Reiseblogg fra Travellerspoint

mai 2012

Kos - Noas ark

Septiktømmepumper og bunnventiler er noe herk!

sunny 19 °C

large_L1090831.jpg

Vi har fått en ny venn. Jørgen Jørgensen heter han, og han bor i Fredericia.
Vi har veldig lett for å bli venner med mennesker som "har greia på båd", spesielt det som befinner seg i kjelleren på båder...
For, det viste seg at odøren som meldte seg om bord i Kos på vei fra Bønnerup til Tunø, ikke skyldtes at vi hadde latt septiktanktømmepumpen gå for lite. Det viste seg at septiktanktømmepumpen stort sett var kaputt. Den brommet når den ble slått på, men det var alt den gjorde. Den avviste ikke tankens innholdt.
Det skjønte vi, etter en flott tur til Middelfart fra Tunø. Og Tunø var flott. Der møtte vi bare hyggelige og trivelige mennesker. Vi nøt godt av gjestfriheten til Elsebeth på Gjestgiveriet Det Gamle Mejeri og Kirsten, som hadde sommerhus der, og som hadde seilt noe av ruten vi skulle dra.
Ja, det var en flott tur.

L1090794.jpg

Vi møtte en vakker dansk motorbåt, vi så sjøen ligge som et speil, og vi opplevde å gå under to flotte broer over Lillebælt.

L1090808.jpgL1090811.jpgL1090802.jpg

Vi så Middelfart og byens flotte kirke fra 1667 fra sjøen, og vi fant oss en trivelig brygge i Middelfart Marina, rundt neset, og på "baksiden" - sørsiden - av byen.
Når sommeren også kom til denne fine byen på vestsiden av Fyn, gikk den kombinerte styrmann, matros, etc, etc, etc og skipper på leting etter et sted å sitte ute i solen og nyte årets første glass utendørs på et utested.
Vi fant det på Torvet, der pøbben "Guldkronen" bød på det meste!

L1090823.jpg

Må nesten ta med dialogen mellom skipper og vertinne ved skranken:
- Hva kan jeg by jer?
- En flaske hvitvin. (Den kombinerte hadde sett at ett glass kostet 50 kroner og en hel flaske 160).
- En lille flaske...?
- Nei, en hel flaske.
Så langt dialogen mellom skipper og vertinne. Nå blander innehaveren seg inn i praten:
- En helflaske koster det samme her som han er vant med å betale for et glass der han kommer fra...!
Så vi fikk en hel flaske, og nøt den i solskinnet!
Det var litt av det vi nøt i Middelfart. Vi nøt også et godt måltid på en italiensk restaurant, der det plutselig dukket opp rundt 50 amatøryklister. De sang og hyllet sin formann, som feiret sin 50-års dag med familien på restauranten.

L1090828.jpg

Det boblet voldsomt i vasker og avløp om bord i Kos, så vi forsto jo at noe ikke var som det skulle. Skipperen forsøkte å tenke logisk, ute i fra at vann tar minste motsands vei, og endte opp med det han ikke ønsket å ende opp med: Septiktanken er full og pumpen som skal kverne innholdet og pumpe det ut virker ikke!
Natten deretter var vakker, kan dere tro. Skipperen nøt den klare himmel, synet av halvmånen, Jupiter og Venus klokka 01,25 - på vei til og fra båthavnens toalett. Han vendte tilbake til sin lune og varme side av sengen - den venstre - lys våken!
Dagen etter påkalte vi Jørgens oppmerksomhet - og fikk den.
Han slo fast at septiktanktømmepumpen måtte skiftes, men at han kunne skaffe ny til dagen etter.
Dagen etter var han på plass med ny pumpe, pluss en bekreftelse på skipperens bange anelser, som hadde holdt ham våken store deler av natten:
Bunnventilen, som måtte stenges når septiktanktømmekranen skull skiftes, lot seg ikke stenge. Den var størknet!
Kort fortalt: Kos måtte få sitt på det tørre, ellers kunne det være at hun kom til å ta seg vann over hodet.
Jørgen fikset slipping i fritidsbåthavnen i Fredericia, halvannen times tur TILBAKE fra Middelfart. Kos ble tatt på land av en moderne slipp. Der sto hun forlatt på et anleggsområde, og så ut som Noas ark i ørkenen, hvis det nå var der den sto.]
Jørgen slo krøll på seg selv for å få ut ventiler og stoppekraner og annen elendighet:

L1090834.jpg

- Det er ikke lekkert det som kommer ut nu, sa han, da restene av en "tømt" septiktank drev ut rundt neseborene hans, der han lå langflat nederst i kjelleren.

large_L1090836.jpg

I morgen - altså torsdag - kommer han tilbake for å montere nye stoppekraner og pumper - og sånn.
Og vi - besetningen på Kos - vi har en fin natt...:
på HOTELL!

Skrevet av KosiEuropa 12:25 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

Tunø - en ukjent, men uvanlig perle sør i Kattegat

Der har de verken taxi eller taxa. Der har de: Traxa!

Tunø hadde vi faktisk aldri hørt om, før vi planla vår videre ferd sørover langs østkysten av Jylland fra Bønnerup. Molboland var jo et alternativ, for eksempel Øer ved Ebeltoft. Der er det bygget en flott, kunstig havn, et trappetrinn opp fra sjøen, så da ville vi ha fått vår slusedebut.
Det var bare det at det var meldt så stille vær lørdag 28. April i det Herrens år 2012, at vi ville komme oss noe lenger sørover. Samsø var jo et annet alternativ, men det var da våre øyne falt på en liten øy mellom Samsø og Jydenes land – Tunø.
Besetningens kunnskapsforlag – Kånemor – fant raskt fram opplysninger om denne fluelorten på kartet:
- Omkring 100 fastboende, ingen biler, men mange traktorer, fin havn, butikk, restaurant, musikkfestival i juli da øya oversvømmes av turister, turstien rundt hele øya er åtte kilometer og i stedet for taxi har de traxa – altså traktortaxa!

L1090788.jpg

Det var det med ingen biler pluss traxaen som gjorde utslaget for vårt valg: Tunø er vårt neste stoppested.
Og det ble et flott opphold de to døgnene vi var der. Vi måtte bli et ekstra døgn siden Kattegat vartet opp med stiv til sterk kuling fra nordøst søndagen.
Vi hadde en flott tur på seks og en halv time fra Bønnerup til Tunø. Det var til da den roligste turen vi hadde hatt, bortsett fra dagen vi startet på turen, langs Jæren, inntil det blåste opp utenfor Egersund.
Det eneste som ikke var så flott var odøren om bord i Kos underveis. Duften som på disse tider legger seg over jordene på Jæren er som duften av Chanel nummer 5, sammenliknet med det som usynlig steg opp fra vasker og sluk. Det surklet i vasker, så vi ante jo at dette hadde noe med septiktanken å gjøre. Vi hadde da lenset den så ofte vi kunne. Hadde den gått tett? Virket ikke lensepumpen? Var slangen fra lensepumpen røket, slik at alt vi lenset havnet i kjelleren, der motoren er?
En sjekk under kjellerlemmen virket beroligende inn på skipperen. Der var alt som det skulle være.
Så derfor slo Kånemor igjen på lensepumpen, som vi vanligvis bare lot gå i noen minutter. For;
- det tar bare noen minutter å tømme septiktanken, sa mannen som solgte Kos til oss.
Så tog me oss någen sjever og litt kaffi innhyllet i den forfriskende odøren, og glemte hele pumpen, som ruslet og gikk – en times tid.
Og det gjorde susen. Da ble septiktanken, som tar 125 liter, tom. Surklingen i avløp ga seg. Det samme gjorde de ukontrollerte utslippene av miljøgasser fra de samme avløpene. Duften hang i en god stund, men den ga seg – til slutt.
Imens nøt vi barbeque i Gjestgiveriet ”Det Gamle Mejeri”, som hadde vært meieri fram til 1964.
Søndag morgen lå vi fortsatt fortøyd til samme brygge som dagen før, til tross for at vinden gjorde sitt ytterste for å slite oss løs. Derfor fant vi fram votter og pinnhua, oljebukse, regnjakke og vinterjakke, og la i vei rundt øya. Vi hadde ikke trodd at vi ville få bruk for vintertøy mer på denne siden av høstjevndøgn. Men det gjorde vi altså – 29. april!
Det var en flott tur. Vi måtte jo se øyas attraksjonen – blant annet den kombinerte kirken og fyrlykten. For det er helt sant. Kirketårnet fungerer som fyrlykt.

large_L1090787.jpg

Hele øya er dyrket mark, men svært mye av den ligger brakk – eller er gjort om til flyplass. Og det er trygt å registrere at det er satt opp skilt på hver side av flystripen, som forteller oss at vi må stanse for landende og avtagende fly som krysser veien!

L1090774.jpg

Vi så ingen fly, men kunne konstatere at lufthavnsjefen burde finne fram plenklipperen og slå gresset.
Det er skole på øya. Der går elevene ut 7. klasse. Sin videre utdannelse må de ta på fastlandet, blant annet i Hov, som er kommunesenteret i Odder, som Tunø hører til.
Det er litt trist å se all den fruktbare jorda ligge urørt. Her dyrkes en del grønnsaker, der purre er den mest framtredende. Og på Torget er det selvbetjening!

large_L1090790.jpg

Det er ikke kyr på øya, men i 2007 innførte man 20 sauer, så nå produseres det ”Tunølam”.
Det er øyas aldrende befolkning som gjør at det ikke drives noe særlig jordbruk. En flott gård, med moderne våningshus, med 11 dekar dyrket jord, skog og strandsone er til salgs for 2,1 millioner danske kroner.
Hovedinntektskilden for øyas beboere er turisme. 12.000 båter besøker øya i året, og rundt 50.000 turister avlegger øya et besøk årlig.
Vi to i Kos hadde et svært hyggelig opphold på Tunø. Etter hvert er vi blitt litt bortskjemt med trådløst nettverk i båthavnene. Det hadde de ikke på Tunø. Men de hadde jo nettkafé. Det var bare å ringe enten til Nina, Jørn, Søren eller Pie, så kom de og åpnet nettkaféen for oss. 30 kroner for en time, men bare 20 hvis vi hadde med egen PC.
Vi lot det være. Vi fikk god hjelp til å finne ut litt om været for de kommende døgn av det unge paret Annika og Andreas, som begge studerte medisin i Århus.De fikk inn DMI sine varsler på mobilen, og delte dem veldig gjerne med oss, mens vi hadde en hyggelig kveld sammen om bord i Kos. Selv lå de også værfast, i en 29 fot seilbåt. De håpte vinden skulle løye til mandag, for begge skulle ha spesielle oppgaver i studiene mandag.
Og mandagen ble flott. Dermed fikk vi en silketur vi Middelfart.
Vel blåst!

Skrevet av KosiEuropa 09:50 Kommentarer (0)

(Innlegg 11 - 12 av 12) Forrige « Side 1 [2]