Reiseblogg fra Travellerspoint

Spania

Har dere Sète på maven...?

Kos tok franskekysten i et jafs. Gikk fra Portbou i Spania til Séte

storm 13 °C

Vi håpte at dere hjemme skulle få et skikkelig lavtrykk, for da ville vi få et høytrykk over oss i Middelhavet. Det er nemlig sånn det er. Nord- og sør-Euopa står i motfase sånn værmessig. Derfor har vi hatt det kjølig, til Middelhavet å være, samt svært ustadige vindforhold, mens dere hjemme har kost dere med høytrykk og kaldt og stabilt vintervær. Dere har trolig ikke ofret oss her sør en tanke, selv om vi er svært avhengige av flatt hav, når vi skal gå drøyt 150 nautiske mil I Middelhavet, før vi kommer oss inn på kanaler og elver.
Vi forsøkte oss ut fra havnen i Sant Feliu de Guixols en morgen, men returnerte umiddelbart. Bølger på 2-3 meter er ikke noe for motorbåten Kos og dens besetning. Dagen etter kom vi av gårde i litt "gammale sjø", men det gikk. Vi hadde som første mål en havn en halv times gange nordover, men gikk forbi. Vi gikk også forbi neste havn etter en time. Etter snaue to timer tok vind og dønninger en tidlig påskeferie. Havet ble flatt og speilblankt, og den ene mulige havnen etter den andre forsvant i kjølvatnet.
Cap Creuz lå foran oss og fristet. Cap Creuz er neset der Pyrineene kommer ut i Middelhavet. Cap Creus var stedet skipperen på Kos hadde stor respekt for da reisen ble planlagt. Det var der han hadde lest at kraftige vinder - tramontana - Spanias svar på den franske mistralen - kom feiende på et øyeblikks varsel, med voldsom kraft.
Havet var flatt, varslene var gode, det fikk vi bekreftet på telefon fra John Johannessen, som fortsatt lå i seilbåt i Premià, og som sjekket været for oss på internett. Så vi satte kurs for Cap-et, og rundet det i fin stil i vindstille og med små bølger. Deretter ble kursen satt rett mot Portbou, siste spanske havn, en halv nautisk mil fra grensen mot Frankrike.

large_DSCN0249.jpg

Dette er det vi ser fra havet av Portbou. Vi var innom i august i fjor høst, på vei sørover, men bare for å fylle diesel. Vi ante ikke hvordan byen var. Denne gang ble vi liggende over ett døgn fordi tramontana slo til for fullt.

large_L1130121.jpg

Nei, det viser ikke skikkelig hvordan det blåser. Men, det blåste så kraftig at Den Kombinerede Indretning og skipper måtte legge seg godt framover, omtrent som bodøværinger må gjøre når det blåser som verst i hovedgata, for å kunne bevege seg framover.
Vi benyttet anledning til å gjøre nødvendige, helsemessige innkjøp.

large_90_DSCN0241.jpg

Blant annet til den yngre garde på hjemmefronten...

large_DSCN0242.jpg

samt til å se oss litt rundt i Portbou.

large_L1130120.jpg

Kirkegata, for eksempel.....

large_DSCN0232.jpg

og en skulptur...

large_DSCN0230.jpg

Og vi fikk besøk av noen dansker vi traff i byen, dansker som hadde hus i nabobyen, på fransk side..

large_L1130125.jpg

Dagen etter var et flatt hav. Like utenfot moloen forberedte Den Kombinerede flaggkvartermester vår ankomst til Frankrike...

large_L1130126.jpg

Det spanske og det calalanske flagget ble firt, og det franske gjesteflagget gikk opp. Målet lå to-tre timers gange nordover franskekysten. Greit å ta korte strekninger i Middelhavet, som vi gjorde sørover.

Vi fikk se forskjellig ting vi ikke så på sydgående...

large_L1130137.jpg

snøkledde La Massane, som med sine 802 meter tok seg praktfullt ut...

large_L1130138.jpg

Ja, så lå nå havet der, smilende og innbydende. Vi endret kurs både en og og ganger, og gikk forbi planlagte mål for dagen. Værvarslene var på vår side, vi visste det, men visste også at det endrer seg fort i Mddelhavet. Derfor hadde vi alltid en havn innenfor rekkevidde, sånn omtrent maks en til to timers gange. Vi var til tider så langt fra land at vi ikke hadde dekning på mobiltelefonen, men det sier nok mer om mobiltelefonnettet i Frankrike, enn om oss. Vi var på det meste ikke mer enn drøyt fem nautiske mil av land, sånn omtrent en norsk landmil. Også...:

Hm. "Nå er det bare halvannen times gange til Cap D´Agde, skal vi..."
Det skulle vi absolutt.
Og havet var fortsatt fint, så....

"Nå er det bare halvannen time igjen til Sète, og da er vi ferdige med Middelhavet, skal vi..."
Vi skulle det. Og for å si det slik at alle forstår det:

Når vi kan gå med motorbåt i ni timer i strekk, og skipperen kan tisse stående underveis, uten å søle en dråpe, da er det lite sjø i Middelhavet!

Og dermed fikk vi Sète i siktet...

large_L1130140.jpg

Vi luntet inn i havnen, etter å ha sluppet fram trålerne som stimet inn fra havet med sin fangst.
Den Kombinerede Indretning foreviget vårt siste minne fra Middelhavet...

large_L1130142.jpg

før vi trøtte og svært godt fornøyet fortøyet i en havn vi kjente fra i fjor sommer, da vi fikk vårt første møte med Middelhavet, nettopp i Sète.

Forskjellen var bare at den gang, gikk vi rett i bad i Middelhavets blå bølger, fra en liten strand like utenfor havnemoloen. Denne gang var ikke stranden og havet like innbydende...

large_DSCN0251.jpg

I morgen, lørdag, legger vi i vei nordover på kanalen. Første mål er Aigues Mortes. Fin by, som kan anbefales.

Skrevet av KosiEuropa 12:19 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Nana Premià de Mar.....

Kos er på vei hjem - men skal innom Paris og Amsterdam først...

overcast 18 °C

large_DSCN0212.jpg

I nesten sju måneder har dette vært adressen vår. Pantalan F - nummer 23. Der har Kos ligget og kost seg, som vi har gjort i Marina Premià. Det var vemodig å ta farvel med gode venner, med omgivelser, med opplevelser som har gjort oss godt.
Det var vemodig å forlate havnen...

large_DSCN0214.jpg

Det var vemodig å se Premià de Mar forsvinne aktenfor oss...

large_DSCN0224.jpg

Lite vet vi om framtiden, men en ting vet vi:

Vi skal tilbake hit - kanskje allerede til høsten, med da med fly.

Vi har hatt det kjempeflott her, men gleder oss veldig til hjemturen. Planen var å dra rundt 15. mars, og sånn ble det. 15. var det vindstille, men store bølger i Middelhavet fra sterk vind fra dagen før. Vi har lært oss å bli liggende i havn ett døgn etter at vinden har gitt seg. Så klokka 09.00 16. mars gikk vi ut av havnen, og ut på et speilblankt Middelhav,

large_L1130108.jpg

Målet for dagens etappe lå 35 nautiske mil mot nord-øst, Sant Feliu de Guixols, en havn vi kjente fra turen sørover i august. Da vemodet slapp taket, syntes skipperen at det var herlig å være underveis igjen...

large_L1130109.jpg

Den Kombinerede Indretning, så veldig fram til turen i Middelhavet var unnagjort. Hun stoler ikke på Middelhavets lunefule vinder. Dessuen gleder hun seg til å få ta i bruk de nye sluseskoene...

large_L1130113.jpg

De vil være gode å ha, når hun skal entre sleipe leidere i sleipe slusevegger...

Det ble en silkestart på første etappe på hjemturen, som ville ta 4 1/2 time...

large_L1130111.jpg

Etter 3 timer frisknet vinden til, og den siste timen var det noe rufsete sjø, som Kos og besetning tok på strak arm, men godt å komme i havn.

Nettet i havnen er elendig, så vi må oppsøke byens utesteder for å få skrevet bloggen. Og det er helt i orden, for det er en trivelig by.

PS

Nå virker AIS-en vår, og dere som har lyst å følge oss på ferden gjør lurest i å finne oss på vesselfinder.com. Den er bedre enn Marinetraffic.com Men, vi har den bare på mens vi går. I havn slår vi av instrumentene, så sender vi ikke.

DS

Hasta pronto!

Skrevet av KosiEuropa 05:11 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Barca! Barca! Barca! Messi! Messi! Messi!

Kos er klar for avgang fra Premia de Mar - setter kursen mot Paris

sunny 22 °C

large_L1130044.jpg

Her ser dere tre glade gutter, bestefar til Herman og far til Thomas. De er her...

large_L1130040.jpg

på Camp Nou - hjemmebanen til Barca! Altså til FCBarcelona - som er "més que un club" - altså mer enn en klubb. Dette var stort for oss alle tre, så vi tar en reprise:

large_L1130048.jpg

Her ser dere de tre gladeste tilskuerne blant de 70.000 som var til stede her..

large_L1130045.jpg

på Camp Nou - denne lørdagskvelden da Barca møtte Deportivo la Coruna!

Vi var der for å se ham...

large_L1130047.jpg

Fàbregas og..

large_L1130058.jpg

Dani Alves - til høyre her, en god målmann hos Deportivo

large_L1130052.jpg

og ikke minst Barcas nummer 8...

large_L1130086.jpg

Iniesta.
Ja, og så trollmannen selv, den lille magikeren, som er kåret til verdens beste fotballspiller de siste fire årene ...

large_L1130068.jpg

MESSI!

De tre musketerer, Herman, Thomas og bestefar var svært skuffet da lagene inntok banen. Verken Messi eller Iniesta var å se. En trøst var det at de alle hadde sett nummer 10 på ryggen av en spiller, da lagbildet ble tatt like før kampstart. Musketerene antok at både Messi og Iniesta ble spart en smule, all den tid Deportivo hører til de svakeste lagene i ligaen.
Nå skulle det vise seg at Deportivo bet godt fra seg, mens Barca slet med å få mål. Laget burde ha klart å få ballen i mål både to og tre ganger i første omgang, men en god målmann hos Deportivo hindret det meste. Kjekt var det at utskjelte Alexis var mannen som laget Barcas første mål. Barca-tilhengerne er enige om at han er en god fotballspiller, men en spiss skal lage mål. Det gjør Alexis sjelden.
Så, et lite stykke ut i 2. omgang - til enorm jubel fra tribunen - entret Mr. Magic banen!

large_L1130078.jpg

Deretter kom Iniesta innpå, og det ble umiddelbart mer fart og trøkk i Barcas angrepsspill. Til tider ser Messi nærmest uinteressert ut. Han rusler litt rundt,

large_L1130068.jpg

mottar og leverer ballen småpent fra seg. Andre ganger står han der med ballen, med motspillere rundt seg på alle kanter, for så, utrolig kjapt gjøre det ingen eventer: Han lurer av sine de to-tre nærmeste motspillerne

large_L1130062.jpg

finter ut den fjerde...

large_L1130076.jpg

går direkte på mål, en kjapp pasning til medspiller, litt vegg-fotball, og så, noen sekunder senere ...

large_L1130079.jpg

tar han i mot gratulasjoner fra medspillere - for nok et mål. Her er det Alexis - som gratulerer.

Denne seieren gjorde godt for våre gode venner, far og datter, Narcis og Montserra, som begge er catalanere på sin hals, og som begge er så sterke Barca-patrioter at det grenser til en sykdom, som de verken vil eller kan kurere, selv om de begge er leger. Før denne seieren hadde Barca tapt tre kamper på en måned. Siden de begge vet at skipperen på Kos er Beatles-fan, sendte de følgende melding til skipper og Den Kombinerede Indretning på Kos:

"It´s been a hard months night"!!

Etterfulgt av denne tegningen, fra Narcis...

large_img011.jpg

Vi tilgir dem så gjerne at de ikke har fått med seg at Paul var venstrehendt!

Mens guttene var på fotballkamp, gikk jentene på flott flamencoshow i Palau de la Musica.

large_DSCN0200.jpg

Skipper og Den Kombinerede Indretning hadde nemlig besøk av sønn Thomas, svigerdatter Christine og barnebarna Fredrikke på 10 og Herman på 6 år. Vi bodde sammen i innleid leilighet like ved Palau de la Musica, i hjertet av den gamle bydelen i Barcelona. Vi hadde ikke sett dem på et helt år så...

large_L1130030.jpg

det va veldig kjekt å se dem..

Og gjensynsgleden var stor ...

large_L1130031.jpg

I dagene før de kom hadde vi uvær i Premià de Mar. Det blåste sterk kuling, og bølgene slo over moloen. Likevel dristet folk seg ut på moloen, noe som førte til redningsaksjon.

large_L1130026.jpg

Noen hadde sett en person på moloen, men det ble ikke klarlagt om han hadde kommet seg i sikkerhet eller var tatt av bølgene.

Det var derfor veldig kjekt at været viste seg fra sin beste side, med opp til 21 grader mens familien var samlet i Barcelona.

large_L1130035.jpg

Ramblarusling må til, og mat må man jo ha...

large_DSCN0137.jpg

Dette er det siste besøket vi får i Barcelona. Nå er MS Kos og hennes besetning snart klar for avgang fra Premià. Hvis værmeldingene slår til går vi fredag. Da har vi 200 nautiske mil I Middelhavet før vi er tilbake i Sète i Frankrike. Der går vi inn på kanal-og elvesystemet i Europa, med Paris som det første målet.

Dagene med familien gikk utrolig fort. Programmet blir jo litt tett, når man skal få med seg det mest nødvendige, shopping, for eksempel...

large_L1130104.jpg

En god frokost hører med...

DSCN0131.jpg

for ikke å snakke om en god latter...

large_B740865D2219AC6817B69A573D1C1381.jpg

en tur langs stranden, barbeint i mars, og solen skinner sånn at det ikke gjør noe om bølgene kommer raskere enn ventet, og buksebeina blir søkkvåte...

large_L1130098.jpg

Selvsagt måtte vi også ha et god måltid på havnerestauranten vår - Offu -

large_L1130093.jpg

nå - etter at eierne, Fabien og Ramirez er kommet tilbake etter en 6 ukers velfortjent ferie i Uruguay, hjemlandet til Ramirez.

Tibidabo er et "møst", jaffal når unger er på besøk. Denne høyden stiger 500 meter over Middelhavets bølger, og har en utrolig flott utsikt.

large_L1004528.jpg

På toppen ligger en gammel fornøyelsespark med fin karusell...

large_B992A3282219AC6817B404D0EBFBE149.jpg

og med...

large_DSCN0176.jpg

ja, allså, nok en karusell.

For å komme opp kan man ta en flott, gammel trikkevogn, som blir temmelig trangbodd på fine vårdager...

large_DSCN0145.jpg

Så er det over i fløybanen - en Funicular..

large_L1004524.jpg

som trekker oss til topps.

Det er klart at man må utnytte høyden og de mulige nervepirrende øyeblikk man klarer å framskaffe, når parken ligger slik den gjør. Så et fly..

large_L1004539.jpg

gjør seg jo godt. Og inne i det befant det seg to kjente ansikter...

large_L1004538.jpg

Fredrikke liker høyder og fart, mens Herman og mor synes det er mye kjekkere å bli våte...

large_DSCN0189.jpg

Radiobil er jo en vinner, både for voksne og barn...

large_L1004547.jpg

og en berg- og dalbane, selv om det egentlig var lite både berg og dal, men mer sving, var også kjekt.

large_L1004552.jpg

Den var nok noe i tammeste laget for to unger som begge er født og har bodd i København i henholdsvis 5 og 9 år, og dermed er på vennskapelig talefot med Tivoli og dets fartsfylte berg- og dalbaner.

Var det mer da?

Klart det var. En slik dag kan bare avsluttes med:

large_DSCN0192.jpg

SUKKERSPINN!

Hasta pronto!

Skrevet av KosiEuropa 11:28 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Mye Kos siste tiden før avgang

Avskjedens og avgangens time nærmer seg

rain 18 °C

large_L1120990.jpg

Det har blåst kraftig - og gjør det fortsatt - på kysten nord for Barcelona. Bølgene knuser mot strand, som i Vamps "Tir ná noir". De slår mot land med voldsomt kraft, og skyller over moloen i havnen i Premià de Mar. Vi ligger trygt, men tankene begynner å gå mot midten av mars, da vi er klar for avgang - mot Sète i Frankrike, 200 nautiske mil mot nord-øst i Middelhavet. Det ordner seg nok. Vinden legger seg nok, og da er det bare å vente ett døgn før vi går, sånn at også de kraftige Middelhavs-dønningene tar til vettet - og legger se.
Men, før vi kommer så langt, skal vi i morgen ta i mot sønn Thomas, svigerdatter Christine og barnebarnene Fredrikke på 10 og Herman på 6. Vi har ikke sett dem på et helt år, så vi gleder oss voldsomt.
De blir her i seks dager, så vi forlater Kos, og flytter inn i en leilighet i El Born i Barcelona, like ved Palau de la Musica!
Fotsatt ligger seilbåten "Mevinn" fra Stavanger, med ekteparet John Johannessen og Ellinor Grødem fra Randaberg om bord, side om side med Kos i havnen.

DSCN0077.jpg

De liker også buey de mar - havets okse - eller krabbe, som vi kaller det.

Besetningen på Kos begynner å få taket på deler av Barcelona, og guider gjerne.

La Rambla og La Boqueria

large_L1004501.jpg

er et "must" for førstegangsbesøkende. Der får man absolutt alt man kan tenke seg å overraske ganen med - ja pluss litt til...

L1004503.jpg

Liker man tapas, er El Borne, en del av El Barrio Antiguo - gamlebyen - et greit sted å innta det, og restauranten Taller kan anbefales.

large_L1004516.jpg

Heller ikke vi hadde besøkt høyden Montjuïc tidligere. Der ligger anleggene fra sommer-OL i 1992.

large_L1120979.jpg

OL-stadion, som egentlig ble bygget til et alternativt OL i 1936, men oppgradert grundig fram mot 1992.

large_L1120980.jpg

Et stadion som i dag tar nær 70.000 tilskuere, og som er hjemmmebane til Barcelonas andre toppserielag, Espanyol.

Under åpningseremonien i 1992 ble OL-ilden tent her

large_L1120986.jpg

ved at bueskytteren Antonio Rebello skjøt en brennende pil opp i flammetårnet.

Enkelte idrettsutøvere er hedret med sine fotavtrykk i bakken utenfor anlegget.

DSCN0065.jpg

Absolutt fortjent...

DSCN0066.jpg

Åjada. Like fortjent det, men...

DSCN0063.jpg

burde ikke dette ha vært fjernet...?

På Montjuïc ligger også en spansk landsby, bygget der i forbindelse med Verdensutstillingen i 1929.

large_DSCN0019.jpg

Byen består av kopier av "forriktige" hus, fra forskjellige deler av Spania. Faktisk vel verd et besøk.

large_DSCN0017.jpg

Mange flotte bygninger,

large_DSCN0015.jpg

brukskunst, som for eksempel en hyggelig sadelmaker,

large_DSCN0038.jpg

som lagde såååå fiiiine belter, kan du tro.Både for han og hu.

Et glassfigurstøperi, med en glasstøper...

large_L1120971.jpg

som lagde mye fint som fanget Den Kombinered Indretnings øyne...

large_L1120972.jpg

og som så blant annet sånn ut...

large_L1120973.jpg

Kjekt å ha en søster og svoger som har hytte litt lenger sør på Spanias Middelhavskyst. For, da kan vi jo få besøk.

large_L1130022.jpg

Joda, de hadde vært i Barcelona før, men aldri vært innom skobutikken Kokua. Men,Tom har da ventet i skobutikker før, så...

large_L1130014.jpg

Og selv om de to ikke var førstereis i Bacelona, ruslet vi jo litt på...

large_L1130011.jpg

Et "must" for Tom var å få se sin barndomskjæreste igjen:

large_DSCN0101.jpg

Gamle "Bokn", som han tok til hytta på Kjeksevåg på Idse. Nå ligger skuta i Port Vell i Barcelona.

Skipperen har også et "must", hver gang han er i Barcelona, nemlig å hilse på en etterhvert gammel kjenning:

large_DSCN0099.jpg

Stambordet på katedralplassen, og han deler det så gjerne med...

large_4D1502822219AC681714F7742355B3B3.jpg

og med...

large_DSCN0098.jpg

Siden vi plutselig var tre stavangerpar i Premià de Mar, var det jo kjekt at vi alle møttes - for eksempel på El Far

large_DSCN0086.jpg

I havnen vår ligger det en spansk båt, med nederlandsk flagg, og et fransk par om bord. En kveld kom Jefs far på en fransk visitt, og så kom de alle tre på en fransk visitt til oss...

large_L1120967.jpg

La oss si det sånn: Det er ikke den tristeste aftenen vi har hatt om bord i Kos underveis...

Vi er begynt å si nana til våre venner her nede.

large_DSCN0075.jpg

Mercedes, skipperens spansklærer og hennes mann Ricardo inviterte på avskjedsmiddag. Kjekt - men vemodig.

Ja, det blir vemodig å forlate denne byen, som vi faktisk er blitt litt glad i. Det fine med den er at alt som skjer, all aktivitet, alle butikker er rettet inn mot innbyggerne i byen. Ikke en prikk har som mål å tekkes turister, for dem er det ikke mange av.

Søndag var det musikk

large_L1120994.jpg

og dans...

large_L1130001.jpg

på Placa D`Ajuntamente, eller på torget til Adriana, som vi kaller det. For, her har vi også et stambord...

large_L1130006.jpg

Adriana driver en bar, og det er to barer til på dette torget. Men sjefen på Torget, ja sjefen over alle sjefer, det er denne karen her..

large_L1130008.jpg

Vi har hørt hundens virkelige navn, men kaller ham bare Asgeir...

De er stolte og krye over å være katalanere folket her sør.

large_L1130009.jpg

Trenger vi si noe mer...?

Hasta Pronto

Skrevet av KosiEuropa 06:01 Arkivert i Spania Kommentarer (1)

Vinter i Barcelona - Barokk-Beatles i Palau

Og Kos måtte på land med tett vanninntak til doen...

sunny 8 °C

large_L1120961.jpg

Sånn ser det ut i fra fordekket på MS Kos lørdag, ved middagstider. Vi ligger fortsatt like nord for Barcelona, og vi våknet til pluss 1 utentil og pluss 5 innentil. En kjapp spurt fra sengen - på med dieselvarmer og en elektrisk ovn, og så kjapt under dyna igjen. Tre kvarter senere 20 grader under dekk og 3 ute. Men, ka i all verden ska me ude og gjør, annet enn å dokumentere at det også kan snø i Barcelona.
Ved av oss i havnen i Mariná Premia ligger seilbåten

large_L1120959.jpg

"Mevinn" - med det kjente "Stavanger" som hjemmehavn. Ellinor og John Johannessen ankom havnen vår i går, i sur vind og noen små plussgrader.
Vi hadde egentlig håpet å ta i mot dem med sol og mer sommerlige temperaturer, for vi hadde strålende sol og 16 grader dagen før. Men, nå kan det bare gå en vei. Oppover.
Altså - dagen før - torsdag - var matros og skipper på nytt i Barcelona, nærmere bestemt i Palau de Musica - denne gang i "Petit Palau" - Lille konsertsal.

large_DSCN0751.jpg

Hva som brakte oss dit?

Beatles - selvfølgelig.

Og sånn - tilfreds av muikals velvære - så skipperen ut etter konserten.

large_DSCN0752.jpg

Og sånn - forventningsfull og glad - så Den Kombinerede Indretning ut - før konserten.

large_L1120938.jpg

På scenen strømmet 8 fiolinister, 3 på bratsj, 2 på cello, 1 på bass og 1 på cembalo inn. Pluss solist og dirigent Gerard Claret - også han med fiolin under haka. Disse 16 utgjør ONCA - Orquestra Nacional Clàssica d´Andorra. Og på programmet sto det:

"The Beatles a la barroca"!

Kjempeflott. I løpet av en drøy time dro de 19 Beatles-svisker, presentert slik Bach, Händel og Vivaldi ville ha gjort det, eller slik arrangøren Peter Breiner mente de tre barokk-kjempene ville ha gjort det - som barokkens Concerto Grosso. På "Fool on the hill" spilte den kvinnelige cellisten så vakkert at intet sete var tørt.
Og de kom på rekke og rad, "She loves you", "Lady Madonna", "Penny Lane", "A hard days night", "Girl", og ... ja.. Alt var bare kjekt. Bortsett fra vakre "She´s leaving home", som arrangør Breiner hadde klart å lage utrolig kjedelig.
"Hey Jude", derimot, den var flott. Bass, celloer og fioliner møtte hverandre note for note, som er barokkens fremste kjennetegn, altså kontrapunkt, mens solisten lå opp på og koste seg med løp og triller og fraseringer som en våryr bekk.
Herligt!
Det eneste skuffende med konserten var at orkesteret bare kunne disse 19 sangene. De hadde ingen nye til ekstranummerne, så de måtte gjenta "Help" og "Yellow Submarine". Men det va flott det og.
Det var bare matrosen som så veldig gjerne villa ha hørt sin favoritt - "Blackbird", en vise skipperen har problemer med når han setter seg til med gitaren, fordi akkorden Eb ikke finnes på hans gitar.
Og da ONCA var ferdige, takket de pent for seg...

large_L1120943.jpg

Selv etter så mange Barcelona-besøk som vi har hatt siden vi fortøyde i Marina Premià i slutten av august i fjor, hadde vi ikke væt inne i byens Katedral. Skipperen har tilbrakt mange flotte timer ved stambordet like overfor Katedralen, mens Den Kombinerede, beskjedent har bidratt til at byens trikotasjeforretninger har overlevd vinteren.

Derfor - allså - nytt kirkebilde.

large_L1120935.jpg

Mens vi ruslet der inne i den vakre katedralen, hørte vi vakre toner fra utsiden. Der satt Juan Andrès

large_L1120924.jpg

og spilte på instrumentet Fiscorn.

Det er spesielt instrument for Catalania. Vakker, myk tone, som et flügelhorn, men i toneleiet som en bariton eller en euphonium.. Schuberts "Ave Maria" ble etterfulgt av Edvard Griegs "Morgenstemning" fra Peer Gynt-suiten.
Vakkert! Stemningsfullt.

Men, selv i en katedral som dette finner skipperen noe som irriterer ham, og det samme finner han i stadig flere kirker. Nemlig dette:

large_L1120931.jpg

Skipperen er glad i å tenne lys - og har sin egen lysglobe med hvite stearinlys på hyttå på Li. Både han og matros liker å tenne levende lys i kirker, og betaler gjerne for stearinlyset, for så å sende vennlige tanker eller gode ønsker til - ja - det bestemmer man selv. Men, nå er gleden ved å tenne lys borte. For nå er det sånn: Legg 50 cent i sprekken - og dermed tennes en elektrisk lyspære!

Ikkje om det smalt!

Alltid e der någe!
Jaffal når du har båd!
Tette do, for eksempel!
Skipperen stakte, og trodde jobben var gjort. Men, han e alt for godtroende. Ikkje pumpte det skikkeligt ud, og ikkje kom der ein dråbe vatten inn i skålå.
Jaja. Tore e ein goe mann å ha. Han bor någen båder bortføre oss, der han har bodd i fem år. Tore er nederlender, men fikk navnet Tore fordi foreldrene lagte ham da de var på bryllupsreise i Norge for rundt 47 år siden. Tore er ingeniør, men lever som båtreparatør. Han renset pumpen, skiftet alle slanger, og fant dessuten ut at vanninntaksrøret til doen - eller ventilen - var tett. Bare en måte å løse det problemet på: Kos måte på land - igjen.
Vi fikk en fin tur helt inn til Bacelona

large_L1120874.jpg

til Port Olympic, der disse to høyblokkene utgjorde olympialandsbyen under OL i 1992.
Herlig å være underveis igjen..

large_L1120892.jpg

selv om det bare var på vei inn i...

large_L1120895.jpg

med stødig hånd på rattet...

large_L1120897.jpg

for å bli løftet opp...

large_L1120902.jpg

Mekaniker Tore gikk straks i gang...

large_L1120912.jpg

Mens skipperen gjorde rent nedentil..

large_L1120913.jpg

For, det spirer og gror - også under vannlinjen...

large_L1120905.jpg

Ja, på baugtrusteren også...

large_L1120906.jpg

og på motsatt side...

large_L1120907.jpg

Så, takket være tett do, som Tore fikset, ble Kos rengjort nedentil, noe som er fint å tenke på, siden det nå bare er sånn omtrent tre uker igjen til vi starter hjemturen. Diesel-tankene ble fylt i Barcelona, så nå er også det gjort. Og nå - akkurat nå - like etter Popquiz - skinner solen vakkert på snødekte åssider rundt Barcelona.

Hasta pronto!

Skrevet av KosiEuropa 03:50 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Sprø som et egg - genial kunstner

Cadaques og Figueres er verd et besøk. Kunstneren Salvador Dali gjør besøket til et "møst"!

overcast 13 °C

Cadaques - sjarmør i hvitt!
Figueres - trivelig by - med Rambla i midten!
Begge byer gjennomsyret av en av verdens sprøeste og mest selvopptatte kunstnere: Salvador Dali.
Cadaques hadde klart seg veldig godt uten denne utrolige fargeklatten av et menneske. Byens sjarm er nesten påtrengende,

large_L1004325.jpg

med sine smale, steinlagte, ujevne og bratte gater, sin hvite bebyggelse

large_L1004282.jpg

og blåfargen, som går igjen på dører, rekkverk og vindusskodder.

DSCN0674.jpg

Men, det er ikke negativt for byen og turismen at den katalanske kunstneren Salvador Dali bodde der i nesten 50 år.

large_L1004281.jpg

Det var kaldt i Cadaques da skipper og matros avla byen og Dali et besøk.

Figueres hadde neppe stått høyt på listen over steder turister ønsket å besøke. Til det er den for lik mange andre byer både i Spania og andre steder. Byen er en turistmagnet fordi Salvador Dali ble født der, og derfor huser et kunstmuseum man skal lete lenge etter for å finne noe som likner. Om man i det hele tatt finner det.

large_DSCN0712.jpg

Ja, og det uttaler skipper og matros, som har besøkt utallige kunstmuseer opp gjennom årene: Galleri Sult og Galleri Amare og Galleri, ja, allså...

Det museet var en opplevelse av de sjeldne. Når man har fått med seg at Dali mente at verden ene og alene burde dreie seg om ham, kan vi bare fabulere om hvilke kvaler arkitekten må ha gått gjennom i prosessen. Museet sto nemlig ferdig i 1974, og da var Dali en særdeles oppegående mann. Han døde i 1989. Hvis vi tar med at Dali hver morgen skal ha uttalt noe sånn som: "Jeg er så glad for at jeg hver morgen kan stå opp og være lykkelig over en ting: At jeg er Salvador Dali"! Ja, da kan det ikke ha vært enkelt å være arkitekten!

For å underbygge denne påstanden tar vi med at Dali, som ble født i 1904, ble utvist fra kunstakademiet i Madrid i ett år i 1926. Det skjedde like før hans siste eksamen.
Årsak?
Jo, bare fordi han uttalte følgende: - Det er ingen ved akademiet som har kompetanse til å vurdere min kunst!
Tenk ikkje det, og...
Medstudenter fortalte at han allerede som 17-18 årig elev ved akademiet var eksentrisk og selvopptatt. Og akkurat den delen av personligheten vokste til uante høyder etter som årene gikk.
Men, du all verden for en kunstner.
Og denne vurderingen kommer også fra matros og skipper, som har en lang om omfattende karriere bak seg som kunstkritikere og kunstsamlere. Har vi ikke bilder både av Reidar Berge, Frank Wathne og fire barnebarn - kanskje?

Men, la oss gjøre unna et besøk i Casa Dali i Port Lligat - halvannen kilometers flott rusletur fra sentrum i lille, sjarmerende Cadaques.

large_L1004328.jpg

Der ligger huset like ved stranden. det vil si, opprinnelig var det seks forskjellige fiskerhus, som Dali kjøpte opp etterhvert. Han bygde dem sammen.

large_L1004392.jpg

og innredet dem etter sitt eget hode.

Og hvilket hode!

Der e møje rod, ja, faktisk jysla møje rod i håve på skipperen på Kos, men, det er nok minst A4 i forhold til det som må ha rørt seg i hodet på denne utrolige fyren.

large_L1004333.jpg

En isbjørn er det første du møter når du går inn. Den var en gave fra en britisk forfatter.

Salong.

large_L1004338.jpg

Soverom.

large_L1004360.jpg

Det ovale rom, med en buet himling, som gir en voldsom romklang hvis du finner midtpunktet og begynner å snakke med deg selv.

large_L1004373.jpg

En hems, som voktes av en av husets mange svaner...

large_L1004341.jpg

Malersalen, med et originalmaleri på noe som iikner en dør...

large_L1004343.jpg

Et fotografi av hans russiske kone Gala, som han har brukt som modell på veldig mange malerier.

large_L1004349.jpg

Fotografiet var klistret opp på en vegg. Det endelige resultatet - maleriet - fant vi igjen i kunstmuseet i Figueres.

large_L1004447.jpg

Utendørs fant vi et basseng, en kunstner verdig...

large_L1004383.jpg

En flott opplevelse å ha vært der, og en fin tur tilbake til Cadaques, forbi

large_L1004329.jpg

og nye runder i gater og smau.

large_DSCN0682.jpg

Ja, det var kaldt den dagen, på grunn av sterk vind. Men, når solen kommer, vi finner et vannhull i le for vinden, må deler av taraen av.

large_L1004314.jpg

Også, plutselig, dukker en kar opp på baren. Skipperen har vært fotointeressert hele livet, og ble mo i knærne og fikk tårer i øynene da han så hva slags fotoapparat karen, som var fransk og heter Philippe Desmaris, hadde:

large_L1004315.jpg

Og han hadde ingenting i mot å posere, og bli avbildet med sitt Rolleiflex.

Nye gater..

large_DSCN0668.jpg

og nye miljøer, blant annet med en havfrue i gatestein...

large_L1004312.jpg

Opp til byens kirke, som hadde en flott altertavle..

large_L1004311.jpg

Ned igjen, via et bord og to stoler på en liten restaurant.. med utsikt til fine smau og fin bygning

large_DSCN0710.jpg

Det står ikke "Herrer" og "Damer" på dodørene på utestedene i Catalania. på en restaurant i Barcelona lurte skipperen på hvilken dør han skulle velge. Han kikket inn på begge, og de to avtredene var omtrent like, men det ene var litt mindre lite enn det andre. Han tenkte at det kanskje sto på katalansk, og valgte det ene. Etter endt ærend traff han en kelner, halte ham med bort til dørene og spurte hva det betød: "Gordo" og "Delgado".
Gjett!

"Fet" og "Slank"! Og "Delgado" var altså for dem som kunne smyge seg inn på det rommet som var litt mindre enn det som bare var lite!

Jaja. Da gjorde de det mer forståelig, på denne lille restauranten vi tilbrakte noen lykkelige minutter på, hjem fra Casa Dali! Det var liksom ikke til å misforstå.

L1004413.jpgL1004415.jpg

Nye sjarmerende gateløp...

large_L1004296.jpg

Ned til havnen, der et appelsintre sto og hutret i vinden...

large_L1004290.jpg

Dagen ble avsluttet med ringdans

large_DSCN0684.jpg

til musikk fra det lokale orkesteret..

large_DSCN0686.jpg

og mer ringdans, som vi tenkte kanskje var til ære for vår Alva, som akkurat da feiret sin 9-års dag på Lille Tøyen i Oslo.

large_DSCN0687.jpg

Dette var en onsdag. Torsdag skulle vi tilbake til Barcelona med buss, og så med tog til Premià de Mar. Vi hadde vært på busstasjonen og kontrollert busstidene: Avgang 17.00!
Det sto så tydelig - ja - til og med i rød skrift - så dette måtte jo være sant.
Joda, det var jo det - om søndagen.
Så sto vi der, klokka 17.00, og forsto at vår buss gikk - eller hadde gått - klokka 07.45!
Pytt, pytt. Det går jo en buss til Figueres klokka 18.15. Vi tar den.

large_DSCN0725.jpg

Ramblaen i Figueres er fin den. Det samme var Hotel Rambla, som hadde rom til oss, og der vi ble hyggelig mottatt av unge Gemma, som hadde vært på bryllupsreise i Norge.

Ved enden av Ramblaen sto en metallsøyle, som ikke "ejakulerte", slik Aftenbladets eneveldige og etterhvert en smule "monopol-på-kunst-vedet-kunstkritiker" Trond Borgen mener søylen utenfor Oljemuset i Stavanger gjør. Men, kanskje han hadde likt denne - eller - nei - han hadde nok ikkje det - for denne søylen likte både matros og skipper.

large_DSCN0731.jpg

Og det e søylen te høyre!
Legg merke til tegningen på bakken. Den gjenspeiler seg i søylen, og hvis ansikt ser man i søylen..?
Akkurat.
Byens store sønn: Steingalne Salvador Dali.

Så sto museet for tur.

large_DSCN0720.jpg

Cadillac med en kanskje litt for drøy gallionsfigur.

En - skal vi kalle det - rotunde..

large_L1004425.jpg

Og deretter inn. Der fanget et bilde et stykke oppe på en vegg vår oppmerksomhet. Det så ut som en vakker himmel, en naken kvinne med ryggen mot oss, et lite "frimerkebilde" av Abraham Lincoln, pluss litt til. Det må vi ha et bilde av.
Hm. Hva skjedde nå? Bildet forandret seg jo da jeg kikket på det gjennom søkeren. Bort med kamera, og bildet framsto som før. Opp med kameraet og se gjennom søkeren..: Abraham Lincoln!

large_L1004452.jpg

Optisk illusjon - de luxe!

Det finnes to utgaver av dette bildet. Det første eies av en søkkrik japaner. Da museet i Figueres var under bygging ønsket man selvsagt å ha dette bildet der. Japaneren gikk med på at Dali lagde et nytt, men måtte legge til og trekke litt i fra i forhold til det første.

Her finner vi også dette, malt da han var 20 år.

large_L1004443.jpg

En installasjon...

large_L1004453.jpg

som forestiller ham selv, men som er vanskelig å fotografere, fordi mustasjen henger lenger tilbake i lokalet, klint opp til en vegg, og man må stå på et galleri for å få med seg helheten.

Leda og svanen, der hans kone Gala framstår som, nei, ikke svanen...

large_L1004450.jpg

En himling - em Michelangelo verdig...

large_L1004459.jpg

En installasjon som var sånn før man puttet en euro på automaten..

large_L1004475.jpg

og som så sånn ut når den hadde fått euromat...

large_L1004474.jpg

Tar med en skulptur til..

large_L1004439.jpg

og et smykke ..

large_L1004433.jpg

For det lagde han også. han var utrolig produktiv. 1500 malerier begikk han, i tillegg til tegninger, skulpturer, og, ja you name it.
Surrealist var han og ble han, men det var en fantastisk opplevelse å se museet og verkene hans.
Ikke minst smykkene, som har fått et eget museum.

large_L1004489.jpg

Så var det ut på byn igjen,

large_DSCN0723.jpg

Der gikk vi IKKE inn!

Men det gjorde vi på leketøymuseet.

large_L1120862.jpg

Før vi fikk med oss en reklameplakat, en nokså varig plakat, fra en forgangen tid.

large_L1120863.jpg

Hasta pronto!

Skrevet av KosiEuropa 11:14 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Utrolig mye vakkert i Barcelona!

Kjekt med vennebesøk og karneval i Premià de Mar også

sunny 13 °C

Da de to som siden hen skulle bli matros og skipper om bord på MS Kos besøkte Barcelona for andre gang i sine liv - i 2002 - slo skipperen fast at han nå var ferdig med Barcelona. Det var ikke mer å se.
Men, du all verden så feil han tok! Det er utrolig mye flott og vakkert å se i Barcelona!

large_L1120841.jpg

Så, derfor er det alltid kjekt å ta med venner på besøk i denne spennende byen. Denne gang datt vi, matros, Oddrun og Kjell Rangnes og skipper ned på et utested på Ramblaen, og det er ikke det verste man kan gjøre når solen skinner - og varmer - i begynnelsen av februar.

large_L1120837.jpg

Men før vi kom så langt, hadde vi selvsagt også avlagt det som tidlig ble stambordet til matros og skipper i Premia de Mar.

large_L1120833.jpg

På den lille baren med veldig god tapas hos Adriana på Torget. Det skjedde like etter at vi hadde vært på stasjonen og hentet Oddrun

large_L1120831.jpg

og fått hver vår bamseklem av Kjell.

large_DDC50B302219AC6817A6AA8D13660432.jpg

Vi fikk flotte dager sammen, i sol, men en smule kjølig vær, på grunn av sterk vind. Det har blåst mye på Costa Brava etter nyttår. Matros og skipper håper det roer seg etter hvert, for nå er det bare rundt fem uker til vi kaster loss. I midten av mars retter vi baugen mot nord-øst. I månedskiftet august-september regner vi med å være tilbake i Stavanger.

Det blir nok noen våte avskjeder med mennesker vi har møtt, lært oss å sette pris på, og som vi nå regner som våre venner. For eksempel det franske paret Marie Christine og Bernard. De er fra Lyon, har motorbåt i havnen på vår brygge og hus i Premià de Dalt, 5 kilometer opp i åsen fra Premà de Mar. Vi ble invitert hjem til dem en kveld, til et trivelig bordsete.

large_L1120827.jpg

Bernard var chef, og serverte foie gras

large_DSCN0578.jpg

til forrett.

Til hovedretten serverte han

large_DSCN0580.jpg

Etter et herlig måltid kunne le chef lene seg tilbake...

large_DSCN0583.jpg

Lørdag ettermiddag registrerte vi her sør at fotballaget i byen der vi har vår hjemlige bolig ble rundspilt av fotballaget der vi har vår hjemlige hytte. Langt triveligere da - å sitte på kulturpøbben vår - L´Amistat - vennskap - sammen med erkekatalanerne og Barca-patriotene - som får selv Brann-tilhengere til å framstå som pingler - Narcis på 81 og datteren Montserrat på 42 - og se Barca banke Getafe 6-1!

Samme dag var det karneval i Catalunia. Det mest berømte foregikk i Sitges, en trivelig by rundt 40 kilometer sør for Barcelona. I Premia de Mar var det karneval på ungenes premisser.

large_DSCN0647.jpg

Løvenes konge - jaffal den minste av dem - var visst liga holden om heile karnevalet...

large_DSCN0652.jpg

Her var der klovner uten sirkus...

large_DSCN0641.jpg

vårlsipp fra fengslene...

large_DSCN0645.jpg

Prinsesser på vift...

large_DSCN0649.jpg

og en familie - bestående av en liten Dracula, et par engler og en pater - som startet og avsluttet karnevalet

large_DSCN0653.jpg

på pøbb! Men det var altså på L´Amistrat - Vennskap!

Også - for bare nok en gang å minne alle som ikke har fått det med seg at det er mye flott og vakkert å se i Barcelona - så....

large_L1120841.jpg

PS
Bare så d e nevnt. Skipperen spurte høflig om lov til å fotografere henne - og det fikk han lov til.
DS

Hasta pronto

Skrevet av KosiEuropa 06:37 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

The Beatles slo ut Mozart og Beethoven å di...

Kulturkveld i Barcelona gikk fra klassisk via plastrørmusikk og Ekta siddis til The Beatles

sunny 19 °C

large_DSCN0552.jpg

Skipperen på Kos trenger ikke mange oppfordringer - faktisk trenger han ikke en eneste oppfordring - for å synge Beatles. Det holder i massevis at en katalaner, som var en reser på gitar,

large_DSCN0528.jpg

dro opp stemningen med Elenor Rigby sammen med en bassist.

Men, kanskje vi foregriper begivenhetens gang en smule, så la oss gå tilbake til slik denne minnerike aftenen startet.

large_L1110894.jpg

Den startet med disse to hyggelige karene som ga til beste spansk gitarmusikk, her riktignok fotografert ved en tidligere anledning, men de har ikke forandret seg nevneverdig, på de par månedene som skiller begivenhetene.
Den oppegående leser vil muligens erindre at skipper og matros på Kos ved en tidligere anledning har fortalt at de har vært på kulturaften i et privat hjem, den gang hjemme hos skipperens spansklærer, Mercedes og hennes mann Ricardo i vår "hjemby" Premià de Mar. I går, lørdag, var vi igjen invitert til privat kulturaften, denne gang hos Merce i El Barro - gamlebyen i Barcelona. 18 sjeler var til stede, og de aller fleste bidro med kulturinnslag av varierende kvalitet. Men her er det ingen som blir utstemt.
Det står dårlig til med spansk og katalansk økonomi, men det er ingenting å utsette på den kulturelle delen av spansk hverdag.

large_DSCN0491.jpg

Denne 12-åringen, akkompagnert av sin mor Maria, viste tydelig nettopp det. Og bare for å ha nevnt det. Maria er oboist, spiller piano som en pianist, og holder for tiden på å skrive en roman!

Hovedstammen av deltakere i dette trivelige tiltaket, har holdt sammen og laget slike arrangement i 30 år. Derfor er det med ydmykhet og stor glede skipper og matros takker ja til å bli med. Alle har med "kurvmat" og drikke, som blir til et trivelig måltid som avslutter kulturaftenen. Men først må vi gjennom "kulturalibiet" for et godt måltid, som en av de faste deltakerne, smilende opplyste oss om første gang vi deltok.
Lørdag varte alibiet i tre timer. Mange ville bidra.

large_DSCN0494.jpg

Det var sampill med klaver og kontrabass. Det var solosang og

large_DSCN0496.jpg

fra en profesjonell musiker, som vel var den første som slo til med en Mozart. Ellers fikk vi hilse på Beethoven gjennom et par satser av en av hans klaversonater, dessverre for skipperen, verken Sonate Pathetique eller Appassionata, som er hans favoritter.
Vi var innom en vals fra en katalansk komponist, som etter skipperens mening trolig har skrevet den for pianister som har tapet sammen de tre midterste fingrene på høyre hånd med gaffatape, sånn at pianisten klarte å slå an tre nabotangenter - kanskje fire - på en god dag - samtidig.

Det tegnet til å bli en aften i den mer seriøse delen av skalaen, og skipperen lurte på hvordan forsamlingen kom til å ta til seg det skipperen hadde tenkt å bidra med - blant annet en selvskreven vise. Det hadde gått bra første gangen, men denne kvelden var det langt flere til stede, og på en seriøshetsskala fra 1 til 10 nærmet man seg 10-tallet med raske triller og tunge klaveranslag.

Herlig da, når to par fra "klanen", slår seg løs. Med vakkert dekorerte legemer slo de til med kveldens føste Beatles-innslag; "Obla-di-obla-da", på det kjente og så tradisjonsrike katalanske instrument: "Plastrør i gilde farger"!

large_DSCN0508.jpg

De avsluttet innslaget med den kjente og kjære:

"Popeye the sailer man"!

large_DSCN0512.jpg

Så bidro Ricardo til skipperens store glede med mer Beatles.

large_DSCN0516.jpg

Skippern framførte så den alt for lite påaktede balladen «Rock 'n' Roll Kids», som var Irlands vinnerbidrag i Grampri, som det heter på norsk, i 1994, og som ble fremført av Paul Harrington og Charlie McGettigan. Melodi og tekst er skrevet av Brendan Graham. Og det er faktisk en fin ballade, med en nostalgisk tekst som passer til gamle skiprer. Den ble tatt vel i mot av forsamlingen, så skipperen avsluttet med sin egen "Ekta siddis", som ingen fosto bæret av, sånn tekstmessig.
Men, forsamlingen applauderte likevel.

Egentlig hadde skipperen veldig lyst å dra "Let it be" av Beatles, men lot det være. Han hadde nemlig snappet opp at han karen med det litt uflidde håret, HAN KAN SPILLE BEATLES, HAN!
Sådåså!

Og det kunne han!

large_DSCN0528.jpg

Ja, så var det kulturelle alibiet over for denne gang, etter tre timer, og vi kunne gå over til

large_DSCN0531.jpg

Og under måltidet kom - ikke unaturlig - skipperen i prat med Beatlesgitaristen. Han sang ingenting, han spilte Beatles med eminent fingerspill på sin klassiske gitar. Skipperen hentet sitt selvlagde hefte med Beatles-sanger, og så ble der liggende et eller annet i luften mellom norsk fenalår, morrpølse og elgpølse, norsk akevitt og spanske matretter. For da måltidet var over

large_DSCN0541.jpg

sto han plutselig der med en en gitar - som det var mange av denne aftenen - i hendene. Og hvordan det nå var eller ikke var, så sto skipperen ved siden av ham med teksten til "Let it be".
Ja, også, ja, det liksom bare blei sånn...

large_DSCN0549.jpg

Og det så ikke ut som om tilhørerne kjedet seg,

large_1DSCN0551.jpg

gjorde det vel...?

large_DSCN0546.jpg

Også skjedde det som skjer av og til - telefonen ringte...

large_DSCN0563.jpg

Ja, og da grep skipperen både sjansen og gitaren...

large_90_DSCN0564.jpg

og det gjorde visst ingenting det heller, verken for Maria eller Mercedes, for de kunne "And I love her" de og...

large_DSCN0567.jpg

Men, selv en spontan Beatles-jam har en ende. Så vi lar Den Kombinerede Indretning, Maria og Mercedes´ smil avslutte denne.

large_DSCN0554.jpg

Skrevet av KosiEuropa 07:18 Arkivert i Spania Kommentarer (2)

Drømte om Puskas - opplevde Ronaldo

Det gikk 54 år fra skipperen på Kos ble Real Madrid-tilhenger til han så storlaget i kamp

sunny 11 °C

large_DSCN0431.jpg

Søndag 20. januar 2013 gikk en 54 års lang drøm i oppfyllelse på Camp de Mestalla, hjemmebanen til Valencia F.C. Der møtte hjemmelaget Real Madrid i ligaen. Skipperen ble Real Madrid-tilhenger i 1959 da laget vant europacupen, som det også gjorde i 1960. Den store spilleren var ungarske Ference Puskas, med di Stefano som en god nummer to.

På stadions beste plasser

DSCN0418.jpg

satt besetningen på Kos - som hadde reist fra Costa Brava til Costa del Azahar - og fått plasser på Costa Møje!
Men, som Den Kombinerede Indretning, som for øvrig ikke vet forskjell på offside og "tri kørner straffe", sier, så er det "once in a lifetime"!
Det var forresten en ren tilfeldighet som gjorde at vi havnet på denne kampen. Vi var på en ukes "ferie" sørover spanskekysten, for å besøke slekt og venner. Det kommer vi tilbake til. Turen ble avsluttet i vakre Valencia, og vi skulle skrive oss ut av hotellet søndag formiddag, for å ta toget tilbake til Barcelona og videre til Premià de Mar.
Ved frokostbordet møtte vi igjen en ung og utrolig pratesyk sveitser, som vi hadde møtt ved hotellfrokosten et par dager tidligere. Blant alle ordene som rant ut av ham snappet vi opp "fotballkamp i kveld" og "Real Madrid".
Hm.
Kort fortalt. Romfolket - altså de som steller rommene på hotellet - trengte ikke ta av sengtøyet på vårt rom. Vi ble en natt til. Vi fikk fatt i drosje, som kjørte oss så nær billettluken på Camp de Mestalla som mulig, og der fikk vi billetter - dyre billetter.
Med dem i lommen, ruslet vi - spesielt skipperen - glad og fornøyet av gårde - i klar visshet om at vi to kommer til å dø fattige på gods og gull, men rike på opplevelser.
Utenfor stadion så vi dette.

large_L1120763.jpg

Folk ventet på at Valencias spillere skulle innta spillerbussen. Ja, så ventet også vi. Ingen av oss kjente ansiktet på noen spillere i denne klubben. Men, siden det var så mange rundt oss som rev og slet i denne karen, ja, så gjorde også skipperen det, samtidig som han stakk kameraet sitt opp i hendene på en som hadde sluppet taket i karen. Og da ble det sånn:

large_L1120766.jpg

Av en Valencia-fan fikk vi vite at karen het Cissokho, spilte med nummer 3 på ryggen, hadde kommet til klubben for et halvt år siden, og hadde spilt alle kamper siden da.
Men ikke kampen vi så. Vi så ham bare under oppvarmingen til 2. omgang.

Bort en gate, rundt et hjørne, - og du - ka e det adle de der borte står og glor på...?
På spillerhotelet til Real Madrid, selvfølgelig.
Så da gjorde selvsagt også vi det. Etter en stund ble denne karen sendt ut for å tilfredsstille fansen.

large_L1120774.jpg

Det var Real Madrids spiller nummer 18, Raul Albiol, og han spilte om kvelden.

Kampstart klokka 21. Skipper og matros ruslet mot stadion et par timer tidligere, og gikk igjen forbi spillerhotellet til Real Madrid. Da så det sånn ut, da skipperen også meldte seg på...

large_DSCN0422.jpg

Det eneste han fikk fotografert var

large_L1120787.jpg

spillerbussen!

Vi ga opp kampen om å få et glimt av Ronaldo, Kaka og Pepe og di, og potlet oss til stadion.

Kjemeflotte plasser - og vi var klar!

large_DSCN0430.jpg

Real Madrid var første lag utpå for å varme opp. De ble henvist til klokkesvingen - der Valencia-hordene holdt til. For et spetakkel. Vi forsto ikke et ord, men det var ikke "Amund Valencia" - "Heia Valencia" de sa. Det var ganske sikkert noe sånn som: "Ædabæda Ronaldo - faren min e sterkere enn faren din"!
Og: "Real Madrid - gå hjem og vogg"!

Så var vi klar for avspark:

large_DSCN0431.jpg

Skipperen hadde pekt ut en mann i blått - for Real Madrid spilte i bortelagsdraktene sine - en med rød fotballsko og nummer 7 på ryggen - for matrosen.

Han -

large_L1120792.jpg

det e Ronaldo!

Og la det være sagt med en gang. Det er skipperen som har tatt dette uskarpe bildet, med sitt lille Leica-kamera - etter å ha stilt ISO på kameraets maks - 1600 - og ellers prøvd å se fotografproffe ud.
De øvrige bildene fra denne kampen, har matrosen tatt - på strak arm.

- Åh, e det han - på midten der -

large_L1120797.jpg

så e Ronaldo?

Også va de i gang, Real Madrid og Kånemor.

Real Madrid lagde mål - og Kånemor skreig. Spesielt de to gangene han

large_L1120798.jpg

Ronaldo lagde mål.

Det ble stille på tribunene, bortsett fra i hordesvingen. Når de en sjelden gang tidde, var det forunderlig å oppleve

large_DSCN0437.jpg

40.000 mennesker tie stille sammen!

Han

large_L1120804.jpg

ja, allså Ronaldo, lagde to mål. Real Madrid vant 5-0, alle mål i første omgang.

Hadde me det kjekt...

large_L1120803.jpg

Dokker ska kje se heilt vekk i fra det.

Og alle de flotte bildene fra kampen tok Den Kombinerede Indretning - med dette kameraet!

L1120805.jpg

Jeg sier ikke mer...

Uken startet med togtur til Alicante for å besøke skipperens søster Aase og maen Tom. De hentet oss der, og vi kjørte til hytten deres i Guardamar, et par mil lenger sør.

large_L1120725.jpg

Mat må man ha, og litt leskende, når man er på tur til Torreviera..

large_L1120723.jpg

Herlig i solen, men vinden var litt lei dagen etter, da vi ruslet til enden av moloen ved havnen i Guardamar.

large_L1004177.jpg

På enhver molo står det fiskere. Inntil denne dagen hadde vi til gode å se noen få fisk. Men, det finnes unntak:

large_L1004175.jpg

Før i tiden, da min søster og jeg var yngre, var hun bare fem år eldre enn meg. Men nå... Til sommeren fyller hun 70 år!
Da skal det jubileres sammen med barn, svigerbarn og barnebarn i Guardamar. MS Kos er da et eller annet sted midt i Europa, så vi tok feiringen på forskudd.

large_DSCN0292.jpg

Jubilant og ektefelle koste seg, som vi gjorde..

large_DSCN0299.jpg

Vår servitør fra Moskva ville gjerne komme til Norge og hilse på jubilant og matros.

large_L1004186.jpg

Fra Alicante somlet vi oss videre til lille, vake og sjarmerende Altea. Somlet, fordi vi reiste med et somletog, og måtte bytte tog to ganger. Etter anvisning fra hotellverten: - bare fem minutter å gå - over broen, andre til venstre, første til høyre, opp trappene, til høyre...

- Hello, it is your norwegian guests again. Did you say the first or the second to right - or was it to left ? Oh, straight ahead... Okey, see you in a couple of hours...

Så var vi der

large_L1120751.jpg

Thomas i døra - og inn i den lille, flotte resepsjonen på Hotel Abaco.

large_L1004221.jpg

For et hotell! Bare seks rom, og vi fikk det som heter

L1120731.jpg

Og det var veldig fint...

large_DSCN0301.jpg

Badet også...

large_DSCN0304.jpg

Og på bordet fant vi et kort...

large_DSCN0307.jpg

Gjett om vi følte oss velkomne. Hotel Abaco i Altea anbefaler vi på det varmeste!

I Altea traff vi matrosens barndomsskolevenninne, Mette og hennes mann Terje.

large_DSCN0310.jpg

De har hatt leilighet der i 12 år. Etter å ha søkt store deler av spanskekysten, falt de aldeles for denne perlen, Altea.

large_L1120736.jpg

Fine torg,

large_L1004210.jpg

trivelige, smale gater..

large_L1004189.jpg

flotte bougainvilla

large_L1004209.jpg

og god spise, selvfølgelig, både på restaurant

large_L1120740.jpg

og på terrasen til Mette og Terje, der matrosen sjekket forholdene..

large_L1120749.jpg

Og selvsagt en flott kirke på torget på byens høyeste punkt. Og i den kirken ble skipper og matros for sikkerhets skyld innelåst.
Den eldre damen som passet inngangen stakk hodet inn døra til oss to som var alene i kirken, og sa et eller annet på spansk, samtidig som hun viste drikkebevegelser med en hånd. Først trodde vi hun bød oss på kaffe, men fant ut at et var hun som skulle gå og drikke kaffe. Skipperen, som nå har hatt 10 leksjoner i spansk, fikk en liten mistanke om at damen sa at hun låste døren mens hun var borte. Men, han slo det fra seg, for det kunne hun vel ikke gjøre.

Det kunne hun vel!

Men, når kirken ser sånn ut..

large_DSCN0316.jpg

gjør det ikke noe om man er innelåst 10-15 minutter.

Når vi snakker om kirker. Dette er også en kirke.

large_DSCN0320.jpg

Spenstig arkitektur fra 1967 i den lille kystbyen Xàbia

og inni var den sånn

large_L1120757.jpg

med en himling som var formet som bunnen av et treskip.

Vakkert. Stilig.

Det var også denne Lambrettaen fra 1959. Det er riktignok ingen Vespa, men et slags søskenbarn...

large_L1120760.jpg

Fine dager i Altea tok slutt. Valencia var neste stopp, siden Anne og Martin, som besøkte oss i Premia de Mar i fjor høst, skrøt voldsomt av byen. Og de tok ikke for hardt i.

large_L1004226.jpg

I kveldslys..

large_L1004248.jpg

ja, kveldslys..

large_L1004251.jpg

Et av Europas største matvaremarkeder

large_L1004259.jpg

åpnet i 1928, inneholdene rundt 1000 boder med blant annet..

large_L1004258.jpg

Og Valencia har også sin "Irene på Torjå":

large_L1004261.jpg

Valencia er også kjent for sin paella.

large_1L1004235.jpg

For ikke å snakke om spenstig arkitektur et lite stykke utenfor bykjernen.

large_L1004274.jpg

Det er byens kultur- og konserthus. Nabobygget - en kino - står ikke langt tilbake...

large_DSCN0403.jpg

Trivelige bygninger like ved matvaremarkedet...

large_DSCN0386.jpg

og en katedral som var særdeles betagende innvendig...

large_L1004253.jpg

Også til en historie i historien:

Vi er kommet til det stadiet i livet da en god og lang lunsj "sitter lenge onna". Det hender derfor at vi dropper middagen om kvelden. Så også en dag i Valencia, trodde vi.
Lunsjen "satt onna" helt til i ti-tiden om kvelden. Vi var tilbake på hotellrommet, men ble litt kvesne. Matrosen tok et raskt overblikk over omgivelsene fra vinduet i rommet. Tvers over gaten lyste det: Café - restaurant.
Muy Bien!
Og der var det livlig, kan dere tro...

large_DSCN0380.jpg

Vi fikk da noe å drikke..

large_DSCN0383.jpg

Mat var det verre med. Vi bestilte hamburger, men det som kom på bordet var...

large_DSCN0379.jpg

for de hadde kje merr hamburgere, fikk vi vite et kvarter etter at vi hadde bestilt.
Men, de hadde da andre gårme-retter på menyen:

large_DSCN0384.jpg

Det smakte godt.

Søndag er vi tilbake ved mesa dos - bord to - a LÁmistat, sammen med Narcic og Montserrat for å se Barca banke Osasuna. Og søndag 10. mars er skipperen, sønnen Thomas og barnebarn Herman på plass på Camp Nou for å se Barca sydre Deportivo de La Coruna.

Hasta pronto!

large_L1004231.jpg

Skrevet av KosiEuropa 06:19 Arkivert i Spania Kommentarer (1)

Tett på Beatles i "Let it be" i London

I dag - 11. januar 2013 - er det 50 år siden "Please please me" ble gitt ut

sunny 17 °C

large_DSCN0165.jpg

Vi er i Prince of Wales Theater i London. Og der kunne vi ha sittet veldig lenge. Mye lenger enn de to timene konserten -

large_DSCN0171.jpg

- "Let it be" - varte.

To av det Fab four er borte for alltid. På denne forestillingen var det omtrent som om de var tilbake på scenen, John og George, sammen med Paul og Ringo. Riktignok liknet "Ringo" mer på Micky Dolenz, trommeslager i "The Monkees", men det gjorde ingenting. At Paul McCartney var italiensk,

large_DSCN0168.jpg

gjorde heller ingenting. Framføringen, harmoniseringen, "trøkket", sangstemmene, ja hele pakken, var så nær originalen som man vel kan komme. Og da gjorde det jo ingenting at dagens John Lennon framsto sånn på scenen:

large_DSCN0216.jpg

Det var nesten litt nifst. Og da han satte seg til flygelet, og gruppen framførte legendariske "All you need is love", som første gang ble framført under verdens første direktesending over satellitt- verden rundt - 25. juni 1967, var det som om vi var disse nesten 46 årene tilbake i tid. Tyggegummien var på plass, og det var et øyeblikk originalen som satt ved flygelet.

Magisk!

Og publikum ga seg ende over, også den delen av publikum som tilhører den nærmeste vennegjengen til skipper og matros, venner vi hadde reist til London for å møte, og for å gå sammen med på konserten med Beatles-musikk. I ansiktene hos enkelte av dem kunne man lese at hvis det ble bedre og mer magisk nå, så ville det tippe helt over....

large_DSCN0174.jpg

Jaja. Kanskje ikke helt rettferdig, den der. Men, når skipperen er av den oppfatning at The Beatles er og blir nummer 1, og han i alle år har vært misunnelig på sin tidligere sjef i Aftenbladet, Thor Bjarne Bore, for en eneste ting, nemlig at han opplevde Beatles live under en konsert på Webley, ja, så var denne kvelden en fantastisk opplevelse, for øret, før øyet,

large_DSCN0178.jpg

for kropp og sjel.

Det gjorde heller ikke opplevelsen dårligere med vissheten om at denne konsertforestillingen ble holdt i The Prince of Wales Theater, der Beatles sto på scenen under Royal Performance, med Dronningmoren til stede, 4. november 1963. Det var der John Lennon uttalte følgende bevingede ord fra scenen:

- For our last number, I like to ask your help. Will the people in the cheaper seats clap your hands? And the rest of you, if you´ll just rattle your jewelry!

Så også denne minnerike kvelden, lørdag 5. januar 2013, og dermed satt "Twist and shout" i tak og vegger nok en gang i denne flotte teatersalongen.

large_DSCN0177.jpg

Og selvsagt var "Please, please me", som har 50-års jubileum i skrivende stund, med. Det samme var bakgrunnen for heila greieå; "Love me do", som ble utgitt 5. oktober 1962. Det var bandets første singel, og konserten vi bivånet ble satt opp for å markere 50-års jubileet for denne utgivelsen. Det var premiere i september i fjor, og om noen få dager, 19. januar, er det over.

Har jeg brukt ordet fantastisk til nå, mon tro?

large_1DSCN0231.jpg

Når noen opplever noe flott i en konsertsal, hender det at musikalsk leder i Song- og Spelkorlaget av 8. mars & Søn, der Kos´skipper var første & Søn, Erik Lindboe, uttrykker dette ved følgende, flotte uttrykk: "Intet sete var tørt".
Beatles-konserten "Let it be" var av en slik art, at jaffal skipperens stolsete burde ha vært fuktet i ren begeistring. Men, han forlot salen med god samvittighet og etterlot seg et tørt sete. Poenget er nemlig at han knapt var nedpå setet. Det var heller ikke Kos-matros. To russiske ungjenter, som var nærmeste naboer på skipperens styrbord side, så til tider nesten lit engstelige ut. Ikke kunne de en eneste Beatles-tekst heller, så da er det ikke så godt å synge med, som Den Kombinerede Indretning og skipperen gjorde.

Men vi klarte å tie stille - når det var påkrevd. Under Pauls "Yesterday", for eksempel og under Georges "Something", som framføres her.

large_DSCN0208.jpg

Går det an å ha det bedre?

Vel, vi gjorde noen forsøk.

Skipper og matros ankom London fra Barcelona, og gikk på pøbb, som nå kanskje burde ha fått navnet:

"Hattens hvile"!

DSCN0102.jpg

Ingenting smaker bedre da enn

DSCN0104.jpg

og

large_DSCN0105.jpg

Etter hvert datt våre tre vennepar ned fra himmelen med hver sine flyselskaper, og det ble samling i bånn.

large_L1120703.jpg

Det var fortsatt jul i Oxfordstreet...

large_L1120695.jpg

En gate vi forsøkte å unngå som best vi kunne, men den ligger nå der...

large_L1120698.jpg

Skipperen hadde ett ønske for London-oppholdet, i tillegg til Beatles-konserten. Det var et besøk i Beatles-butikken i Bakerstreet for å kjøpe en...

large_DSCN0116.jpg

Og det fikk han, to faktisk, men skjorten med kåvveret til "Let it be" skal brukes ved en senere anledning.

Til frokost stilte damene litt forskjellig antrukket - nedentil...

large_DSCN0157.jpg

En av dem hadde allerede iført seg sine stødige "En-dag-på-Marks-and-Spencer-sko", eller var det "Selfridges-comfort-dagen-lang" - de het?
Någe va det...

Om kvelden slo vi ut håret, også vi som ikke har så mye igjen av det, og gikk på japansk restaurant - der maten ble tilberedt mens vi bivånet kokkens kokekunst og en del av hans andre ferdigheter.

large_DSCN0126.jpg

Han var like kjapp med tungen som med kniven, og han visste hvordan man imponerte sitt publikum. Da er det bare å lage en pyramide av løkringer, helle oppi en væske eller to...

large_DSCN0129.jpg

og vips, så er det like før brannbilen kommer....

large_DSCN0130.jpg

Men rettene ble smakfulle ...

DSCN0140.jpg

kjærlig visuelle...

large_DSCN0149.jpg

før enkelte av oss forsøkte å stikke av fra regningen......

large_DSCN0151.jpg

Var det mer da, mon tro...?

Absolutt ikke.

Hasta pronto!

Skrevet av KosiEuropa 08:58 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 10 av 27) Side [1] 2 3 » Neste