oktober 2012

I formiddag sa vi nana til de foreløpig siste som har besøkt oss her i Premiá de Mar, som ligger like ved Barcelona. Det var skipperens søster Aase og hennes mann Tom som dro, etter at vi hadde hatt to veldig trivelige dager sammen. De ble med til Mataro, en by 5 nautiske mil lenger nord på kysten, for å være med å hente Kos, som har vært en tur på land for å få reparert en ørliten lekkasje.
Skipper og matros skulle egentlig ha hentet Kos torsdag i forrige uke, men vinden var for sterk. Fredag gjorde vi et forsøk, men snudde etter en kort stund, og gikk tilbake til Mataro. Bølger på 1,5 til 2 meter - inn fra siden - er ikke tilrådelig.

I går var Middelhavet roligere, men vi fikk svingt oss på parketten også da, på vei til Premiá de Mar.
Som vi har gjort med alle våre venner som har vært på besøk, tok vi også Aase og Tom med til havnerestauranten vår - Offu - der sushi og italienske småretter hører til spesialiteten.
Nå har det seg sånn at svogeren til besetningen på Kos, Tom, er sær i matveien. I fremmede land ber han ofte drosjesjåfører kjøre seg til nærmeste McDonalds. Derfor hadde vi informert Fabiene, vår italienske venninne - og innehaver av Offu - om Toms matvaner. Sushi står ikke på hans meny.
Men, det skulle ikke mere til enn at gutten fikk se Fabiene -

så kastet han seg over sushifatet og la innpå!

Og han kunne ikke få lovprise maten hun og samboer Ramiretz fra Uruguay disket opp med. Nok en indretier for oss som var gjester.

Anne og Martin Økland var de første som besøkte oss. Etter en trivelig dag i Premiá og Barcelona, kjørte de en runde i Spania, før vi etter en snau uke møttes i Tartossa, dit skipper og matros reiste med tog.
Godt da, å bli mottatt på jernbanestasjonen av noen som tar ansvar...

Og en av de ansvarshavende - Martin - slapp seg løs i en vel møblert herreekvipering -

Tor og Astrid Haver kom på besøk, men ikke overraskende som da de dukket uventet opp i Mosel-dalen. Det ble flotte dager med besøk hos en cavaprodusent..

,

biltur til Andorra og et besøk på klosteret Montserrat. Der klargjorde matros og Astrid et festmåltid i det fri

av det matrosen tryllet ut av sekken sin!

Er det rart at hun har fått hedersnavnet Den Kombinerede Innretning om bord?

Og gjett om det smakte!

Joda, vi har nesten fått mer besøk her i Barcelona enn vi gjorde da vi bodde i hytten på Li det siste året før vi la i vei på reisen vår, og det er veldig kjekt.
For mens Astrid og Tor var her, dukket også Inger Ellen og Svein Magne Moe opp. De skulle på Middelhavs-cruise, med avgang fra Barcelona. Og da Astrid og Tor var reist, møttes Inger Ellen og Svein Magne og Kos-besetningen i Barcelona.

Og der dukket jammen Wenche Myhre også opp ...

eller - er det henne.?

Nei, det var jo ikke det, men hun var da utrolig lik...? Denne utgaven er fra Norwich, og dalte ned på bordet der Svein Magne og skipperen satt, mens kånene var på en ørliten sjoppingrunde. Ja, hun kom sammen med mannen, som drev tre pøbber i Norwich, og som ikke visste at Åge Hareide hadde spilt fotball der - for han har vel det ....??

Vi har fast møtested med våre besøkende, som har Barcelona som utgangspunkt - på Catalunya-plassen. Der var neste omfavnelse Harald og matros,
mens Grete tydeligvs ikke kunne få øynene bort fra fotografen!

Innimellom besøkene fra det høye nord, gjorde besetningen på Kos seg litt kjent i Barcelona, spesielt i det området av gamlebyen som heter El Born. Herlig! God mat. Veldig dyktige gatemusikere:

Og, som alltid, jaktet matrosen strikkebutikker, som skipperen hadde klart å finne på Google. Den ene vi lette etter i gatelabyrinten i El Born, hadde flyttet til ukjent adresse for to år siden. Men, sannelig ramlet vi tilfeldig over den. Og det var også en særdeles lite strikkende skipper glad for. Gunnen til det er butikkens fantastisk kreative og fantasifulle navn:

For en Beatles-fan som skipperen er dette navnet "The best ever", som Samaranche uttrykte seg etter OL på Lillehammer.
Det var visst greit det som var å se - også innenfor dørene.

En helg var det festival i Premiá de Mar, der noe foregikk i havnen vår.
Fiskeauksjonen - for eksempel:

Ivrige tilskuere til denne seansen var vår utrolig hyggelige, forekommende, vennlige og hjelpsomme havnesjef - Joan og datteren Valentina.

Vi fikk også med oss El Clasico, Barca - Real Madrid, på storskjerm. Vi bestilte bord på fotballpøbben vår ti dager før kampen, og så den sammen med Narcis og Montserrat, far og datter, som begge er leger.

Dermed var vi i trygge hender mens Messi og Ronaldo scoret to ganger hver.

En lørdagskveld var vi også i byens lokale teater og så "Anne Franks dagbok", på catalansk! Vi forsto ikke et ord, men etter å ha lest boken og sett teaterstykket flere ganger, kan vi jo historien så godt at det egentlig ikke spilte noen rolle at vi ikke forsto det som ble sagt.

Alle kjenner uttrykket om å finne nålen i høystakken. Men ikke alle har funnet den. Det har vi!

Under et av våre besøk i El Born i Barcelona, nærmere bestemt like utenfor kirken Santa Maria del mar - som vi kjenner fra romanen "Havets katedral" - blir matrosen på Kos stående og stirre mot en dame. Damen gjør det samme - hun stirrer mot matrosen - før begge peker på hverandre med at vantro uttrykk i ansiktet. Joda. Det er dem - og oss.

Det var det danske ekteparet Sten og Helle Holm fra Allerød, nord for København. Da skipper og matros feiret sin 41 års bryllupsdag, 3. juli i år, tok vi et endagscruise på Rhinen fra Koblenz til Rüdesheim med en gammel hjulbåt. Der møtte vi et dansk par, og slo av en prat, som gode naboer gjør. Og så treffer vi dem igjen - i Barcelona - i slutten av oktober. Av og til er verden liten.

?Quieres alga para beber?
- Si, tengo sed!

Skipperen har hatt sin første spanskleksjon med sin privatlærer. Noe av det første han lærte var altså dette: - Vil du ha noe å drikke? Ja, jeg er tørst!
Mercedes, som er både musiker og lærer, har påtatt seg oppgaven med å lære skipperen litt kasteljansk - som er det egentlige navnet på språket vi kaller "spansk". Avtalen, som omfattet hyppighet, varighet og pris ble inngått på Offu - i vakkert sommervær!

Denne forbindelsen førte med seg en invitasjon fra Mercedes til besetnngen på Kos, om å delta i en kulturell aften i hennes leilighet, sammen med flere av hennes venner. Der ble det gitarspill,

og pianospill.
Skipperen ga til beste noen stavangerviser til eget gitarakkompagnement.
Og i morgen er det ny spanskleksjon.