, er det fullt mulig å ha en stille stund...

large_DSCN1313.jpg

Alle som har båt vet at hvis man går forbi en butikk som selger båtutstyr, ja, så gjør man ikke det. Man går inn, enten man trenger noe eller ikke. Og, når man er innenfor, ja, så er det ikke måte på alt det man trenger. Men, det hender også at man i utgangspunktet trenger noe - flere kart, for eksempel - og da må man finne ut hvor det er en båtutstyrsforretning, og oppsøke den.

Vi fant ut at det var to slike forretninger i Amsterdam, og tok peiling på Datema Amsterdam i Prins Hendrikkade 176. Den viste seg å ligge 15 minutters spasertur fra jernbanestasjonen, og var enkel å finne. Vi går såpass i detalj med dette fordi vi kan anbefale denne forretningen for alle som trenger sjøkart, og som er i Amsterdam. Og da snakker vi om sjøkart for alle farvann som tenkes kan.

For eksempel farvannet rundt...

large_DSCN1308.jpg

ja, riktig, vår egen hjemby - Stavanger. Dette heftet var det første vi så da vi kom til kartbordet. Et hefte med forsidebilde av Vågen i Stavanger. Innehaveren visste da godt at Sjøkartverket lå i Stavanger, og kunne imponere oss med ...

large_DSCN1309.jpg

Så dra ikke forbi denne butikken hvis dere er på vei i båt, for eksempel mot Frankrike, og mangler kart. Han har dem, og i Frankrike har de dem ikke!

large_L1130992.jpg

Vi er jo i Nederland, så vi bare må... En gang til...

large_DSCN1455.jpg

Amsterdam er også dette..

large_DSCN1318.jpg

Besetningen på Kos fikk faktisk besøke Amsterdam to ganger. Først alene, sammen med Kos, og en uke senere sammen med matrosens tremenning, Kirsten, og hennes mellomste sønn, Fredrik.

large_L1130947.jpg

Knut måtte være hjemme i Oslo og passe jobb og de to andre guttene, Eivind og Bendik, pluss hunden Quito. Fredrik hadde ikke så mange ønsker for Amsterdam-turen, bortsett fra å kjøpe et nytt...

large_L1130969.jpg

som hu mor måtte prøve - midt på Damrak!

Skipperen falt nærmest i staver da vakre, myke toner smøg seg fram mellom fotgjengere, fra instrumentet Hang.

large_L1130952.jpg

Vakkert. Instrumentet ble konstruert av en sveitser så sent som i år 2000, og karen på bildet ble noen euro rikere og lommene til skipperen noen euro lettere - og det var verd hver euro!

I Riksgalleriet fikk besetningen på Kos med seg flere av Rembrandts mest berømte bilder. Overraskende var det å møte motivet fra hans mest berømte bilde, "Nattevakten", ute på et lite torg.

large_DSCN1363.jpg

Langt mindre overraskende var det at matrosen "forvillet" seg inn i en skobutikk - og slett ikke at skipperen fant henne igjen i hennes favorittbutikk ...

large_L1130949.jpg

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at det er en svigerdatter i hovedstaden som får glede av dette besøket!

Stilig arkitektur i Amsterdam, som overraskende nok ikke har flere enn 750.000 innbyggere...

large_L1130971.jpg

Og enkelte steder i byen trenger man ikke lure på hvor man er...

large_DSCN1368.jpg

Da Kirsten og Fredrik kom, lå Kos i byen Steenwijk lenger nord i landet. Besetningen tok tog til byen, og tok inn på[i] Hotel Dikker en Thijs Fenice. Det kan anbefales på det varmeste, både prismessig, beliggenhet, service og romkvalitet. Dessuten ligger det i samme gate, Prinsengracht, som riktinok er lang, men likevel, som Anne Franks hus.

Vel tilbake i Kos, gikk vi videre nord-østover til Sneek. To grunner til det. Sneek, som uttales "Sneik", skulle være en trivelig by, og dessuten er det byen der Kos ble født for 15 år siden. Underveis måtte vi passere en vippebro, der brovokteren..

large_L1130973.jpg

sto klar på brovingen - i full uniform - med en fiskestang.

I enden av den hang en tresko...

large_L1130975.jpg

der man la de to euroene det kostet å passere broen.

Besetningen på Kos oppsøkte verftet Aquanaut i Sneek, og fikk en veldig hyggelig omvisning av avdelingsleder Fimme Folmer.

Kos ville helst ligge midt inne i byen i Sneek. Dermed måtte vi snirkle oss inn gjennom en trang kanal og passere tre vippebroer.

large_DSCN1407.jpg

der små og ikke fullt så små fartøyer passerte.

Sneek er en sjarmerende liten by, også om kvelden, med sin flotte Waterport.

large_DSCN1384.jpg

I dag, akkurat i dag, 29. juni 2013 er det nøyaktig ett år siden besetningen på Kos sist så fjernsyn. Vi har fjernsynsapparat om bord, antenne har vi også, men vi har ikke følt behov for å se fjernsyn. Forrige gang vi så fjernsyn var da skipperen så finalen i europamesterskapet i fotball. Og forresten. Hva i all verden skal vi se fjernsyn for. Vi har da så mye annet å gjøre. For eksempel å ta i mot noen av våre utrolig flotte venner.

large_DSCN1409.jpg

Astrid og Tor Haver... og...

large_DSCN1410.jpg

Oddrun og Kjell Rangnes!

I et strålende grått og vått sommervær...!

Allså. De satte seg i en bil fredag morgen, og lørdag ettermiddag var de hos oss i Sneek. Mandag ettermiddag kjørte de hjem igjen! Besetningen på Kos er ydmyke og takknemlige for å ha sånne venner, og alle andre venner og familie som har besøkt dem og tenkt på dem disse foreløpig 16 månedene vi har vært underveis.

Den Kombinerede, denne gang i rollen som koldjomfru, og den rollen var det ikke vanskelig å gå inn i, så kaldt som det var, jaffal i første del av ordet...

large_DSCN1399.jpg

Fordekket strålte ...

large_DSCN1395.jpg

og så var det gaveoverrekkelse...

large_DSCN1411.jpg

Kjell er maskinist på "Anna af Sand". I vår deltok skuta i skreifisket i Lofoten, og hadde deretter en eventyrlig seilas tilbake til Stavanger. I Lofoten var det vinter, og hva skal en stakkars besetning da gjøre? Det er for kaldt å holde ølboksen i hånda!
Oddrun visste råd. Hun strikket og tovet ølboksvotter til hele besetningen, så de unngikk frostskader. På grunn av meldinger fra Kos hjem til gamlelandet, om en kald vår og sommer, hadde Oddrun strikket og tovet ølvotter også til matros og skipper. Fantastisk!

Også var det mat etterpå ... på Restaurant Vatikanet...

large_DSCN1417.jpg

Formiddagsmat... eh, mat...?

large_DSCN1435.jpg

åjo, der var maten...

large_DSCN1440.jpg

Bloggen skrives i dag i den lille byen Elsfleth, ved elva Weser. Vi går ut på den i morgen tidlig på høyvann. Vi ligger 34 kilometer opp fra Wesers munning. Likefullt har vannet steget 5,5 - fem og en halv meter - fra lavvann.

Sånn var det på lavvann...

large_L1140008.jpg

Nå går vannet over en tursti, der det normalt ikke skal være vann. Men, på grunn av nordvestlig vind har tidevanet altså også delvis lagt den under vann.

large_DSCN1492.jpg

Lurer på om Kos kommer til å sette ny fartsrekord nedover Weser i morgen formiddag, et slags lite, privat "Blå bånd".

Skrevet av KosiEuropa 11:22 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Torskemåltid på Mosel - midt i Europa

Nok en mektig katedral - denne gang i Metz

overcast 24 °C

Torsk e godt!
Måtte bare si det, for her om bord hadde vi begynt å få antydninger til sjømatabstinenser. Men så, i dag, i Metz, hovedstaden i Lorraine, midt i innlands-Europa, på La Mosell i Frankrike, ramler vi over et fantastisk ferskvaremarked i en gammel bygning, like ved en av Frankrikes flotteste, gotiske katedraler: Katedral St. Etienne. Nok et utrolig kirkebygg fra middelalderen.

large_L1003475.jpg

Men først litt om torsken.
Ferskvaremarkedet inneholdt absolutt alt det en kresen gane kunne ønske seg, også fersk torsk. Det er vel ikke noe som smaker bedre, ja. altså hvis ikke en av disse fryktelige, norske gourmetkokkene med norske flagg på snippen og høye hatter, får fingrene i den. For da blir den ødelagt. De skal på død og liv vise hvor kreative de er, og dermed smaker torsken bacon og fårepølse og en bråte med andre ting som har fine navn.
Det ble et gourmetmåltid om bord i MY KOS i dag.
Flotte torskeskiver, trukket i godt saltet vann, nye poteter og gulrøtter, og smeltet smør med persille - fra egen krydderhage på dekk!
Og det klarte vi uten flagg på snippen!

Metz er en stor by, men vi nøyde oss med katedralen, et trivelig torg som var omkranset av serveringssteder, en runde hos bokhandlere og et supermarked, og altså ferskvaremarkedet.
Katedralen hadde noen flotte glassmalerier..

large_L1003482.jpg

som var gamle

large_L1003487.jpg

og noen yngre...

large_L1110067.jpg

malt av Marc Chagall.

large_L1110068.jpg

Vi kom til Metz etter en natt i Thionville, føste by i Frankrike. Vi hade hatt tysk mobilt bredbånd, likt et vi har hjemme, med en USB-stikk (heter det det, mon tro), men det virket jo ikke etter at vi hadde heist Trikoloren som gjesteflagg. I Thionville fant vi en Orange-butikk, så de kunne vel hjelpe oss..?
Dere leser dette, og det er takket være vårt nye, franske wi-fi-bredbånd. Det ligger en liten trådløs duppedit ved siden av mac-en og blinker og sørger for at vi er på nett. Og det klarte vi å kjøpe, hovedsakelig på fransk!
En del misforståelser mellom skipperen på Kos og de tre ansatte i butikken, som alle måtte tre til, gjorde at handelen og installasjonen tok halvannen time!
Vi gikk jo gjennom Luxemburg på vår vei mot Frankrike, og da ble det Luxemburgs flagg som gjesteflagg.

large_L1110027.jpg

Det va litt løye, for Mosel er grenseelven mellom Tyskland og Luxemburg. Vi holdt mot styrbord bredd, og var da i Luxemburg. Lasteskipet foran oss holdt stø kurs midt i Mosel, og hadde styrbord side i Luxemburg og babord side i Tyskland.

large_L1110030.jpg

Der var vi innom Schwebsange, som alle båteiere som er på tur innaskjærs i Europa, vet har billig diesel. Det hadde de, men du all verden for en elendig båthavn. Den var en grøt av sjøgrass og siv!

large_L1110038.jpg

Vi gikk omtrent 40 meter i havnen før vi la til for kvelden. På den rutinemessige sjekken av sjøvannsfilteret neste morgen, kunne skipperen på Kos meddele den øvrige besetning at han kunne sørge for en eventuell salat til aftenens middag. Det var bare å dele opp en tomat og seks agurkskiver, og blande det sammen med innholdet i sjøvannsfilteret, så var salaten i boks!
Dagen etter gikk vi 25 meter bort til dieselpumpen og fylte diesel til 1,23 Euro pr. liter. Deretter sjekket skipperen sjøvannsfilteret, og fant dette:

large_L1110040.jpg

Så gikk vi mot Frankrike, og Trikoloren kom opp da vi krysset grensen.

large_1L1110051.jpg

Vi fant flotte slott også her, som i Sierck-les-Bain.

large_L1110057.jpg

Så kom vi til Thionville, der vi la til langs bredden på Mosel, midt i byen, i en relativt enkel havn. Vi ble litt forundret da vi så dette like foran baugen på Kos:

large_L1110059.jpg

Hvem, hva og hvorfor aner vi ikke. Det var ingen om bord i den lille farkosten da vi la til, og båten var forsvunnet da vi kom tilbake etter en runde i byen.
I morgen går turen mot, og forhåpentligvis til Nancy. Det vil si, bare hvis vi slipper å vente lenge foran slusene, for vi har fem sluser i vente. Vår foreløpige rekord i å vente foran en sluse er tre og en halv time!
Det er litt kjedelig, når det ikke er noe sted å legge til, og man bare sirkler og volter i strømmen.

Sa jeg kjedelig? Langt i fra. Alt er bare kjekt!
Ha en god helg alle!

Skrevet av KosiEuropa 14:03 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

DRØS:

Et gronnleggandes spørsmål...

sunny 26 °C

Jo, allså. Nå har me allerede våre i Frankrike siden klokkå ti i formiddag, og ennå ha eg ikkje klart å finna svaret på et av de mest gronnleggandes spørsmålene eg e opptadde av for tiå. Nemligt dette:
Ka hette "Kånemor" på fransk?
For ikkje å snakka om "Den kombinerede innretning"?!
Eg har tenkt merr og merr på det, ittekvert så me nærmt oss grensen mydlå Luxemburg og Frankrike, og någen forslag har jo dokt opp i håvet mitt. "Mor" - e jo greit, det må bli "mere". Vett kje om det e heilt sånn det skrives, men det gør kje någe. Problemet e dette her med "kåna". Eg tenkte at eg konne prøva med "Madame", og kobla det te "mere", men "Madamemere" klinge liksom ikkkje någe særligt i norske øyrer. Det hørres merr ud så fortsettelen av serien om barnebøkene om "Mamma Mø"!
Eg konfererte hu Claire, svigerdotterå mi, så e halvt franske. Eg spurte itte et godt ord for "kåna", og hu hadde ikkje någe bere forslag enn "La Madame". Men, nå kom eg på at hvis eg ska sei " min ektefelle", så jo bare e et finare ord - men ikkje så varmt og nært så "kåna" - hette någe sånn så "Mon mari" - så fant eg ud at det "Marie-mere" måtte vera et godt forslag te "Kånemor" på fransk - ikkje minst siden min Kånemor hette Ellen Marit. Då passe "Marimere" godt. Så då blir det sånn.
Og då la eg problemet med å finna ein franske versjon av "Den kombinerede innretning" på hyllå.
Forresten så fekk eg skrøyd av fransken min i dag, hos ei onge jenta i ein boghandel. Me har glømt den franske ordbogå hjemma, så me sko kjøba ein nye her i Thionville, ein fransk-engelsk-fransk-ordbog. Hu onga jenta konne mesten ikkje forstå kaffor eg hadde brug for det....
Lyge jyseligt te halvgamle menner, disse onge, franske jentene.
Har forresten fått møje skrøyd av tysken min og, i Tyskland. Det e heilt uforståeligt. For eg snakke tysk itte innfallsmetoden, og meine at verbenes orden e ligegyldige, akkurat så faktorene e i mattematikk. Eg slenge på hjelpeverb og hovedverb i hytt og ver. Det hende og eg slenge på någen så absolutt ikkje e i nærheten av å vera verb, men svert godt kunne ha våre ein rett på menyen te ein slarven kebab-sjappa i Wittenberge.
Då Kånemor og eg la ud på denne reisen, så ska vara i 18 måneder, va me enige om at med denne turen kom me te å sprenga någen grenser. I dag - itte drøyt tri og ein halve måned om bord inngjekk me ein nye avtale. Den gjekk ud på at me sko fortsette med å åbna og sprenga grenser.
Då me forsegla avtalen passerte me akkurat ein liden by, her på Mosel. Me bestemte oss derfor for å vera litt originale, og kalla opp avtalen vår itte denne byen. Derfor hette avtalen....

large_L1110047.jpg

-avtalen!

sveb

Skrevet av KosiEuropa 13:11 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Trier

Luxemburg neste

1. MOSEL, 2. VERS

Mel.: Sjynt å kjøra byss

At det regne i Stavanger, det e någe adle vett
og stormane fra nord de komme tett.
At det blinke litt og dondre litt på Våland av og te
lyn og torden, ja, det vett me jo ka e.
Men det e kje någe det mod det så Mosel kan få te
ja, du vil kje tro det, uden du får se.
Regnet bøtte ner fra oven, ja - Gewitter - rett og slett,
og då håbe me at Kos hu holde tett.

large_L1110014.jpg

Åh, det blåse dagen lang,
regndråber på solskjermingen sang.
Me blåste vekk - og holdt oss onna dekk,
for himmelen den va jo sprungen lekk.

large_L1110022.jpg

Mandag opprant med solgløtt og 12 grader. Det var dagen da vi skulle gjøre Trier. Båthavnen ligger noen kilometer sør for byen, men skriftlige kilder som kunnskapsministeren om bord - Ellen Marit - hadde lest, kunne fortelle at det bare var 500 meter å gå til buss som ville ta oss inn til sentrum. Havnemesteren kunne fortelle at et supermarked lå like i nærheten av bussholdeplassen, bare et lite stykke forbi. Det gjorde ikke det!
Men det visste vi ikke da vi tok med et stort nett med tomflasker, som skulle pantes.
- Det gjør vi på vei til byen. Vi går til supermarkedet, panter flasker og bokser og går tilbake til holdeplassen.
Holdeplassen fant vi, etter minst 500 meter. 400 meter senere fikk vi vite at supermarkedet var tilbake 400 meter, og videre minst en kilometer. Med tomflaskenettet i hånd ruslet vi mot det ukjente, men ga opp.
Løsningen ble å sette nettet fra oss i det høye graset, vi var jo ute på landet, bak et veiskilt.

large_L1110023.jpg

- Sikkert ingen som ser det, så henter vi det når vi kommer tilbake fra byen.
Vi har ikke sett verken nett eller tomgods siden!

Joda. Trier var en fin by, det. Kunnskapsministeren hadde gravd fram at den var Angelas rikes eldste, en romersk by, grunnlagt 16 år før Kristus. Sikkerrt veldig mye interessant å se og høre for dem som ble med på de guidede turene rundt i byen. Var vi det?
Gjett!
Svaret kan sendes til www.NEI.de

Det eldste tegn på romersk tid var den gamle byporten, Porta Nigra.

large_L1003443.jpg

Et annet tegn på at Trier er en by med selvrespekt var kumlokkene.

L1003450.jpg

Da vi sto og "beundret" Porta Nigra følte vi oss plutselig hensatt til hjemlige trakter, nærmere bestemt et eller annet sted vest på Sørland. Det var jo ikke så rart, for vi var plutselig omgitt av en flokk rødkledde syklister som snakket Lyngdal-dialekt.

large_L1003448.jpg

De var på sykkeltur gjennom Moseldalen.

Vi ruslet videre, og måtte selvsagt innom et par av byen kirker. Domkirken og Liebfrauenkirken er naboer.

large_L1003469.jpg

Flotte begge to. Himlingen i den ene delen av Domkirken er imponerende.

large_L1003463.jpg

Glassmaleriene i Liebfraukirken - som høres mye mer imponerende ut på fransk - Église Notre Dame - var også flotte.

large_L1003464.jpg

De er lagt på 1950-tallet, etter at kirken ble lagt i ruiner i et bomberegn 14. august 1944.

For vår egen del håper vi at den smule sol, og bare få dråper regn i dag, markerer et værskifte. Tirsdag går vi til Luxemburg og onsdag skal Trikoloren - det franske flagget opp som gjesteflagg.
Bon voyage!

Skrevet av KosiEuropa 10:38 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Mosel i regn, kuling og 14 grader

Og besøk fra Norge som lyn fa klar himmel

rain 19 °C

Mel.: Sjynt å kjøra byss

"Når du hørre navnet Mosel - e der strenger så får klang -
ja, det klinge litt av sommar, vin og sang.
Du ser for deg varme dager - slikka sol på akterdekk,
regn og kuling fjorten grader e langt vekk.
Men, så e det ikkje alltid at det går sånn så du tror,
hjelpe meg så kaldt det blei - då solå fór.
Kjokke jakker, pledd og regntøy tog ein del av Mosels sjarm,
men det måtte te - for dagen va kje varm.

Åh, det regna dagen lang,
dråbene mot solskjermingen klang.
Og vinden ulte høgt i rigg og rær,
mens me satt onna dekk med kalde tær.

Ja, vi har faktisk hatt det sånn, i mange dager på Mosel. Temperaturen ligger på rundt 14 grader store deler av dagen, men så stiger den til de store høyder - opp mot 19-20 - ut på ettermiddagen. Og plutselig ser vi noe, som vi ikke helt klarer å skjønne hva er ....

large_L1110008.jpg

Åja, er det sånn den ser ut - den blå himmelen vi har hørt så mye snakk om...

Det er absolutt ikke sommer på Mosel. Vi hadde faktisk aldri drømt om at vi kom til å ha på oss fleesjakker, og gå med tilkneppet kalesje på Mosel. Vi hadde heller aldri drømt om at vinden kunne være så sterk som den faktisk er. Så nå har vi lyst å sette litt fart på framdriften, og komme oss noe lenger sørover raskeren enn vi hadde tenkt.

Mandag ettermiddag tikket det inn en sms fra våre gode venner, Tor og Astrid, som ferierer i hytten på Finnøy. I den sto det litt om et herlig krabbemåltid, og litt om vær og vind på Finnøy denne dagen.
Onsdag formiddag kom en ny sms fra Tor og Astrid, som lurte på hvor vi befant oss. Vi meddelte at vi lå utenfor en sluse på Mosel, like utenfor den flotte byen Bernkastel.
Vi sluste og gikk til havn i Bernkastel i et hendelses vær. Spiste litt om bord, hvilte øyet et øyeblikk, før Den kombinerede innretning knuste skipperen i kortspillet "Runner".
Da ringte telefonen - og det sto TOR i displayet:

- Hallo, hvordan har dere det?
Jo, skipperen la ut om elendig vær, og tap i kort, men at det hadde klarnet opp og at det nå var litt sol og 17 grader i båthavnen utenfor Bernkastel.
- Jo, vi vet forsåvidt det, sa Tor - for vi er i Bernkastel vi også!
- Dere - i Bernkaste???!! - Men dere var jo på Finnøy.....!
- Ja, men det var i går, sa Tor.

Ja, så tosjen kan skipperen på Kos være, at han ikke forutså at fordi om disse flotte vennene våre var på Fnnøy i går, så var de selvfølgelig i Bernkastel i dag for å besøke oss!
Kjære vene, det var da ikke mer enn sånn omtrent 140 mil pluss en ferje mellom Finnøy og Bernkastel.

Skipperen og Kånemor kastet seg på syklene, jaja, kastet og kastet, og kom seg inn til Bernkastel et par kilometer unna.
Dagen etter ble det vinsmaking

large_L1100967.jpg

hos Eva, som altså heter "Efa". Og jammen hadde hun så gode hvite viner at det ble noen flasker å ta med hjem, både for den ene og den andre.

large_L1100968.jpg

Dagen etter ble det en liten tur opp til et slott - ja, det var et slott også i den byen - for å nyte utsikten over Mosel og Bernkastel

large_L1100979.jpg

og en rusletur rundt i byen

large_L1100980.jpg

som hadde mange perler å vise fram. Blant annet fasaden til en kafé, som etter navnet godt kunne ha ligget på Skagen hjemme...

large_L1100981.jpg

Moseldalen er druenes dal. Årets sommer har vært langt fuktigere enn man vanligvis opplever. Dermed må også druene få spesialbehandling, for ikke å få sopp på seg. Derfor er helikoptre i luften sent og tidlig, med sprøytemidler.

large_L1100984.jpg

Dagen ble avsluttet i en smule solskinn på akterdekket til MS Kos.

large_L1100994.jpg

Dagen etter gikk vi alle fire til Neumagen Dhron. En fin tur - i regn - vind - og 14 grader. Litt forskjellig å se underveis...

large_L1100996.jpg

Her bodde en 57 år gammel "handyman", som drev et lite hotell, men som hadde så mye tiltakslyst at han skaffet seg et lite sjøfly, et fyrtårn, og til slutt en avdanket politibåt. Denne skulle han ribbe for inventar, for så å gjøre den om til overnattingssted for turister.

En sluse fikk vi også med oss ...

large_L1110002.jpg

før vi ankom Neumagen Dhron. Og i havnen hjalp Den kombinerede innretning og Astrid havnebetjeningen med klesvasken...

large_L1003435.jpg

Og der skulle det være sommerfest i tre dager, med start den kvelden vi ankom. Det var ingenting å si på opptoget mot festplassen. Først kom korpset...

large_L1003436.jpg

og så kom borgermesteren, med følge.

large_L1003438.jpg

Det dumme var at kvelden rant bort i pøsende regnvær.

Vi har i grunnen opplevd mange fortredeligheter underveis, men det har vi lagt bak oss. Men, ting skjer, svært så uventet og overraskende. For eksempel dette: En dag tok Mosel slutt. Jaffal på det elektroniske kartet på kartplotteren.

large_L1110006.jpg

Kartet skulle dekke hele vår tur fra Mittelandskanal til Middelhavet. Skipperen merket en endring da vi gikk inn på Mosel. Da var det null informasjon i kartet, bortsett fra selve Mosel, som buktet seg rundt på skjermen. Men også den tok slutt. Så nå ser skjermen slik ut:

large_L1110007.jpg

Vi får inn plottene fra skip med AIS, men hvor de er i forhold til oss og hvilken retning de har, vet vi ingenting om.

Etter å ha sjekket kartet litt, har vi funnet ut at vi er tilbake på banen 100 kilometer lenger sør. Navionics, som har levert kartbrikken, har altså noe å svare for. Firmet kommer til å få en lite finslig henvendelse fra oss når vi kommer hjem. Andre som skal på langtur med elektroniske kart bør derfor sjekke hele ruten på kartet, for å se at det ikke mangler data, slik det gjør på vår kartbrikke, som kostet den nette sum av 3300 kroner.
Men, vi har jo gode papirkart, så vi klarer oss flott.

Fortsatt god helg til alle som følger oss på ferden.

PS

På turen videre mot Schweig møtte vi den tredje norske båten vi har sett etter at vi gikk inn i Tyskland. Den var på vei nedover Mosel, mens vi gikk oppover.

large_L1110012.jpg

Skrevet av KosiEuropa 11:44 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Herlige - stille - flotte Mosel

Men hvor er Haga-bussene?

sunny 23 °C

Nå må denne Haga på Hommersand ta seg sammen. Her har vi vært sju dager på Rhinen og seks dager på Mosel, og enda har vi ikke sett snurten av en eneste Haga Buss.
Men du all verden så mye annet vi har sett. Blant annet dette.

large_L1100845.jpg

Her er det så mye

L1100890.jpg

druer at vi kan bli litt på druen bare av synet.

Og vi smaker og vi smaker,

large_L1003412.jpg

og vi har også gått inn for å lære en del om vinene vi drikker. Blant annet lærer vi en del om hvordan vi skal kunne skille de forskjellige vinsortene fra hverandre. Og vi er godt i gang. Nå er vi begge temmelig sikre, og klarer å skille i hvert fall to av vintypene fra hverandre.
Den ene typen heter rødvin og den andre typen heter hvitvin. Og de lager begge deler her langs Mosel.
Men, de lager ikke vin bare av druer her i Moseldalen. Her lager de også vin av roser, og den vinen har vi lært heter rosevin.

Men, la oss ta et lite skritt tilbake i tid og sted – tilbake til tirsdag 3. juli – til heldagstur med hjuldamperen ”Goethe” på Rhinen.

large_L1003352.jpg

Det ble en sånn tur som avsluttes med: - og alle var vi enige om at det….
For det var det; en flott tur fra Koblenz til Rüdesheim og retur.
Egentlig så startet alt det vakre vi fikk se, kvelden før. For da var det en utrolig flott solnedgang over Koblenz, sett fra akterdekket på MS Kos.

large_L1100817.jpg

Koblenz er en flott by, og den tar seg også godt ut i silhuett.

large_L1100821.jpg

Og, som i alle havner vi har vært i, fikk vi også i Koblenz besøk av sultne gjester – nedentil.

large_L1100815.jpg

Noe av det som slo skipperen underveis oppover Rhinen var at han ville ha vært murmester i middelalderen, og den øvrige besetningen på Kos skulle ha vært hans forretningsfører. Da hadde ingen av dem blitt arbeidsledige, og sikkert utrolig etterspurt av datidens småkonger. For maken til antall slott, borger og kirker fra den tiden har verken han eller den kombinerede innretning kunnet forestille seg fantes.

large_L1003356.jpg

Det var slott på hver eneste knaus. I dag er svært mer eller mindre i ruiner, men ganske mange drives som hotell eller museer.

large_L1003366.jpg

Presis klokka 09.00 blåste ”Goethe” til avgang i sine to hese steamfløyter. Vi to enkle sjeler i fra Våland, holdt på å hoppe ut av våre enkle legemer i ren forskrekkelse første gang hun blåste. Vi satt jo på soldekket, omtrent to meter under fløytene.
I anstendighetens navn startet vi dagen om bord med hver vår kopp kaffe. Det gjorde vi også en søndag da vi var på båttur med turistbåt i havnen i Duisburg. Da var det avgang klokka 11, og kaffen ble servert i riktig søte kanner og kopper, av en ung og hyggelig mann. Men, tenk dere hvilken opplevelse våre to sarte Vålands-sjeler måtte gjennomgå, da vi tok den første munnfull med kaffe:
Det var polverkaffe! Ja, tenk dere, polverkaffe! Også midt i kirketiden!

Ikke slik på ”Goethe”. Kaffen var god den. Men man kan ikke fortsette med kaffe på en sådann dag, all den tid både skipper og den kombinerede hadde bryllupsdag – den 41. Når i tillegg temperaturen gikk mot 30 grader, måtte man leske seg med noe annet.

large_L1003359.jpg

Tysk sekt er slett ikke verst klokka 10 en tirsdag formiddag. Jordbærene som skipperen også hadde organisert via en hyggelig servitør, var litt sjenerte, og holdt seg under kameralinsen, som ble utløst ved hjelp av selvutløser.

Vinmarkene langs Rhinen, ja – marker og marker fru Blom – (aner forresten ikke hvem denne fru Blom var) – det er fjellskråningene som er kledd med vinranker i alle mulige slags mønstre.

large_L1003387.jpg

Og tydeligvis har man tatt livet litt med ro her langs Mosel, så da holder med et solur.

large_L1100901.jpg

Også kom vi til dette verdensberømte Loreley, også besunget av norske skoleelever som får undervisning i tysk.

large_L1003368.jpg

Heinrich Heine har gjort denne klippen i Rhinen kjent over hele verden: ”Ich weiss nicht was soll es bedeuten das ich so traurig bin”.
Når man ser klippen er det lite som tyder på at den skulle bli så kjent. Sagnet sier at det satt en vakker kvinne – en havfrue – på klippen og greide håret.

large_L1003372.jpg

Besetningen på skipene ble så betatt av synet at de styrte sine skip på grunn. Sannheten er at det er sterk strøm og grunt farvann rundt klippen, men slikt blir det jo ikke romantiske dikt og vakre melodier av.

Men myten og sagn resulterer ofte i skulpturer.

large_L1100856.jpg

Nå følger en melding til Henning Lode, som er (var jaffal det) informasjonssjef i Jernbaneverket:

large_L1100841.jpg

-Her går togene – ustanselig – døgnet rundt – og de bråker noe voldsomt – særlig om natten – når jernbanelinjen går like ved båthavnen.

I et helt år ringte Henning Lode meg klokka seks om morgenen, og sa følgende: God morgen. Det e Henning Lode. Togene står på Jærbanen. Der e feil på ein sporveksler,
sa Henning Lode, til morgenreporter Sveinung i Aftenbla.

Onsdag 4. juli forlot vi Rhinen. Vi skulle gå en kilometer tilbake, ned Rhinen, med strømmen, før vi gjorde en forskriftsmessig 180 graders sving mot babord, for så å rusle inn på rolige Mosel ved Deutschland Ecke i Koblenz. Det gjorde vi, og omtrent uten motorkraft var Kos så nær 11 knops fart som det går an – 10,9 knop SOG sto det på kartplotteren, og det virket faktisk som Kos storkoste seg.

Å, hildrande du – rolige Mosel – bare en snau knop strøm i mot. Herlig. Vi var i gang med slusing igjen, etter å ha vært fri dem på Rhinen. Mange råd har vi fått, mye har vi lest, og minst like mye har vi prøvd.
”Minst 20 meters tau i baug og akter, og feste i sluseveggen i hver ende”, var vi hadde fått – og prøvd.
”Minst et 40 meters tau fra baug – via pollert i sluseveggen – til akter, og hold stramt”, var råd vi hadde fått, men ikke prøvd.
Vi hadde stresset med å få bauglinen i en pollert i sluseveggen 5-10 meter fram, for så å bakke 10-15 meter for å feste akterlinen, ja det var stress.
- Tull og vas, sa vår fantastisk flotte hafenmeister Rainer i Braunsweig.
En kort line, legg den over pollerten i sluseveggen, tampen ned på dørken og trå på den – eller holde den fast i hendene. Så er det bare å skifte den over på neste pollert, enten man går opp eller ned.
Det hørtes for dristig ut, syntes vi, men nå sluser vi som proffer.
En line på seks meter er alt vi har bruk for, pluss en slusekrok. Nå legger vi til der det er pollert og stige like ved siden av hverandre i sluseveggen. Matrosen legger linen rundt pollerten, og hekter seg fast i trappen med innkjøpt liten slusekrok. Når skipperen har slått av motoren, får han tampen. Siden han er så høy og mørk er det han som har fått oppgaven med å skifte linen fra pollert til pollert på vei opp – eller ned. Så nå er slusingen blitt aldeles stressfrie, og vi har mye godt tauverk til salgs…

Slik kom vi vel fram til fine Winningen

large_L1100874.jpg

large_L1100872.jpg

og flotte Cochem, som er utstyrt med den best restaurerte borgen på Mosel.

large_L1003404.jpg

Med båthavnen like ut i Mosel.

large_L1003408.jpg

Men før dette stoppet vi i Burgen, etter sigende en sjarmerende, liten by. La oss nøye oss med å si at det var en liten by. Sjarmen fant ikke vi. Men, der møtte vi Liv og Bjarne, som var underveis fra Stavanger i bil, og skulle tilbringe noen dager i Bernkastel på Mosel.

large_2bilde.jpg

Borger tar seg best ut nedenfra, men gir en god anledning til å vise en flott utsikt.

large_L1003421.jpg

Cochem var en flott by, og det syntes også svært mange andre mennesker. Cochem er derfor en typisk turistby.
34 kilometer lenger opp i Mosel ligger trivelige Zell. En liten vinby, der Schwarze Katz er vinen framfor noen. I den trivelige gågata ligger vinbutikker og restauranter tett som hagl, og gratis smaksprøver er det ikke vanskelig å få. I denne byen går man ikke i turiststim, slik man gjør i Cochem og andre mer kjente Moselbyer.
Like utenfor Zell fant vi en liten havn, som egentlig ligger i en bitteliten by som heter Merl, men som nå er en del av Zell. Der er få gjesteplasser,

large_L1100929.jpg

men gjestfriheten er desto større.

large_L1100931.jpglarge_L1100930.jpg

Klaus og hans kone Gisela driver havnen og den lille kneipen med romslighet, raushet og hjertevarme.

L1100932.jpg

Vi følte oss hjemme hos dette flotte paret umiddelbart, og da er det ikke mer enn rett og rimelig at den kombinerede hjelper til med oppvasken.

large_IMG_5432.jpg

Da vi sto opp om morgenen dagen etter ankomst, lå en pose med fire ferske rundstykker om bord, uten at vi hadde bedt om det.

Om kveldene kommer folk fra Merl, både fastboende og folk fra feriehus seg på den flytende kneipen til Klaus og Gisela. Blant dem, Wilhelm fra Nederland, som like godt har kjøpt seg hus i Merl, og blitt tapperimester på byens ”Sektkellerei”.

large_L1100934.jpg

Familien Treis har drevet firmaet siden 1810, og er en av Tysklands mest anerkjente sektprodusenter. Også i dag er det et heleid familieselskap, med en Treis som eier og sjef. Her handler blant andre Deutche Bank, det tyske parlament og Formel 1-stjernen Michael Schumacker sin sekt., og får selvsagt sin egen iddis og navn på flaskene. Vi fikk se Michael Schumackers sekt, som han bestilte et par tusen flasker av i slengen, og som han brukte i selskaper, eller ga bort til venner og bekjente.
- Hva koster en slik flaske?
- Kan man nicht kaufen, sa Wilhelm.
Neiveldå…

Sekt lages på samme måte som champagne, og er altså noe ganske annet enn musserende vin.

Treis kjøper vin fra lokale produsenter, som kommer til fabrikken med sin vin i en tank bak i bilen.

Selve prosessen tar sju måneder før sekten er ferdig. Da har vinen blitt tilsatt gjær, som skal spise opp resten av sukkeret i vinen, for så å utvikle kullsyren. Noe av dette skjer i kjempestore tanker.
Tidligere brukte man disse flotte eikefatene, men de brukes ikke i dag.

large_L1100936.jpg

Restene av gjæren skal så filtreres bort, før sekten ender på flaske, med inntil sju bars trykk. To millioner liter sekt produseres årlig hos Treis Mosel Sekt.

”Auf ihre Gesundheit”!

large_L1100946.jpg

Skrevet av KosiEuropa 06:58 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Ferdig med Rhinen - båttur på Rhinen gjenstår

Flott å komme til Koblenz etter en tur ned i 2,8 knops fart

overcast 20 °C

KOBLENZ: I dag la vi til i en båthavn i Koblenz. Vår tur på Rhinen er over. I dag gikk vi siste etappe, og var til tider nede i 2,8 knops fart. Det betyr at vi hadde 5 knops strøm i mot.

large_L1100782.jpg

I morgen skal vi på båttur på Rhinen!

Joda, det er helt sant, vi skal det, men MS Kos skal få hvile på sine laurbær, og samle krefter til vi drar videre på Mosel onsdag.
For, det har seg sånn at det er et vakkert stykke av Rhinen vi har lyst å se, nemlig strekningen Koblenz - Rüdesheim. Da får vi med oss Loreley, og kan for våre indre ører høre Heinrich Heines dikt om Loreley, som mange kjenner første strofe av; "Ich weiss nicht was soll es bedeuten das ich so traurig been...".
Jaja, Den kombinerede innretning om bord i Kos - i dette tilfellet som "Kunnskapsforlaget" - kunne selvsagt hele førte vers - utenat! Og siden vi skal inn på Mosel, som renner ut i Rhinen her i Koblenz, velger vi å ta en turistbåt på denne strekningen. Og det er ikke hvilken som helst turistbåt.
Det er den 99 år gamle dampbåten "Goethe", som fortsatt drives med damp, som skal ta oss med på en 12 timers tur. Det er lovet sol og 23 grader tirsdag, og det er restaurant og bistro om bord, så kanskje det høres kjekt ut...?

Rhinen har vært en opplevelse på mange måter. Absolutt mye flott å se, og et langt åpnere landskap enn langs kanalene. Det ble et skifte i landskapet etter den tidligere hovedstaden i det som var Vest-Tyskland, Bonn.

large_L1100725.jpg

Da steg, om ikke akkurat fjellene opp langs elvebredden,men åsene må vi jo kunne si det var. Åsene var stort sett kledd av skog, men etterhvert også slottskledde. Det ligger jo slott, kirker og kloster på annenhver haug langs Rhinen i dette området.

Som Schloss Marienfels..

large_L1100751.jpg

Men i Bonn var det også annet å se langs Rhinen..

large_L1100722.jpg

samt MS "Moby Dick Vulgaris"

large_L1100726.jpg

men en båthavn har de ikke klart å få til i Bonn. De er trolig ikke interessert i turister i fritidsbåter. Da har byen noe til felles med vår hjemby, Stavanger, som tydeligvis heller ikke er særlig interessert i det.

Men etter Bonn møtte vi åser kledd av slott og ruiner som for eksempel...

Drachenburg og ruinene av Drachenfels...

large_L1100738.jpg

og Klosteret Apollimarisberg

large_L1100757.jpg

og kirken i Remagen

large_L1100758.jpg

Men, det er selvsagt ikke bare "gammalt" å se langs Rhnen. Det bor jo folk der, som for eksempel her i fine Oberwinter.

large_L1100747.jpg

eller her i Remagen

large_L1100770.jpg

Også er det kjekt å se at Rosenberg er på offensiven. Oljå varer jo ikke evig, så det er viktig å finne flere bein å stå på:

large_L1100772.jpg

Og vi gleder oss til første smaksprøve av Rhinskvinen:

large_L1100773.jpg

Vi begynner å vekke en smule - om ikke oppsikt - så i hvert fall oppmerksomhet med vårt norske flagg akter.

L1100750.jpg

Det er ikke mange norske båter på disse kanter. I havnen i Duisburg møtte vi en norsk og en dansk båt. I dag passerte vi en svensk båt, som gikk nedover Rhinen. Ellers opplever vi folk langs elvebredden som stanser opp og peker mot Kos og det norske flagget.

Det var flott å komme til Koblenz. Vi passerte utløpet av Mosel i Rhinen.

large_L1100805.jpg

Vi gikk forbi monumentet på Deutchland Ecke, som ble bombet de siste dagene av 2. verdenskrig, men bygget opp igjen.

large_L1100806.jpg

Onsdag går vi medstrøms på Rhinen noen hundre meter før vi svinger til babord og inn på Mosel. Der får vi bare rundt 1 knops motstrøm, og ellers bare gode opplevelser.

Skrevet av KosiEuropa 13:40 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Den kombinerede dufter - 4711!

Köln er ikke bare Kölnerwasser, men også en fantastisk katedral og et hendelses uvær

all seasons in one day 26 °C

Duften av Kölns berømte Eau de Cologne - også kjent som "Kölnerwasser" - men best kjent over hele verden som 4711 - lå tung over MS Kos etter at skipper og Den kombinerede innretning hadde vært en tur på byen.
Ellen Marit og jeg hadde to ønsker som turister i Köln. 1. Et besøk i Kölnerdomen. 2. Et besøk i huset der verdens mest kjente tall oppsto - i form av en duft - 4711! Vi rakk begge, før et godt varslet uvær satte inn.
Men, la oss gå litt tilbake i tid, sånn omtrent to og en halv time før vi ankom Köln fredag. Da forlot vi vi havnen i Hitdorf i Rhinen klokka 08.15. Vi startet så tidlig fordi vi hadde lest værmeldingen: Stormbyger med lyn og torden og hagl om ettermiddagen.

Underveis sørover, men oppover Rhinen, passerte vi byen der den nylig tilsatte sjefen i Viking, Arne Larsen Økland, spilte fotball på bedriftslaget til Bayer Leverkusen, i - som vi ser - naturskjønne omgivelser langs Rhinen.

large_L1100697.jpg

Kvelden før, altså kvelden da tårene rant på tyske fotballtilhengere etter tapet for Italia, avla besetningen på Kos et lite besøk på Kran-kaféen i lystbåthavnen.

large_L1100684.jpg

Og vi ble nostalgiske, og tenkte hvorfor ble alle de flotte kranene fjernet fra Strandkaien i Stavanger. Tenk om vi hadde hatt en igjen, og laget kafé!

large_L1100686.jpg

Men så nærmet vi oss Köln, og spirene på den berømte og fantastiske Domen var synlige en god stund fra Rhinen. Det var også en gondolbane over elva, og vi lurte på: Ka i all verden vil folk der oppe?

large_L1100700.jpg

Det var ikke bare de flotte spirene på Domen som var synlige fra Rhinen. Men, en "flott" plasthall var også godt synlig, og tok noe av inntrykket bort fra synet av katedralen.

large_L1100712.jpg

Hvorfor legger man en slik plasthall på et slikt sted?

Vi fikk rikelig anledning til å ta katedralen i nærmere øyesyn. Den er så enorm og så mektig at den må oppleves. Egentlig er den flottest utvendig, men man må ha et kraftig vidvinkelobjektiv for å få med hele fasaden med tårnene, noe vi ikke hadde.

large_L1003322.jpg

Her er noen glimt fra innsiden, først mot koret:

large_L1003328.jpg

Et av mange, vakre glassmalerier:

large_L1003332.jpg

Shrine of the Three Magi fra 1190 - 1225:

large_L1003334.jpg

Köln - Cologne. Ja, Eau de Cologne oppsto i denne byen. Historien er sånn:
I 1792 fikk et brudepar, Herr und Frau Muelhens, en hemmelig oppskrift på et duftevann "aqua mirabilis" i bryllupsgave av en munk. Wilhelm Muelhens skjønte raskt at her lå det en framtid. Han etablerte et firma, og kalte produktet for Eau de Cologne. Det hele startet i et hus i Glockengasse, og huset står der ennå, for det er dette:

large_L1003311.jpg

I 1796 hadde franskmennene okkupert Köln, og den franske kommandanten, general Daurier bestemte at alle hus i byen skulle få husnummer. Wilhelm Muelens hus i Glockengasse fikk nummeret, ja nettopp: 4711!

large_L1003316.jpg

I dag henger et flott brodert veggbilde i butikken i det som var Glockergasse 4711. 12 kvinner jobbet med det i 18 måneder, og det var ferdig i 1964, da huset var nyrestaurert.
Først i 1875 ble 4711 registrert som varemerke på Eau de Colognen. Siden er vel dette tallet et av verdens mest kjente. Det mener man i hvert fall her i Köln:

large_L1003319.jpg

Inne i butikken kan man forfriske seg med 4711 fra fontenen, noe Ellen Marit gjorde:

large_L1003312.jpg

Etter det hadde hun ingen mulighet til å stikke seg bort i Köln, om hun nå skulle ha hatt lyst til det. Selv med min noe reduserte luktesans hadde jeg funnet henne igjen.

Etter duftopplevelsen lå det uvær i luften. Vi tok peiling på et spisested ved Alt Markt. Før vi nådde fram ble himmelen mørkere og mørkere, og så var uværet over oss. Sjelden har vi opplevd maken til lyn, torden og en enormt sterk vind og et tilsvarende regnvær.

large_L1003344.jpg

Det var som på bildet. Regnet var som en vegg. Men før det var gått en halvtime var det over. Litt småregn i luften, 21 grader, og MS Kos lå fortsatt godt fortøyet i havnen midt i byen.

PS
De er sluttet å produsere 4711 nå. Men de lager vel fortsatt Chanel nr.5, så...?
DS

Skrevet av KosiEuropa 13:27 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Første, hele dag på Rhinen gikk flott

Og Den kombinerede innretning om bord har fått nok en oppgave

rain 23 °C

Vi er vel i havn etter den første, hele etappen på Rhinen. Den etappen gikk veldig fint. Vi hadde lest mye, gruet oss litt og fått gode råd av lokalkjente båtfolk om hvordan vi skulle opptre på denne elven, som er Europas mest trafikkerte. Men siden dette synet var noe av det første som møtte oss på Rhinen,

large_L1100655.jpg

så tenkte vi at går det an å ta seg fram i robåt, så klarer vel også vi det om bord i Kos.

Vi gikk fra Duisburg, og gikk til havn etter 42 kilometers tur, eller 22,6 nautiske mil, sør for Düsseldorf,

large_L1100675.jpg

drøyt fem timer etter avgang.
Dere som da kjapt kan regne ut farten, vil skjønne at vi hadde en del strøm i mot. Vi var forberedt på det, og vi hadde mellom 3 og 4 knops motstrøm, avhengig av hvor vi befant oss på elven.
Det greie med Rhinen er at du kan gå akkurat der du har lyst, og du kan krysse der du har lyst. Imidlertid er det lurest å følge anbefalinegen fra kart og fra lokalkjente båtfolk. Da holder man høyest mulig fart, og sparer litt diesel. Det er nemlig sånn at strømmen er sterkest i yttersvingene og lavest i innersvingene. Dermed kommer lasteskipene på hundremeterogvelsådet nedover Rhinen mot oss med både 10, 12 og 14 knops fart. Vi som skal oppover Rhinen stanger oss av gårde med mellom 3,5 og 5 knop.
Skipperen hadde fått anbefalinger om "full gass" motstrøms, for overhodet å komme framover. Det var ikke nødvendig. På flat sjø gjør MS Kos 7 til 7,5 knop når motoren går på 2000 omdreininger. Da trives Kos best. Så derfor lot vi Kos få disse omdreiningene, noe som ga oss 5 knops fart i de roligste innersvingene. Vi har 500 omdreininger til å gå på, om det skulle knipe, men effekten er ubetydelig, mens drivstofforbruket er det motsatte. Når vi krysset ble det langt kraftigere motstrøm, rundt 4 knop,

L1100662.jpg

og mindre fart midt i elven. Kos krysset Rhinen støtt og sikkert med ned i 3,5 knops fart, med baugen foran, som det en gang sto å lese i en hjemmeværende tidligere middagsavis, da den omtalte amerikabåten "Stavangerfjord" - som stevnet inn Byfjorden - "med baugen foran".
Med den gode starten på Rhinen-ferden ser vi fram til de neste dagene, uten angst og beven. Visst var det mye trafikk av lange laste- og tankbåter, men faktisk langt mindre enn vi hadde forestilt oss. Kombinasjonen av strøm og bølger fra nyttefartøyene var også langt mindre enn vi fryktet.
På Rhinen fraktes absolutt alt man kan tenke seg. Vi antar at 17 år gamle Jenny Kleppe fra Klepp hadde satt pris på dette synet:

large_1L1100656.jpg

Et 100 meter langt dekk fyllt til randen av John Deere traktorer! I hvert fall husker vi at hun for tre år siden, da hun var konfirmant, fortalte at hun helt hadde dilla på John Deere-traktorer.

Vi tar korte etapper de neste to dagene, og kommer til Köln fredag. Deretter gjenstår tre dager av Rhinen, før vi ankommer Koblenz. Og da starter eventyret på fantastiske Mosel!

Den kombinerede innretning om bord, Kånemor, har jo en rekke oppgaver og plikter. Likevel har hun nå tatt på seg nok en oppgave: Hun er blitt gartner!

L1003276.jpg

På godværsdager steller og stuller hun med krydderplantene på fordekket.

large_L1003279.jpg

Det var mens vi lå en uke i Duiseburg hun startet med krydderhage. Vi ble der så lenge fordi vi fikk kontakt med en pensjonert seilmaker som laget den etterlengtede solskjermingen til oss. Skipperen lot seg imponere, og sa stort sett bare, "åja, e det sånn det ska bli"!

large_L1003298.jpg

Vi har ikke hatt behov for det foreløpig, for vi har hatt mye dårlig vær, med kraftig vind, mye regn og ned i 13 grader. Men, vi regner med at varmen og solen kommer etterhvert. Så derfor var det kjekt å få seilmakeren om bord.

large_L1003307.jpg

Og han hadde så mye kjekt verktøy. Skipperen på Kos er en hund etter verktøy. Det er ikke alt han har han vet hva er, men verktøy er kjekt. Også har han alltid hatt så lyst på ein sånn ein...

large_L1003304.jpg

Siden skipperen ikke la seg opp i hvordan solskjermingen skulle bli, så ble det svært velykket!

large_L1100651.jpg

Og akkurat i dag har det fungert veldig godt som regnskjerm!

large_L1100654.jpg

Byen vi forlot i dag, Duisburg, viste seg å være langt bedre enn vi ventet. Vi trodde det var en stor, kjedelig havneby midt i Ruhr-området. Den var det, bortsett fra kjedelig. Den hadde sjarm, og mange kvaliteter, som her fra hovedgata.

large_L1003294.jpg

Den hadde også en flott middelalderkatedral, som ble bombet nærmest til ruiner 13. mai 1943.

large_L1003292.jpg

Den ble bygget opp igjen etter krigen, men tårnet ble stående som det så ut etter bombingen. Inne i kirken var det en av de fineste lysglobene skipperen har sett, og han har sans for lysglober.

large_L1003287.jpg

Det er noe fredelig over en lysglob, akkurat som det er i båt på sjøen - og på rolige elver og kanaler.

Skrevet av KosiEuropa 08:23 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Har snart stemmerett i Duisburg

Spennende innspurt foran valget på ny Oberbürgermeister i Rhinen-byen

rain 15 °C

Nå har Kos og dens besetning vært så lenge i Duisburg at de snart må begynne å betale skatt. Men dermed får de også stemmerett til det kommende valget på Oberbürgermeister. For å stå best mulig rustet til dette viktige valget har Kos´besetning begynt å sette seg inn de forskjellige partienes politikk, og de forskjelllige kandidatenes, for dem er det mange av, standpunkter.
Fredag cruiset skipper og den øvrige besetning gjennom hovedgaten i Duisburg. Der sto partienes valgstands tettere enn folk gjorde i dokøene på Mods-konserten.
De var der alle. SPD, partiet til Willy Brandt og ikke minst CDU, partiet til Angela Merkel. Nå får ingen av de to sistnevnte personer noen innvirkning på hvem som blir ny Oberbürgermeister i Duisburg. Førstnevnte, av helt naturlige årsaker, siden han gikk bort i 1992, og sistnevnte fordi hun har annet å bestille. Blant annet komme over tapet av EU-kompis Sarkozy, og gjøre sine hoser grønne hos den nye sjefen i Holland, Frankrike. Eller kanskje det var omvendt?
Etter å ha samlet inntrykk fra samtlige stands, datt besetningen på Kos ned på de nærmeste to stoler, som så ut til å kunne stå nær nok et serveringssted til at det var mulig å få to glass hvitvin til å fordøye, og skille fra hverandre, de mektige politiske budskapene vi hadde tilegnet oss. Det gjorde de. Stolene.

large_L1100648.jpg

Lørdag var tiden moden for å sette seg enda bedre inn i Oberbürgermeistervalgkampen i Duisburg.
Da var der Glad Mat i byen. Hele hovedgaten oste av grillet skinke og grillet laks. Ølkranene gikk varme, og folk ruslet rundt og hadde det trivelig i en smule sommervær, med sol, 22 grader.
Men også enkelte partier deltok i festlighetene, og vi valgte oss ut standen til SPD. Ene og alene fordi et signal kunne tyde på at partiets Oberbürgermeisterkandidat, Sören Link, kom til å dukke opp på standen.
Vi visste godt hvordan kandidatene til de forskjellig partiene så ut, for de henger og dingler i hver en lyktestolpe i byen. Plakatene med bilder av dem, altså. Jo, signalet på at Herr Link ville dukke opp, viste seg å være riktige. Og signalet var dette:
I hvert sitt hjørne, litt i utkanten av standen, sto fire dresskledde menn med spiralledning ut av hvert sitt øre. Sikkerhetsvakter!
Og vi tenkte: Er det virkelig så farlig å være lokalpolitiker i en middels stor tysk by, Duisburg har 480.000 innbyggere, at det må fire sikkerhetsvakter til for å passe på en kandidat?
Ja, kanskje det. Eller kanskje ikke?
- Det er blitt mote med sikkerhetsvakter rundt lokalpolitikere. Det gir inntrykk av at de er viktige, sa et godt voksent tysk par til oss om den saken.

Besetningen på Kos gjorde seg så lite mistenkelige som mulig. De satte seg bak den ene sikkerhetsvakten og spiste moreller. Fantastisk kjøttfulle moreller - fra Frankrike. Vi voktet oss vel for å spytte morellstener mot sikkerhetsvakten. Vi pakket dem pent inn i et papir, og kastet dem i bosskurven.

For ikke å vekke oppmerksomhet, snek skipperen på Kos seg til å ta et bilde av sikkerhetsvakten, nærmest med skjult kamera.

large_L1003265.jpg

Han fikk ikke med hodet på mannen, men det ser jo ekstra tøft ut på denne måten.
Så kom Sören. Han så langt fra så tafatt ut som han gjør på valgplakatene. Han så rett og slett besluttsom ut, og som alle viktige mennesker, måtte han ta en telefon først.

large_L1003267.jpg

Da det var gjort kunne han begynne på håndtrykkrunden.

large_L1003268.jpg

Det var egentlig ikke så mange hender å trykke, for oppmøtet rundt SPD stand var ikke all verden. Men, han traff da noen flere velgere, som så ut til å være krye over å få treffe ham.

large_L1003271.jpg

Og siden disse velgerne så utilslørt viste sin begeistring for kandidat Sören, ga han dem KULEPENNER!

large_1L1003272.jpg

Med et så viktig budskap, og en slik handlekraft går det nok mot et godt valg for Sören Link.
Vi er mer i tvil om hvordan det kommer til å gå med CDU sin kandidat, Benno Lensdorf. Det ser faktisk ut til at også partiet har mistet troen på ham, siden det allerede før valget har pekt ut retningen for hvordan det går med ham.

Det går nok rett i ....

large_L1003274.jpg

Skrevet av KosiEuropa 08:21 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 10 av 25) Side [1] 2 3 » Neste