Reiseblogg fra Travellerspoint

juli 2012

Corre har en kirke...

Men er byen verdens navle?

sunny 23 °C

God dag. Sitt ned. I denne geografitimen skal vi snakke om en by i Frankrike som heter Corre.

Corre er ikke verdens navle. Hadde den vært det, ville den navlen ha hatt store søvnproblemer. Det skal vi komme tilbake til senere.
I Corre bor det 646 mennesker. Byen ligger helt sør på Canal des Vosges, og er den siste byen man kommer til før man sluser ut på elven Saône. I Corre har de en grei båthavn. Like utenfor bygrensen til Corre, sånn omtrent 800 meter fra båthavnen, ligger det et flott supermarked. For å komme dit må man gå gjennom sentrum av Corre, men det merker man ikke, for det er ikke lett å se at det finnes et sentrum der.
I Corre er det en baker, en blomsterbutikk og tre restauranter, hvorav to er så anonyme at man ikke legger merke til dem. Den ene restauranten hører til hotellet i Corre, og det var denne restauranten som skapte begrepet "fortauskafé". To plastbord og åtte plaststoler plassert på fortauet, sånn at folk som skal gå på fortauet ikke kommer forbi, er en ordentlig fortauskafé.
I Corre er det en kirke. Den ligger like ved båthavnen. Det gjør de fleste kirker i Frankrike.

large_L1110216.jpg

I kirken i Corre har de en kirkeklokke. Det har de også i de fleste andre kirker i Frankrike, men likevel skiller kirken og kirkeklokken i Corre seg ut fra resten.
For i Corre har de en klokker og en formann i Corre menighetsråd som synes at klangen i kirkeklokken i kirken i Corre er noe av det fineste de vet. Derfor varsler kirkeklokkene at de har tenkt å slå, med å slå. For eksempel. Når klokken er hel, slår man timeslagene. Men, for å være sikre på at alle i Corre får med seg slagene, så slår kirkeklokkene i Corre først to slag, og like etter kommer timeslagene. Når klokken er halv-et-eller-annet slår kirkeklokken i Corre ett slag.
Sånn er det i mange kirker, ikke bare i Frankrike, men også i andre land. Men, det som skiller kirken i Corre fra alle andre kirker, som alle ligger like ved båthavnene, er at kirkeklokken slår timeslagene to ganger. Det er fordi klokkeren og formannen i menightesrådet i Corre synes at klangen fra kirkeklokken i kirken i Corre er noe av det fineste de vet. Dessuten er de av den oppfatning at enkelte sjeler i Corre har litt tungt for det, så derfor gjentar de timeslagene. For eksempel; når klokken er 12 midt på dagen, så slår kirkeklokken i Corre først to slag, for å varsle om at nå kommer det! Så slår kirkeklokken i Corre 12 slag. Så går det fem sekunder, også slår kirkeklokken i Corre 12 nye slag.
Klokken er 12 midt på natten også!
Og kirkeklokken i Corre gjør ikke forskjell på dag og natt. Den gjør det klokkeren og formannen i menighetsrådet i Corre har sagt den skal gjøre, den slår til sammen 26 slag når klokken er 12 midt på natten. Den er akkurat ferdig med de slagene før den skal varsle - med to slag - at nå er klokken ett - om natten - med to nye slag.
Det er på grunn av dette at verdens navle, ja - altså - hvis Corre hadde vært verdens navle - ville ha hatt store søvnproblemer.
Takk for i dag. Gå stille ut - og ikke smell med døren...

Skrevet av KosiEuropa 09:41 Arkivert i Frankrike Kommentarer (0)

Me babbe i svingane

MS Kos er snart ferdig med grøften Canal des Vosges

sunny 33 °C

Hun har gjort det før, med utmerket resultat, men det er først i dag hun har fått en ny tittel, i tillegg til alle de andre hun har om bord, Den Kombinerede Innretning. I dag ble hun utnevnt til skipets Babbøse!
Vi er nemlig på Canal des Vosges, og der har vi vært fire-fem dager. Denne kanalen er så smal og så svingete,

large_L1110164.jpg

at vi til tider blir pålagt, via skilt langs bredden, å babba i svingene. Kos er utstyrt med en utmerket babbe. Den har en sonor klang, og overstiger ganske sikkert Stavangers helsesjef, Egli Bjørløws kriterier for hva som er et akseptabelt lydnivå på en babbe. Men, den gjør nytten!
Problemet er bare at babbeknappen på skipperens styreposisjon utomhus ikke virker. Derfor må matros Ellen Marit under dekk for å trykke på babbeknappen på styreposisjonen innomhus, når skiltet for babbing dukker opp langs bredden. Det måtte hun i dag, og hun babbet så vakkert - to lange babb før svingen, at hun umiddelbart ble utnevnt til skipets Babbøse - som er en hederstittel!
Canal des Vosges fører oss fra den farbare delen av franske Mosel, altså; La Moselle, til den franske elven Sâone, dit vi kommer i morgen. Som dere her vil se

large_L1110146.jpg

er ikke La Moselle farbar i den sørlige delen.
Egentlig skulle man ikke tro at Canal des Vosges heller var farbar.

large_L1110156.jpg

Skipperen lurte mange ganger på om Kos var på vei inn i en dead end, men...

large_L1110158.jpg

jammen var det en fransk åpning - også her!

Vi gikk ut på denne kanalen etter et opphold i trivelige Toul. Foran oss lå rundt 90 sluser, alle automatisert, og de aller fleste med en høyde på 3,50 meter. Først skulle vi sluse rundt 50 sluser oppover, for deretter å sluse omtrent like mange nedover, etter å ha nådd turens bokstavelige høydepunkt på rundt 360 meter. Den ene GPS-en om bord viste 356 mens den andre viste 358 meter over havet da vi var på toppen av vannveiene vi skulle bevege oss på.
Det som nå følger er ærlig og oppriktig skryt av matros og ektefelle Ellen Marit!
Alle som kjenner henne vet at hun absolutt ikke er høydenes dronning. De vet også at hun ikke er leidernes mester. Slusene på Canal des Vosges er sånn ordnet at man får utlevert en elektronisk duppedit i Toul, som man trykker på hver gang man ser dette langs bredden:

large_L1110149.jpg

Da klargjøres slusen, og man kan gå inn på grønt lys. Nærmere 50 sluser skulle vi opp. Da skulle en om bord klatre opp rundt 3 meter i en sleip jernleider i sluseveggen. Den utfordringen tok matrosen om bord på strak - eller med strak vrist!

large_L1110147.jpg

Det gikk utrolig flott, takket være en fantastisk flink matros! Skipperen var - og er - imponert!

Å sluse nedover er ingen sak.

Underveis på Canal des Vosges kom sommeren til MS Kos og dens besetning. Vannet i kanalen ser ikke innbydende ut, men skipperen mener det er humus som gjør vannet brunt, for ender, svaner og fisker triver godt i vannet. Så da tok skipperen sjansen, siden det var 33 grader på akterdekket.

large_L1110170.jpg

Vi lå da i en naturhavn like utenfor småbyen Giancourt. Og like før grillen ble satt i land kom Fabian innom.

large_L1110172.jpg

Han solgte egg og grønnsaker fra egen produksjon, og slike tilbud er det vanskelig å stå i mot.

Og etter det innkjøpet ble et festmåltid fra grillen...

large_L1110141.jpg

Det er rundt 30 år siden slusene på Canal des Vosges ble automatisert. Før det bodde det en slusevokter ved hver eneste sluse. Boligene var prikk like, og en del av dem er fortsatt bebodd.

large_L1110179.jpg

Men mange er fraflyttet, og står til nedfalls. Framskritt....? Tja...

Uansett er det kjekt at den teknologiske utviklingen av og til svikter, og at man løser slike problemer også i dag. Flere ganger sviktet den automatiserte slusingen for Kos, og skipperen måtte tilkalle representanter for Voile Naviguer France - VNF - som sluset oss manuelt. Det skjedde også da vi skulle gjennom en svingbro. Teknikken sviktet, og en menneskelig hjelper svingte broen - for hånd!

large_L1110177.jpg

Bon voyage!

Skrevet av KosiEuropa 10:57 Arkivert i Frankrike Kommentarer (0)

Det var ikke vår dag...

Går det an å lyse slusevoktere i bann...?

rain 14 °C

Joda. Dere leser helt riktig. I skrivende stund er det 14 grader, torden og et særdeles kraftig regnvær i Toul, der Kos og dens besetning befinner seg. Vi er fortsatt på La Moselle, den franske delen av Mosel, men har bare 21 kilometer igjen av denne vakre elven. Det er lørdag, og vi har hatt en koselig runde i denne lille, trivelige byen, der et par rundkjøringer er blant de største severdighetene.

large_L1110094.jpg

En flott katedral er det også, med flotte glassmalerier, men vi skal spare dere for bilder av dem - i dag.
Turen til Toul ble ikke akkurat slik vi hadde planlagt, men mye flott så vi, blant annet restene av en aquadukt.

large_L1110072.jpg

Egentlig hadde vi tenkt oss til Nancy, men noen lave broer etter Nancy gjorde at vi ombestemte oss. For da måtte kalesjen ned, og det fristet ikke, med de værvarslene vi hadde fått med oss. Så fredag 20. juli gikk vi til Toul. Vi visste det ville bli en lang dag, men at den skulle bli såååå lang....
Vi startet 8.25, og skulle gjennom ni sluser, som varierte fra 3,5 til 8 meter. De første slusene gikk like fint som alle de tidligere. Men, så, da vi skulle ut av en sluse, ville ikke MS Kos være med ut. Hun nektet rett og slett å starte. Det hørtes ut som om det ikke var strøm på batteriene. Jeg sa til henne at det var tull og vas, at batteriene var gode, at hun hadde fått landstrøm siste natt, og at dynamoen virket, og ladingen viste 12-13 volt, som den skulle.
Da startet MS Kos.
I den nest siste slusen gikk det galt. Vannet fosset opp mellom slusevegg og båtside. Matrosen styrte trusterne, og da skipperen skulle slenge tauet over pollerten på toppen, bommet han. Dermed kom Kos på rek inne i slusen. Vi var heldigvis eneste båt i denne store slusen, som målte 12x170 meter. Vi ség over til motsatt side, og fortøyde der. Alt vel.
Neste sluse ble bestyrt av en slusecowboy. Også der var vi alene, i en like stor sluse som den vi kom på rek i. Vi er fortsatt for oppadgående, og vannet slippes inn foran i slusen. Vi fortøyer alltid langt bak. Men her slapp slusevokteren inn Niagara Falls og Mississippi samtidig. Kos har ikke fått så mye sjø siden vi krysset Kielerbukten i det vi trodde var 4 sekundmeter vind, men som var 4 på Beaufort skalaen, altså nesten 9 sekundmeter vind.
Det gikk bra, men både Den kombinerede innretning og skipperen på Kos, som begge hang og slang i fortøyningstauene, kunne klø seg på oglene uten å bøye seg, etter den slusingen.
Hadde skipperen kunnet fransk hadde han lest slusevokteren teksten, før han lyste ham i bann!
Så begynte det å regne. Det ble en usedvanlig kraftig regnbyge. Sikten gikk ned til under det halve, på svingete og smale Mosel, og farten gikk ned fra 7,2 til 4 knop. Vi gikk så pass fort som vel 7 knop, siden vi skulle gå så langt en dagen. Det holdt opp - til slutt - før det begynte på an igjen.
Vi nærmet oss Toul, og vi hadde lest oss til at de tre siste slusene, samt en vippebro, var automatiske, og vi måtte starte prosessen ved å henge i stroppen.
Stroppen hang ned fra en bro over Mosel, og matros Ellen Marit gjorde som hun skulle; hun vred stroppen en kvart gang mot høyre.

large_L1110080.jpg

Den første slusen oppførte seg eksemplarisk. Portene gikk opp, grønt lys, og inn gikk vi, mens regnet pøste ned. Det var en liten sluse. Så sto vi der - i pøsregnet - og ventet på at portene skulle lukkes, og kammeret fylles. Det gjorde ikke det.
En søkkvåt skipper forlot en søkkvåt matros, og klatret opp leideren i sluseveggen, for å tilkalle hjelp via et nødanrposanlegg. Og hjelpen kom, og vi opp og inn i neste sluse, i øsende regnvær.
Der ble vi også stående, med hver vårt slusetau festet i pollerten i sluseveggen mens dørene bak oss fortsatt sto åpne.
En ny mann fra sluseselskapet dukket opp - i pøsregnet - og ristet på hodet. Ikke for å bli kvitt regnet, men over idiotiske nordmenn som ikke visste at de skulle skyve opp en blå stang i sluseveggen, for å starte den automatiske slusingen. Nå vet vi det!
Han hjalp oss, slik at vi kom opp, og så ristet han på hodet igjen. Denne gang, mens han fortalte at vi ikke ville komme til havn i Toul i dag, selv om det bare var 300 meter igjen. For mellom Kos og havnen var det en vippebro og en sluse til, og vippebroen stengte klokka 17, og nå var den 18.10. Kunnskapsministeren om bord protesterte, for hun hadde lest, og kunne med kartboken i hånd, peke på at broen skulle betjenes til klokka 19. Men, her var det ikke terrenget som var feil, det var kartet.
Dermed var vi innestengt mellom en sluse og en vippebro. Så vi la til langs en betonggreie, utenfor folkeskikken.

large_L1110082.jpg

10 timer etter avgang ble det omsider ankerwasser, som heter ankerdram på norsk, og som vi ikke aner hva heter på fransk. Men vi fikk den i oss for det. Vi var trøtte som alpefioler, så noe gourmetmåltid ble det ikke snakk om. Men aldri har åtta pylser med rå løk, ketchup og sennep, i skiver fra en to dager gammel fransk loff smakt bedre - sammen med en flaske Cote du Rhone, Grand Reserva, selvfølgelig!
Klokka ni i morges åpnet automatikken på vippebroen igjen.

large_L1110083.jpg

og så var det under en trang og lav bro

large_L1110085.jpg

og en liten sluse

large_L1110088.jpg

før vi kom til den trivelige havnen i Toul. Så i dag tok vi altså kvelden etter 30 minutte gange!

Skrevet av KosiEuropa 11:44 Arkivert i Frankrike Kommentarer (0)

Torskemåltid på Mosel - midt i Europa

Nok en mektig katedral - denne gang i Metz

overcast 24 °C

Torsk e godt!
Måtte bare si det, for her om bord hadde vi begynt å få antydninger til sjømatabstinenser. Men så, i dag, i Metz, hovedstaden i Lorraine, midt i innlands-Europa, på La Mosell i Frankrike, ramler vi over et fantastisk ferskvaremarked i en gammel bygning, like ved en av Frankrikes flotteste, gotiske katedraler: Katedral St. Etienne. Nok et utrolig kirkebygg fra middelalderen.

large_L1003475.jpg

Men først litt om torsken.
Ferskvaremarkedet inneholdt absolutt alt det en kresen gane kunne ønske seg, også fersk torsk. Det er vel ikke noe som smaker bedre, ja. altså hvis ikke en av disse fryktelige, norske gourmetkokkene med norske flagg på snippen og høye hatter, får fingrene i den. For da blir den ødelagt. De skal på død og liv vise hvor kreative de er, og dermed smaker torsken bacon og fårepølse og en bråte med andre ting som har fine navn.
Det ble et gourmetmåltid om bord i MY KOS i dag.
Flotte torskeskiver, trukket i godt saltet vann, nye poteter og gulrøtter, og smeltet smør med persille - fra egen krydderhage på dekk!
Og det klarte vi uten flagg på snippen!

Metz er en stor by, men vi nøyde oss med katedralen, et trivelig torg som var omkranset av serveringssteder, en runde hos bokhandlere og et supermarked, og altså ferskvaremarkedet.
Katedralen hadde noen flotte glassmalerier..

large_L1003482.jpg

som var gamle

large_L1003487.jpg

og noen yngre...

large_L1110067.jpg

malt av Marc Chagall.

large_L1110068.jpg

Vi kom til Metz etter en natt i Thionville, føste by i Frankrike. Vi hade hatt tysk mobilt bredbånd, likt et vi har hjemme, med en USB-stikk (heter det det, mon tro), men det virket jo ikke etter at vi hadde heist Trikoloren som gjesteflagg. I Thionville fant vi en Orange-butikk, så de kunne vel hjelpe oss..?
Dere leser dette, og det er takket være vårt nye, franske wi-fi-bredbånd. Det ligger en liten trådløs duppedit ved siden av mac-en og blinker og sørger for at vi er på nett. Og det klarte vi å kjøpe, hovedsakelig på fransk!
En del misforståelser mellom skipperen på Kos og de tre ansatte i butikken, som alle måtte tre til, gjorde at handelen og installasjonen tok halvannen time!
Vi gikk jo gjennom Luxemburg på vår vei mot Frankrike, og da ble det Luxemburgs flagg som gjesteflagg.

large_L1110027.jpg

Det va litt løye, for Mosel er grenseelven mellom Tyskland og Luxemburg. Vi holdt mot styrbord bredd, og var da i Luxemburg. Lasteskipet foran oss holdt stø kurs midt i Mosel, og hadde styrbord side i Luxemburg og babord side i Tyskland.

large_L1110030.jpg

Der var vi innom Schwebsange, som alle båteiere som er på tur innaskjærs i Europa, vet har billig diesel. Det hadde de, men du all verden for en elendig båthavn. Den var en grøt av sjøgrass og siv!

large_L1110038.jpg

Vi gikk omtrent 40 meter i havnen før vi la til for kvelden. På den rutinemessige sjekken av sjøvannsfilteret neste morgen, kunne skipperen på Kos meddele den øvrige besetning at han kunne sørge for en eventuell salat til aftenens middag. Det var bare å dele opp en tomat og seks agurkskiver, og blande det sammen med innholdet i sjøvannsfilteret, så var salaten i boks!
Dagen etter gikk vi 25 meter bort til dieselpumpen og fylte diesel til 1,23 Euro pr. liter. Deretter sjekket skipperen sjøvannsfilteret, og fant dette:

large_L1110040.jpg

Så gikk vi mot Frankrike, og Trikoloren kom opp da vi krysset grensen.

large_1L1110051.jpg

Vi fant flotte slott også her, som i Sierck-les-Bain.

large_L1110057.jpg

Så kom vi til Thionville, der vi la til langs bredden på Mosel, midt i byen, i en relativt enkel havn. Vi ble litt forundret da vi så dette like foran baugen på Kos:

large_L1110059.jpg

Hvem, hva og hvorfor aner vi ikke. Det var ingen om bord i den lille farkosten da vi la til, og båten var forsvunnet da vi kom tilbake etter en runde i byen.
I morgen går turen mot, og forhåpentligvis til Nancy. Det vil si, bare hvis vi slipper å vente lenge foran slusene, for vi har fem sluser i vente. Vår foreløpige rekord i å vente foran en sluse er tre og en halv time!
Det er litt kjedelig, når det ikke er noe sted å legge til, og man bare sirkler og volter i strømmen.

Sa jeg kjedelig? Langt i fra. Alt er bare kjekt!
Ha en god helg alle!

Skrevet av KosiEuropa 14:03 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

DRØS:

Et gronnleggandes spørsmål...

sunny 26 °C

Jo, allså. Nå har me allerede våre i Frankrike siden klokkå ti i formiddag, og ennå ha eg ikkje klart å finna svaret på et av de mest gronnleggandes spørsmålene eg e opptadde av for tiå. Nemligt dette:
Ka hette "Kånemor" på fransk?
For ikkje å snakka om "Den kombinerede innretning"?!
Eg har tenkt merr og merr på det, ittekvert så me nærmt oss grensen mydlå Luxemburg og Frankrike, og någen forslag har jo dokt opp i håvet mitt. "Mor" - e jo greit, det må bli "mere". Vett kje om det e heilt sånn det skrives, men det gør kje någe. Problemet e dette her med "kåna". Eg tenkte at eg konne prøva med "Madame", og kobla det te "mere", men "Madamemere" klinge liksom ikkkje någe særligt i norske øyrer. Det hørres merr ud så fortsettelen av serien om barnebøkene om "Mamma Mø"!
Eg konfererte hu Claire, svigerdotterå mi, så e halvt franske. Eg spurte itte et godt ord for "kåna", og hu hadde ikkje någe bere forslag enn "La Madame". Men, nå kom eg på at hvis eg ska sei " min ektefelle", så jo bare e et finare ord - men ikkje så varmt og nært så "kåna" - hette någe sånn så "Mon mari" - så fant eg ud at det "Marie-mere" måtte vera et godt forslag te "Kånemor" på fransk - ikkje minst siden min Kånemor hette Ellen Marit. Då passe "Marimere" godt. Så då blir det sånn.
Og då la eg problemet med å finna ein franske versjon av "Den kombinerede innretning" på hyllå.
Forresten så fekk eg skrøyd av fransken min i dag, hos ei onge jenta i ein boghandel. Me har glømt den franske ordbogå hjemma, så me sko kjøba ein nye her i Thionville, ein fransk-engelsk-fransk-ordbog. Hu onga jenta konne mesten ikkje forstå kaffor eg hadde brug for det....
Lyge jyseligt te halvgamle menner, disse onge, franske jentene.
Har forresten fått møje skrøyd av tysken min og, i Tyskland. Det e heilt uforståeligt. For eg snakke tysk itte innfallsmetoden, og meine at verbenes orden e ligegyldige, akkurat så faktorene e i mattematikk. Eg slenge på hjelpeverb og hovedverb i hytt og ver. Det hende og eg slenge på någen så absolutt ikkje e i nærheten av å vera verb, men svert godt kunne ha våre ein rett på menyen te ein slarven kebab-sjappa i Wittenberge.
Då Kånemor og eg la ud på denne reisen, så ska vara i 18 måneder, va me enige om at med denne turen kom me te å sprenga någen grenser. I dag - itte drøyt tri og ein halve måned om bord inngjekk me ein nye avtale. Den gjekk ud på at me sko fortsette med å åbna og sprenga grenser.
Då me forsegla avtalen passerte me akkurat ein liden by, her på Mosel. Me bestemte oss derfor for å vera litt originale, og kalla opp avtalen vår itte denne byen. Derfor hette avtalen....

large_L1110047.jpg

-avtalen!

sveb

Skrevet av KosiEuropa 13:11 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Trier

Luxemburg neste

1. MOSEL, 2. VERS

Mel.: Sjynt å kjøra byss

At det regne i Stavanger, det e någe adle vett
og stormane fra nord de komme tett.
At det blinke litt og dondre litt på Våland av og te
lyn og torden, ja, det vett me jo ka e.
Men det e kje någe det mod det så Mosel kan få te
ja, du vil kje tro det, uden du får se.
Regnet bøtte ner fra oven, ja - Gewitter - rett og slett,
og då håbe me at Kos hu holde tett.

large_L1110014.jpg

Åh, det blåse dagen lang,
regndråber på solskjermingen sang.
Me blåste vekk - og holdt oss onna dekk,
for himmelen den va jo sprungen lekk.

large_L1110022.jpg

Mandag opprant med solgløtt og 12 grader. Det var dagen da vi skulle gjøre Trier. Båthavnen ligger noen kilometer sør for byen, men skriftlige kilder som kunnskapsministeren om bord - Ellen Marit - hadde lest, kunne fortelle at det bare var 500 meter å gå til buss som ville ta oss inn til sentrum. Havnemesteren kunne fortelle at et supermarked lå like i nærheten av bussholdeplassen, bare et lite stykke forbi. Det gjorde ikke det!
Men det visste vi ikke da vi tok med et stort nett med tomflasker, som skulle pantes.
- Det gjør vi på vei til byen. Vi går til supermarkedet, panter flasker og bokser og går tilbake til holdeplassen.
Holdeplassen fant vi, etter minst 500 meter. 400 meter senere fikk vi vite at supermarkedet var tilbake 400 meter, og videre minst en kilometer. Med tomflaskenettet i hånd ruslet vi mot det ukjente, men ga opp.
Løsningen ble å sette nettet fra oss i det høye graset, vi var jo ute på landet, bak et veiskilt.

large_L1110023.jpg

- Sikkert ingen som ser det, så henter vi det når vi kommer tilbake fra byen.
Vi har ikke sett verken nett eller tomgods siden!

Joda. Trier var en fin by, det. Kunnskapsministeren hadde gravd fram at den var Angelas rikes eldste, en romersk by, grunnlagt 16 år før Kristus. Sikkerrt veldig mye interessant å se og høre for dem som ble med på de guidede turene rundt i byen. Var vi det?
Gjett!
Svaret kan sendes til www.NEI.de

Det eldste tegn på romersk tid var den gamle byporten, Porta Nigra.

large_L1003443.jpg

Et annet tegn på at Trier er en by med selvrespekt var kumlokkene.

L1003450.jpg

Da vi sto og "beundret" Porta Nigra følte vi oss plutselig hensatt til hjemlige trakter, nærmere bestemt et eller annet sted vest på Sørland. Det var jo ikke så rart, for vi var plutselig omgitt av en flokk rødkledde syklister som snakket Lyngdal-dialekt.

large_L1003448.jpg

De var på sykkeltur gjennom Moseldalen.

Vi ruslet videre, og måtte selvsagt innom et par av byen kirker. Domkirken og Liebfrauenkirken er naboer.

large_L1003469.jpg

Flotte begge to. Himlingen i den ene delen av Domkirken er imponerende.

large_L1003463.jpg

Glassmaleriene i Liebfraukirken - som høres mye mer imponerende ut på fransk - Église Notre Dame - var også flotte.

large_L1003464.jpg

De er lagt på 1950-tallet, etter at kirken ble lagt i ruiner i et bomberegn 14. august 1944.

For vår egen del håper vi at den smule sol, og bare få dråper regn i dag, markerer et værskifte. Tirsdag går vi til Luxemburg og onsdag skal Trikoloren - det franske flagget opp som gjesteflagg.
Bon voyage!

Skrevet av KosiEuropa 10:38 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Mosel i regn, kuling og 14 grader

Og besøk fra Norge som lyn fa klar himmel

rain 19 °C

Mel.: Sjynt å kjøra byss

"Når du hørre navnet Mosel - e der strenger så får klang -
ja, det klinge litt av sommar, vin og sang.
Du ser for deg varme dager - slikka sol på akterdekk,
regn og kuling fjorten grader e langt vekk.
Men, så e det ikkje alltid at det går sånn så du tror,
hjelpe meg så kaldt det blei - då solå fór.
Kjokke jakker, pledd og regntøy tog ein del av Mosels sjarm,
men det måtte te - for dagen va kje varm.

Åh, det regna dagen lang,
dråbene mot solskjermingen klang.
Og vinden ulte høgt i rigg og rær,
mens me satt onna dekk med kalde tær.

Ja, vi har faktisk hatt det sånn, i mange dager på Mosel. Temperaturen ligger på rundt 14 grader store deler av dagen, men så stiger den til de store høyder - opp mot 19-20 - ut på ettermiddagen. Og plutselig ser vi noe, som vi ikke helt klarer å skjønne hva er ....

large_L1110008.jpg

Åja, er det sånn den ser ut - den blå himmelen vi har hørt så mye snakk om...

Det er absolutt ikke sommer på Mosel. Vi hadde faktisk aldri drømt om at vi kom til å ha på oss fleesjakker, og gå med tilkneppet kalesje på Mosel. Vi hadde heller aldri drømt om at vinden kunne være så sterk som den faktisk er. Så nå har vi lyst å sette litt fart på framdriften, og komme oss noe lenger sørover raskeren enn vi hadde tenkt.

Mandag ettermiddag tikket det inn en sms fra våre gode venner, Tor og Astrid, som ferierer i hytten på Finnøy. I den sto det litt om et herlig krabbemåltid, og litt om vær og vind på Finnøy denne dagen.
Onsdag formiddag kom en ny sms fra Tor og Astrid, som lurte på hvor vi befant oss. Vi meddelte at vi lå utenfor en sluse på Mosel, like utenfor den flotte byen Bernkastel.
Vi sluste og gikk til havn i Bernkastel i et hendelses vær. Spiste litt om bord, hvilte øyet et øyeblikk, før Den kombinerede innretning knuste skipperen i kortspillet "Runner".
Da ringte telefonen - og det sto TOR i displayet:

- Hallo, hvordan har dere det?
Jo, skipperen la ut om elendig vær, og tap i kort, men at det hadde klarnet opp og at det nå var litt sol og 17 grader i båthavnen utenfor Bernkastel.
- Jo, vi vet forsåvidt det, sa Tor - for vi er i Bernkastel vi også!
- Dere - i Bernkaste???!! - Men dere var jo på Finnøy.....!
- Ja, men det var i går, sa Tor.

Ja, så tosjen kan skipperen på Kos være, at han ikke forutså at fordi om disse flotte vennene våre var på Fnnøy i går, så var de selvfølgelig i Bernkastel i dag for å besøke oss!
Kjære vene, det var da ikke mer enn sånn omtrent 140 mil pluss en ferje mellom Finnøy og Bernkastel.

Skipperen og Kånemor kastet seg på syklene, jaja, kastet og kastet, og kom seg inn til Bernkastel et par kilometer unna.
Dagen etter ble det vinsmaking

large_L1100967.jpg

hos Eva, som altså heter "Efa". Og jammen hadde hun så gode hvite viner at det ble noen flasker å ta med hjem, både for den ene og den andre.

large_L1100968.jpg

Dagen etter ble det en liten tur opp til et slott - ja, det var et slott også i den byen - for å nyte utsikten over Mosel og Bernkastel

large_L1100979.jpg

og en rusletur rundt i byen

large_L1100980.jpg

som hadde mange perler å vise fram. Blant annet fasaden til en kafé, som etter navnet godt kunne ha ligget på Skagen hjemme...

large_L1100981.jpg

Moseldalen er druenes dal. Årets sommer har vært langt fuktigere enn man vanligvis opplever. Dermed må også druene få spesialbehandling, for ikke å få sopp på seg. Derfor er helikoptre i luften sent og tidlig, med sprøytemidler.

large_L1100984.jpg

Dagen ble avsluttet i en smule solskinn på akterdekket til MS Kos.

large_L1100994.jpg

Dagen etter gikk vi alle fire til Neumagen Dhron. En fin tur - i regn - vind - og 14 grader. Litt forskjellig å se underveis...

large_L1100996.jpg

Her bodde en 57 år gammel "handyman", som drev et lite hotell, men som hadde så mye tiltakslyst at han skaffet seg et lite sjøfly, et fyrtårn, og til slutt en avdanket politibåt. Denne skulle han ribbe for inventar, for så å gjøre den om til overnattingssted for turister.

En sluse fikk vi også med oss ...

large_L1110002.jpg

før vi ankom Neumagen Dhron. Og i havnen hjalp Den kombinerede innretning og Astrid havnebetjeningen med klesvasken...

large_L1003435.jpg

Og der skulle det være sommerfest i tre dager, med start den kvelden vi ankom. Det var ingenting å si på opptoget mot festplassen. Først kom korpset...

large_L1003436.jpg

og så kom borgermesteren, med følge.

large_L1003438.jpg

Det dumme var at kvelden rant bort i pøsende regnvær.

Vi har i grunnen opplevd mange fortredeligheter underveis, men det har vi lagt bak oss. Men, ting skjer, svært så uventet og overraskende. For eksempel dette: En dag tok Mosel slutt. Jaffal på det elektroniske kartet på kartplotteren.

large_L1110006.jpg

Kartet skulle dekke hele vår tur fra Mittelandskanal til Middelhavet. Skipperen merket en endring da vi gikk inn på Mosel. Da var det null informasjon i kartet, bortsett fra selve Mosel, som buktet seg rundt på skjermen. Men også den tok slutt. Så nå ser skjermen slik ut:

large_L1110007.jpg

Vi får inn plottene fra skip med AIS, men hvor de er i forhold til oss og hvilken retning de har, vet vi ingenting om.

Etter å ha sjekket kartet litt, har vi funnet ut at vi er tilbake på banen 100 kilometer lenger sør. Navionics, som har levert kartbrikken, har altså noe å svare for. Firmet kommer til å få en lite finslig henvendelse fra oss når vi kommer hjem. Andre som skal på langtur med elektroniske kart bør derfor sjekke hele ruten på kartet, for å se at det ikke mangler data, slik det gjør på vår kartbrikke, som kostet den nette sum av 3300 kroner.
Men, vi har jo gode papirkart, så vi klarer oss flott.

Fortsatt god helg til alle som følger oss på ferden.

PS

På turen videre mot Schweig møtte vi den tredje norske båten vi har sett etter at vi gikk inn i Tyskland. Den var på vei nedover Mosel, mens vi gikk oppover.

large_L1110012.jpg

Skrevet av KosiEuropa 11:44 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Herlige - stille - flotte Mosel

Men hvor er Haga-bussene?

sunny 23 °C

Nå må denne Haga på Hommersand ta seg sammen. Her har vi vært sju dager på Rhinen og seks dager på Mosel, og enda har vi ikke sett snurten av en eneste Haga Buss.
Men du all verden så mye annet vi har sett. Blant annet dette.

large_L1100845.jpg

Her er det så mye

L1100890.jpg

druer at vi kan bli litt på druen bare av synet.

Og vi smaker og vi smaker,

large_L1003412.jpg

og vi har også gått inn for å lære en del om vinene vi drikker. Blant annet lærer vi en del om hvordan vi skal kunne skille de forskjellige vinsortene fra hverandre. Og vi er godt i gang. Nå er vi begge temmelig sikre, og klarer å skille i hvert fall to av vintypene fra hverandre.
Den ene typen heter rødvin og den andre typen heter hvitvin. Og de lager begge deler her langs Mosel.
Men, de lager ikke vin bare av druer her i Moseldalen. Her lager de også vin av roser, og den vinen har vi lært heter rosevin.

Men, la oss ta et lite skritt tilbake i tid og sted – tilbake til tirsdag 3. juli – til heldagstur med hjuldamperen ”Goethe” på Rhinen.

large_L1003352.jpg

Det ble en sånn tur som avsluttes med: - og alle var vi enige om at det….
For det var det; en flott tur fra Koblenz til Rüdesheim og retur.
Egentlig så startet alt det vakre vi fikk se, kvelden før. For da var det en utrolig flott solnedgang over Koblenz, sett fra akterdekket på MS Kos.

large_L1100817.jpg

Koblenz er en flott by, og den tar seg også godt ut i silhuett.

large_L1100821.jpg

Og, som i alle havner vi har vært i, fikk vi også i Koblenz besøk av sultne gjester – nedentil.

large_L1100815.jpg

Noe av det som slo skipperen underveis oppover Rhinen var at han ville ha vært murmester i middelalderen, og den øvrige besetningen på Kos skulle ha vært hans forretningsfører. Da hadde ingen av dem blitt arbeidsledige, og sikkert utrolig etterspurt av datidens småkonger. For maken til antall slott, borger og kirker fra den tiden har verken han eller den kombinerede innretning kunnet forestille seg fantes.

large_L1003356.jpg

Det var slott på hver eneste knaus. I dag er svært mer eller mindre i ruiner, men ganske mange drives som hotell eller museer.

large_L1003366.jpg

Presis klokka 09.00 blåste ”Goethe” til avgang i sine to hese steamfløyter. Vi to enkle sjeler i fra Våland, holdt på å hoppe ut av våre enkle legemer i ren forskrekkelse første gang hun blåste. Vi satt jo på soldekket, omtrent to meter under fløytene.
I anstendighetens navn startet vi dagen om bord med hver vår kopp kaffe. Det gjorde vi også en søndag da vi var på båttur med turistbåt i havnen i Duisburg. Da var det avgang klokka 11, og kaffen ble servert i riktig søte kanner og kopper, av en ung og hyggelig mann. Men, tenk dere hvilken opplevelse våre to sarte Vålands-sjeler måtte gjennomgå, da vi tok den første munnfull med kaffe:
Det var polverkaffe! Ja, tenk dere, polverkaffe! Også midt i kirketiden!

Ikke slik på ”Goethe”. Kaffen var god den. Men man kan ikke fortsette med kaffe på en sådann dag, all den tid både skipper og den kombinerede hadde bryllupsdag – den 41. Når i tillegg temperaturen gikk mot 30 grader, måtte man leske seg med noe annet.

large_L1003359.jpg

Tysk sekt er slett ikke verst klokka 10 en tirsdag formiddag. Jordbærene som skipperen også hadde organisert via en hyggelig servitør, var litt sjenerte, og holdt seg under kameralinsen, som ble utløst ved hjelp av selvutløser.

Vinmarkene langs Rhinen, ja – marker og marker fru Blom – (aner forresten ikke hvem denne fru Blom var) – det er fjellskråningene som er kledd med vinranker i alle mulige slags mønstre.

large_L1003387.jpg

Og tydeligvis har man tatt livet litt med ro her langs Mosel, så da holder med et solur.

large_L1100901.jpg

Også kom vi til dette verdensberømte Loreley, også besunget av norske skoleelever som får undervisning i tysk.

large_L1003368.jpg

Heinrich Heine har gjort denne klippen i Rhinen kjent over hele verden: ”Ich weiss nicht was soll es bedeuten das ich so traurig bin”.
Når man ser klippen er det lite som tyder på at den skulle bli så kjent. Sagnet sier at det satt en vakker kvinne – en havfrue – på klippen og greide håret.

large_L1003372.jpg

Besetningen på skipene ble så betatt av synet at de styrte sine skip på grunn. Sannheten er at det er sterk strøm og grunt farvann rundt klippen, men slikt blir det jo ikke romantiske dikt og vakre melodier av.

Men myten og sagn resulterer ofte i skulpturer.

large_L1100856.jpg

Nå følger en melding til Henning Lode, som er (var jaffal det) informasjonssjef i Jernbaneverket:

large_L1100841.jpg

-Her går togene – ustanselig – døgnet rundt – og de bråker noe voldsomt – særlig om natten – når jernbanelinjen går like ved båthavnen.

I et helt år ringte Henning Lode meg klokka seks om morgenen, og sa følgende: God morgen. Det e Henning Lode. Togene står på Jærbanen. Der e feil på ein sporveksler,
sa Henning Lode, til morgenreporter Sveinung i Aftenbla.

Onsdag 4. juli forlot vi Rhinen. Vi skulle gå en kilometer tilbake, ned Rhinen, med strømmen, før vi gjorde en forskriftsmessig 180 graders sving mot babord, for så å rusle inn på rolige Mosel ved Deutschland Ecke i Koblenz. Det gjorde vi, og omtrent uten motorkraft var Kos så nær 11 knops fart som det går an – 10,9 knop SOG sto det på kartplotteren, og det virket faktisk som Kos storkoste seg.

Å, hildrande du – rolige Mosel – bare en snau knop strøm i mot. Herlig. Vi var i gang med slusing igjen, etter å ha vært fri dem på Rhinen. Mange råd har vi fått, mye har vi lest, og minst like mye har vi prøvd.
”Minst 20 meters tau i baug og akter, og feste i sluseveggen i hver ende”, var vi hadde fått – og prøvd.
”Minst et 40 meters tau fra baug – via pollert i sluseveggen – til akter, og hold stramt”, var råd vi hadde fått, men ikke prøvd.
Vi hadde stresset med å få bauglinen i en pollert i sluseveggen 5-10 meter fram, for så å bakke 10-15 meter for å feste akterlinen, ja det var stress.
- Tull og vas, sa vår fantastisk flotte hafenmeister Rainer i Braunsweig.
En kort line, legg den over pollerten i sluseveggen, tampen ned på dørken og trå på den – eller holde den fast i hendene. Så er det bare å skifte den over på neste pollert, enten man går opp eller ned.
Det hørtes for dristig ut, syntes vi, men nå sluser vi som proffer.
En line på seks meter er alt vi har bruk for, pluss en slusekrok. Nå legger vi til der det er pollert og stige like ved siden av hverandre i sluseveggen. Matrosen legger linen rundt pollerten, og hekter seg fast i trappen med innkjøpt liten slusekrok. Når skipperen har slått av motoren, får han tampen. Siden han er så høy og mørk er det han som har fått oppgaven med å skifte linen fra pollert til pollert på vei opp – eller ned. Så nå er slusingen blitt aldeles stressfrie, og vi har mye godt tauverk til salgs…

Slik kom vi vel fram til fine Winningen

large_L1100874.jpg

large_L1100872.jpg

og flotte Cochem, som er utstyrt med den best restaurerte borgen på Mosel.

large_L1003404.jpg

Med båthavnen like ut i Mosel.

large_L1003408.jpg

Men før dette stoppet vi i Burgen, etter sigende en sjarmerende, liten by. La oss nøye oss med å si at det var en liten by. Sjarmen fant ikke vi. Men, der møtte vi Liv og Bjarne, som var underveis fra Stavanger i bil, og skulle tilbringe noen dager i Bernkastel på Mosel.

large_2bilde.jpg

Borger tar seg best ut nedenfra, men gir en god anledning til å vise en flott utsikt.

large_L1003421.jpg

Cochem var en flott by, og det syntes også svært mange andre mennesker. Cochem er derfor en typisk turistby.
34 kilometer lenger opp i Mosel ligger trivelige Zell. En liten vinby, der Schwarze Katz er vinen framfor noen. I den trivelige gågata ligger vinbutikker og restauranter tett som hagl, og gratis smaksprøver er det ikke vanskelig å få. I denne byen går man ikke i turiststim, slik man gjør i Cochem og andre mer kjente Moselbyer.
Like utenfor Zell fant vi en liten havn, som egentlig ligger i en bitteliten by som heter Merl, men som nå er en del av Zell. Der er få gjesteplasser,

large_L1100929.jpg

men gjestfriheten er desto større.

large_L1100931.jpglarge_L1100930.jpg

Klaus og hans kone Gisela driver havnen og den lille kneipen med romslighet, raushet og hjertevarme.

L1100932.jpg

Vi følte oss hjemme hos dette flotte paret umiddelbart, og da er det ikke mer enn rett og rimelig at den kombinerede hjelper til med oppvasken.

large_IMG_5432.jpg

Da vi sto opp om morgenen dagen etter ankomst, lå en pose med fire ferske rundstykker om bord, uten at vi hadde bedt om det.

Om kveldene kommer folk fra Merl, både fastboende og folk fra feriehus seg på den flytende kneipen til Klaus og Gisela. Blant dem, Wilhelm fra Nederland, som like godt har kjøpt seg hus i Merl, og blitt tapperimester på byens ”Sektkellerei”.

large_L1100934.jpg

Familien Treis har drevet firmaet siden 1810, og er en av Tysklands mest anerkjente sektprodusenter. Også i dag er det et heleid familieselskap, med en Treis som eier og sjef. Her handler blant andre Deutche Bank, det tyske parlament og Formel 1-stjernen Michael Schumacker sin sekt., og får selvsagt sin egen iddis og navn på flaskene. Vi fikk se Michael Schumackers sekt, som han bestilte et par tusen flasker av i slengen, og som han brukte i selskaper, eller ga bort til venner og bekjente.
- Hva koster en slik flaske?
- Kan man nicht kaufen, sa Wilhelm.
Neiveldå…

Sekt lages på samme måte som champagne, og er altså noe ganske annet enn musserende vin.

Treis kjøper vin fra lokale produsenter, som kommer til fabrikken med sin vin i en tank bak i bilen.

Selve prosessen tar sju måneder før sekten er ferdig. Da har vinen blitt tilsatt gjær, som skal spise opp resten av sukkeret i vinen, for så å utvikle kullsyren. Noe av dette skjer i kjempestore tanker.
Tidligere brukte man disse flotte eikefatene, men de brukes ikke i dag.

large_L1100936.jpg

Restene av gjæren skal så filtreres bort, før sekten ender på flaske, med inntil sju bars trykk. To millioner liter sekt produseres årlig hos Treis Mosel Sekt.

”Auf ihre Gesundheit”!

large_L1100946.jpg

Skrevet av KosiEuropa 06:58 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Ferdig med Rhinen - båttur på Rhinen gjenstår

Flott å komme til Koblenz etter en tur ned i 2,8 knops fart

overcast 20 °C

KOBLENZ: I dag la vi til i en båthavn i Koblenz. Vår tur på Rhinen er over. I dag gikk vi siste etappe, og var til tider nede i 2,8 knops fart. Det betyr at vi hadde 5 knops strøm i mot.

large_L1100782.jpg

I morgen skal vi på båttur på Rhinen!

Joda, det er helt sant, vi skal det, men MS Kos skal få hvile på sine laurbær, og samle krefter til vi drar videre på Mosel onsdag.
For, det har seg sånn at det er et vakkert stykke av Rhinen vi har lyst å se, nemlig strekningen Koblenz - Rüdesheim. Da får vi med oss Loreley, og kan for våre indre ører høre Heinrich Heines dikt om Loreley, som mange kjenner første strofe av; "Ich weiss nicht was soll es bedeuten das ich so traurig been...".
Jaja, Den kombinerede innretning om bord i Kos - i dette tilfellet som "Kunnskapsforlaget" - kunne selvsagt hele førte vers - utenat! Og siden vi skal inn på Mosel, som renner ut i Rhinen her i Koblenz, velger vi å ta en turistbåt på denne strekningen. Og det er ikke hvilken som helst turistbåt.
Det er den 99 år gamle dampbåten "Goethe", som fortsatt drives med damp, som skal ta oss med på en 12 timers tur. Det er lovet sol og 23 grader tirsdag, og det er restaurant og bistro om bord, så kanskje det høres kjekt ut...?

Rhinen har vært en opplevelse på mange måter. Absolutt mye flott å se, og et langt åpnere landskap enn langs kanalene. Det ble et skifte i landskapet etter den tidligere hovedstaden i det som var Vest-Tyskland, Bonn.

large_L1100725.jpg

Da steg, om ikke akkurat fjellene opp langs elvebredden,men åsene må vi jo kunne si det var. Åsene var stort sett kledd av skog, men etterhvert også slottskledde. Det ligger jo slott, kirker og kloster på annenhver haug langs Rhinen i dette området.

Som Schloss Marienfels..

large_L1100751.jpg

Men i Bonn var det også annet å se langs Rhinen..

large_L1100722.jpg

samt MS "Moby Dick Vulgaris"

large_L1100726.jpg

men en båthavn har de ikke klart å få til i Bonn. De er trolig ikke interessert i turister i fritidsbåter. Da har byen noe til felles med vår hjemby, Stavanger, som tydeligvis heller ikke er særlig interessert i det.

Men etter Bonn møtte vi åser kledd av slott og ruiner som for eksempel...

Drachenburg og ruinene av Drachenfels...

large_L1100738.jpg

og Klosteret Apollimarisberg

large_L1100757.jpg

og kirken i Remagen

large_L1100758.jpg

Men, det er selvsagt ikke bare "gammalt" å se langs Rhnen. Det bor jo folk der, som for eksempel her i fine Oberwinter.

large_L1100747.jpg

eller her i Remagen

large_L1100770.jpg

Også er det kjekt å se at Rosenberg er på offensiven. Oljå varer jo ikke evig, så det er viktig å finne flere bein å stå på:

large_L1100772.jpg

Og vi gleder oss til første smaksprøve av Rhinskvinen:

large_L1100773.jpg

Vi begynner å vekke en smule - om ikke oppsikt - så i hvert fall oppmerksomhet med vårt norske flagg akter.

L1100750.jpg

Det er ikke mange norske båter på disse kanter. I havnen i Duisburg møtte vi en norsk og en dansk båt. I dag passerte vi en svensk båt, som gikk nedover Rhinen. Ellers opplever vi folk langs elvebredden som stanser opp og peker mot Kos og det norske flagget.

Det var flott å komme til Koblenz. Vi passerte utløpet av Mosel i Rhinen.

large_L1100805.jpg

Vi gikk forbi monumentet på Deutchland Ecke, som ble bombet de siste dagene av 2. verdenskrig, men bygget opp igjen.

large_L1100806.jpg

Onsdag går vi medstrøms på Rhinen noen hundre meter før vi svinger til babord og inn på Mosel. Der får vi bare rundt 1 knops motstrøm, og ellers bare gode opplevelser.

Skrevet av KosiEuropa 13:40 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 9 av 9) Side [1]