Reiseblogg fra Travellerspoint

november 2012

På julemarked i 20 grader pluss

Men julemarkedet i Barcelona har tapt seg siden starten i 1786

rain 9 °C

Hjemme varmer vi oss på et krus med glovarm gløgg på julemarkedet. I Barcelona passet det bedre med et glass lavt temperert hvitvin!

Termometeret om bord på Kos viste 17 grader da besetningen, ved 11-tiden, ruslet til jernbanestasjonen i Premiá de Mar for å ta toget en halv time for å gå på julemarkedet i Barcelona. Underveis steg temperaturen til 19 grader. Ved 14-tiden viste kjempetermometeret på Avenu del portal de l´Angel 20 grader. Da var vi, etter en ørliten butikkrunde, der vi fant noen julevinduer...

large_L1003631.jpg

klar for å ta for oss julemarkedet på plassen ved byens Katedral.

large_L1003657.jpg

Siden skipper og matros skal feire jul i en leid leilighet i Barcelona, sammen med sønn, svigerdatter og to barnebarn, var vi spent på om det var mulig å få kjøpt et forrigtig juletre. Og det var det, absolutt.
Men, nå er det bare det, at Morten, Claire, Alva og Lilou har tapt sine hjerter til et land et stykke østenfor både La Rambla og Premiá de Mar. De har aldeles og fullstendig forelsket seg i solens land, Nippon - Japan. Landet har de besøkt to ganger, første gang i en måned og andre gang i to måneder. Så det kan tenkes at de heller vil ha et japansk tre, og det kan man altså også få kjøpe på julemarkedet i Catalunias hovedstad.

large_L1003687.jpg

Det står jo godt til spirene på Katedralen...

large_L1003685.jpg

Eller kanskje et av disse...

large_L1120019.jpg

Vi prøvde så godt vi kunne - å opparbeide en smule julestemning. Vi lyttet til vakker korang over høyttaleranlegget og kikket på de hellige tre konger og di...

large_L1003674.jpg

Vi lyttet til et nisseorkester...

large_L1003659.jpg

og til et til...

large_L1003662.jpg

men, julestemningen lot vente på seg, til tross for synet av lokalbefolkningen som var godt pakket inn i boblejakker med skinnkrans rundt hetten.

La det være sagt med en gang. Vi var skuffet over dette julemarkedet, som smykker seg med å vise til at det har tradisjoner helt tilbake til 1786. Vi tror kanskje arrangøren skulle bruke fantasien og kunnskapene om forgagne tider, og forsøke å gjenskape noe av stemningen som man kanskje kunne oppleve da.
I dag står bodene på fire, fem rekker, tett som hagl. Det er ikke gjort noen forsøk på å skape noe miljø rundt bodene. De står der, som salgsboder på et hvilket som helst tivoli. Vi ventet ikke å finne kunstige snøfigurer eller reisndyr, men noe mer vinterlig burde man kunne klare å skape, i en by som tar mål av seg til å arrangere Vinter-OL i 2022! Selv i 20 grader pluss!

I bodene finner man de samme religiøse figurene, de samme krybbene og de samme ufyselige figurene, som trolig alle har et stempel på undersiden der det står: "Made in China".

large_L1003668.jpg

Ja, vi nevnte de ufyselige figurene. Stallen og krybben, Josef og Maria og Jesus-barnet er selvsagt med. Det er også de hellige tre konger og gjeterne. Men, så er det en gammel katalansk skikk, som vi velger å omtale som en uskikk, å plassere ut små figurer av politikere og andre nisser,

large_L1003672.jpg

fotballspillere og andre særlinger, sittende på huk, med buksa nede, og en brun haug - forstillende avføring - under rompa!

large_L1003669.jpg

Skipperen har spurt sine erkekatalanske venner, Narcis og Montserrat om hensikten og bakgrunnen for den selsomme skikken, men ikke blitt særlig klokere.
Og akkurat det belaster han ikke Narcis og Montserrat for.
Han har også spurt sin private spansklærer, Mercedes, som ikke er katalaner, men tvert i mot i fra den - for katalanerne - byen de ikke kan si navnet på uten å få høyt blodtrykk - Madrid. Hun ble nærmest litt flau, og innrømmet at skikken for henne var særdeles underlig. Hun skulle overveie å spørre sin katalanske mann,Rickardo, men var ikke sikker på at hun ville få noe svar.

Joda. Da dette dukket opp, kjente vi en ørliten julestemning trenge seg inn mellom sokkeløse tær i småskoene.

large_L1003676.jpg

Men, den fosvant med fotsvetten da dette dukket opp.

large_L1003682.jpg

Men nisser var der jo...

large_L1003665.jpg

på vei opp til mistelteinen.

Matrosen nøyde seg med å nærme seg den - nedentil...

large_L1003675.jpg

Selv ikke en bøtte med "norsk"

large_L1003681.jpg

klarte å få oss til å nynne første vers i vår alles kjæreste julesang:

"Julekveld i skogen", den som går sånn:

Det var julekveld i skogen
Fjernt fra verdens ståk og larm
lå en rødmalt liten stue
heller fattigslig og arm
Der i stuen, som var dekket
av den hvite julesnø
der lå gamlemor og gumlet
på sitt siste stykke brød

Mørket falt på, temperaturen falt til 18 grader og "Nå tennes tusen julelys" i Bacelonas gater.

large_L1120100.jpg

På ramblaen ruslet folk og hadde det godt...

large_L1003705.jpg

På Cataluniaplassen er fontener og trær lyssatt...

large_L1120102.jpg

Og på Placa de Sant Jaume var Barcelona kommunes årlige julegave til byens befolkning på plass. Hvert år får nye kunstnere i oppgave å lage en utsmykning til jul. I år består den av tre kjempestore julekuler...

large_L1003698.jpg

Med hver sine motiv.

large_L1003695.jpg

Stemningsskapende...

large_L1003693.jpg

Og stilige

large_L1003689.jpg

Mens vi rusler på Avenu del portal de l´Angel er det vel bare å si: Feliz Navidad -

large_L1003728.jpg

eller som det heter på katalansk:

large_L1120096.jpg

Skrevet av KosiEuropa 09:26 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Havguden Poseidon så i nåde til oss

Fikk levende krabbe hos Condis

overcast 17 °C

Det har seg sånn, at matros og skipper har spist krabbe hver fredag, året rundt, i mange år. Derfor er et skikkelig krabbemåltid, dernest et ordentlig rekekalas, det som har vært mest savnet - matveien - på vår reise til Middelhavet. Vi har funnet mange fiskeutsalg i Premia de Mar, som kan varte opp med mye av havets delikatesser, ferske og fine varer, men krabbe, altså helt alminnelig norsk taskekrabbe, har det vært lite av. Vi stakk innom Condis i går, fredag, for det er det eneste av byens mange dagligvareforretninger, som kan framvise en flott sjømatdisk.
Og tenk, havguden Poseidon hadde skjønt vår lengsel etter krabbe. For der, midt blant en bråte ekle blekkspruter, som det finnes et utall forskjellige arter av, skuet våre øyne dette:

large_L1120021.jpg

Vi trakk kølapp nummer 56, mens nummer 49 ble ekspedert. Altså kunne de tre krabbene i disken forsvinne foran våre spente blikk uten at vi kunne gjøre noe med det. Riktignok siklet vi, omtrent som en bokser - type hund - som har en godbit i sikte, og riktignok var vi villige til å kjempe for krabbene våre med alle midler - for eksempel at skipperen begynte å lire av seg det han til nå har lært - på kasteljansk - altså spansk - noe som får katalanere til å rope: "Fy og fysjom og tvi vøre", før de sender sinte blikk mot opphavet til styggedommen, og dermed glemmer alt som har med krabbe og gjøre.
Det var spesielt en eldre dame som kunne tenkes å snyte oss for krabbemåltidet. Hun stilte seg opp like ved siden av skipperen, i nærheten av krabbene, og lirte av seg en lang lekse på katalansk, som trolig betydde:

"Flytt deg, jeg skal se på krabbene".

Skipperen svarte på kasteljansk: "No habla espanol", noe som medførte et mørkt blikk og en ny tirade katalanske ord, som slapp å presse seg ut mellom tennene til damen, for dem hadde hun ikke mange av.
Skipperen kledde på seg sitt mest elskverdige smil, vendte seg til damen og svarte - på norsk:

"Det er godt mulg det, frue, men eg har jaffal flerne tenner enn deg"!

Krabbene ble våre. Tre store, flotte, levende krabber. Brakt til Middelhavet med bil fra den spanske Atlanterhavskysten. Ja, bare for å ha nevnt det, sånn angpassang, så spurte skipperen, sånnn lett henslengt, som om det var noe han hadde kunnet i årevis: "Tenéis cuatro?" - har dere fire - noe de ikke hadde. Eller, kanskje det var feil bøyning av verbet tener - å ha?

Ettermiddagen på Kos gikk blant annet med til dette:

large_L1120024.jpg

Også var det klart for det store krabbeslaget. For krabbene var flotte. Så nå følger to bilder. Et FØR måltidet og deretter et ETTER måltidet.

FØR:

large_L1120028.jpg

ETTER:

large_L1120034.jpg

Og det var bare tomanns-besetningen på Kos som spiste. Vi sier ikke mer.

Nå skal det sies at vi gjorde et krabbeframstøt overfor en annen fiskehandler for et par uker siden. Da endte vi opp med dette:

large_L1120012.jpg

Og vi lærte at også blant trollkrabbene finnes det vasstaser.

Da vi i går "mesket vår buk" med krabben, hadde Den Kombinerede Innretning noen problemer med å pirke ut maten fra støene. Grunnen er at hun er, som hun selv sier: "Strikkemeldt"!

Hun mener bestemt at det kommer av at hun har strikket alt for lite på reisen gjennom Europa. Å strikke i 30 graders varme er selv for henne, som e ein reser med strikkepinnene, ikke særlig fristende. Så, da temperaturen nærmet seg et anstendig strikkenivå, noenogtyvegrader, satte hun i gang for fullt, dagen lang.

Nå vet vi at senebetennelse heter tendinitis på spansk. Og at "veldig vondt" heter "mucho doloroso"!

Skipperens spansklærer, Mercedes, kontaktet doktor, og hun ble selv med til doktoren som tolk. Her var det ikke mye manana å spore. Doktortime på øyeblikket, sprøyte og tabletter tok knekken på de sterkeste smertene.

- Og to ukers strikkeforbud, sa doktoren!

Dagen etter gjorde fysioterapeut Ming Lau Wung sitt for å bedre situasjonen.

large_L1120018.jpg

Bare for å ha nevnt det. Vi hadde et kjempegodt torskemåltid forrige helg. Flott, fersk torsk lå og ropte på oss i en fiskedisk. Og sånn pakker de fisken her.

large_L1110997.jpg

Ser det kje godt ud, vel?

large_L1110995.jpg

Det går mot jul også på 41 grader nord. Det merkes etterhvert i butikkvinduene.

large_L1120019.jpg

Vi har flotte dager og kvelder. En dag var vi i Port Vell, den game havnen, og hilste på "en av våre båder", som matrosens far, mannskapssjef Rasmus W. Kyvik alltid sa om båtene til Stavangerske.

large_L1110962.jpg

MS "Bokn" har ligget i Barcelona i mange år, som restaurantskip. Men nå så det ut som om det var lenge siden det var servert noe der om bord.

På vei over Cataluniaplassen i Barcelona en kveld, på vei til toget, datt vi ned ved et fortausbord for et ørlite måltid. Det vil si, vi ble praiet av en "innkaster". Og når sant skal sies, lot jaffal skipperen seg raskt overtale til å sitte ned, siden innkasteren så sånn ut, hette Harpa Rós, og var fra Island.

large_1L1003634.jpg

Dermed fikk skipperen også luftet sin islandsk gjennom setningene: "Thad var gaman att kiennast thier" og "Kvar er salerdni?" - "Det var hyggelig og treffe deg. Hvor er toalettet?"

Også har vi hatt besøk. Våre nære og gode venner Sissel og Alf Magne Berge var sammen med oss i fire dager.

large_L1003636.jpg

Kjempeflotte dager, med gode måltider, blant annet om bord i Kos.

large_L1110992.jpg

Vi "måtte" innom Santa Marie del Mar, kirken det handler om i romanen "Havets katedral".

large_L1110794.jpg

Der lyset gjennom vinduene er sentralt.

large_L1003643.jpg

Lys er i grunnen flott, selv når det begynner å bli lite av det, som her. Nok en solnedgang over Barcelona, sett fra fordekket på Kos.

large_L1120013.jpg

Hasta la vista!

PS

I kveld skal vi være sammen med våre venner Montserrat og Narcis på fotballpøbben vår, L´Amistat, som betyr "vennskap". De kommer fra Barcelona for å være sammen med oss og se Barca banke Zaragoza!

DS

PS2

Og i morgen står kjøtt og suppe på menyen om bord!

DS2

Skrevet av KosiEuropa 02:13 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Barca og Beatles på samme kveld

Og alt skjedde på kulturpøbben vår - L´Amistat - som betyr "Vennskap"

overcast 21 °C

Av og til er det vanskelig å finne ord som beskriver en stemning av trivsel, glede, varme, velvilje, omtanke, smil, latter, velvære, ydmykhet og et gryende, ja, nettopp - L´Amistat - vennskap.
Så hvorfor ikke gjøre som det heter i en floskel:

"Et bilde kan si mer enn tusen ord"!

large_stavanger.jpg

Det er Narcis og Montserrat, far og datter, som har laget denne hilsenen til oss. Etter vårt førte møte på L´Amistat, der vi satt ved samme bord og så El Clasico - Barca mot Real Madrid på storskjerm - kom hilsenen til oss på e-post. Narcis og Montserrat, som ikke er veldig stødige i engelsk, trodde at vi allerede var reist, og de ønsket oss god tur hjem.
Omtanke?
Gjensynsgleden var stor da vi møttes igjen i en av de mange trange gatene i Premià de Mar. Far og datter er begge leger, men Narcis har pensjonert seg. Begge er lidenskapelige Barca-tilhengere, og begge bor i Barcelona. Men, Narcis har også sommerhus i Premia.
Da vi satt sammen med dem og så El Clasico, ble det, som naturlig kan være, en del fotballprat, også i pausen. Vi hadde fortalt at vi kom fra Stavanger i Norge, og Narcis hadde fortalt han og hans nå avdøde kone hadde besøkt Norge i 1962.
Da sier Montserrat plutselig:

- Stavanger har også et fotballag. Det heter Viking!

Det er ikke ofte skipperen på Kos blir stum, men det ble han da - i fem sekunder!

-Eh, ja, det er riktig det, men hvordan i all verden visste du det?

- Barca spilte mot Viking i europacupen for 20 år siden, og Barca vant 1-0 på Camp Nou, sa Montserrat, som den naturligste ting i verden.

Og det stemte selvfølgelig det. Viking og Barca møttes i 1992, men Montserrat unngikk behendig å nevne at Viking klarte uavgjort 0-0 mot gigantene hjemme i Stavanger.

I går møttes vi igjen, ved samme bord, rundt samme tema: BARCA! Vi hadde sendt e-post og spurt om de hadde lyst å se kampen sammen med oss. Og det hadde de. De kjørte fra Barcelona for å se kampen sammen med oss, også kjørte de hjem igjen - til Barcelona.
Kan dere nå ane bakgrunnen for innledningen på denne bloggen - og, at ord av og til ikke strekker til?

Bare så det er nevnt. Barca vant oppskriftsmessig 3-1 mot Vigo. At ett av Barcas mål kom etter det som må være verdensrekord i off side, bekymret verken Narcis eller Montserrat!

Ikke før hadde dommeren blåst av kampen, så lød velkjente og særdeles kjære toner gjennom kulturlokalet:

- "She loves you, yeh, yeh, yeh!"

Det var

large_L1110965.jpg

som varmet opp før konserten, som skulle starte om et par timer. Verken skipper eller Den Kombinerede Inretnng om bord på Kos var vanskelige å be. Vi booket samme bord for den kommende konserten. Vi rakk en tur innom akterdekket på Kos, før vi ruslet tilbake til L´Amistat - i 20 graders varme, 3. november klokka 21.45.

Er det kanskje det som kalles velvære?

large_L1110968.jpg

Og dette kalles trivsel!

I to stive klokketimer holdt "The nearly Beatles" det gående. De konsentrerte repetoaret rundt de 20-30 Beatles-melodiene som stort sett går i samme tempo og med samme styrke, men du så me koste oss.

large_L1110975.jpg

Det ble smil - og latter - sammen med et nytt par som vi inviterte til å sitte sammen med oss. Han kunne bittelitt engelsk, mens hun ikke kunne annet enn spansk og catalandsk. Men det går så greit, atte.
Det eneste som trengs er armer og bein, mimikk, fire spanske gloser som skipperen husker etter tre spanskleksjoner, pluss altså litt engelsk - og en god porsjon velvilje, så er det kontakt.

Så var det bare for "The nearly Fab Four" å takke for applausen og seg.

large_L1110978.jpg

Skipper og matros ruslet glade og fornøyde gjennom stille gater, varme i det ytre, varme i det indre og takknemlige for at de virklig får lov til - og at de faktisk grep muligheten - og la i vei på en 18 måneders happening gjennom Europa.
Med en 35 fot stor motorbåt.

Og om en halv time lander våre gode venner Sissel og Alf Magne Berge i Barcelona. Om drøyt to timer er de om bord hos oss.

Kanskje det nå er enklere å forstå innledningen på denne bloggen.

Vennlig hilsen besetningen på Kos.

Bare for å gjøre bildet enda mer komplett. Slike kvelder som matrosen her har foreviget gjør det ikke vanskeligere å føle ydmykhet over det vi får oppleve.

large_L1110898.jpg

Skrevet av KosiEuropa 06:35 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 3 av 3) Side [1]