Reiseblogg fra Travellerspoint

september 2012

Drøs:

Eg vett kor det e blitt av Tarzan

sunny 28 °C

Har dokker sett någe te, hørt någe fra eller hørt någe om Tarzan i det siste? Ikkje det, nei..!
E kje så løye det. For Tarzan har flytta ud av jungelen. Nå bor an i en svere seilebåd rett bortfor oss i marinaen i Premià de Mar på Costa Brava.
Hu Jane bor der, hu òg.

large_L1110689.jpg

Han ser akkurat ud som før, bare någen år eldre. Og, det e kje alltid han går rondt i Tarzan-bokså. Her e det Tarzan i onnebokså for adle pengane. Eg har faktisk ennå te gode å se an i den tigerstribete Tarzan-bokså, men i den little onnebokså, den går an ofte i, og bare i den!
Kånemor hevde rektigtnok at det e badebokså han sprade rondt i, men den går kje eg med på. Ingen har ei badeboksa så ser ud sånn så denne. Han har sikkert våre kvide ein gang, men nå e an gråe, og har et ganske sterkt stenk av rosa, itte at hu Jane troligt ein gang va uheldige og vaskt an samen med ein av sine lyserøde...
Håret e sånn så det alltid har våre, langt, lyst og flagrande. Jo, någe tynnare enn me såg det på filmane og i bladene, men så e an jo blitt någen år eldre. Og han bruge aldri skjorta eller någe aent på overkroppen, enten han strege rundt i havnen, ska på stranden, eller inn i byen for å kjøba brød. Så han e brune og fine, og nyde å visa at han har musklene i behold, både her og der.
Eg prøvde å sei någe te an, her ein dag, og då svart an med någen løgne lyder så eg ikkje forsto någe av. Så eg va heilt sikker på at det va Tarzan. Men, eg tenkte, har du kje lert å snakka skikkeligt - ennå? E det bare; "Me Tarzan - you Jane", du kan sei på forståeligt engelskt. E det fortatt bare jungellyder du kan laga, tenke eg.
Men, så viste det seg at det va russisk!
Så her ligger der ein kjempenyhet:

Tarzan e opprinneligt russisk! Jane og! De e fra St. Petersburg!

Det har kje verden visst før.

Tarzan starte dagen med å komm ud på "pantalanen", så e flydebrygga på spansk, i onnebokså eller i korte boksa. Fysst står an bare der, for å forsikra seg om at me andre så holde te på denne "pantalanen" har sett an. Så strekke han armane rett ud te siå, og så bjynn an å snurra rundt sin egen akse.
Når an har holdt på med det ein stund, bjyn an med sittøpps og armhevingar, sånn at armmusklane, magemusklene og de andre musklene han har, så ikkje eg har, ikkje ska forfalla.
Så går an om bord i den svere seilebåden igjen, og ner onna dekk, der hu Jane får kjenna på musklene hans, og skrøyda av de. Så hende det at hu lage rastafletter av det tynna, lysa håret, eller binde det opp i ein hestehale, før de stikke inn te byn ein tur, for at an Tarzan ska få visa fram legemet sitt.
Tarzan går stort sett alltid barbeinet, akkurat så i jungelen.
Itte at han hadde våre ude aleina ein dag, iført korte boksa, steig an inn på badeplattformen på båden sin. Han har, sånn så de fleste av oss har gjort, bakt inn te bryggå. På badeplattformen tog an av seg den korta bokså og snudde seg rondt, sånn så at adle så va i nærheden fekk bivåna seansen. Han sto der, heilt Tarzan-i-jungelen-nagen. Så lot han det kalla vattenet renna øve håve, før han flytta vannstrålen lenger ner øve Tarzan-kroppen, og bjynde å vaska tissen!
Tarzan eller ikkje Tarzan!
Han må huska på at besetningen på Kos består av to sarte sjeler fra Våland, så ikkje e vande med at folk står i full offentlighed i ein bådhavn og vaske tissen!

Nei, nå må eg stikka. Eg ska fylla Kånemor på lianekurs hos Tarzan. Hu slenge seg fra mast te mast i adle bardunene.

AOAAAAAAAOAAAAOAOAAAAA...!

sveb

Skrevet av KosiEuropa 05:57 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Lloret de Mar - 43 år etter...

Besetningen på Kos var på game trakter

sunny 24 °C

Lloret de Mar - er ikke lenger hva den en gang var!

Akkurat den starten var egentlig mer for rimet og rytmens skyld. Og finner dere rytmen i setningen, så får dere heller bære over med at - jo - kanskje - så var den det likevel - som den en gang var.

For; det har seg sånn, at besetningen på Kos tok seg en tur med tog - 48 kilometer nordover fra Premià de Mar og videre 6 kilometer med buss til Lloret de Mar her på Costa Brava. For i 1969 var dagens besetning på Kos på sin første ferie, sammen alene, og turen gikk til Lloret de Mar. Matrosen på Kos var noen dager fra å være 20 år, mens skipperen på Kos var kommet til skjels år og alder - med sine 21 år. De var noe - som folk ofte var i gamle dager før de giftet seg - forlovet - og dermed ble det fra foreldrehold akseptert at de reiste på tur sammen - alene.
Ingen av oss husket i dag særlig mye, verken av omgivelser eller byen Lloret de Mar. Men, vi husket jo at det var en strand der,

large_L1110659.jpg

og matrosen husket en borgruin bort i åsen.

Vi har begge gode minner, og mindre gode minner. For eksempel husker vi at hotellet vi bodde på het Sonia, at det lå inn i en smal gate inn fra strandpromenaden, og at vi hadde vindu ut mot en overbygget sjakt!
Vi husker også at vi var så pass tøffe i trynet at vi gikk til reiseselskapet og forlangte å få bytte hotel. Etter noen dager fikk vi det, men måtte fortsatt spise på Hotel Sonia, og det var helt greit.
Vi husker også at vi var på den obligatoriske "Grisefesten", drakk et eller annet, som kanskje var sangria, som ble helt ut av en lang, tynn tut direkte i munnen på deltakerne -festligere kunne det jo ikke bli - og at vi stiftet bekjentskap med "Cuba Libre" - rom og cola!
Vi husker også at vi traff to andre like unge par, Birgit og Arnt Mokkelbust fra Kristiansund, og et par fra Oslo, som vi ikke lenger husker navnt på.
Alle disse minnene dukket fram da vi her om dagen ruslet i de samme, trange gatene,

large_L1110661.jpg

og lette etter det som kunne ha vært Hotel Sonia for 43 år siden.

Vi - eh, nei - matrosen husket at vi måtte gå gjennom en ørliten palmelund før vi krysset strandpromenaden - og - ja - der var den jo - palmelunden!

large_L1110660.jpg

Joda, minnene strømmet på, også om vårt første møte - ikke bare med "Cuba Libre" - men også med begrepet "Paraplydrinker". Og det er tydelig at de fortsatt ikke har gått av moten i Syden.

large_L1110669.jpg

Vi klarte relativt lett å la være å bli fristet av dette tilbudet, skipperen også av den blå, som bar navnet: "Viagra!"

Vi lot også være å smake "Cubra Libre", for den opplevelsen unnet vi oss for noen få år siden, på en tur til Budapest. En lun aften, på vei tilbake til leiligheten vi hadde leid, datt vi ned på en fortausbar - kikket på menyen - så på hverandre og sa: - Kan du huska at me drakk "Cubra Libre" i Lloret de Mar? Ska me prøva det igjen?
Vi gjorde det.
En munn - begge hadde lyst å spytte ut - men svelget - og lot det være med det.

Minnet om et kyllingmåltid kom også tilbak da vi nå var tilbake i Lloret de Mar. Ikke i noen av våre respektive møblerte hjem på Våland, sto kylling ofte på menyen på 1960-tallet. Skipperen vet med sikkerhet at det aldri ble spist kyllling hjemme hos ham. Hverken slakter Helgø i Rosenkrantzgate eller Gabba på Bergeland hadde den slags fjærkre i disken.
I Lloret de Mar sto kylling og "franske" på menyen på samtlige spisesteder sommeren 1969, og for oss var det omtrent det mest eksotiske vi kunne tenke oss. Nå var nok den kommende matrosen på Kos noe mer skeptisk enn den kommende skipperen. Skipperen hadde hatt både sebrafinker, undulater og kanarifugl i bur under oppveksten, mens matrosen ikke kunne - og heller ikke kan - utstå fugler med klær på.
Uheldigvis hadde kokken vært litt slarven med å kle av kyllingen som havnet på Kosmatros in spe sin tallerken.
Men de "franske" likte hun godt!

Det gikk faktisk flere år etter den seansen, før det kom kylling på bordet der hun var til stede.
Og dermed var det klart at med slike minner var det bare en rett som var aktuell når vi nå var tilbake i Lloret de Mar:

KYLLING OG FRANSKE!

large_L1110663.jpg

Og under måltidet prøvde skipperen så godt som han kunne å være mann for sin hatt!

large_L1110664.jpg

Det ble tid til en liten ruslerunde etter at kyllingen - som var pent avkledd - og like tørr som kyllinger vi får i hjemlandet - men de franske va gode - var fortært. Da datt vi over en kirke som vi begge er overrasket over at ikke en gang matrosen kunne huske.

large_L1110668.jpg

Så ble det et lite opphold på torget utenfor rådhuset, der vi inntok et ørlite glass hvitvin og mer sydenstemning

large_L1110670.jpg

før vi busset og toget tilbake til stille, fredlige og stadig flottere Premià de Mar.

Det var utrolig folksomt, bilsomt, masete, nattklubbite, wet-t-shirtite og streapteesite i Lloret de Mar. I vår "hjemby" finnes det ikke noe av det. Ei heller i havnen i Marina Premià. Men se hva vi har - i havnen vår:

large_L1003536.jpg

Bueno tarde!

PS

Nå er vi på AIS, så de som vil se hvor vi ligger kan gå inn på:

www.marinetraffic.com/ais/

og søke på Kos under Vessels.

DS

Skrevet av KosiEuropa 11:21 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Drøs:

MANANA

sunny 22 °C

Dokker må kje tro at "manjana" betyr "i mårå". Det gjør kje det. Det kan godt vera at de lere at "manjana" betyr "i mårå" på spanskkurs der hjemma, men i Spania betyr det ikkje det. Her i Spania betyr "manjana" -

"Ein gang i framtiden"!

Me har vel nevnt det før, at me har ein ørliden vannlekkasje om bord. Då me kom te vinterhavnen vår her på Costa Brava, onsdag for nøyaktigt 15 dager siden, va Peres mekaniker kjapt om bord. Han skjønte problemet, at det komme vatten inn langs propellakslingen, og visste med ein gang ka så måtte te for å få stansa lekkasjen ein gang for adle. Peres snakke bare spansk, og det gjør kje skipperen på Kos, men med god tolkehjelp av Alex, så kan ein del fransk, et språg skipperen på Kos og forstår litt av, forsto eg at Peres sko komma med prisoverslag på to alternative løsninger på fredag, altså to dager ittepå.
På fredag fekk me via Alex beskjed om at prisoverslaget ville foreligga på mandag.
På mandag sko det komma "manjana". Det sko det både på tirsdag og på onsdag og, altså ei uga itte at me kom i havn. I mens drypte vattenet inn i kjellaren på Kos.

Me har våre inne på tanken om me sko bruga det vattenet te någe fornuftigt, for eksempel lage et akvarium i kjellaren. For der e møje fisk rondt båden på udsiå av kjellaren.

large_L1110654.jpg

De vekke oss faktisk om morningen, når de beite på skjell og groa onna vannlinjå på Kos.

Men der e alltid litt olja og litt diesel og sånn på kjellargolvet i ein båd, så me tror kje fiskane hadde øvelevd lenge. Siden der e litt diesel og sånn i vattenet, kan me ikkje bruga lensapompå for å få ud vattenet. Det hadde ikkje tatt seg ud her i havnen. Så derfor må me bortom pompå udføre havnekontoret ein gang i ugå for å pompa ud bånnvatten, og tymme septiktanken. Og det e greit nok det. Men, både skipper og matros ser fram te at lekkasjen e blitt historie.
I går va det to uger siden me fekk beskjed om at Peres sko komma me prisoveslaget - "manjana" - men me hadde kje sett någe te an. Så derfor stakk skipperen innom Alex, så har kontor i havne, og spurte om han visste om Peres va forsvunnen, akkurt så sushikokken på sushirestorangen i havnen. Og han va visst det, men Alex lovte å få fatt i an - ja - "manjana"!
Forresten så seie ikkje Alex "manjana", for eg har fortalt han ein historie fra den gang, i 1969, då Kånemor og eg va i Spania for fysste gang. Då va me i ein liden by 5-6 mil lenger nord på Costa Brava, Lloret de Mar. Der hadde me ein kelner så hette Angel, så serverte middagen vår i 14 dager. Kver kved spurte me Angel om me kunne få ketsjup, og kver kveld svarte Angel: "Kapsjo manjana"!
Me såg aldri någe te ketsjuppen.
Alex flirte litt beskjemma av historien, for det viste seg at han e vokst opp i Lloret de Mar, men, så han sa: - me e litt sånn - me spaniere!
Så derfor seie Alex "dømæ", så e fransk og betyr i mårå, og ikkje "manjana", når me snakke samen.
Under over alle under!

Nå har Alex nettopp våre innom med prisoverslaget fra Peres. Arbeid og deler komme på 1800 €, så komme udgifter te kranen så ska lyfta Kos på land i tillegg. Dermed blir det sånn rondt regna 15.000 kroner for å få ein torre kjellar.
Så nå må me te å søga om "Direkte overførbare EU-midler" igjen.
Nå e det bare å venta på at Peres får bestilt delene, at de komme, og te me får beskjed om å gå te verkstedet, så ligge i ein by fem nautiske mil nord for vår havn.
Alt dette vett eg komme te å skje: "Manjana"!

PS

Me komme heilt sikkert te å laga ein nye reiseblogg fra Spania -
"Manjana"!

DS

sveb

Skrevet av KosiEuropa 01:13 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Har krysset av tre "muster" fra Barcelona

De levende "skulpturene" på Ramblaen er blit utrolig late...

sunny 30 °C

Joda, besetningen på Kos har da vært i Barcelona før, og fått med seg mange av "mustene". Likevel er det jo noen som må ses om igjen, når man først stikker innom denne byen. Så nå har vi krysset av tre av dem på "har-vært-der"-listen.
Den første var naturligvis

large_L1110640.jpg

Sagrada Familia.
Første gang vi to så dette monumentet til Antonio Gaudi, var i 1969. Vi så det igjen i 2002, og i går. Og nå skal skipperen være helt ærlig: Det blir grimmere og grimmere for hver gang!
Skipperen på Kos mener at noen nå må sette foten ned, og la det være som det er. I fattige Spania bruker man enorme summer på å fortsette arbeidet på dette kunstverket. Joda, det er en turistmagnet, men det hadde det også fortsatt å være, om de meningsløse byggearbeidene hadde stanset. Matrosen på Kos er uenig med skipperen i alt som nå er sagt!

På veien opp fra Catalonyaplassen til Sagrada Familia gikk vi forbi et par av Gaudis bygninger. Skipperen på Kos har forstått at også disse hører til "mustene" i Barcelona. Det eneste disse bygningene gir skipperen på Kos, er en tilfredsstilelse av at han ikke trenger å skjemmes om han ikke alltid får ting i rett vinkel når han bygger noe. For det blir som oftest i vinkel - og vel så det, og sånn var det med Gaudi også. Han fikk aldri noe i vinkel, og likevel ble han berømt.

Ramblaen er nok en "must", selv om den stort sett bare er folk i kø, med mye trafikk på begge sider. Men, matrosen

large_L1110643.jpg

ruslet tilfreds nedover Ramblaen - i en smule motlys...

Da vi var på Ramblaen for 10 år siden, så vi de beste, levende "skulpturene" vi noen gang har sett. De var utrolig godt sminket - ingen masker slik som i dag - og de sto dørgende stille innntil en eller annen slengte en slant i hatten. Da gjorde de rykkete, men flotte bevegelser, til glede for alle som så dem.

I går var det bare en sånn en figur, og det var på Catalonya-plassen, på toppen av Ramblaen.

large_L1110642.jpg

Men samme hvor mange euro skipperen på Kos slengte ut i vannet til henne, så gadd hun ikke reise seg!

På vei sørover Ramblaen, kurs omtrent 180 grader, tok vi til babord sånn på midten omtrent. Inn i gamlebyen med oss, i turistkø. Matrosen på Kos har blikk for veskebutikker og skobutikker. Det ble en skobutikk denne gang!

large_L1110645.jpg

Gilde farger!

large_L1110644.jpg

Også litt alvor. Vi har vært 5 1/2 måned om bord i Kos, og vært underveis eller i rolige havner hele tiden. Da er det faktisk underlig å besøke en storby som Barcelona, med voldsom trafikkstøy og kaos av mennesker. Vi er ikke akkurat blitt folkesky, men vi synes det var utrolig godt å være tilbake på poopen på Kos, i vår stille og rolige Marina Premià etter Barcelona-utflukten.

Inne i havnen vår, omtrent 50 meter fra Kos, er det en trivelig restaurant - en sushi-restaurant - der sushikokken har stukket av. Og det gjør ikke oss noe, for sushi hører ikke til favorittrettene vår. Men den trivelige innehaveren lovte oss gode og smakfulle retter, en slags tapas, uten at det var spansk tapas.

large_L1110637.jpg

Som en påskjønnelse fikk hun en eske norske sardiner i tomat - King Oscar sine - innkjøpt på hermetikkmuset i Stavanger - markedsført i USA og pakket i Polen!

E det kje herrligt!

Og hun hadde helt rett, den 32 år gamle innehaveren av restauranten: Hun og samboer - samt en kokk - vartet opp med lekre og smakfulle retter.

large_L1110638.jpg

Vi kommer ganske sikkert igjen!

Muy Bien!

PS

Det e visst Catalanyas 17. mai i dag. Jaffal var alle butikkene stengt, noe vi først oppdaget da vi skulle ut og handle litt til formiddagsmaten. Men, det finnes alltid en åpen, liten butikk der de har tomater, og et bakeri med ferske baguetter, så det ordnet seg jo det. Også festet vi litt med lokalbefolkningen på stamkafeen vår på favorittorget. Også nynnet vi Norge i rødt, hvitt og blått - inni oss - og ruslet hjem.

DS

Skrevet av KosiEuropa 09:54 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Premià de Mar sjarmerer oss - likevel

Bare journalister som kommer med en dom etter første møte

sunny 25 °C

Joda, tittelen er riktig den. Undertittelen også. For det vet skipperen noe om, siden han har vært journalist i nærmere 35 år. Og jammen har han gjort akkurat det, skrevet hjem om førsteinntrykket av en by og en situasjon. Som journalist var det under ens verdighet å korrigere det inntrykket - i avisspaltene. Journalister vet alt best - med en gang.
Joda, skipperen har fortsatt journalistikken i ryggmargen, men år på nakken og ingenting å bevise, verken overfor redaktører eller kollegaer, så har han ingen problemer med å innrømme at førsteinntrykket av Premià de Mar, som også kom til utrykk i bloggen vår, var feil. For, Premià de Mar er en mye kjekkere by enn først antatt.

large_L1110627.jpg

Vi fikk et kjempeflott møte med havnen, da vi ankom. Så ruslet vi en runde i byen. Vi fikk med oss et bykart og noen holdepunkter fra havnekontoret, og la i vei mot hovedgata. Den viste seg å være en svært enveistrafikkert gate, med forretninger på begge sider og noen fortauskafeer, som stort sett bare var i veien. Vi fant et lite, men rolig torg borte fra trafikken, der det var utendørsservering. Skipperen foretok som sedvanlig, verdensvant besetningens bestilling, på landets eget språk:
- Dos vino bjanco, secco, por favor. (lydskrift).
Men den slags serverte de ikke der, og ikke fikk vi vite hva de serverte, så vi ruslet litt lutrygget videre. Vi fant faktisk ikke et eneste sted der vi kunne få ønsket vårt oppfylt. Det var isbarer og kaffeservering på gatehjørnene, men vi hadde ikke reist fra Li til Costa Brava for å spise is og drikke kaffe!
Supermarkedet i hovedgata var heller ikke mye å skryte av, så den noe nedlatende dommen var denne:
Premià de Mar er ikke turistenes førstevalg, og absolutt ikke den mest spennende byen på Costa Brava!
Egentlig er det nok en riktig dom. Vi tror nemlig at vi er omtrent de eneste utenlandske turistene i denne byen. Og det har vi jo oppdaget er en stor fordel. I tillegg har vi utvidet vårt rusleområde, og funnet en trivelig gågate, et kjempetrivelig torg,

large_L1110626.jpg

med servering også av hvitvin og annet godt, en flott slakterforretning, flere flotte bakerforretninger, en liten og trivelig kolonial, der noen unge gutter er utrolig serviceinnstilt, og vi takker og bukker.

Vi har funnet flotte strender, som er omtrent tomme

large_L1110622.jpg

og en nabostrand som er litt mer befolket...

large_L1110620.jpg

Vi har funnet områder av byen med flotte villaer bak høye gjerder med skilter med ALARM, og sikkert også "VOKT DEM FOR FRUEN!", og vi har funnet trivelige smågater med perler av hus, gatedører,

large_L1110625.jpg

boggenvilla,

large_L1110612.jpg

som sikkert skrives på en helt annen måte, men som er noe av det flotteste skipperen vet - nest etter hesteblomster!
Vi har også funnet en flott, liten fiskebutikk, som skal prøves på mandag. Hotell er det også i byen:

http://www.hotelviladepremia.com/

Det ligger noe utsatt til for trafikkstøy, men det ligger like ved jernbanestasjonen. Kos ligger i havn 10 minutter fra stasjonen, og fra stasjonen er det maks 30 minutter med tog til Barcelona. Toget går også fra flyplassen til Barcelona, og videre til Premià de Mar. Fra Kos ser vi inn til Barcelona. Vi ser Sagrada Familia og obelisken ved enden av Ramblaen. Kjentfolk sier at hotellet skal være bra, prisene er svært overkommelige, og maten skal være bra. Så, hvis noen av våre lesere har planer om en tur til Barcelona de neste sju månedene, hadde det jo vært hyggelig å kunne møtes. Besteningen på Kos har underveis funnet ut at Kos passer best for to personer, selv om det er liggeplass til flere. Blant annet fylles septiktanken om bord svært raskt, all den tid toalett og vann fra dusj og vasker går i den 125 liter store tanken. I de fleste andre båter går alt i sjøen, unntatt toalettet. Derfor kan vi ikke ta i mot overnattingsgjester om bord.
Joda, catalanerne vet å sjarmere sine gjester, noe som også har vært med på å endre vår holdning til denne byen, der vi skal være de neste sju månedene, og som har ført til denne positive omtale av byen, som har fine parker

large_L1110628.jpg

På vår andre dag var vi på jakt etter Turistinformasjonen, og ble pekt "bort der - ned der - og på høyre side".
Det viste seg å være byens rådhus. Den eneste informasjoen vi fikk der var et bedre bykart enn den kopien vi var blitt utstyrt med fra havnekontoret. Men, rådhuset lå på et fredelig torg, med flotte trær, og flere utendørs serveringssteder. Klokken var jo allered 12.30, så det var i grunnen på tide med en ørliten siesta.
- Dos vino bjanco, secco, por favor, ble uttalt med spenning i stemmen.
Unggutten blunket ikke en gang, han ruslet over gata med en holdning som om det var den mest vanlige bestillingen i denne byen. Og det er det ikke, fortalte kjennere av byen oss første kvelden.
- Her er det bare øl som teller, sa de.
To minutter etter vår bestilling kom ei blid, ung, ferm jente, nærmest en fullrigger, ut med en halvfull flaske rødvin og en halvfull flaske hvitvin i hendene. Aktenom tvers kom ungutten som hadde tatt i mot bestilllingen. Han hadde et brett med et glass hvitvin og et glass med ingenting.
- Rødvinen er mye bedre, sa jenta. Vi holdt på vårt. Jenta skjenket det siste glasset, og satte flasken på bordet, mens unggutten også serverte oss en liten skål med herlige oliven. I tillegg til vin og oliven fikk vi flotte smil med på kjøpet fra dem begge.
To-tre meter fra oss, tvers over gata, var det en særdeles høyrøstet og livlig diskusjon mellom to eldre senorer, mens en eldre senorita var tilhører, og en annen eldre senor stort sett bare deltok for å fyre oppunder debattantene. Diskusjonen endte med himling med øynene, og en fire-fem "no, no, no" fra den mest korpulente senoren. Det førte til at senor nummer to og senoritaen forlot arenaen.
Da måtte den første senoren ha noe å styrke seg på, selv om han hadde styrket seg på gin-tonic under debatten. Han fikk et eller annet lysegrønt i et lite glass, smilte og nikket over til oss, skålte og drakk.
Slike øyeblikk skal man ikke la gå fra seg, og skipperen på Kos ruslet over til senoren og viste interesse for innholdet i glasset. Joda, skipperen måtte vel lukte på innholdet, noe han gjorde, og meddelte senoren med catalanske fakter at det luktet svært godt.
Deretter fortalte skipperen senoren, på sitt mest forståelige og flytende spansk, at skipperen og matrosen på nabobordet kom fra Norge, og at de hadde gått fra Norge til Spania med egen båt. Den samtalen var sånn:

(Skipperen dunker seg selv i brystet og sier "hoy", for deretter å peke på matrosen og sier: Noruega!
- A, Noruega, sier senoren.
- Si, Noruega. (Så holder skipperen hendene ut i luften som om han holder rundt et ratt og sier): - Dogg, dogg, dogg, Noruega a Espana!
- A, dogg, dogg Noruega a Espana, sier senoren og smiler bredt.
E det kje flott med forståelse øve landegrensene?
Skipperen går tilbake til bordet der besetningen på Kos oppholder seg. Like etter vinker senoren på skipperen.

large_L1110619.jpg

Med armer og bein, og smil og "si, si" forteller han at han vil spandere et glass lysegrønt både på skipper og matros. Og det gjør han.

large_L1110618.jpg

Det blir mer skåling, det blir flere smil, det blir flere opplevelser for oss to på Kos å gjemme i våre hjerter, og ta fram når vi blir gamle.
Lar vi oss sjarmere?
Selvfølgelig gjør vi det. Det er jo det denne reisen vår handler om. Den handler om å samle inntrykk, opplevelser, smil, farger, stemninger, latter, nye bekjentskaper og kanskje også vennskap.

Så her ligger vi og nyter tilværelsen i Marina Premià, og er den eneste båten av 554, som ikke bare har urtehage, men også sitronplante på fordekket,

large_L1110219.jpg

en sitronplant, som Den Kombinerede Inretning i form av gartner om bord har stelt godt med siden Corre i Frankrike.

Salut!

PS

Har glemt å nevne prisen på overvintring i denne havnen. I havnen før vi kom hit, Sant Feliu de Guixols skulle de ha 3500 € for seks måneder. Her betaler vi 1366 € for sju måneder.
Vi forstår ikke hvorfor. Havneprisene gjenspeiler seg også i priene på eiendommer her. Så, har noen planer om å kjøpe hus eller leilighet på Costa Brava, så glem alle andre steder enn Premià de Mar. Det er skammelig dyrt over alt på Costa Brava, men ikke her. Her er det svært overkommelige priser. Og husk, vi er bare 20 kilometer - landeveien - fra Barcelona!

DS

PS2

Vi har måttet bite i det sure eplet! Vi har gått til anskaffelse av en PANGSJONIST-JAGUAR.

large_L1110630.jpg

Og den er faktisk mye brukt i denne byen, både av gammel og ung, og svært nyttig på handlerunder - uten bil.

DS2

Skrevet av KosiEuropa 11:21 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 5 av 5) Side [1]