Reiseblogg fra Travellerspoint

februar 2013

Vinter i Barcelona - Barokk-Beatles i Palau

Og Kos måtte på land med tett vanninntak til doen...

sunny 8 °C

large_L1120961.jpg

Sånn ser det ut i fra fordekket på MS Kos lørdag, ved middagstider. Vi ligger fortsatt like nord for Barcelona, og vi våknet til pluss 1 utentil og pluss 5 innentil. En kjapp spurt fra sengen - på med dieselvarmer og en elektrisk ovn, og så kjapt under dyna igjen. Tre kvarter senere 20 grader under dekk og 3 ute. Men, ka i all verden ska me ude og gjør, annet enn å dokumentere at det også kan snø i Barcelona.
Ved av oss i havnen i Mariná Premia ligger seilbåten

large_L1120959.jpg

"Mevinn" - med det kjente "Stavanger" som hjemmehavn. Ellinor og John Johannessen ankom havnen vår i går, i sur vind og noen små plussgrader.
Vi hadde egentlig håpet å ta i mot dem med sol og mer sommerlige temperaturer, for vi hadde strålende sol og 16 grader dagen før. Men, nå kan det bare gå en vei. Oppover.
Altså - dagen før - torsdag - var matros og skipper på nytt i Barcelona, nærmere bestemt i Palau de Musica - denne gang i "Petit Palau" - Lille konsertsal.

large_DSCN0751.jpg

Hva som brakte oss dit?

Beatles - selvfølgelig.

Og sånn - tilfreds av muikals velvære - så skipperen ut etter konserten.

large_DSCN0752.jpg

Og sånn - forventningsfull og glad - så Den Kombinerede Indretning ut - før konserten.

large_L1120938.jpg

På scenen strømmet 8 fiolinister, 3 på bratsj, 2 på cello, 1 på bass og 1 på cembalo inn. Pluss solist og dirigent Gerard Claret - også han med fiolin under haka. Disse 16 utgjør ONCA - Orquestra Nacional Clàssica d´Andorra. Og på programmet sto det:

"The Beatles a la barroca"!

Kjempeflott. I løpet av en drøy time dro de 19 Beatles-svisker, presentert slik Bach, Händel og Vivaldi ville ha gjort det, eller slik arrangøren Peter Breiner mente de tre barokk-kjempene ville ha gjort det - som barokkens Concerto Grosso. På "Fool on the hill" spilte den kvinnelige cellisten så vakkert at intet sete var tørt.
Og de kom på rekke og rad, "She loves you", "Lady Madonna", "Penny Lane", "A hard days night", "Girl", og ... ja.. Alt var bare kjekt. Bortsett fra vakre "She´s leaving home", som arrangør Breiner hadde klart å lage utrolig kjedelig.
"Hey Jude", derimot, den var flott. Bass, celloer og fioliner møtte hverandre note for note, som er barokkens fremste kjennetegn, altså kontrapunkt, mens solisten lå opp på og koste seg med løp og triller og fraseringer som en våryr bekk.
Herligt!
Det eneste skuffende med konserten var at orkesteret bare kunne disse 19 sangene. De hadde ingen nye til ekstranummerne, så de måtte gjenta "Help" og "Yellow Submarine". Men det va flott det og.
Det var bare matrosen som så veldig gjerne villa ha hørt sin favoritt - "Blackbird", en vise skipperen har problemer med når han setter seg til med gitaren, fordi akkorden Eb ikke finnes på hans gitar.
Og da ONCA var ferdige, takket de pent for seg...

large_L1120943.jpg

Selv etter så mange Barcelona-besøk som vi har hatt siden vi fortøyde i Marina Premià i slutten av august i fjor, hadde vi ikke væt inne i byens Katedral. Skipperen har tilbrakt mange flotte timer ved stambordet like overfor Katedralen, mens Den Kombinerede, beskjedent har bidratt til at byens trikotasjeforretninger har overlevd vinteren.

Derfor - allså - nytt kirkebilde.

large_L1120935.jpg

Mens vi ruslet der inne i den vakre katedralen, hørte vi vakre toner fra utsiden. Der satt Juan Andrès

large_L1120924.jpg

og spilte på instrumentet Fiscorn.

Det er spesielt instrument for Catalania. Vakker, myk tone, som et flügelhorn, men i toneleiet som en bariton eller en euphonium.. Schuberts "Ave Maria" ble etterfulgt av Edvard Griegs "Morgenstemning" fra Peer Gynt-suiten.
Vakkert! Stemningsfullt.

Men, selv i en katedral som dette finner skipperen noe som irriterer ham, og det samme finner han i stadig flere kirker. Nemlig dette:

large_L1120931.jpg

Skipperen er glad i å tenne lys - og har sin egen lysglobe med hvite stearinlys på hyttå på Li. Både han og matros liker å tenne levende lys i kirker, og betaler gjerne for stearinlyset, for så å sende vennlige tanker eller gode ønsker til - ja - det bestemmer man selv. Men, nå er gleden ved å tenne lys borte. For nå er det sånn: Legg 50 cent i sprekken - og dermed tennes en elektrisk lyspære!

Ikkje om det smalt!

Alltid e der någe!
Jaffal når du har båd!
Tette do, for eksempel!
Skipperen stakte, og trodde jobben var gjort. Men, han e alt for godtroende. Ikkje pumpte det skikkeligt ud, og ikkje kom der ein dråbe vatten inn i skålå.
Jaja. Tore e ein goe mann å ha. Han bor någen båder bortføre oss, der han har bodd i fem år. Tore er nederlender, men fikk navnet Tore fordi foreldrene lagte ham da de var på bryllupsreise i Norge for rundt 47 år siden. Tore er ingeniør, men lever som båtreparatør. Han renset pumpen, skiftet alle slanger, og fant dessuten ut at vanninntaksrøret til doen - eller ventilen - var tett. Bare en måte å løse det problemet på: Kos måte på land - igjen.
Vi fikk en fin tur helt inn til Bacelona

large_L1120874.jpg

til Port Olympic, der disse to høyblokkene utgjorde olympialandsbyen under OL i 1992.
Herlig å være underveis igjen..

large_L1120892.jpg

selv om det bare var på vei inn i...

large_L1120895.jpg

med stødig hånd på rattet...

large_L1120897.jpg

for å bli løftet opp...

large_L1120902.jpg

Mekaniker Tore gikk straks i gang...

large_L1120912.jpg

Mens skipperen gjorde rent nedentil..

large_L1120913.jpg

For, det spirer og gror - også under vannlinjen...

large_L1120905.jpg

Ja, på baugtrusteren også...

large_L1120906.jpg

og på motsatt side...

large_L1120907.jpg

Så, takket være tett do, som Tore fikset, ble Kos rengjort nedentil, noe som er fint å tenke på, siden det nå bare er sånn omtrent tre uker igjen til vi starter hjemturen. Diesel-tankene ble fylt i Barcelona, så nå er også det gjort. Og nå - akkurat nå - like etter Popquiz - skinner solen vakkert på snødekte åssider rundt Barcelona.

Hasta pronto!

Skrevet av KosiEuropa 03:50 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Sprø som et egg - genial kunstner

Cadaques og Figueres er verd et besøk. Kunstneren Salvador Dali gjør besøket til et "møst"!

overcast 13 °C

Cadaques - sjarmør i hvitt!
Figueres - trivelig by - med Rambla i midten!
Begge byer gjennomsyret av en av verdens sprøeste og mest selvopptatte kunstnere: Salvador Dali.
Cadaques hadde klart seg veldig godt uten denne utrolige fargeklatten av et menneske. Byens sjarm er nesten påtrengende,

large_L1004325.jpg

med sine smale, steinlagte, ujevne og bratte gater, sin hvite bebyggelse

large_L1004282.jpg

og blåfargen, som går igjen på dører, rekkverk og vindusskodder.

DSCN0674.jpg

Men, det er ikke negativt for byen og turismen at den katalanske kunstneren Salvador Dali bodde der i nesten 50 år.

large_L1004281.jpg

Det var kaldt i Cadaques da skipper og matros avla byen og Dali et besøk.

Figueres hadde neppe stått høyt på listen over steder turister ønsket å besøke. Til det er den for lik mange andre byer både i Spania og andre steder. Byen er en turistmagnet fordi Salvador Dali ble født der, og derfor huser et kunstmuseum man skal lete lenge etter for å finne noe som likner. Om man i det hele tatt finner det.

large_DSCN0712.jpg

Ja, og det uttaler skipper og matros, som har besøkt utallige kunstmuseer opp gjennom årene: Galleri Sult og Galleri Amare og Galleri, ja, allså...

Det museet var en opplevelse av de sjeldne. Når man har fått med seg at Dali mente at verden ene og alene burde dreie seg om ham, kan vi bare fabulere om hvilke kvaler arkitekten må ha gått gjennom i prosessen. Museet sto nemlig ferdig i 1974, og da var Dali en særdeles oppegående mann. Han døde i 1989. Hvis vi tar med at Dali hver morgen skal ha uttalt noe sånn som: "Jeg er så glad for at jeg hver morgen kan stå opp og være lykkelig over en ting: At jeg er Salvador Dali"! Ja, da kan det ikke ha vært enkelt å være arkitekten!

For å underbygge denne påstanden tar vi med at Dali, som ble født i 1904, ble utvist fra kunstakademiet i Madrid i ett år i 1926. Det skjedde like før hans siste eksamen.
Årsak?
Jo, bare fordi han uttalte følgende: - Det er ingen ved akademiet som har kompetanse til å vurdere min kunst!
Tenk ikkje det, og...
Medstudenter fortalte at han allerede som 17-18 årig elev ved akademiet var eksentrisk og selvopptatt. Og akkurat den delen av personligheten vokste til uante høyder etter som årene gikk.
Men, du all verden for en kunstner.
Og denne vurderingen kommer også fra matros og skipper, som har en lang om omfattende karriere bak seg som kunstkritikere og kunstsamlere. Har vi ikke bilder både av Reidar Berge, Frank Wathne og fire barnebarn - kanskje?

Men, la oss gjøre unna et besøk i Casa Dali i Port Lligat - halvannen kilometers flott rusletur fra sentrum i lille, sjarmerende Cadaques.

large_L1004328.jpg

Der ligger huset like ved stranden. det vil si, opprinnelig var det seks forskjellige fiskerhus, som Dali kjøpte opp etterhvert. Han bygde dem sammen.

large_L1004392.jpg

og innredet dem etter sitt eget hode.

Og hvilket hode!

Der e møje rod, ja, faktisk jysla møje rod i håve på skipperen på Kos, men, det er nok minst A4 i forhold til det som må ha rørt seg i hodet på denne utrolige fyren.

large_L1004333.jpg

En isbjørn er det første du møter når du går inn. Den var en gave fra en britisk forfatter.

Salong.

large_L1004338.jpg

Soverom.

large_L1004360.jpg

Det ovale rom, med en buet himling, som gir en voldsom romklang hvis du finner midtpunktet og begynner å snakke med deg selv.

large_L1004373.jpg

En hems, som voktes av en av husets mange svaner...

large_L1004341.jpg

Malersalen, med et originalmaleri på noe som iikner en dør...

large_L1004343.jpg

Et fotografi av hans russiske kone Gala, som han har brukt som modell på veldig mange malerier.

large_L1004349.jpg

Fotografiet var klistret opp på en vegg. Det endelige resultatet - maleriet - fant vi igjen i kunstmuseet i Figueres.

large_L1004447.jpg

Utendørs fant vi et basseng, en kunstner verdig...

large_L1004383.jpg

En flott opplevelse å ha vært der, og en fin tur tilbake til Cadaques, forbi

large_L1004329.jpg

og nye runder i gater og smau.

large_DSCN0682.jpg

Ja, det var kaldt den dagen, på grunn av sterk vind. Men, når solen kommer, vi finner et vannhull i le for vinden, må deler av taraen av.

large_L1004314.jpg

Også, plutselig, dukker en kar opp på baren. Skipperen har vært fotointeressert hele livet, og ble mo i knærne og fikk tårer i øynene da han så hva slags fotoapparat karen, som var fransk og heter Philippe Desmaris, hadde:

large_L1004315.jpg

Og han hadde ingenting i mot å posere, og bli avbildet med sitt Rolleiflex.

Nye gater..

large_DSCN0668.jpg

og nye miljøer, blant annet med en havfrue i gatestein...

large_L1004312.jpg

Opp til byens kirke, som hadde en flott altertavle..

large_L1004311.jpg

Ned igjen, via et bord og to stoler på en liten restaurant.. med utsikt til fine smau og fin bygning

large_DSCN0710.jpg

Det står ikke "Herrer" og "Damer" på dodørene på utestedene i Catalania. på en restaurant i Barcelona lurte skipperen på hvilken dør han skulle velge. Han kikket inn på begge, og de to avtredene var omtrent like, men det ene var litt mindre lite enn det andre. Han tenkte at det kanskje sto på katalansk, og valgte det ene. Etter endt ærend traff han en kelner, halte ham med bort til dørene og spurte hva det betød: "Gordo" og "Delgado".
Gjett!

"Fet" og "Slank"! Og "Delgado" var altså for dem som kunne smyge seg inn på det rommet som var litt mindre enn det som bare var lite!

Jaja. Da gjorde de det mer forståelig, på denne lille restauranten vi tilbrakte noen lykkelige minutter på, hjem fra Casa Dali! Det var liksom ikke til å misforstå.

L1004413.jpgL1004415.jpg

Nye sjarmerende gateløp...

large_L1004296.jpg

Ned til havnen, der et appelsintre sto og hutret i vinden...

large_L1004290.jpg

Dagen ble avsluttet med ringdans

large_DSCN0684.jpg

til musikk fra det lokale orkesteret..

large_DSCN0686.jpg

og mer ringdans, som vi tenkte kanskje var til ære for vår Alva, som akkurat da feiret sin 9-års dag på Lille Tøyen i Oslo.

large_DSCN0687.jpg

Dette var en onsdag. Torsdag skulle vi tilbake til Barcelona med buss, og så med tog til Premià de Mar. Vi hadde vært på busstasjonen og kontrollert busstidene: Avgang 17.00!
Det sto så tydelig - ja - til og med i rød skrift - så dette måtte jo være sant.
Joda, det var jo det - om søndagen.
Så sto vi der, klokka 17.00, og forsto at vår buss gikk - eller hadde gått - klokka 07.45!
Pytt, pytt. Det går jo en buss til Figueres klokka 18.15. Vi tar den.

large_DSCN0725.jpg

Ramblaen i Figueres er fin den. Det samme var Hotel Rambla, som hadde rom til oss, og der vi ble hyggelig mottatt av unge Gemma, som hadde vært på bryllupsreise i Norge.

Ved enden av Ramblaen sto en metallsøyle, som ikke "ejakulerte", slik Aftenbladets eneveldige og etterhvert en smule "monopol-på-kunst-vedet-kunstkritiker" Trond Borgen mener søylen utenfor Oljemuset i Stavanger gjør. Men, kanskje han hadde likt denne - eller - nei - han hadde nok ikkje det - for denne søylen likte både matros og skipper.

large_DSCN0731.jpg

Og det e søylen te høyre!
Legg merke til tegningen på bakken. Den gjenspeiler seg i søylen, og hvis ansikt ser man i søylen..?
Akkurat.
Byens store sønn: Steingalne Salvador Dali.

Så sto museet for tur.

large_DSCN0720.jpg

Cadillac med en kanskje litt for drøy gallionsfigur.

En - skal vi kalle det - rotunde..

large_L1004425.jpg

Og deretter inn. Der fanget et bilde et stykke oppe på en vegg vår oppmerksomhet. Det så ut som en vakker himmel, en naken kvinne med ryggen mot oss, et lite "frimerkebilde" av Abraham Lincoln, pluss litt til. Det må vi ha et bilde av.
Hm. Hva skjedde nå? Bildet forandret seg jo da jeg kikket på det gjennom søkeren. Bort med kamera, og bildet framsto som før. Opp med kameraet og se gjennom søkeren..: Abraham Lincoln!

large_L1004452.jpg

Optisk illusjon - de luxe!

Det finnes to utgaver av dette bildet. Det første eies av en søkkrik japaner. Da museet i Figueres var under bygging ønsket man selvsagt å ha dette bildet der. Japaneren gikk med på at Dali lagde et nytt, men måtte legge til og trekke litt i fra i forhold til det første.

Her finner vi også dette, malt da han var 20 år.

large_L1004443.jpg

En installasjon...

large_L1004453.jpg

som forestiller ham selv, men som er vanskelig å fotografere, fordi mustasjen henger lenger tilbake i lokalet, klint opp til en vegg, og man må stå på et galleri for å få med seg helheten.

Leda og svanen, der hans kone Gala framstår som, nei, ikke svanen...

large_L1004450.jpg

En himling - em Michelangelo verdig...

large_L1004459.jpg

En installasjon som var sånn før man puttet en euro på automaten..

large_L1004475.jpg

og som så sånn ut når den hadde fått euromat...

large_L1004474.jpg

Tar med en skulptur til..

large_L1004439.jpg

og et smykke ..

large_L1004433.jpg

For det lagde han også. han var utrolig produktiv. 1500 malerier begikk han, i tillegg til tegninger, skulpturer, og, ja you name it.
Surrealist var han og ble han, men det var en fantastisk opplevelse å se museet og verkene hans.
Ikke minst smykkene, som har fått et eget museum.

large_L1004489.jpg

Så var det ut på byn igjen,

large_DSCN0723.jpg

Der gikk vi IKKE inn!

Men det gjorde vi på leketøymuseet.

large_L1120862.jpg

Før vi fikk med oss en reklameplakat, en nokså varig plakat, fra en forgangen tid.

large_L1120863.jpg

Hasta pronto!

Skrevet av KosiEuropa 11:14 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Utrolig mye vakkert i Barcelona!

Kjekt med vennebesøk og karneval i Premià de Mar også

sunny 13 °C

Da de to som siden hen skulle bli matros og skipper om bord på MS Kos besøkte Barcelona for andre gang i sine liv - i 2002 - slo skipperen fast at han nå var ferdig med Barcelona. Det var ikke mer å se.
Men, du all verden så feil han tok! Det er utrolig mye flott og vakkert å se i Barcelona!

large_L1120841.jpg

Så, derfor er det alltid kjekt å ta med venner på besøk i denne spennende byen. Denne gang datt vi, matros, Oddrun og Kjell Rangnes og skipper ned på et utested på Ramblaen, og det er ikke det verste man kan gjøre når solen skinner - og varmer - i begynnelsen av februar.

large_L1120837.jpg

Men før vi kom så langt, hadde vi selvsagt også avlagt det som tidlig ble stambordet til matros og skipper i Premia de Mar.

large_L1120833.jpg

På den lille baren med veldig god tapas hos Adriana på Torget. Det skjedde like etter at vi hadde vært på stasjonen og hentet Oddrun

large_L1120831.jpg

og fått hver vår bamseklem av Kjell.

large_DDC50B302219AC6817A6AA8D13660432.jpg

Vi fikk flotte dager sammen, i sol, men en smule kjølig vær, på grunn av sterk vind. Det har blåst mye på Costa Brava etter nyttår. Matros og skipper håper det roer seg etter hvert, for nå er det bare rundt fem uker til vi kaster loss. I midten av mars retter vi baugen mot nord-øst. I månedskiftet august-september regner vi med å være tilbake i Stavanger.

Det blir nok noen våte avskjeder med mennesker vi har møtt, lært oss å sette pris på, og som vi nå regner som våre venner. For eksempel det franske paret Marie Christine og Bernard. De er fra Lyon, har motorbåt i havnen på vår brygge og hus i Premià de Dalt, 5 kilometer opp i åsen fra Premà de Mar. Vi ble invitert hjem til dem en kveld, til et trivelig bordsete.

large_L1120827.jpg

Bernard var chef, og serverte foie gras

large_DSCN0578.jpg

til forrett.

Til hovedretten serverte han

large_DSCN0580.jpg

Etter et herlig måltid kunne le chef lene seg tilbake...

large_DSCN0583.jpg

Lørdag ettermiddag registrerte vi her sør at fotballaget i byen der vi har vår hjemlige bolig ble rundspilt av fotballaget der vi har vår hjemlige hytte. Langt triveligere da - å sitte på kulturpøbben vår - L´Amistat - vennskap - sammen med erkekatalanerne og Barca-patriotene - som får selv Brann-tilhengere til å framstå som pingler - Narcis på 81 og datteren Montserrat på 42 - og se Barca banke Getafe 6-1!

Samme dag var det karneval i Catalunia. Det mest berømte foregikk i Sitges, en trivelig by rundt 40 kilometer sør for Barcelona. I Premia de Mar var det karneval på ungenes premisser.

large_DSCN0647.jpg

Løvenes konge - jaffal den minste av dem - var visst liga holden om heile karnevalet...

large_DSCN0652.jpg

Her var der klovner uten sirkus...

large_DSCN0641.jpg

vårlsipp fra fengslene...

large_DSCN0645.jpg

Prinsesser på vift...

large_DSCN0649.jpg

og en familie - bestående av en liten Dracula, et par engler og en pater - som startet og avsluttet karnevalet

large_DSCN0653.jpg

på pøbb! Men det var altså på L´Amistrat - Vennskap!

Også - for bare nok en gang å minne alle som ikke har fått det med seg at det er mye flott og vakkert å se i Barcelona - så....

large_L1120841.jpg

PS
Bare så d e nevnt. Skipperen spurte høflig om lov til å fotografere henne - og det fikk han lov til.
DS

Hasta pronto

Skrevet av KosiEuropa 06:37 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

The Beatles slo ut Mozart og Beethoven å di...

Kulturkveld i Barcelona gikk fra klassisk via plastrørmusikk og Ekta siddis til The Beatles

sunny 19 °C

large_DSCN0552.jpg

Skipperen på Kos trenger ikke mange oppfordringer - faktisk trenger han ikke en eneste oppfordring - for å synge Beatles. Det holder i massevis at en katalaner, som var en reser på gitar,

large_DSCN0528.jpg

dro opp stemningen med Elenor Rigby sammen med en bassist.

Men, kanskje vi foregriper begivenhetens gang en smule, så la oss gå tilbake til slik denne minnerike aftenen startet.

large_L1110894.jpg

Den startet med disse to hyggelige karene som ga til beste spansk gitarmusikk, her riktignok fotografert ved en tidligere anledning, men de har ikke forandret seg nevneverdig, på de par månedene som skiller begivenhetene.
Den oppegående leser vil muligens erindre at skipper og matros på Kos ved en tidligere anledning har fortalt at de har vært på kulturaften i et privat hjem, den gang hjemme hos skipperens spansklærer, Mercedes og hennes mann Ricardo i vår "hjemby" Premià de Mar. I går, lørdag, var vi igjen invitert til privat kulturaften, denne gang hos Merce i El Barro - gamlebyen i Barcelona. 18 sjeler var til stede, og de aller fleste bidro med kulturinnslag av varierende kvalitet. Men her er det ingen som blir utstemt.
Det står dårlig til med spansk og katalansk økonomi, men det er ingenting å utsette på den kulturelle delen av spansk hverdag.

large_DSCN0491.jpg

Denne 12-åringen, akkompagnert av sin mor Maria, viste tydelig nettopp det. Og bare for å ha nevnt det. Maria er oboist, spiller piano som en pianist, og holder for tiden på å skrive en roman!

Hovedstammen av deltakere i dette trivelige tiltaket, har holdt sammen og laget slike arrangement i 30 år. Derfor er det med ydmykhet og stor glede skipper og matros takker ja til å bli med. Alle har med "kurvmat" og drikke, som blir til et trivelig måltid som avslutter kulturaftenen. Men først må vi gjennom "kulturalibiet" for et godt måltid, som en av de faste deltakerne, smilende opplyste oss om første gang vi deltok.
Lørdag varte alibiet i tre timer. Mange ville bidra.

large_DSCN0494.jpg

Det var sampill med klaver og kontrabass. Det var solosang og

large_DSCN0496.jpg

fra en profesjonell musiker, som vel var den første som slo til med en Mozart. Ellers fikk vi hilse på Beethoven gjennom et par satser av en av hans klaversonater, dessverre for skipperen, verken Sonate Pathetique eller Appassionata, som er hans favoritter.
Vi var innom en vals fra en katalansk komponist, som etter skipperens mening trolig har skrevet den for pianister som har tapet sammen de tre midterste fingrene på høyre hånd med gaffatape, sånn at pianisten klarte å slå an tre nabotangenter - kanskje fire - på en god dag - samtidig.

Det tegnet til å bli en aften i den mer seriøse delen av skalaen, og skipperen lurte på hvordan forsamlingen kom til å ta til seg det skipperen hadde tenkt å bidra med - blant annet en selvskreven vise. Det hadde gått bra første gangen, men denne kvelden var det langt flere til stede, og på en seriøshetsskala fra 1 til 10 nærmet man seg 10-tallet med raske triller og tunge klaveranslag.

Herlig da, når to par fra "klanen", slår seg løs. Med vakkert dekorerte legemer slo de til med kveldens føste Beatles-innslag; "Obla-di-obla-da", på det kjente og så tradisjonsrike katalanske instrument: "Plastrør i gilde farger"!

large_DSCN0508.jpg

De avsluttet innslaget med den kjente og kjære:

"Popeye the sailer man"!

large_DSCN0512.jpg

Så bidro Ricardo til skipperens store glede med mer Beatles.

large_DSCN0516.jpg

Skippern framførte så den alt for lite påaktede balladen «Rock 'n' Roll Kids», som var Irlands vinnerbidrag i Grampri, som det heter på norsk, i 1994, og som ble fremført av Paul Harrington og Charlie McGettigan. Melodi og tekst er skrevet av Brendan Graham. Og det er faktisk en fin ballade, med en nostalgisk tekst som passer til gamle skiprer. Den ble tatt vel i mot av forsamlingen, så skipperen avsluttet med sin egen "Ekta siddis", som ingen fosto bæret av, sånn tekstmessig.
Men, forsamlingen applauderte likevel.

Egentlig hadde skipperen veldig lyst å dra "Let it be" av Beatles, men lot det være. Han hadde nemlig snappet opp at han karen med det litt uflidde håret, HAN KAN SPILLE BEATLES, HAN!
Sådåså!

Og det kunne han!

large_DSCN0528.jpg

Ja, så var det kulturelle alibiet over for denne gang, etter tre timer, og vi kunne gå over til

large_DSCN0531.jpg

Og under måltidet kom - ikke unaturlig - skipperen i prat med Beatlesgitaristen. Han sang ingenting, han spilte Beatles med eminent fingerspill på sin klassiske gitar. Skipperen hentet sitt selvlagde hefte med Beatles-sanger, og så ble der liggende et eller annet i luften mellom norsk fenalår, morrpølse og elgpølse, norsk akevitt og spanske matretter. For da måltidet var over

large_DSCN0541.jpg

sto han plutselig der med en en gitar - som det var mange av denne aftenen - i hendene. Og hvordan det nå var eller ikke var, så sto skipperen ved siden av ham med teksten til "Let it be".
Ja, også, ja, det liksom bare blei sånn...

large_DSCN0549.jpg

Og det så ikke ut som om tilhørerne kjedet seg,

large_1DSCN0551.jpg

gjorde det vel...?

large_DSCN0546.jpg

Også skjedde det som skjer av og til - telefonen ringte...

large_DSCN0563.jpg

Ja, og da grep skipperen både sjansen og gitaren...

large_90_DSCN0564.jpg

og det gjorde visst ingenting det heller, verken for Maria eller Mercedes, for de kunne "And I love her" de og...

large_DSCN0567.jpg

Men, selv en spontan Beatles-jam har en ende. Så vi lar Den Kombinerede Indretning, Maria og Mercedes´ smil avslutte denne.

large_DSCN0554.jpg

Skrevet av KosiEuropa 07:18 Arkivert i Spania Kommentarer (2)

(Innlegg 1 - 4 av 4) Side [1]