Reiseblogg fra Travellerspoint

august 2012

Målet er nådd - BARCELONA!

Kos fikk en nesten kongelig motttakelse

rain 25 °C

Jaja. Ka sko me nå her – i Barcelona? Me konne jo liga godt ha såde i Stavanger eller på Li – i pøsreggen og hørt på tordenskrallene!

large_L1110613.jpg

Nei, forresten. Utetermometeret på Kos viser 25 grader. Vi sitter tørt og godt på akterdekket, så da tåler vi vel en skur eller to.

Værvarslene for denne uken var absolutt ikke av de beste, med tanke på å gå med en motorbåt i Middelhavet. Ikke neste uke heller, forresten. Det var meldt sterk vind. Eneste dag med lite vind var onsdagen, altså gårsdagen. Så da var besetningen på Kos oppe før hynså fekk sko på seg, klokka 05.30, for å være eksakt, og Kos bakket ut av båtstøen i havnen i Sant Feliu de Guixols klokka 06.15 – i bekmørket!
Kartplottere e kjekke greier, så vi fant veien ut av havnen, og møtte dønningene i moloåpningen. Men, de var langt fra så sterke som dagen før, så vi fortsatte ferden ut i mørket.
Vel forbi neset på vår styrbord side, satte vi kursen 235 grader. Den ville føre oss til cap-et-eller-annet. Fyrlykten på neset var også til god hjelp mot vårt endelige mål: Barcelona!
Vi hadde tre-fire alternativer denne dagen. Enten kunne vi gå de 33 nautiske milene vi hadde igjen, i ett strekk, hvilket ville si drøyt fire timers gange, eller vi kunne gå i havn etter 12 nautiske mil, etter 25 eller etter 29 nautiske mil. Det var disse stedene det var havner. Vind og dønninger inn fra siden fikk avgjøre.
Vi fikk det som vi ville. Vinden holdt seg borte, dønningene var glatte og lange, kaffien var god, og da det lave skydekket forsvant, solen dukket opp og termometeret viste 32 grader, var det ingen tvil: Vi ville nå vinterhavnen vår den dagen!
Den heter Marina Premiá, og ligger i en liten by, Premiá de Mar, på Ganddal, i forhold til Barcelona, altså 20 kilometers kjøretur unna. Sjøveien er det bare 15 kilometer, og vi ser inn til Barcelona fra Kos.
I Roses, noe lenger nord på Costa Brava, lå vi ved siden av et spansk ektepar, som hadde seilbåt. Sergi snakket svært godt engelsk, og vi pratet om løst og fast, blant annet om havner og vinteropphold. Sergi er en svært vennlig, hyggelig og hjelpsom mann. Han fortalte at de var fra Barcelona, og at de hadde seilbåten i en havn som het Marina Premiá. Han fortalte at den var langt billigere enn noen andre havner på Costa Brava, og mye billigere enn havnene i Barcelona og Sitges, som vi egentlig hadde som mål. Han fortalte også at havnen var svært trygg for vinder og for ubudne gjester.
Valget ble ikke vanskelig. Vi ville sjekke forholdene i Marina Premiá. Sergi og kona Carmen seilte direkte til sin hjemmehavn på en dag, mens vi brukte tre-fire dager. Vi hadde også snakket med Sergi om våre tekniske problemer om bord, en vannlekkasje, som vi hadde hatt gjennom hele Europa, samt startvanskene som fortsatte, til tross for nye batterier.
Vi avtalte at vi skulle kalle på ”Kiran”, båten til Sergi og Carmen når vi var fire nautiske mil fra Premiá, for ekteparet skulle være om bord i havnen hele uken.
Da vi hadde fem nautiske mil igjen til Premiá onsdag kom det på kanal 9 på VHF-en:
- Kos of Norway, Kos of Norway, Kos of Norway, here is Kiran.
Vi ga beskjed om vår ETA - estimated time og arrival - og fikk vite at vi var ventet og velkomne.
Gjett om vi var. Kos hadde så vidt stukket baugen innenfor moloen,

large_L1110607.jpg

da det dukket opp en gummibåt med en kar fra havnekontoret, som vinket oss inn i havnen. Han gikk foran, og vi etter, og fikk anvist plass. På brygga sto velkomstkomiteen og vinket:

large_L1110609.jpg

Sergi, Carmen, enda en kar fra havnekontoret, pluss Alex.
Fantastisk!
Alle hilste oss velkomne. Sergi hadde gjort en grundig jobb med å forberede vår ankomst. Han hadde ordnet det praktiske med havnekontoret, og han hadde snakket med Alex, som driver både med båtsalg og et båtverksted i havnen. Det ble håndhilsing og klemming, som om vi skulle ha kjent hverandre lenge.
Matros og skipper på Kos tenkte det samme: Joda. Her blir vi i vinter!

Men nå må vi nok sende en forespørsel om flere direkteoverførte EU-midler til kong Juan Carlos og kånå hans, hu Sofia. Vi håper de er mer medgjørlige enn Angela var, for vi har ikke hørt et ord fra henne.
For etter noen timer i havnen kom Alex og mekaniker om bord. Akkurat det blir et kostbart besøk. Lekkasjen, som vi har forsøkt å få fikset både i Tyskland og i Frankrike, var som skipperen har fryktet; av det dyre slaget. Vannet kommer inn langs propellakslingen. Det er et slitasjeproblem som oppstår på båter, og som ikke kan løses på en skikkelig måte uten at båten må på land. I morgen får vi et prisoverslag. Så må vi gå til en liten by 5 nautiske mil lenger nord, der de har stor nok kran for Kos, også må matros og skipper på hotell – noen dager.
Jaja.
Det er lite å gjøre med det. Lekkasjen må stanses. Deretter skal Alex finne ut hvorfor batteriene våre tappes og ikke lades. Også det har mekaniker prøvd på før, uten å lykkes.
Vi tok en ruslerunde i Premiá de Mar i går. Konklusjonen ble:
Premiá de Mar er ingen turistmagnet. Den er heller ikke den triveligste byen på Costa Brava. Men, havnen er flott. Vi har en strand på hver side, fire minutters gange til hver av dem, vi har funnet en liten, trivelig lokal kolonialbutikk, en flott slakterforretning og et godt bakeri. Trenger vi noe mer da?
Toget inn til Barcelona stanser 10 minutters gåtur fra akterdekket til Kos.
Ja, forresten, vi holdt på å glemme Joan, sjefen for hele havnen. Vi møtte ham på havnekontoret i går, tre timer etter ankomst. Og det møtet var sånn:
- Dere er de norske gjestene våre, jeg har hørt om dere, men jeg har visst glemt å presentere meg.
Også gjorde han det, også gjorde vi det.
- Og dere skal bo om bord hele vinteren, så her har dere kortet mitt, med mitt private telefonnummer, slik at dere kan ringe meg når dere vil, hvis dere får noen problemer.
Er det rart at vi er blitt sjarmert i senk, og valgt dette som vår vinterhavn?
- Er dere på vei inn til Barcelona nå, så kan dere få sitte på med meg, sa Joan.
Vi takket for det generøse tilbudet, men sa at vi ville gjøre oss litt kjent med Premiá.

I dag, torsdag, er vi blitt enda bedre kjent med Premiá: Vi har lært at her kan det pøsregne – og tordne – lenge!

Hasta la vista!

PS

Kan tro me hadde et herligt formiddagsmåltid om bord i dag. Me bjynde på lageret av sardiner i olje, innkjøpt på Hermetikkmuseet i Stavanger, for der e de minste - de så ligge i kryss - best og billigst, og på lageret av makrell i tomat!
E de kje herligt!

DS

Skrevet av KosiEuropa 08:03 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

HOLA!

Besetningen på Kos har døpt om Costa Brava til Costa Skjortå!

overcast 26 °C

Vi ligger i en liten by på Costa Brava, for andre døgn på rad. Navnet på byen høres ut som en endetarmsundersøkelse - så vi har ikke tatt det i vår munn - Sant Feliu de Guixols.
Vi har bare gjort forsøk på første del av navnet, da vi, som man gjør når man skal inn i båthavner i Frankrike og Spania i Middelhavet, kaller opp havnevakten på kanal 9 på VHF-en. Til gjengjeld har vi gjort det to dager på rad her i denne byen med det unevnelige navnet. Grunnen er grov sjø etter særdeles kraftig vind i går og deler av natten.
Mandag gikk vi en silketur fra Estartit, dit vi kom etter halvannen times gange i stoore dønninger fra Roses. Heldigvis fikk vi dønningene inn omtrent rett i baugen, og da tar Kos dem svært så elegant.
Mandag var det meldt omtrent vindstille sørover fra Estartit, så vi startet litt etter klokka seks om morgenen. Vi fikk nok en gang med oss en fantastisk soloppgang, som fotografmatrosen klarte å forevige.

large_L1110595.jpg

Vi hadde flere alternative havner underveis, men gikk i tre timer, og kom i havn i, ja altså her vi er nå, 09.15 i går. Neste havn var 12 nautiske mil lenger sør, det vil si nye halvannen times gange. Siden det var meldt vindøkning i 11-tiden, og vi fortsatt ikke kjenner Middelhavets luner, gikk vi heller til havn. Vi sjekker vær og vind ganske nøye, både på Mac-en om bord, og gjennom havnekontorene. De, altså værvarslene, er som i Norge: Sprikende!
I følge de to spanske meteorologiske stasjonene, pluss yr og Storm, skulle det være akseptabel vind og små bølger ved 9-tiden i morges, tirsdag 28.08. Vindvarslene stemte, men ingen hadde tatt hensyn til at det blåste stiv til sterk kuling store deler av mandag, og til langt på natt. Vi gikk en halv nautisk mil ut av havnen, så på hverandre, og snudde Kos 180 grader, og gikk tilbake i havnen.
Så var vi enige om at vi hadde tatt den riktige avgjørelsen, tok en ankerdram, og tok en morgenlur.
Flott dag!
Det som er en liten smule irriterende er at vi bare er 33 nautiske mil fra målet, fra den havnen vi har plukket ut som vår vinterhavn. Det er Marina Port Premià i Premià de la Mer, bare 8 nauiske mil - eller 15 kilometer nord for Barcelona. Nå håper vi på rimelig flat sjø fra klokka 06.00 i morgen onsdag. Da har vi to-tre alternative havner underveis, før vi når målet. Er vind og dønninger på vår side er vi ved målet i morgen. Mer sannsynlig er det at vi går til Arenys de Mar, 25 nautiske mils gange. Det er drøyt tre timer i Middelhavet, og det kan være nok, viser det seg.
Byen vi er i nå var en trivelig turistby. Et stort supermarked kunne varte opp med en flott fiskedisk, og skipperen lot seg friste av ferske blåskjell fra Middelhavet.

large_L1110600.jpg

Det er en stor og moderne havn vi ligger i. Der har de gjort samme tabben som så mange andre institusjoner og organisasjoner gjør, hørt alt for mye på arkitekten. Akkurat sånn som Stavanger Turistforening gjorde da de skulle få seg ny Prekestolhytte. Havnekontoret her er flott,

large_L1110599.jpg

men brukerne sukker over fancy, men dårlige løsninger.

I havnen traff vi på...

large_L1110597.jpg

men noe mer vet vi ikke, verken om skuta eller hennes eier.

Estartit var et trivelig bekjentskap, langt triveligere og mye mindre maset enn Roses. Havnen var også bedre, og mer skjærmet for vind, uansett hvor den kom fra. Og siden Den Kombinerede Innretning om bord på Kos, fylte år sist lørdag, da vi lå i Estartit, ble det først en enkel seremoni i havnens egen restaurant, der gratulasjonene strømmet inn...

large_L1110571.jpg

og deretter ble det feiring med et kjempegodt måltid på restauranten Monserrat.

large_L1110588.jpg

Og der lot skipperen seg friste av en velkjent forrett...

large_L1110575.jpg

I Estartit hadde vi en, ikke stor, men ganske så ørliten lekkasje -
på vannslangen:

large_L1110569.jpg

Befolkningen som bor i denne delen av kongeriket Spania mener at de ikke bor i Spania, ei heller er de spanjoler eller spaniere. De bor i Catalania, og de er catalanere. De har sitt eget språk, og sitt eget flagg..

large_L1110589.jpg

som også Kos har heist som gjesteflagg - i tillegg til det spanske.

Hadde folk her fått det som de ville, hatt de blitt egen republikk på flekken. Men, de innser at det er dyrt å drive sitt eget lille land, og lar det bli med det. Men, de gjør så godt de kan, og det gjør de godt, med å skaffe seg inntekter. I havnen vi ligger nå betaler vi - siger og skriver - 89 € - pr. natt!
E det løye me har døpt om denne kyststribå fra Costa Brava te Costa Skjortå!

OLÉ!

Skrevet av KosiEuropa 05:23 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

ESPANA POR FAVOR

Eviva Espana

sunny 30 °C

large_L1110559.jpg

Klokka 07.55 torsdag 23. august heiste flaggkvartermestermastros Ellen Marit det spanske gjesteflagget i masten på MS Kos. Posisjonen var N42,26,15 – E003,10,75, som ligger på grensen mellom Frankrike og Spania. Vi var litt krye og stolte da – nok en gang. Umiddelbart etter gjennomgikk besetningen på Kos sitt samlede spanskvokabular – som var fort gjort – og tok seg sånn ut i lydskrift:
”Una servesa, por favår” og ”dåss panjuelos”!
Med disse uttalelsene skal besetningen klare seg gjennom høsten og vinteren i Spania. Det betyr at de ikke kommer til å gå tørste de neste seks-sju månedene, og skulle noen av dem få snue, vet de hva de skal si for å få kjøpt seg et par lommetørkler.
Da Kos gikk til havn i Port Vendres kvelden før, var det 53 minutters gange – med 8 knops fart – til grensen mot Spania. I dag var det meldt kraftig vind på våre kanter i Middelhavet fra middagstider. Vi startet derfor klokka 07.00 – i halvmørket og flatt hav, og fikk med oss en flott soloppgang.

large_L1110553.jpg

Planen var å krysse grensen, gå til første spanske småby, Puerto Bou for å fylle diesel, og så i havn etter to timer i Puerto de la Selva.
Skipperen hadde nemlig i flere år studert kartet over Spania, og sett at det var sted han fryktet. Det var å runde Cabo Creus, en fjellknatt som stikker noe ut fra fastlandet. Det var bort i mot tre timers gange rundt denne formasjonen, fra den ene til den andre skikkelige havnen. Derfor hadde han planer om en dagsetappe fra Puerto de la Selva og gå rundt knatten, og komme vel i havn i Roses etter snaue tre timer.
Men, så var altså Middelhavet like flatt klokka 08.30 i morges,

large_L1110545.jpg

som det var klokka 07, og vinden skulle ikke friskne på før ved 12-tiden, så vi fortsatte uten å gå til Puerto de la Selva.
Vi angret ikke på det. Klokka 11 lå vi fortøyd i Roses.

large_L1110564.jpg

Og her kommer vi til å bli liggende – en stund!
Et par timer etter at vi var kommet i havn begynte det å blåse. Først, litt sånn forsiktig. Sånn lide. Men så sluttet det å blåse lite. I hele ettermiddag har vi hatt sterk kuling fra nord-øst i havnen, og det er den verste retningen for havnen i Roses. Kos har hatt hjelp fra tre menn med å stramme fortøyningene. Det er fortøyninger vi ikke er kjent med hjemmefra. Baugen inn mot kaien, en tamp fra styrbord og en fra babord i land. Den er grei. Akter er det ingen fester, bortsett fra moringstauer som hentes opp fra sjøen i baugen, og så haler man dem opp mens man går akterover om bord, og strammer de tykke trossene som best man kan, før de settes fast på pulleren.
En god akterspring, litt skrått, hadde vært god å ha, men båtene ligger så tett at slike ting kan man bare glemme. Da uværet satte inn. Vel – litt drøyt å kalle det uvær når sola skinner og temperaturen er 29 grader – men vinden var og er utrolig sterk – skrått inn på akterdekket på Kos. Men, tydeligvis var ikke akterfortøyningene våre stramme nok, selv om den to mann sterke havnebetjeningen sa de var ok da vi fortøyde. Baugen på Kos ség framover, og lå og dunket i trebjelken i kaien. De to baugfendrene gjorde ingen nytte.
Det var umulig å stramme opp akter bare med håndkraft. En fransk hjelper løsnet baugfortøyningene, en hjelper lå klar akter for å stramme opp, mens skipperen ga full pinne akterover – mot vinden. Da klarte vår flotte, franske båtnabo å stramme akterfortøyningene 20-30 centimeter. Det hjalp.
Det er ikke mulig å sitte ute på akterdekket. Matros og skipper har bokstavelig talt blitt blåst under dekk. Er det noen som lurer på om vi er glade for at vi kom i havn – i tide?
Prevision Meteo, altså værmeldingen, lover at vi skal få beholde denne vinden i tre dager.
Det er for så vidt greit. Selv om havnen er svær, åpen og kjedelig, og Roses er en turistby de luxe nord på Costa Brava, hadde det vært greit. Det er kilometer med sandstrender her, så sånn sett er det bra. Men, vi ligger i den dyreste havnen til nå på vår reise: 61 € – pr. natt!
Vi reagerte da de forlangte 42 € i Port Vendres. Skipperen husker også at han reagerte da de skulle ha 19,20 € i Hannover!
Det er nesten så vi lengter tilbake til usjarmerende Charmes – der de forlangte 6,50 € for natten!
Vi setter vår lit til våre nærmeste båtnaboer, et spansk ektepar, som er på vei hjem til Barcelona i seilbåt. De har fortalt om sin båthavn, litt nord for Barcelona. Den er relativt rimelig, trygg og god. Og det er ikke mer enn 70-80 nautiske mil dit, så kanskje det blir der vi havner.
Og der slipper vi trolig å ta utestolene med under dekk, av frykt for at de skal blåse over bord, slik vi har det her akkurat nå!
Men alt er jo en overgang – sies det – så vinden kommer til å løye, og da skal vi ha det mer løye – på Costa Brava!
Olé!

Men heldigvis gikk det ikke mned os som det tydeligvis har gjort med dette skipet!

large_L1110551.jpg

Skrevet av KosiEuropa 03:02 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Kos har inntatt Middelhavet!

Skipperen inntok Sète i nyinnkjøpt, forrektige Panamahatt og Aurlandsko

sunny 32 °C

Glem: "Hvor var du da Brå brakk staven?". Nå er det dette som gjelder: Hvor var du klokka 14.00 torsdag 16. august 2012? For nøyaktig på det tidspunkt gikk MS "Kos" ut i Middelhavet!

large_L1110503.jpg

Det var snaue fem måneder etter at hun forlot kaien på Li en grytidlig morgen.
Vi var litt krye, Ellen Marit og jeg, da vi gikk ut kanalen fra Frontignan, og "Kos" fikk det blå Middelhav under kjølen. Vi hadde klart det! Jammen hadde vi det!
Og det måtte feires!

large_L1110522.jpg

Vi har hatt noe musserende liggende i påvente av denne dagen:

large_L1110526.jpg

Så gikk vi og kikket over moloen...

large_L1110517.jpg

Minutter senere var vi i bad - i rundt 24 graders Middelhav!

Møtet med Middelhavet kom en drøy uke raskere enn vi hadde tenkt. Vi var nemlig på vei vestover på Canal du Rhone à Sète mot Canal du Midi. Vi ville gå så langt vestover som mulig før vi slapp oss ut i det store havet ved Port-la-Nouvelle. Men, så ble vi plutselig så lei av at det ikke var plass til oss i havnene, fordi det bare var plass til utleiebåter. Vi ble lei broer som i følge kartet skulle være greie å gå under, men som viste seg å være for lave, for ikke å snakke om vippebroer som ikke skulle vippes før klokka 18, ja, også myggen som plaget livet av matrosen om bord.
Dermed tok vi en kjapp avgjørelse: Vi stikker til havs!
Nå skal det sies at vår første reise i Middelhavet ikke ble lang. Vi gikk fra kanalmunningen og direkte til havnen i Sète. Her ligger Kos, nærmest som eneste motorbåt, sammen med en bråte seilbåter.

large_L1110528.jpg

Det er en flott havn, i en flott by.

large_L1110529.jpg

Etter noen timer i havn inntok vi Sète, skipperen iført nyinnkjøpt Panamahatt - shorts - skjorte - og Aurlandsko!

Middelhavet viser seg fortiden fra sin beste side. Mistralen har holdt seg i ro, så vi regner med å få en fin tur når vi i morgen tidlig går til Cap d´Agde. Ferden går stadig vestover, og målet er å komme oss litt sør for Barcelona i løpet av et par ukers gange.
Vi har hatt flotte dager på Rhonen, Le petit Rhone og på Canal du Rhône à Sète. Vi gikk fra Avignon mot Arles, der vi hadde planer om å ligge over. Imidlertid var alle liggeplasser for fritidsbåter fjernet. Murveggene langs elven skulle pusses opp, og arbeidet ville ta tre-fire år.
Så lenge gadd ikke vi å vente!
Så vi gikk til St-Gilles, der vi leide kanalbåt sammen med gode venner, Oddrun og Kjell Rangnes for snart 30 år siden. Og i St-Gilles fikk vi besøk:

large_L1110468.jpg

Kirsten og Leif Buch Hansen hadde tatt turen fra hytten sin i Antibes for å besøke oss. Kjempekjekk ettermiddag på akterdekket på Kos, og flott måltid i havnens restaurant om kvelden. Frokosten neste dag rakk vi også sammen.
Så fortsatt vi turen vestover på kanalen gjennom Camargues.

En liten parentes. Sise dag på Rhônen sluste vi i Europas høyeste sluse: 23 meter. Dagen etter sluste vi i det som trolig om sommeren er Europas laveste sluse: 20 centimeter! Begge er bortimot 200 meter lange og 12,5 meter brede!

Camargues omtales som Frankrikes Texas. Her er flokker med "villhester", som fødes svarte, men blir grå etter tre-fire år.

large_L1110469.jpg

Her er flamingoer:

large_L1110488.jpg

som det var utrolig mange av da vi gikk her for snart 30 år siden, men som nå bare var å se i et fåtall...

large_L1110490.jpg

Men, det var jo mye annet kjekt å se, en dampbåt, for eksempel...

large_L1110500.jpg

Og en flytende bro med motor, som ble åpnet etter at Babbøsen hadde babbet:

large_L1110492.jpg

Og da måtte folk pent vente til Kos hadde passert...

large_L1110497.jpg

Aigues Mortes er en by som er verd et besøk. Den er omgitt av en bymur, med en ikke alt for bred inngangsportal...

large_L1110471.jpg

Som andre byer her sør er det et yrende folkeliv...

large_L1110474.jpg

og nok av steder å meske sin buk og leske sin gane...

large_L1110475.jpg

Men, det bor da folk i dette turistmylderet, og de klarer å skape noen fine miljøer...

L1110477.jpg

Trivelige miljøer også langs kanalene, der folk bor og lever av blant annet fiske...

large_L1110483.jpg

Heller ikke besetningen på Kos lever av opplevelser - alene. Det må mat til. Og i anledningen Middelhavets første dag, disket skipperen opp med et utsøkt gourmetmåltid:

large_L1110525.jpg

Hamburger, løkskive, annansring og speilegg!!
Sjømannskost!
Velbekomme!

Skrevet av KosiEuropa 07:24 Arkivert i Frankrike Kommentarer (0)

Viviers er verd et besøk - hvis man ikke blir sulten

Rhonen er flott, men kunne tenkt oss mer medstrøm

sunny 32 °C

Viviers er en liten, gammel by 166 kilometer sør for Lyon. Havnen er nå så som så, men her bør man stoppe, om man er på disse kanter. Ja, hvis man altså ikke har for vane å bli sulten etter klokka 17!
For, det hadde seg sånn, at skipper og matros var litt matte etter dagens - ikke alt for lange etappe - på rundt 60 kilometer - og tre sluser på 12, 12 og 16,5 meter. Vi blir gjerne det i 32 graders varme, selv om vi nyter det. Så derfor, etter en runde i byen, som overrasket oss veldig med sine trange smau

large_L1110411.jpg

og flotte kirke, datt vi ned på en utendørsrestaurant i havnen.

- No, no, sa servitøren, da vi sa at vi ville spise. Også sa han fryktelig mye annet som ikke vi forsto noe av. Vi forsto at vi to ikke var ønsket som spisegjester, selv om de aller fleste bordene var dekket med glass og bestikk.
Jaja, sikkert et privat selskap som skal hit, tenkte vi, og ruslet opp på et torg.
Der datt vi ned på et utsted som kalte seg bar og restaurant, etter å ha lest menyen på en fortausplakat.

- No, no, sa servitøren, da vi ba om menyen.

- For sent. Matserveringen stenger klokka 17!
Og det gjorde den i alle byens restauranter. Jaja, så ble det bare en liten forrett.

large_L1110410.jpg

To dager tidligere forlot vi Macon, som var en trivelig by, med någe gammalt, som alle byene har lyst å vise fram.

large_L1110324.jpg

Ja, vi forlot altså Macon etter at Joseph,

large_1L1110326.jpg

sammen med Donnovan

large_L1110327.jpg

hadde gitt oss to nye startbatterier og stengt en ørliten vannlekkasje i kjelleren.

Vi hadde også hilst på Eliabeth og Domenique, i båten som lå baug i baug med oss.

large_L1110323.jpg

For de og båten hadde vært i Stavanger for 10-15 år siden. I Egersund hadde de også vært, og fått hjelp med tekniske problemer om bord. Og da hadde en lokal mann hentet dem, og gitt dem husly mens båten ble reparert.
Et hendelses uvær fikk vi også med oss i Macon.

large_L1003511.jpg

Det var fint å komme videre etter en ukes landligge for å vente på nye batterier. Det var nesten et beveget øyeblikk da vi gled gjennom havnen i Lyon, og var ferdige med Saône.
På en høyde over byen kneiset Notre Dame.

large_L1110351.jpg

Og sånn så fronten ut på nært hold.

large_L1110364.jpg

Og sånn var utsikten fra kirken.

large_L1110359.jpg

Og nå bør SAS skjemmest! Det fryktelige, brune tårnet omtrent midt i bildet er et Radisson SAS-hotell!
Langskjemmes, burde de, SAS og de, allså!

For å komme opp på kirkehøyden kunne vi ta en Fløybane, noe matrosen på Kos ser på som en like stor utfordring som å bestige Jåttånuten. Nesten uoverstigelig, altså.
Men, hun ble med, både opp og ned. Flott!
Vel nede lånte vi øre til en gjeng musikere fra Balkan, som kunne spilt og showet skjorta av de fleste.

large_L1110366.jpg

Vi lå i en havn to-tre kilometer fra sentrum. Flott, liten, ny havn, med et kjempemessig kjøpesenter som nærmeste nabo. Kjøpesentre er jo sjelden noe å hvile øyet på, men faktisk kan de bli ganske pene om natten.

large_L1003524.jpg

Og kjekt når lysene skifter farge.

large_L1003529.jpg

Mye kjekt å se langs Rhonen. Her er vegetasjonen langt fra så påtrengende som den har vært tidligere på turen. Og det er ikke bare vi tobeinte som har følt behov for en ørliten avrivning rundt anklene.

large_L1110333.jpg

Vi ar passert flere atomkraftverk på Rhonen.

large_L1110403.jpg

Og flotte kirker.

large_L1110344.jpg

Ja, og en husbåt, der beboerne har gitt blaffen i å slå plenen på dekk...

large_L1110357.jpg

Vi nærmer oss Middelhavet. Til sammen har vi vært i rundt 180 sluser, og har noen få, store igjen på Rhonen. Denne elven er eneste sted der det er påbudt med redningsvest når man går inn i slusene, så vi lyer vi...

large_L1110394.jpg

Mandag er vi i Arles, og tirsdag møter vi gode venner, Kirsten og Leif Buch Hansen i Arles. Det skal bli kjekt.

Bon nuit!

PS

Dette er en hilsen til vår gode venn, Stephan, i Reykjavik:

Korken din er med, Stephan!

large_L1110322.jpg

Hils til Stina!

DS

Skrevet av KosiEuropa 12:42 Arkivert i Frankrike Kommentarer (0)

Rhonen neste!

Skal bare ligge en uke i Marcon først.....

overcast 30 °C

Det er så godt som slutt på ferden på Saône. Den ender i Lyon, der vi kommer ut på Rhonen. Vi har en dagsetappe på 82 kilometer og to sluser igjen - og i sluseveggene finner vi ofte noen små perler -

large_L1110300.jpg

til vi når Lyon. Etter planen skulle vi ha nådd denne byen, som er Frankrikes tredje største, i går – fredag. Også skulle vi ha nådd Arles, like ved Middelhavet onsdag i kommende uke.
Men, så kom vi til en flunkende ny og flott havn tre kilometer utenfor veldig trivelige Macon på torsdag, og da bestemte vi oss for å bli her en ukes tid!
Lyggen og lort.
Det med havnen og med byen er sant, men det er helt andre grunner til at vi ligger her en uke. Startvansker, er nøkkelordet. Kos har væt litt vanskelig å starte en del ganger. Mekaniker kom om bord fredag. Han målte startbatteriene, ristet på hodet og sa ”fatigue” – som uttales; ”fattig” - som skipperen bestemt mener betyr ”trett”.
Begge startbatteriene var så trette at de måtte byttes ut med nye. I Stavanger ville det ha blitt gjort på dagen. I innlands-frankrike er ikke maritime batterier hyllevare.

- Je bestille mandag, ha les batteries onsdag mååræn, sa Joseph, innehaver av Bateauconcept.

Vi kunne ha fått batterier på fredag;
- Mais, cet tres mauvais batteries – svært dårlige batterier, sa Joseph, og forklarte hva som kunne komme til å skje hvis noen skulle overnatte i salongen, med batteriene like under kjellerlemmen:

- Ils sont mort a la matin, de er døde om morgenen, ja hvis det ble lekkasje fra sånne gammeldagse syrebatterier.

Og siden vi ikke ønsker livet av noen, venter vi altså på de beste batteriene som kan oppdrives.

Litt bekymret er skipperen for hva som har forårsaket våre gamle batteriers død, og om det også kan gjøre noe med de nye, men det finner vi nok ut av, på et eller annnet vis.
Elven Saône er delt i to, nordlige Petit Saône, Lille Saône, og sørlige Grand Saône, Store Saône. Og sånn var den også. Nedre del har vært svært bred, mens den nordlige til tider var svært så smal.

large_L1110265.jpg

Men, den gikk gjennom trivelige miljøer...

large_L1110238.jpg

og forbi fine eiendommer...

large_L1110291.jpg

Landskapet har variert fra det åpne til det mer tilknappede: Høye trær på begge sider, og akkurat det var det mye av. Dermed var det fint lite å se.
Men, vi fant da noe å feste blikket på:

large_L1110290.jpg

Vi er bare 14 store sluser fra Middelhavet. Underveis på Saône har vi hatt 15-16 sluser daglig. Det sier seg selv at da kommer man ikke så langt av gårde i løpet av en dag. Spesielt ikke siden slusene ikke åpnes før klokka 09 for lystbåter, og slusevokteren skal ha en times pause midt på dagen.
Vi har også vært gjennom to tunneler – på 680 og 640 meters lengde.

large_L1110249.jpg

Spennende! Men da vi skulle inn inden første, hadde slusevokteren som bestemte over grønt og rødt lys tatt middagspause. Åpningen er 5 meter bred og høyden er også 5 meter.

large_L1110251.jpg

Kos er 3,50 meter bred, men med fendrer og fenderbrett er vi rundt 4 meter i bredden. Da kan de regnekyndige finne ut hvor mye klaring vi hadde på hver side.

Det er lys, ikke bare i enden av tunnelen.

large_L1110255.jpg

På den andre siden var det sånn:

large_L1110260.jpg

Etter den første tunnelen gjorde middagspauseslusevokteren det godt igjen. Han rådde over slusen Rupt-sur Saône. Han rådde også over helt andre ting. Han solgte nemlig vin, produsert i området.
Og vi lot oss friste. Det ble en av hver farge!

large_L1110268.jpg

Som tidligere nevnt, har dyrevennen om bord, altså Den Kombinerede Innretning, sett både ørn, glente, stork, hegre, skilpadde og andre eksotiske dyr. Nå har hun også sett:

large_L1110267.jpg

Hjelpe og trøste så mange trøtte og kjedelige byer det finnes langs Saône. I bøker kunnskapsministeren om bord har pløyet både før og under ferden, blir de gjerne omtalt som ”sjarmerende og trivelige, med hyggelige steder å sette seg ned for å få noe å spise og drikke”.
Lyggen og lort, det og, selv om de ved første øyekast så svært så trivelige ut, som her i Grey, men det var også det eneste severdige i den byen...

large_L1110285.jpg

Og som denne - Auxonne - der vi histe på Napoleon.

large_L1110302.jpg

Grå og gørr kjedelige, fullstendig uten sjarm, uten folk, og ofte uten et eneste sted å sette seg ned. Fant vi et sted, var det alltid på et hjørne av et par smale gater, med mye biltrafikk.
Havnene har også sine særpreg. I havnen i Seurre var det sanitæranlegg beregnet for båtturister. Men, det var bare åpent mens havnekontoret var åpent. Så da kunne man ikke tisse mellom 12.30 og 14.30, for da hadde havnemesteren pause!
Derfor er vi glade for at det er Macon vi nå ligger på vent. Denne byen er faktisk veldig trivelig. Det er heller ikke vanskelig å finne et sted å hvile legemet, uten biltrafikk rundt tedene.
Det tar oss bare 10 minutter å sykle inn til byen, på en flott gang- og sykkelsti langs elven. Når vi nå har hatt mellom 28 og 36 grader daglig den siste tide, og kveldene er lune med rundt 20 grader, klager vi svært lite.

Bon weekend

PS

Se den flotte kveldshimmelen som fotografmatrosen om bord fikk med seg fra triste Seurre, etter et kraftig tordenvær.

large_L1110310.jpg

PS2

Macon kunne varte opp med et kjempestort supermarked, med flott fiskedisk. Så derfor blir det

FERSK TORSK

i aften på Kos!

DS2

Skrevet av KosiEuropa 07:49 Arkivert i Frankrike Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 6 av 6) Side [1]