Marokko

De er restriktive med alkoholen i Marokko og dermed også i Marrakech. Så til vårt første måltid

som smakte utmerket..

ble det

Vi er i et muslimsk land, må vite.

Men, det så ut til at det gikk mot jul - også blant muslimene.

Julestjernene lyste over travle gater i gilde farger,
og så sånn ut om dagen.

Er ikke dette bildet også et ørlite religiøst sammenstøt? Minaret og julestjerne?

Det ble en del slike kontraster for skipper og matros, som lot Kos ligge i Premiá de Mar, og tok seg en luftetur med spanske Vueling til Marrakech.

Denne moskeen, med sin 70 meter høye minaret, var et landemerke. Lett å se, men også lett å høre, klokka fem om morgenen, da imamens herold kalte inn til dagens første bønn, via en bråte høyttalere. Når det i tillegg til denne moskeen, ligger fire-fem andre, i en liten eselturs avstand fra vårt Riad, kunne vi bare glemme å hvile øyet mellom klokka fem og seks - om morgenen.

Vi bodde i Marrakech sin Medina, altså i gamlebyen, i et Riad-hotell. Det er en rekke slike hoteller, som alle har vært bolighus, men som er gjort om til små, trivelige hoteller. Vi hadde aldri klart finne fram uten god hjelp.

Vi ble hentet på flyplassen av en hotellbil, og overlatt til denne karen og hans håndkjerre, der bilen måtte gi tapt mot trange smau.

Fram kom vi. Gjennom en lav og trang dør kom vi inn i en annen verden, fremmed, på en god måte, eksotisk på en like god måte, og mottatt med vennlighet, smil og en kopp te fra Aisha.

Det tok rundt en time å sjekke inn, ikke fordi det var travelt, for det var bare vi som kom, men tvert i mot fordi Nadja, som styrte hotellet, hadde god tid, snakket engelsk, og hadde lyst å prate.
Og med denne utsikten

i en slik resepsjon

som blir sånn om kvelden

gjør det vel ingenting om tiden går...

Det var ikke bare tiden som gikk, det gjorde også vi. Og første mål var byens mye omtalte og svært berømte markedsplass - Jemaa el Fna.

Vi satte oss på en restaurant sånn litt oventil, sånn at vi hadde god utsikt nedentil

Vi satt der også en kveld, og da var det denne utsikten...

Det er et yrende liv på denne plassen, fra morgen til kveld....

Noen er så spesielle, at de bare er til stede for å la seg avbilde - mot betaling. Det har skipperen faktisk mye i mot, så derfor ble "lampeskjermen" noe uskarp, men likevel..

Men, hallo. Hva i all... Er vi ikke i Marrakech, ikke langt fra Sahara?

Joda, men heller ikke veldig langt fra fjellkjeden Atlas, som går opp i over 4000 meters høyde. Men, slalåmski var likevel et noe overraskende syn...

Men dette synet gjorde oss mer tankefulle.

Jenta satt ved siden av sin mor hele dagen, mens moren forsøkte å selge småkaker til forbipasserende.

Så bega vi oss inn i det ukjente - inn i soukene - kall det gjerne basarene - med sine trange smau, lukter, lyder, inntrykk, "møssjø!", "good price", ja - hele pakken.

Etter en runde i labyrintene, der vi hvert andre sekund sto i fare for å bli påkjørt av en scooter eller moped, holdt vi litt til venstre. Dermed kom vi inn i avdelingen for

"Kjøtt, krydder, frukt og grønt".

Risikoen for å få en motorisert tohjuling i skrittet, var fortsatt like hjertelig til stede. Det spilte ingen rolle om føreren var en ungpike i burka, med typen som eksosrype, eller omvent. Det motoriserte hadde førsteprioritet i smauene, og den som babbet mest vant.
De babde så mye at selv ikke Kos´Babbøse - altså Den Kombinerede Indretning - som babde i svingene på smale kanaler gjennom Europa - kunne måle seg med dem.

Dette var et område av soukene som tydeligvis ikke var rettet inn mot turister.

Men, spennende var det, å se varene som er for salg.

Som krydder

og et eller annet som stekes

Og brød, det må man jo ha...

I soukene, og ellers på markedsplasser, er pruting en viktig del av handelen. Blant alle de ferdighetene Den Kombinerede Indretning besitter, finner man ikke pruting. Også skipperen sto langt bak i køen da prutingens kunst ble utlevert. Egentlig sto han ikke i den køen i det hele tatt. Han er og blir et økonomisk ødeland!
Derfor var det hyggelig å registrere et statlig marked som heter Ensemble Artisanal. Der er det faste priser, og man kan gje donderen i å prute.

Det passet oss godt, og rent økonomisk kom vi nok også bedre ut av å handle våre småting her, enn i basarene. Vi hadde nemlig snakket om hvilken pris vi ville gi - etter å ha prutet - på noen småting vi skulle kjøpe.
Da vi kom til det prutefrie markedet, viste det seg at prisen på den samme varen var langt lavere enn det vi hadde tenkt å betale...

Her veves det skjerf...

Og de va så fine atte....

Festlige og fargerike innesko, vett du...

Kan kje komma hjem uden...

- Kanskje vi skulle kjøpe et teppe..?
- Me har teppe!
Men kjekt å se, og selv prøve hvordan de knyttes...

Vi skulle jo ha handlet mye mer, men vi rakk det ikke før de ansatte forsvant...

for å be.

Helt ærlig. Du blir lei av å unngå å bli nedkjørt av en moped eller scooter i Marrakech!
Da er det bare å hive seg på en av de mange turene som tilbys. Dagstur, to-dagers tur, seks-dagers med kamelridning og ørkenbesøk, ogvivetikkehva.

Vi tok en dagstur til

Cascades Ouzoud!

Et fossefall som selv for oss fra et fosseland, var imponerende. Det ligger nord-øst for Marrakech, mot Atlasfjellene. Tegningen var det guiden som sto for. I virkeligheten er det sånn.

Cascade Ouzoud

Eller sånn

Eller var det sånn..?

Flott var det jaffal, med et samlet fall på 120 meter.

Og nå vet skipperen hvor gryten med gull er å finne...

Vi ble plassert på flåter

og rodd mot fossefallet

Det var som å ro inn i en dusj, og dermed måtte hijaben fram...

Jo, det var et majestetisk fossefall!

Kjekt å ha vært der - sammen...

Men, er vi på tur, så er vi på tur. På fotturen ned mot fossens bunn stanset vi blant annet for å se hvordan man lager mandelolje. Først må skallet knuses.

og deretter må mandlene males...

Det var jo også mulig å få noe å spise

Men, siden vi ikke fant denne restauranten i Miskjelenggaiden, så spiste vi heller her...

På vei tilbake til bussen fikk vi nye venner

Barbary-aper, som etter sigende kommer ned til dette området før solnedgang hver kveld, for å drikke.

Tja. De tok nå til takke både med mandariner og nøtter lenge før solnedgang, så de er vel innleid av Turistkontoret for å gjøre turen eksotisk!

Den Kombinerede Indretning har fått sans for fotografering i løpet av tiden Kos har vært underveis. Så lenge hun har holdt seg til skipperen, og det er faktisk ganske lenge - i morgen er det 47 år siden de ble kjerester - har hun nok fått med seg at ting han foretar seg, ikke alltid fullføres. Så kanskje hun med dette motivet mener at han hadde gjort seg i Marokko!

På vei tilbake til Marrakech skimtet vi Atlas-fjellene i det fjerne.

Vi hadde en flink bussjåfør.

Han kunne det meste...

Siste dagen i denne fremmede verdenen, som Marrakech er, tok vi en tur til Jardin Majorelle, en park som er designet av franske Yves Saint Laurent.

Gilde farger - blåfargen var magisk...

Stille og fint, var det der...

Så la vi inn et måltid på en anbefalt restaurant langs kanten av Jemaa el Fna, der vi nøt nydelig marrokansk mat med ungdommelig, sprudlende og muntert tonefølge...

.

Så ruslet vi forbi et juletre med julestjerner

og tok kvelden!

Sov godt!

InshAllah!