Reiseblogg fra Travellerspoint

april 2012

Bønnerup - ikke verdens navle

Men Mølle Fisk & Havnens Røgeri er verd et besøk

sunny 15 °C

Bønnerup, helt sør i Aalborg-bukten, er ikke akkurat verdens navle.Men du all verden for et utvalg Mølle Fisk & Havnens Røgeri vartet opp med. Og det satte skipper og den kombinerede, altså hu så har adle de andre rollene om bord, stor pris på. For va det kje fredag, kanskje? Og hva har skipper og Kånemor spist fast hver fredag i mange år? KRABBE!
Nå skal det sies at Mølle Fisk ikke kunne slå i disken med annet enn krabbeklør. Men ferske var de, i motsetning til rekene, som enten hadde vært frosset eller var røkte. Blåskjellene derimot, var ferske og fine, så derfor ble det krabbeklør og blåskjell.
Men, det var for tidlig på dagen til den slags utskeielser. Klokka var jo ikke mer enn 10.15 da vi fortøyde i den uoversiktlige havna i Bønnerup. Og siden det følger ørlite tilbehør med til et krabbe- og blåskjellmåltid, syntes vi at vi jaffal burde spise frokost først - altså dansk frokost - som er lønsj - som er formiddagsmat.
For norsk frokost, som hver dag består av en skål med fogglafrø, var unnagjort klokka 06.15 i havnen i Øster Hurup.
Vi var usikre på om vi skulle legge i vei denne fredagen. Datamaskinene til DMI, altså Dansk Meteorologisk Institutt, MI, Meteorologisk Institutt og Storm var enige om en ting: Frisk bris, rundt 10 sekundmeter fra sør fredag formiddag.
Skipperen stoler ikke på datamaskiner, selv ikke den han nå sitter og skriver på. Blant annet fordi dette er andre versjon av denne saken. Den første versjonen forsvant ved et eller annet tastetrykk med blæsten, og seiler nå sin egen sjø et eller annet sted mellom Bønnerup og den syvende himmel.
Men, siden alle datamaskinene sa det samme om været denne fredagen, så valgte skipperen og stole litt på at det var sant. Ble det mindre vind, var det jo ikke noe problem. Ble det mer, var det ikke noe å gjøre med det, annet enn å snu. Vindretningen var om ikke annet på vår side.
Vi skulle egentlig gå en kurs på rundt 140 grader, for å gå beine veien til Bønnerup. Siden vinden kom nesten rett fra sør, valgte vi en mye sørligere kurs. Dermed ble det en del oppoverbakke og tilsvarende nedoverbakke med dertilhørende sjøsprøyt over hele Kos. Men det var jo bare kjekt. Vindusviskerne gikk fortere enn argumentene mot bybane har trillet ut av tidligere samferdselssjef Eiterjord. Til tross for oppholdsvær og strålende solskinn.
Det var litt vanskelig å¨drikke kaffe med en hånd, så autopiloten var god å ha. Og med sjøen rett i mot holder autopiloten seg i skinnet og holder kursen.
Det gjør den ikke når vi får sjøen inn fra siden, eller aktenom tvers, om vi gjorde da vi måtte endre kurs, så det gikk rett vest, mot Bønnerup. Da kunne skipperen glemme alt det Jan Welde på Båtskolen Poseidon hadde lært ham om rettvisende kurs, misvisning og deviasjon. Baugen på Kos burde ha pekt stødig mot 090 grader. Det gjorde den også, en gang i blant. Ellers var den like ofte innom 000 grader og 180 grader. Kos synes nemlig ikke noe om sjø inn aktenom tvers. Da blir hun molefonken og småsur, og skeiner i vei som norske alpinister på 1970-tallet, eller Svein Erik -der-datt- Stiansen.
Men innløpet til havnen i Bønnerup fant vi, og inn kom vi, selv om vinden tok godt også der. Det første møte med denne havnen antar jeg alle vil omtale som "forvirrende" og uoversiktlig.
Siden dagen ennå var ung, pakket vi opp våre sammenleggbare sykler, stakk innom baker og Brugsen, og drog på picnic. En trivelig gang- og sykkelsti går langs sjøen i "naturskjønne omgivelser", som det sikkert står i turistbrosjyrene. Flott var det jaffal.
Så ble det sjever og vin, med duk på bordet,

large_L1090763.jpg

og til slutt en siesta i det grønne.

L1090767.jpg

Den kombinerede, som også er Kånemor, er et praktisk eksemplar av arten menneskeheten. Da duken til stadighet blåste av bordet, ba hun om å få låne skipperen sin snedne slirekniv.
Bildet taler for seg, for et bilde kan si mer enn tusen ord.
Velbekomme!
L1090764.jpg

Skrevet av KosiEuropa 09:15 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

Flagget på halv stang i Sæby

Strømkoplingene våre ligger fortsatt på pakkeposten på Kastrup

rain 12 °C

Om kvelden mandag 23. april 2012 lyste vi Posten og Bring i Danmark i bann - og fred over "Strømkoplingens Minde", for den pakken lå fortsatt på pakkelageret til Posten på Kastrup - ubesudlet og ubetollet!
Og der ligger den vel fortsatt.

L1090758.jpg

Klokka seks neste morgen, under en fantastisk soloppgang, forlot vi Østerby Havn på Læsø, med kurs for Jylland. Etter en fin tur over Kattegat, ankom vi Sæby fire timer senere, blant annet for å fylle diesel. Det første vi gjorde da vi hadde fortøyd, var å fire det norske flagget på halv stang:
Dieselpumpen var død!
Ved havnekontoret fant skipperen to karer som sa: - Vi skal komme lige ud og kikke på den.
Og det gjorde de.
Men det hjalp jo ingenting.
Så sto vi der, to fra Sæby, pluss skipper og matros, og "kikket på den", men like død forble den.
Så kom havnefogden, og han "kikket på den", også han, men det hjalp heller ikke.
Som troll av eske dukket en elektriker ut av en varebil. Han åpnet et strømskap og sa noen magiske ord. Så låste havnefogden seg inn i et avlukke bak den døde pumpen, og svingte sin tryllestav. Og simsalabim, så var vår bankkonto tømt for 2500 danske, og tankene fylt med 210 liter diesel, levert av et kjent norsk oljeselskap.

large_L1003150.jpgL1003138.jpg

Sæby er en utrolig sjarmerende, liten by. Den kan anbefales alle som er på de trakter. I tillegg til de flotte og typisk danske bindingsverkshus, noen fra 1600-1700-tallet, var den moderne boligdelen av byen også verd en rusletur.

large_L1003148.jpg

Når det også ville seg slik, at våren falt på tirsdag 24. april i Nord-Jylland i år, fikk vi noen trivelige timer i Sæby. Blant annet med et besøk hos glasspuster Leni Bille, som av alle ting også lagde hinkesteiner - i glass!

large_L1003145.jpgL1003142.jpg

Det gjorde ikke noe at det trådløse nettverket i havnen var "brent opp", og nytt var like rundt hjørnet, som havnefogden sa. Vi fikk væroppdatering fra DMI via en skjerm ved havnekontoret.
Neste morgen gikk vi sørover i surt vær. Pøsregn og dønninger fra sørøst, så det ble litt ...vuggende, vuggende over Kattegat.

L1090759.jpg

Øster Hurup var målet, og vi traff innløpet uten problemer.
I følge omtalen av havnen skulle det være trådløst nettverk der. Og det var det, for så vidt, men det var som dieselpumpen i Sæby, avgått ved døden.
Det er alltid greit å kunne sjekke værmeldingen før vi bestemmer oss for om i skal gå videre eller bli. Det spres raskt i en slik havn, når vi er de eneste båtgjester, at vi ikke kommer på nett. Da er det at en hyggelig kar skipperen hadde pratet litt med, sier at:
- det er ikke noe problem. Jeg bor her ved havnen, så jeg sykler hjem og tar en utskrift av værmeldingen og kommer ned med.
Og det gjorde han.
Men, varslene på DMI er til tider like dårlige som nettvarslene til yr.no og storm.no. Det ble meldt sørlig vind mellom 5 og 8 sekundmeter, noe som var greit for oss. Det ble østlig vind på 10 sekundmeter, som skulle øke til mellom 14 og 17 - så vi ble liggende. Og torsdag hadde havnefogden blåst nytt liv i nettverket.
Så i morgen, altså fredag, er det lovet bedre tider for Kos og besetning, som da håper å rusle til Bønnerup. For vi har det ikke travelt.
Så da forlater vi vår nærmeste nabo i havnen, mudringsfartøyet "Margrethe fighter", som tråklet seg inn i denne slalåmhavna med god og nødvendig hjelp av både baug- og aktertrustere.

large_L1090761.jpg

Skrevet av KosiEuropa 02:58 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

Vi trodde vi hadde stor båt

Så kom MY Bonnie over the ocean

overcast 8 °C

MS Kos er med sine 35 fot, eller 10,67 meter, som er de strategiske mål - i følge verftet i Nederland - den største båten vi har hatt. Da vi orienterte oss i båtmarkedet var det mange momenter som måtte telle med. Hun - allså båten - måtte ikke være for lang eller for bred, ikke for høy og ikke stikke for dypt. Vi skulle jo på elver og kanaler, i sluser og under broer og i tunneler, og skipperen måtte føle at han mestret båten både i det åpne farvann, i strie strømmer og i trange havner.
Kånemor hadde et greit utgangspunkt når vi kom om bord i en ny båt. Hun stilte seg følgende spørsmål:
- Kan jeg klare å bo om bord i denne båten i halvannet år?
Da vi omsider kom om bord i Kos var hun ikke mye i tvil. Båten var stor nok og romslig nok til at hun kunne det. Så vi mente begge at vi hadde en stor båt.
Vi har hatt 14 fots og 13 fots landstedsbåter - alltid. Vi har dessuten hatt en 22 fots motorbåt i tre, som skipperen faktisk klarte å selge, da den lå på havets bunn!
Jaja, hav og hav. Den lå på bunn i båthavna i Lundsvågen på Hundvåg. Den var av en eller annen grunn full av vann, og hang i sine fire fortøyninger i båsen sin på flytebrygga. Så innbiller skipperen seg at et en eller annen med virkelyst og skarp kniv har testet eggen på kniven mot tauene. Dermed sank MS "Hoppetussa", som skuta het, til bunns.
En åttende klassing fra Hundvåg forelsket seg i skuta, og la inn bud, uten å bry seg med de smule fuktskader som kunne ha oppstått under bunnoppholdet.
Så ble det en 26 fots snekke, før det ble en 20 fots daycruiser på oss - før det ble alvor med MS Kos.
Så, jo, vi mente at vi hadde en stor båt.

large_L1090756.jpg

Helt til MY Bonnie came over the ocean, og la til aktenfor oss her i Østerby Havn på Læsø.
MS Bonnie er også en nederlandsk stålbåt, akkurat som vår, men hun er 52 fot lang - det vil si drøyt 5 meter lengre enn Kos, og dermed en smule bredere og høyere.
Bonnie har sveitsisk flagg i akterenden, men ligger i Nederland når hun ikke er ute på tokt. Det sveitsiske ekteparet er på vei til Stavanger, så bare kikk etter henne om noen dager. Hun er på vei til Nordkapp. Bonnie har vært i havn i Tananger tidligere, så det kan jo tenkes at noen drar kjensel på henne.

Skrevet av KosiEuropa 01:07 Arkivert i Danmark Kommentarer (1)

Pakke til besvær

Den var kommet til Læsø, da den ble tilbakekalt til København

semi-overcast 8 °C

Skriver vi fortsatt 2012, eller er vi satt sånn omtrent 100 åt tilbake i tid? Vi er begynt å lure på det, vi to om bord i MS Kos. Vi hadde altså planer om å komme oss til Middelhavet innen utgangen av september. Nå er vi usikre på om vi i det hele tatt kommer til å se Middelhavet før julen ringes inn. Og det er postvesenet i Norge og Danmark sin skyld!
Onsdag 11. april, da vi ennå var på svenskekysten, ble det kortslutning i landstrømsinntaket om bord. Både han- og hunstikket hadde antatt mye av den fargen skipper og matros håper å tilegne seg en smule av, i solskinnet på Europas elver og kanaler på vei sørover ja, og vel så det. De to stikkene var vel helst blitt svarte, og så glad i hverandre at de nesten ikke var til å få fra hverandre.
Slike koplinger fantes ikke i Sverige. Derfor bestilte skipper nye stikk hos Helge hos Jama Marina i Hillevåg. Samme dag, 11. april, sendte han greiene av gårde på posten, adressert til skipperen, med adresse havnekontoret i Østerby Havn på Læsø. Det var en onsdag. Fredag 13.04 ankom MS Kos Læsø, i trygg forvissning om at pakken var ankommet.
Da sluttet skipperen å tro på julenissen!
Derfor fikset han landstrømstilkoplingen på en anstendig måte, men ville likevel gjerne ha delene som var bestilt.
Mandag fikk Helge hos Jama BREV om at det manglet et skjema for eksport av slike dingsebomser. Det fakset han umiddelbart til etaten som hadde glede av et slikt skjema. Så gikk det bare ett døgn, så var pakken kommet til København. Vi skriver 17. april. Så da regnte vi med å se trivelige havnefogd Kurt Kiil Nielsen komme ruslende ut over bryggen til oss med pakken, onsdag 18. april.
Onsdag 18. april sluttet skipperen også å tro på påskeharen!
Torsdag 19. april var alle enige om ville bli en bra dag, for da måtte jo pakken komme. Det ville passe utmerket, fordi DMI, Dansk Meteorologisk Institutt, fortalte oss at vinden ville løye ved 14-tiden fredag, så ville vi være klar for avgang sør-over langs det nordjydske fastland.
Så sporet skipperen pakken! Det var fornøyelig lesning! Der kunne Bring, som før het Posten, fortelle at pakken var blitt FEILSENDT fra København. Det er bare en Læsø i Danmark. Likevel var den blitt feilsendt. Men; det sto faktisk at pakken var blitt kontrollert og godkjent av alle Øvrigheter som "hadde någe med det" i Danmark, og at den var kommet til Læsø samme dag klokka 10.20!
Da begynte skipperen å tro bittelitt på påskeharen igjen.
Postombæringen i Østerby havn skjer klokka 13. En telefon til havnefogd Kurt klokka 13.45 førte til at havnefogden undersøkte saken, siden det ikke hadde dalt verken hanstikk eller hunstikk ned i hans postkasse.
Klokka 14 kom havnefogd Kurt ruslende utover brygga mot Kos, uten pakke, men med sørmodige øyne.

large_L1090755.jpg

Det var da skipperen ga påskeharen sparken for godt.
- Pakken har vært på Læsø. Den kom med ferja i formiddag, og postmesteren sto med den i hånden. Så fikk han en telefon fra tollmyndighetene i København, som sa at den straks skulle returneres til København, fordi den ikke var kontrollert. Så nå er pakken på vei tilbake til København!
Da begynte skipperen å tvile på tidssignalet!
Videre kunne Kurt opplyse at pakken tidligst ville være tilbake på Læsø mandag 23. april!
Da Kånemor hørte det kom det tørt:
- Da kan jo det være pakken til deg, siden du har geburtsdag da!
Mens vi har vært her og ventet på pakken, har vi hatt det godt. Vi har mesket vår buk med godsaker, blant annet fra fiskehandler Christian Thorsen. Hans fiskedisk, hans gode humør og hans rause væremåte anbefales så absoutt til alle som har tenkt seg til Læsø.

large_L1090752.jpg

Og kanskje det er som et plaster på såret fra danske myndigheter, at Forsvaret vil velsigne oss med en større anlagt nattøvelse, med base i Østerby Havn, natten mellom 19. og 20. april. Kurt har jaffal advart oss om øvelsen, som innbefatter lavtflyging med helikopter og skyting og annet spetakkel i havnebassenget.
Så mens vi ligger våkne og hører på bulder og brak i natt, kan vi jo tenke på et hanstikk og et hunstikk som vaser fram og tilbake over Kattegat, uten at vi kan gjøre nos som helst med det.

Skrevet av KosiEuropa 06:29 Arkivert i Danmark Kommentarer (1)

Måkene spiser "Spaghetti Bolognese"

Dessuten er det gratis å ta buss på Læsø

sunny 8 °C

På Læsø spiser måkene "Spaghetti Bolognese", og det er gratis å kjøre buss!
Joda. Vi er fortsatt på Læsø. Vi venter fortsatt på en han- og en hunkopling til landstrømsinntaket i båten. Og det er jo klart at det norske spedisjonsfirmaet som skulle sende den til oss, ventet fra onsdag i forrige uke til mandag i denne uka, med å gjøre avsenderen - Jama Marina i Hillevåg - oppmerksom på at det manglet et eksportskjema i forsendelsen, som fortalte hva pakken inneholdt. I 2012, da de fleste av oss trodde at internett og e-post var kommet for å bli, sendte dette firmaet et BREV til Jama Marina i Hillevåg, og gjorde dem oppmerksomme på den grove tabben!
Jaja. Læsø er verd en ukes opphold, absolutt. I tillegg har vinden utenfor moloen vært frisk, så vi hadde nok blitt liggende. Men, det kan tenkes at vi hadde potlet oss over til det nordjydske fastland - til Sæby - en tur på snaue to timer fra vår havn på Læsø.
Tilbak til måkene.
Egentlig handler det om katter. På moloen vår bor det to katter. Ja, de bor der, bokstavelig talt. Noen - har en eller annen gang - montert en fiskekasse på moloveggen, og delt den av i to. Så har noen lagt isopor og halm i bunn i begge rom, og våre to katter tilbringer nettene der, og ser ut til å ha det riktig så fint. Men de virker sultne, konstant. Spesielt den ene. Den sitter som oftest på brygga utenfor MS Kos og kikker inn på oss to, eller rusler rundt beina våre, og ser bedende på oss når vi er på brygga.
- Alle gir dem mat, sier havnefogd Kurt.
Så da gjorde også vi det. "Noen" hadde satt ut to matskåler, pluss en vannskål, like nededenfor "reiret" til kattene. En kveld sto "Spaghetti Bolognese" på middagsmenyen om bord i MS Kos. Det ble noe til overs. Skipperen fordelte det likt mellom de to blå skålene, selv om han bare så den ene katten. Da han ruslet tilbake til båten, og snudde seg, så han katten stå bøyd over den ene skålen, mens to måker grådig forsynte seg av en relativt godt krydret "Spaghetti Bolognese" i den andre!
Så var det bussen.
Det går to busser på Læsø, som stort sett går samme rute, og begge er rute nummer 840! De går mellom Østerby havn, Gamle Østerby på nord-østkysten, til "hovedstaden" Byrum og videre til ferjehavnen Vesterø. Ja, også er det et stoppested i Meieribyen.
For sju år siden innførte kommunestyret på Læsø en tre måneders prøveperiode med gratis buss. Målet var å redusere bruken av privatbil, og øke kollektivtransporten. Etter en måned var resultatet så positivt at kommunstyret sa: VEDTATT!
Flere øyboere fant ut at det var billigere å ta drosje enn å å eie en bil, når de nå kunne kjøre gratis med bussen. Derfor solgte de bilene sine. Utgiftene til gratis buss fordeles med en tredjedel på Læsø kommune og to tredjedeler på en regional nordjysk offentlig etat.
Det bor 1970 sjeler på Læsø. Derfor kjenner "alle - alle". Det er positivt. Det som er mindre positivt er at ungdommen forsvinner. Det er bare skolegang ut ungdomsskolen på øya. Deretter må de unge ut, hovedsakelig til Frederikshavn, for å bo på hybel og gå på videregående skole. Bare 15 til 20 prosent vender tilbake til øya.
Ferjeturen mellom Frederikshavn og Vesterø på Læsø tar halvannen time, og det går ferje flere ganger daglig, også i vinterhalvåret.
Fiskeri og turisme er hovednæringen på øya, og når det gjelder fiskeri er det jomfruhummeren som er hovedfisket. Vi kaller den sjøkreps, men forekomstene av arten må være langt større i Kattegat enn i norske farvann. Læsø Fiskeindustri er den største eksportøren av jomfruhummer i nord-europa. Det meste går til Italia. Krepsen fryses i kilos pakker før den sendes sørover. I lange tider drev man på med å finne en metode å fryse krepsen uten at den tapte seg i smak. Av en eller annen grunn var det Fiskeindustriens bokholder, Inger Christensen, som etter mange forsøk fant fram til en frysemetode som sikret hummeren dens opprinnelige smak.
Øya har mange kvalitetert, blant annet Uldstuen, der de produserer garn, og der de produserer en rekke strikkeprodukter, ulldyner og andre varmende antrekk. Og der brukte vi en del tid, som seg hør og bør, fordi Kånemor er en lidenskapelig og særdeles flink strikker! Og gjett om hun fant seg en flott jakke hun ville strikke!

L1090724.jpg

Øya er flat, og var en gang i tiden treløs. Nå er den nærmest en skogsøy. Vedproduksjon er en stor næring på øya. Man kommer stadig over små skur langs veien, der det ligger sekker med ved til salgs, slik vi opplevde med frukt og grønnsaker i Norge tidligere. Det er bare å forsyne seg, og legge penger i skrinet. Veden er billigere i Norge, som alt annet i EU-landet Danmark.
Og skulle man ha lyst til å skaffe seg sommerbolig for en billig penge, er Læsø stedet. Skilter med "Til salg", står tett i tett. Og sandstrendene på Læsø står ikke tilbake for Jærens sandstrender - jaffal ikke så mye!
Og kolonialen i Østerby havn har åpent 365 dager i året - bortsett fra når det er skuddår. Da har den åpent 366 dager!
Læsø er også kjent for sin produksjon av ekslusivt bordsalt. 70 tonn produseres hvert år ved sydehyttene. Det vil si at sjøvann som er filtrert gjennom jordsmonnet, og som står bare to meter ned i bakken, hentes opp, fylles i store kar, som syder slik at det etterhvert utkrystalliserer seg salt. Paul Christensen gjenopptok i 1991 tradisjonen man hadde hatt på øya fra middelalderen.

large_L1090750.jpg

L1090743.jpgL1090744.jpg

Når vannet er brukt i en uke, bringes det til et kjempeflott kuranlegg, som er bygget i en gammel kirke i Vesterø. Der bader man så i oppvarmet, saltholdig vann. Anlegget er godkjent av danske helsemyndigheter som behandlingssted for folk med psoriasis.
Siden det var trivelige PaulChristensen som også tok initiativet til dette kurstedet, i en kirke, omtaler han det selv som: "Pauls cathedral"!

L1090722.jpg

Skrevet av KosiEuropa 08:02 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

Også midt i kirketiden en søndag!

Deilig å være norsk - i Danmark

sunny 12 °C

Danmark er Danmark, og det vet vi nordmenn å sette stor pris på. Hvis noen hjemme på bjerget hadde tenkt tanken - høyt - om at man burde kunne kjøpe seg en kasse øl, litt vin og en flaske gin i kirketiden om søndagen, hadde Myndighetene og Øvrigheten og en del andre vesener, fått apoplektiske anfall og det som verre er.
Men så ikke i Danmark.
Så derfor gjorde vi det, Kånemor og jeg. Ikke fordi vi ville være formastelige eller noe som helst annet. Det bare ble sånn, etter at det svenske ekteparet i seilbåten aktenfor oss her på Læsø, kom ruslende fra forretningen med en kasse øl mellom seg i 11-tiden søndag.

L1090706.jpg

Læsø er ellers ikke den verste plassen man kan bli en smule solbrendt i ansiktet - i midten av april! Øya er faktisk det mest solrike stedet i Danmark. Det er blitt vårt lodd i livet å tilbringe noen dager her, flere enn vi hadde planlagt, men det gjør ingenting. Grunnen til at vi fortsatt er her er at vi har hatt problemer med tilkoplingen til landstrøm. Hvorfor det skjedde, vet ikke skipperen, men det skjedde. Det ble varmgang i koplingspunktet. Båtens hanstikk og ledningens hunstikk smeltet sammen i en ikke særlig estetisk symbiose. Dermed kortsluttet vi det som var av strømskap på bryggene langs svenskekysten, og vi måtte klare oss med strøm fra batteriene.
Svenske båtutstyrsforrretninger var ikke utstyrt med den typen koplinger MS Kos var utstyrt med. Skipperen prøvde seg med en spansk en, noe jordfeilbryterne på svenskekysten ikke syntes noe særlig om. Dermed ble løsningen en telefon til Helge hos Jama Marina i Hillevåg. Skipperen kunne nemlig huske å ha sett det riktige utstyret i en hylle der. Og det stemte.
Fra Sverige gikk det bud fra skipperen på Kos til havnefogd Kurt på Læsø:
- Kan vi bruke din adresse på en forsendelse med el-utstyr fra Stavanger?
Selvfølgelig kunne vi det.
Vi regnet med at greiene var framme senest lørdag.
Vi var framme på Læsø fredag, men ingen pakke kom lørdag. Derfor blir vi her også mandag, siden postombæringen er å sammenlikne med aktiviteten til langt framskredne B-mennesker.
I mellomtiden har skipperen avlagt svenneprøven i skipselektrikerfaget - uten opprykk. Så nå har vi landstrøm som en hvilken som helst jordfeilbryter ville ha akseptert.

L1090717.jpg

Søndagen ble en strålene dag. Vi ligger inderst i havnen, aldeles alene, siden alle gøteborgere har seilt hjem, og vi ligger godt i le for nord-vesten bak en høy molo og levegg. Dermed ble ansiktet vendt mot solen på en skyfri himmel i noen timer, før gassgrillen for første gang ble plukket fram. Det ble et kjempemåltid - i all sin enkelthet!
Åh, det e et sled å vera pangsjonist!

Skrevet av KosiEuropa 10:42 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

Vi er gode og ømme på Læsø

Sykkelseter kan være forferdelig vonde

semi-overcast 10 °C

1bilde.jpg

Å være øm og god, skal jo være en god egenskap, ja, nærmest en dyd. Å være god og øm - bak - er derimot ikke noe å trakte etter!
Kånemor og skipperen fant lørdag fram sine sammenleggbare aluminiumssykler, som har stått trygt nedpakket på fordekket på Kos. De har aldri tidligere vært i bruk, men skipperen hadde lært seg å slå dem opp, og sammen igjen.
Læsø er en paddeflat øy, med to havner, en flyplass og en by. Havnene har beboerne plassert på steder som er svært naturlig, nemlig svært nær sjøen. Byen, Byrum, har de derimot plassert omtrent midt på øya, 11 kilometer fra den havna der vi lå, Østerbyhavn.
Vår første kjentmann, fiskehandler Thorsen, kunne informere oss om at Østerbyhavn hadde hatt en minibank, men ikke nå lenger.
- Men i Byrum er det tre av dem, jeg aner ikke hvorfor, flirte fiskehandler Thorsen, som tok til takke med svenske kroner som betalingsmiddel for jomfruhummerhalene.
bilde.jpg

Akkurat i skrivende stund, klokka 18 lørdag, går fiskebåtene ut av havna. Det gjør de hver dag på den tiden. De er tilbake 14 timer senere med sine fangster, som hovedsakelig består av jomfruhummer.
Lørdag morgen sto Kånemor og skipperen klar med bøtte i fiskerihavna da båtene kom inn fra feltet klokka 08.15. Det ble en bøtte med levende jomfruhummer, til den svært så overkommelige prisen av tress danske kroner - eller seksti - som vi sier i gamlelandet.
- Jeg har ikke danske penger, kan du ta euro?
- Jai tar ælt, svarte den danske fisker, som så ut som akkurat det, en dansk fisker.
Vi fant ut at vi ikke kunne springe rundt på en dansk øy å spre euro og svenske kroner, så vi måtte oppsøke nærmeste minibank, som altså var 11 kilometer unna.
Vi la frimodig og friskt i vei. Syklene var gode, de. Tre gir, som alle ga god uttelling for hvert tråkk. Vi hadde kjøpt sykler med 20 tommers hjul, og ikke 16 tommer, nettopp for å få litt igjen for pedaltråkkene.
Men, du all verden for noen seter det var på syklene. De kan beskrives med ett ord: Vonde!
Hvor du ferdes i Danmark, enten det er på småøyene, Jylland eller Sjælland, i byer eller på landsbygda, så er det lagt svært godt til rette for syklister. Men, hva hjelper det vel med flotte sykkelstier og sjarmerende omgivelser, kunsthåndverkutsalg rundt annenhver sving, en flora av fantastiske hvitveis som vi aldri hadde sett maken til, når sykkelsetene er så vonde at du ønsker at du er fakir, og snart kan få lov å legge seg ned og slappe av på en spikermatte?
Da vi etter halvannen time ankom Byrum hadde Kånemor og skipperen de ømmeste rumpene i EU!
Også vi, som ikke en gang var medlem av EU!
Vi steg av syklene og spaserte gjennom bygaten - ja, bygaten - med samme ganglag som John Wayne etter en lang dag på jobben!
Minibanken fant vi, og den var velvillligheten selv, til slutt.
Så oppsøkte vi den ene av Byrums to kroer. Den fristet med kyllingbaguetter og rødspettefileter.
Vi valgte den kroen, fordi vi da kunne sitte ute i solskinnet, denne litt kjølige morgenen, ja, på uteplassene for røykerne, tenkte våre norske hoder. Det er 13 år siden Kånemor og skipperen tok sitt siste blås, men siden det ikke satt noen røykere ute, så ville vi sitte der. Og det var et godt valg. For røykerne satt inne - og røykte. Det er fortsatt lov i Danmark, hvis lokalet er mindre enn et visst antall kvadratmeter.
Maten var god den, og myke puter var lagt ut på trebenkene, så vi inntok maten sittende, tross alt.
Vi var enige om å ta buss tilbake. Men bussen var gått, og skulle ikke gå vår vei før om noen timer. 11 nye kilometer på et VONDT sykkelsete var ikke aktuelt. Det ga våre bedre bakdeler klar beskjed om.
Men, det finnes da drosje på Læsø - med god plass til to sammenleggbare sykler og to AFP-ere, som viste en smule ømhet for hverandre.
Vi ba om å bli satt av med kolonialen. Der handlet vi, slo opp syklene, og tok sjarmøretappen de siste 200 metrene tilbake til MS Kos.
Der ventet den nye kompisen på oss også - havnekatten!
large_L1090698.jpg

Skrevet av KosiEuropa 09:13 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

Herlig jomfruhummer på Læsø

Regn i Smögen, kuling i Mollösund, men flott tur over Kattegat

semi-overcast 10 °C

large_L1090687.jpg

Så fikk vi regn, for første gang siden vi startet på turen, for to uker siden. Og stiv kuling fra sørøst. Men det gjør ingenting, for vi ligger trygt i havn i Smögen i Västra Götaland. Det var nesten som om å være hjemme, da vi pakket oss inn i oljehyre, og la i vei mot vinden og regnet på jakt etter en dagligvareforretning. Været var helt stavangersk!

L1090627.jpg

Dagen før, 1. påskedag, hadde vi en nydelig tur fra Resö til Smögen. Vi var underveis før klokka halv sju om morgenen. Speilblank sjø, og vi møtte solen som kom opp over fjellene etter et kvarter. Vakkert, men kaldt!
Vi valgte å gå så mye innaskjærs som mulig. Det er da vi ser mest av den vakre skjærgården langs den svenske vestkysten. Men, det er også da man skal være mest på vakt, og følge nøye med på kartet og på sjøen, for å registrere de mange grunnene noen har vært så elskverdige å slenge fra seg over alt. Det er også svært nyttig å merke seg stakene, og følge dem! Det svenske kystverket har vært rause med røde og grønne staker, som viser leia mellom skvalpeskjær og grunner, som ikke viser.
Og bare så det er sagt: Vi fant ingen nye skjær! Ikke noen gamle heller, for den sakens skyld. Vi kom vel fram, etter å ha gått en del slalåm mellom holmer og skjær og staker og varder.

large_L1090606.jpg
Den første flotte opplevelsen var Hamburgsund. Et smalt sund mellom fastlandet og Hamburgö. Før innøpet kunne den kombinerte førstestyrmann og matros, samt hun som leser, og dermed til en hver tid er oppdatert på hva som har skjedd og hva som er å finne på stedene vi besøker, Ellen Marit, informere skipperen om at den norske kongen Håkon Håkonson ble konfirmert på et slott som lå langs dette sundet. Til slik informasjon svarer skipperen entusiastisk:
- Åja.
Det skulle etter sigende også være rester av slottet å se. Matrosen holdt utkikk etter det, mens skipperen syntes det var viktigere å holde utkikk etter stakene som viste leia i det til tider trange og grunne sundet.
I kartet ble vi informert om at en kabelferje krysset sundet, og at vi enten måtte gi et signal i fløyta eller kalle opp ferja på kanal 6 på VHF-en før vi passerte stedet der ferja krysset. Vi gjorde ingen av delene, da vi ikke ville bryte stillheten denne tidlige og vakre morgenen, som tross alt var i den stille uken.
Like etter at vi hadde passert, krysset ferja sundet.
Vi la til på en liten holme med et tankanlegg, for å fylle drivstoff. Anlegget var så vennlig å være utstyrt ene og alene med ”seddelautomat”. Siden vi ikke var oppsatt med svenske ”sedlar”, gikk vi videre.

Noe lenger sør skulle vi gå gjennom Sotekanalen. Kunnskapsministeren om bord kunne opplyse at den ble bygget som nødarbeid mellom 1931 og 1935. Den er rundt 7 kilometer lang, og i løpet av juli måned går mellom 30.000 og 35.000 båter gjennom kanalen.
Skipperen hadde lest kartet på forhånd, og fått med seg at det var en svingbro med seilingshøyde 7,2 meter i kanalen. Masten til Kos stikker , i følger skipperen og hans ”tommelstokk”, 6,50 meter over havet. Skipperen er ikke alltid godvenner med ”tommelstokken”, så det hender at målene han begår er feil. For å være på den sikre siden gjorde han derfor som det står i kartet: Han kalte opp brovakten på kanal 6 på VHF-en like etter at de hadde kommet inn i kanalen.
Reaksjonen på hans oppkall medførte samme reaksjon som da han kalte opp brovakten på en vippebro i Fredrikstad:
Ingen reaksjon!
Da gikk man til alternativ to, slik det gikk fram av kartet at man skulle gjøre: To lange og to korte støt i fløyta når man var på sørgående. Reaksjonen var den samme som på VHF-oppkallet:
Ingen!
Vi la oss inntil ventebrygga og fant fram kikkerten. Det sto nemlig et skilt under broen. Det fortalte hvilket telefonnummer vi kunne ringe for å komme i kontakt med brovakten. Han var en hyggelig mann, og ti minutter senere svingte broen elegant til side, og Kos ruslet med angitte 5 knops fart under brua, med mast og topplanterne i behold.
Både Sotekanalen og Hamburgsund kan anbefales til båtfolk som skal gjøre svenske av seg.
I følge det norske Redningsselskapets ”Ferie- og fritidshavner”, skulle det være diesel å få i Smögen.
Men, det var før det – og itte nå!
Nå var det ikke lov å ha tankanlegg i Smögen på grunn av brannfaren.
- Men, det er et anlegg på Rösholmen, mot Kungshamn, men jeg tror det er for tidlig i sesongen til at de har åpnet. Men de har sikkert seddelautomat, sa en kjentmann.
Så var det å finne fram til Smögens eneste minibank – som var ute av drift!
L1090600.jpg

L1090651.jpg

Det ble varslet stiv kuling, 14 meter i sekundet og regn, de første dagene. Vi ble derfor i Smögen tre dager, til onsdag morgen. Da lå sjøen blank under skoddedisen. Vi gikk til Kungshavn for først å finne en minibank, for deretter å gå til pumpene for å fylle diesel. For å være godt rustet ved seddelautomaten, som etter sigende bare tok 100-kronesedler, brukte skipperen noe tid ved minibanken. Gang på gang trykket han inn ”400” på beløp, for å være sikker på å få nok 100-kronesedler.
Gjett tre ganger. Var det seddelautomat på tankanlegget?
NEI!
Pumpene tok kort!
Derfor ankom vi Mollösund , stinne av 100-kronesedler!
Var det noe å bruke dem på der?
NEI!
Alt for tidlig i sesongen. Alt var stengt, unntatt en liten dagligvareforretning.

large_L1090635.jpgL1090643.jpgL1090639.jpgL1090640.jpg

Men Mollösund var et sjarmerende bekjentskap, med rykte som fiskerihavn og sted med blåskjelloppdrett. Vi så fram til å smake den røykte varianten av makrell, som sterkt ble anbefalt. Men, vi må visst ligge til juli for å få en mulighet til det.
Vi var alene i gjestehavnen, som er skjermet for vind fra alle kanter.

L1090648.jpg
L1090674.jpgL1090665.jpgL1090681.jpg

Torsdag gikk vi videre til Hönö. Og da vi kom fram ringte vi en venn, meteorolog Roar, for å høre hvordan det så ut med vind i Kattegat fredag. For nå har vi Læsø i tankene.
- Det er bare å gå fredag. Svak vind fra nord-øst. Ingen problemer, sa Roar.
Så da bestemte vi oss for det, før tåken gjorde sitt inntog. Da vi la oss så vi knapt nabobåten. Klokka 01.05 så vi heller ikke nabobåten. Klokka 04.45 så skipperen bare tåkehavet. Det samme gjorde han klokka 06.35, og meddelte førstestyrmannen at det ikke ble noen tur over Kattegat denne dagen.
Klokka 07.30 så han det meste.
Klokka 08.05 var MS ”KOS” på vei ut fra havna i Hönö med kurs for øya Læsø i Danmark.
Det ble en fin tur. Begge var vi litt spent da vi ikke lenger så noe av Sverige, og heller ikke noe av Danmark. Med andre ord var vi overlatt til oss selv og Kattegats forgodtbefinnende. Og det var bare en fornøyelse.

L1090678.jpgL1090672.jpg

Klokka 12.00 var vi fortøyet i Østerby havn på Læsø. Flott havn, men ellers lite annet, bortsett fra en dagligvarebutikk, et utsalg fra Ilse Jacobsen, en blomsterbutikk og et fiskeutsalg, med kjempegod jomfruhummer. Pluss Kurt på havnekontoret. Han var en svært trivelig kar, som vi fikk mye nytte av, siden vi hadde problemer med landstrømskoplingen om bord, pluss internettilkoplingen.
Det ble et fantastisk måltid med jomfruhummerhaler kokt i 8 minutt i saltet vann, ispedd litt hvitløk og dill. Det er få ordtak som er mer sanne enn dette:
”Det er godt å være norsk – i Danmark”!

L1090703.jpglarge_L1090701.jpglarge_L1090704.jpg

Skrevet av KosiEuropa 11:11 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

DRØS:

Dårligt med tattosjapper

sunny -3 °C

Nå har eg våre på sjøen i to uger, og ennå har eg ikkje fått ein einaste tattovering. Eg har til og med komt meg te udlandet, uden å ha fått så møje så ei lidå havfrua på et strategisk sted! Eg har forresten ikkje sett møje te tattoveringssjappene langs kysten heller. Så eg tror det der med sjømenner og tattoveringar e oppskrytt.
Eg har kje sett møje te de mørke, skumle og brune barane heller, de så fysstereisguttar pg andre ramla innom då de drog te sjøss. Enten så har eigarane bjynt å lesa Bo Bedre, og malt pøbbane i pastellfarger, eller så har de gamle barane og pøbbene gått konk, siden der mesten ikkje e sjøfolk lenger.
Her på øyå Resø, sør for Strømstad i den svenske skjærgården, e der dårligt både med å skaffa seg ein tattovering og et besøg på ein skummel bar. Der e dårligt med den sorten jenter så de unge sjøfolkene og møtte før i tiå. Det nærmaste me komme det emnet her på Resø, e ei fiskeskøyta så hette "Eros II".
Me e åtta norske bådar så holde "Eros" og de andre tri fiskebådane med selskab. Syv av bådane ligge å vente på at vinden ska legga seg nordøve kysten, mens me to om bord på Kos vente at an ska legga seg sør for oss. Og an gjør nok det, ein dag.
Me legge oss, me og. Kver kveld, og då e der godt og varmt om bord. Det e der ikkje når me ska stå opp. Då henge istappene ner fra ei luga i taget, og når me sedde på varmen, dryppe det i håvet på oss mens me koge kaffi. Det e då me må minna kverandre på at er e ein gronn te at me vil te Middelhavet, og tilbringa neste vinter og vår der. Her e der minus tri om nåttå.
Men, det e klart at vinteren kan kje vara evigt, veit du. Ein morning, så kan det vera at der e øve ti grader inne i båden når me står opp. Då e det vår!
sveb

Skrevet av KosiEuropa 23:49 Arkivert i Sverige Kommentarer (1)

Landkjenning i den svenske skjærgård

Alt for lite vann i Sverige Bli med på vanninnsamling

overcast 4 °C

- Vart skal ni, spurte de to mennene.
- Middelhavet, svarte vi.
- Medelhavet, sa mennene, og knakk sammen i latter.
Vi lo ikke.
Mennene var kledd i overlevingsdrakter, og sto om bord i en vannjett fra det svenske redningsselskapet. De hadde nettopp dradd MS Kos av grunn!
Det var en vond opplevelse. Følelsen like før det skjedde, da du skjønte at det som ikke skulle skje, skjedde. Da du skjønte at en grunnstøting var uunngåelig, er ubeskrivelig. En mengde tanker raste gjennnom hodet på skipperen. Turen til Middelhavet var historie. Fortvilelsen var ubeskrivelig. Det var ufattelig pinlig og ufattelig flaut.
Og hvordan kunne det skje? Skipperen hadde gjort seg godt kjent med de nye sjøkartene som var innkjøpt i Strømstad. Han hadde tatt ut ruta sørover i skjærgården. Kartplotteren virket, og farten var liten.
Nå skal det sies at disse kartene er noe annerledes enn de norske. De grunne farvannene var merket på en annen måte enn på norske sjøkart. Skipperen hadde lest at de røde linjene markerte 2-meters dybde. MS Kos stikker 1 meter dypt. Det blåste frisk bris utaskjærs, så skipperen hadde valgt en indrerute på vei sørover. Vi gikk gjennom et trangt sunn, der dybden i følge kartet var minimum 3,8 meter. Det stemte. Videre sto det ingen dybdeanvisning, men i følge blåfargen i kartet, slik skipperen leste det, skulle det være minimum 5 meters dybde. Tabben var at han ikke hadde fått de røde linjene i kartet inn i ryggmargen, og overså dem. Dessuten var det ebbe sjø.
Farten var bare tre-fire knop da dybdemålerens alarm slo inn. Skipperen slo bakk, men for sent.
Så sto vi der, og skipperen måtte beskjemmet innrømme overfor førstestyrmann og matros og ektefelle at han hadde gått på grunn.
Været var fint. Farvannet var så innaskjærs som man kunne ønske seg i en slik situasjon, så det var ingen fare. Et forsiktig forsøk på å bakke var nytteløst. Ingen vits i å ødelegge propellen, hvis den ikke allerede hadde fått seg en trøkk!
Så fikk vi bruk for VHF, AIS og medlemsskap i det norske Redningsselskapet. Tjøme Radio hørte oss på kanal 16, og vi ble henvist til "Swedish rescue". De hørte oss også på kanal 16. Etter å ha oppgitt posisjon, fikk vi vite at de så oss på AIS-en. "Swedish rescue" kontaktet det svenske Redningsselskapet, som ringte oss to minutter senere.
20 minutter deretter var de to karene fra redningstjenesten på plass. Da var det klart at Kos sto svært lett på grunn. Skipperen hadde sjekket at vi ikke tok inn vann, og vi var trukket av grunnen på et øyeblikk. Alt var vel med aksling og propell, så vi fortsatte en rute som også var trang og grunn, men som var fullt ut seilbar, i følge karene på redningsbåten.
Den var ikke det.
Da alarmen på dybdemåleren nok en gang pep, snudde vi, og gikk utaskjærs. Det var herlig å føle at vi hadde vann under kjølen og bølger og vind i mot, som rusket litt både i Kos og oss to om bord. Herlig.
Etter et åpent stykke var vi igjen i le for vær og vind. Da vi skulle gå det siste åpne stykket for dagen, hadde det frisknet såpass at vi snudde og gikk tilbake til en trivelig havn på øya Resø. Det kan tenkes at vi blir her til påskeaften, hvis vinden som uler over moloen og rusker i fortøyningene våre holder seg.
Men det gjør ingenting. Trivelige folk på Resø, og det er butikk og kafe i den lille havna, så vi skal nok klare oss. For tid er noe av det vi har nok av.

large_L1090589.jpg

Skrevet av KosiEuropa 02:08 Kommentarer (5)

(Innlegg 1 - 10 av 13) Side [1] 2 » Neste