Reiseblogg fra Travellerspoint

januar 2013

Drømte om Puskas - opplevde Ronaldo

Det gikk 54 år fra skipperen på Kos ble Real Madrid-tilhenger til han så storlaget i kamp

sunny 11 °C

large_DSCN0431.jpg

Søndag 20. januar 2013 gikk en 54 års lang drøm i oppfyllelse på Camp de Mestalla, hjemmebanen til Valencia F.C. Der møtte hjemmelaget Real Madrid i ligaen. Skipperen ble Real Madrid-tilhenger i 1959 da laget vant europacupen, som det også gjorde i 1960. Den store spilleren var ungarske Ference Puskas, med di Stefano som en god nummer to.

På stadions beste plasser

DSCN0418.jpg

satt besetningen på Kos - som hadde reist fra Costa Brava til Costa del Azahar - og fått plasser på Costa Møje!
Men, som Den Kombinerede Indretning, som for øvrig ikke vet forskjell på offside og "tri kørner straffe", sier, så er det "once in a lifetime"!
Det var forresten en ren tilfeldighet som gjorde at vi havnet på denne kampen. Vi var på en ukes "ferie" sørover spanskekysten, for å besøke slekt og venner. Det kommer vi tilbake til. Turen ble avsluttet i vakre Valencia, og vi skulle skrive oss ut av hotellet søndag formiddag, for å ta toget tilbake til Barcelona og videre til Premià de Mar.
Ved frokostbordet møtte vi igjen en ung og utrolig pratesyk sveitser, som vi hadde møtt ved hotellfrokosten et par dager tidligere. Blant alle ordene som rant ut av ham snappet vi opp "fotballkamp i kveld" og "Real Madrid".
Hm.
Kort fortalt. Romfolket - altså de som steller rommene på hotellet - trengte ikke ta av sengtøyet på vårt rom. Vi ble en natt til. Vi fikk fatt i drosje, som kjørte oss så nær billettluken på Camp de Mestalla som mulig, og der fikk vi billetter - dyre billetter.
Med dem i lommen, ruslet vi - spesielt skipperen - glad og fornøyet av gårde - i klar visshet om at vi to kommer til å dø fattige på gods og gull, men rike på opplevelser.
Utenfor stadion så vi dette.

large_L1120763.jpg

Folk ventet på at Valencias spillere skulle innta spillerbussen. Ja, så ventet også vi. Ingen av oss kjente ansiktet på noen spillere i denne klubben. Men, siden det var så mange rundt oss som rev og slet i denne karen, ja, så gjorde også skipperen det, samtidig som han stakk kameraet sitt opp i hendene på en som hadde sluppet taket i karen. Og da ble det sånn:

large_L1120766.jpg

Av en Valencia-fan fikk vi vite at karen het Cissokho, spilte med nummer 3 på ryggen, hadde kommet til klubben for et halvt år siden, og hadde spilt alle kamper siden da.
Men ikke kampen vi så. Vi så ham bare under oppvarmingen til 2. omgang.

Bort en gate, rundt et hjørne, - og du - ka e det adle de der borte står og glor på...?
På spillerhotelet til Real Madrid, selvfølgelig.
Så da gjorde selvsagt også vi det. Etter en stund ble denne karen sendt ut for å tilfredsstille fansen.

large_L1120774.jpg

Det var Real Madrids spiller nummer 18, Raul Albiol, og han spilte om kvelden.

Kampstart klokka 21. Skipper og matros ruslet mot stadion et par timer tidligere, og gikk igjen forbi spillerhotellet til Real Madrid. Da så det sånn ut, da skipperen også meldte seg på...

large_DSCN0422.jpg

Det eneste han fikk fotografert var

large_L1120787.jpg

spillerbussen!

Vi ga opp kampen om å få et glimt av Ronaldo, Kaka og Pepe og di, og potlet oss til stadion.

Kjemeflotte plasser - og vi var klar!

large_DSCN0430.jpg

Real Madrid var første lag utpå for å varme opp. De ble henvist til klokkesvingen - der Valencia-hordene holdt til. For et spetakkel. Vi forsto ikke et ord, men det var ikke "Amund Valencia" - "Heia Valencia" de sa. Det var ganske sikkert noe sånn som: "Ædabæda Ronaldo - faren min e sterkere enn faren din"!
Og: "Real Madrid - gå hjem og vogg"!

Så var vi klar for avspark:

large_DSCN0431.jpg

Skipperen hadde pekt ut en mann i blått - for Real Madrid spilte i bortelagsdraktene sine - en med rød fotballsko og nummer 7 på ryggen - for matrosen.

Han -

large_L1120792.jpg

det e Ronaldo!

Og la det være sagt med en gang. Det er skipperen som har tatt dette uskarpe bildet, med sitt lille Leica-kamera - etter å ha stilt ISO på kameraets maks - 1600 - og ellers prøvd å se fotografproffe ud.
De øvrige bildene fra denne kampen, har matrosen tatt - på strak arm.

- Åh, e det han - på midten der -

large_L1120797.jpg

så e Ronaldo?

Også va de i gang, Real Madrid og Kånemor.

Real Madrid lagde mål - og Kånemor skreig. Spesielt de to gangene han

large_L1120798.jpg

Ronaldo lagde mål.

Det ble stille på tribunene, bortsett fra i hordesvingen. Når de en sjelden gang tidde, var det forunderlig å oppleve

large_DSCN0437.jpg

40.000 mennesker tie stille sammen!

Han

large_L1120804.jpg

ja, allså Ronaldo, lagde to mål. Real Madrid vant 5-0, alle mål i første omgang.

Hadde me det kjekt...

large_L1120803.jpg

Dokker ska kje se heilt vekk i fra det.

Og alle de flotte bildene fra kampen tok Den Kombinerede Indretning - med dette kameraet!

L1120805.jpg

Jeg sier ikke mer...

Uken startet med togtur til Alicante for å besøke skipperens søster Aase og maen Tom. De hentet oss der, og vi kjørte til hytten deres i Guardamar, et par mil lenger sør.

large_L1120725.jpg

Mat må man ha, og litt leskende, når man er på tur til Torreviera..

large_L1120723.jpg

Herlig i solen, men vinden var litt lei dagen etter, da vi ruslet til enden av moloen ved havnen i Guardamar.

large_L1004177.jpg

På enhver molo står det fiskere. Inntil denne dagen hadde vi til gode å se noen få fisk. Men, det finnes unntak:

large_L1004175.jpg

Før i tiden, da min søster og jeg var yngre, var hun bare fem år eldre enn meg. Men nå... Til sommeren fyller hun 70 år!
Da skal det jubileres sammen med barn, svigerbarn og barnebarn i Guardamar. MS Kos er da et eller annet sted midt i Europa, så vi tok feiringen på forskudd.

large_DSCN0292.jpg

Jubilant og ektefelle koste seg, som vi gjorde..

large_DSCN0299.jpg

Vår servitør fra Moskva ville gjerne komme til Norge og hilse på jubilant og matros.

large_L1004186.jpg

Fra Alicante somlet vi oss videre til lille, vake og sjarmerende Altea. Somlet, fordi vi reiste med et somletog, og måtte bytte tog to ganger. Etter anvisning fra hotellverten: - bare fem minutter å gå - over broen, andre til venstre, første til høyre, opp trappene, til høyre...

- Hello, it is your norwegian guests again. Did you say the first or the second to right - or was it to left ? Oh, straight ahead... Okey, see you in a couple of hours...

Så var vi der

large_L1120751.jpg

Thomas i døra - og inn i den lille, flotte resepsjonen på Hotel Abaco.

large_L1004221.jpg

For et hotell! Bare seks rom, og vi fikk det som heter

L1120731.jpg

Og det var veldig fint...

large_DSCN0301.jpg

Badet også...

large_DSCN0304.jpg

Og på bordet fant vi et kort...

large_DSCN0307.jpg

Gjett om vi følte oss velkomne. Hotel Abaco i Altea anbefaler vi på det varmeste!

I Altea traff vi matrosens barndomsskolevenninne, Mette og hennes mann Terje.

large_DSCN0310.jpg

De har hatt leilighet der i 12 år. Etter å ha søkt store deler av spanskekysten, falt de aldeles for denne perlen, Altea.

large_L1120736.jpg

Fine torg,

large_L1004210.jpg

trivelige, smale gater..

large_L1004189.jpg

flotte bougainvilla

large_L1004209.jpg

og god spise, selvfølgelig, både på restaurant

large_L1120740.jpg

og på terrasen til Mette og Terje, der matrosen sjekket forholdene..

large_L1120749.jpg

Og selvsagt en flott kirke på torget på byens høyeste punkt. Og i den kirken ble skipper og matros for sikkerhets skyld innelåst.
Den eldre damen som passet inngangen stakk hodet inn døra til oss to som var alene i kirken, og sa et eller annet på spansk, samtidig som hun viste drikkebevegelser med en hånd. Først trodde vi hun bød oss på kaffe, men fant ut at et var hun som skulle gå og drikke kaffe. Skipperen, som nå har hatt 10 leksjoner i spansk, fikk en liten mistanke om at damen sa at hun låste døren mens hun var borte. Men, han slo det fra seg, for det kunne hun vel ikke gjøre.

Det kunne hun vel!

Men, når kirken ser sånn ut..

large_DSCN0316.jpg

gjør det ikke noe om man er innelåst 10-15 minutter.

Når vi snakker om kirker. Dette er også en kirke.

large_DSCN0320.jpg

Spenstig arkitektur fra 1967 i den lille kystbyen Xàbia

og inni var den sånn

large_L1120757.jpg

med en himling som var formet som bunnen av et treskip.

Vakkert. Stilig.

Det var også denne Lambrettaen fra 1959. Det er riktignok ingen Vespa, men et slags søskenbarn...

large_L1120760.jpg

Fine dager i Altea tok slutt. Valencia var neste stopp, siden Anne og Martin, som besøkte oss i Premia de Mar i fjor høst, skrøt voldsomt av byen. Og de tok ikke for hardt i.

large_L1004226.jpg

I kveldslys..

large_L1004248.jpg

ja, kveldslys..

large_L1004251.jpg

Et av Europas største matvaremarkeder

large_L1004259.jpg

åpnet i 1928, inneholdene rundt 1000 boder med blant annet..

large_L1004258.jpg

Og Valencia har også sin "Irene på Torjå":

large_L1004261.jpg

Valencia er også kjent for sin paella.

large_1L1004235.jpg

For ikke å snakke om spenstig arkitektur et lite stykke utenfor bykjernen.

large_L1004274.jpg

Det er byens kultur- og konserthus. Nabobygget - en kino - står ikke langt tilbake...

large_DSCN0403.jpg

Trivelige bygninger like ved matvaremarkedet...

large_DSCN0386.jpg

og en katedral som var særdeles betagende innvendig...

large_L1004253.jpg

Også til en historie i historien:

Vi er kommet til det stadiet i livet da en god og lang lunsj "sitter lenge onna". Det hender derfor at vi dropper middagen om kvelden. Så også en dag i Valencia, trodde vi.
Lunsjen "satt onna" helt til i ti-tiden om kvelden. Vi var tilbake på hotellrommet, men ble litt kvesne. Matrosen tok et raskt overblikk over omgivelsene fra vinduet i rommet. Tvers over gaten lyste det: Café - restaurant.
Muy Bien!
Og der var det livlig, kan dere tro...

large_DSCN0380.jpg

Vi fikk da noe å drikke..

large_DSCN0383.jpg

Mat var det verre med. Vi bestilte hamburger, men det som kom på bordet var...

large_DSCN0379.jpg

for de hadde kje merr hamburgere, fikk vi vite et kvarter etter at vi hadde bestilt.
Men, de hadde da andre gårme-retter på menyen:

large_DSCN0384.jpg

Det smakte godt.

Søndag er vi tilbake ved mesa dos - bord to - a LÁmistat, sammen med Narcic og Montserrat for å se Barca banke Osasuna. Og søndag 10. mars er skipperen, sønnen Thomas og barnebarn Herman på plass på Camp Nou for å se Barca sydre Deportivo de La Coruna.

Hasta pronto!

large_L1004231.jpg

Skrevet av KosiEuropa 06:19 Arkivert i Spania Kommentarer (1)

Tett på Beatles i "Let it be" i London

I dag - 11. januar 2013 - er det 50 år siden "Please please me" ble gitt ut

sunny 17 °C

large_DSCN0165.jpg

Vi er i Prince of Wales Theater i London. Og der kunne vi ha sittet veldig lenge. Mye lenger enn de to timene konserten -

large_DSCN0171.jpg

- "Let it be" - varte.

To av det Fab four er borte for alltid. På denne forestillingen var det omtrent som om de var tilbake på scenen, John og George, sammen med Paul og Ringo. Riktignok liknet "Ringo" mer på Micky Dolenz, trommeslager i "The Monkees", men det gjorde ingenting. At Paul McCartney var italiensk,

large_DSCN0168.jpg

gjorde heller ingenting. Framføringen, harmoniseringen, "trøkket", sangstemmene, ja hele pakken, var så nær originalen som man vel kan komme. Og da gjorde det jo ingenting at dagens John Lennon framsto sånn på scenen:

large_DSCN0216.jpg

Det var nesten litt nifst. Og da han satte seg til flygelet, og gruppen framførte legendariske "All you need is love", som første gang ble framført under verdens første direktesending over satellitt- verden rundt - 25. juni 1967, var det som om vi var disse nesten 46 årene tilbake i tid. Tyggegummien var på plass, og det var et øyeblikk originalen som satt ved flygelet.

Magisk!

Og publikum ga seg ende over, også den delen av publikum som tilhører den nærmeste vennegjengen til skipper og matros, venner vi hadde reist til London for å møte, og for å gå sammen med på konserten med Beatles-musikk. I ansiktene hos enkelte av dem kunne man lese at hvis det ble bedre og mer magisk nå, så ville det tippe helt over....

large_DSCN0174.jpg

Jaja. Kanskje ikke helt rettferdig, den der. Men, når skipperen er av den oppfatning at The Beatles er og blir nummer 1, og han i alle år har vært misunnelig på sin tidligere sjef i Aftenbladet, Thor Bjarne Bore, for en eneste ting, nemlig at han opplevde Beatles live under en konsert på Webley, ja, så var denne kvelden en fantastisk opplevelse, for øret, før øyet,

large_DSCN0178.jpg

for kropp og sjel.

Det gjorde heller ikke opplevelsen dårligere med vissheten om at denne konsertforestillingen ble holdt i The Prince of Wales Theater, der Beatles sto på scenen under Royal Performance, med Dronningmoren til stede, 4. november 1963. Det var der John Lennon uttalte følgende bevingede ord fra scenen:

- For our last number, I like to ask your help. Will the people in the cheaper seats clap your hands? And the rest of you, if you´ll just rattle your jewelry!

Så også denne minnerike kvelden, lørdag 5. januar 2013, og dermed satt "Twist and shout" i tak og vegger nok en gang i denne flotte teatersalongen.

large_DSCN0177.jpg

Og selvsagt var "Please, please me", som har 50-års jubileum i skrivende stund, med. Det samme var bakgrunnen for heila greieå; "Love me do", som ble utgitt 5. oktober 1962. Det var bandets første singel, og konserten vi bivånet ble satt opp for å markere 50-års jubileet for denne utgivelsen. Det var premiere i september i fjor, og om noen få dager, 19. januar, er det over.

Har jeg brukt ordet fantastisk til nå, mon tro?

large_1DSCN0231.jpg

Når noen opplever noe flott i en konsertsal, hender det at musikalsk leder i Song- og Spelkorlaget av 8. mars & Søn, der Kos´skipper var første & Søn, Erik Lindboe, uttrykker dette ved følgende, flotte uttrykk: "Intet sete var tørt".
Beatles-konserten "Let it be" var av en slik art, at jaffal skipperens stolsete burde ha vært fuktet i ren begeistring. Men, han forlot salen med god samvittighet og etterlot seg et tørt sete. Poenget er nemlig at han knapt var nedpå setet. Det var heller ikke Kos-matros. To russiske ungjenter, som var nærmeste naboer på skipperens styrbord side, så til tider nesten lit engstelige ut. Ikke kunne de en eneste Beatles-tekst heller, så da er det ikke så godt å synge med, som Den Kombinerede Indretning og skipperen gjorde.

Men vi klarte å tie stille - når det var påkrevd. Under Pauls "Yesterday", for eksempel og under Georges "Something", som framføres her.

large_DSCN0208.jpg

Går det an å ha det bedre?

Vel, vi gjorde noen forsøk.

Skipper og matros ankom London fra Barcelona, og gikk på pøbb, som nå kanskje burde ha fått navnet:

"Hattens hvile"!

DSCN0102.jpg

Ingenting smaker bedre da enn

DSCN0104.jpg

og

large_DSCN0105.jpg

Etter hvert datt våre tre vennepar ned fra himmelen med hver sine flyselskaper, og det ble samling i bånn.

large_L1120703.jpg

Det var fortsatt jul i Oxfordstreet...

large_L1120695.jpg

En gate vi forsøkte å unngå som best vi kunne, men den ligger nå der...

large_L1120698.jpg

Skipperen hadde ett ønske for London-oppholdet, i tillegg til Beatles-konserten. Det var et besøk i Beatles-butikken i Bakerstreet for å kjøpe en...

large_DSCN0116.jpg

Og det fikk han, to faktisk, men skjorten med kåvveret til "Let it be" skal brukes ved en senere anledning.

Til frokost stilte damene litt forskjellig antrukket - nedentil...

large_DSCN0157.jpg

En av dem hadde allerede iført seg sine stødige "En-dag-på-Marks-and-Spencer-sko", eller var det "Selfridges-comfort-dagen-lang" - de het?
Någe va det...

Om kvelden slo vi ut håret, også vi som ikke har så mye igjen av det, og gikk på japansk restaurant - der maten ble tilberedt mens vi bivånet kokkens kokekunst og en del av hans andre ferdigheter.

large_DSCN0126.jpg

Han var like kjapp med tungen som med kniven, og han visste hvordan man imponerte sitt publikum. Da er det bare å lage en pyramide av løkringer, helle oppi en væske eller to...

large_DSCN0129.jpg

og vips, så er det like før brannbilen kommer....

large_DSCN0130.jpg

Men rettene ble smakfulle ...

DSCN0140.jpg

kjærlig visuelle...

large_DSCN0149.jpg

før enkelte av oss forsøkte å stikke av fra regningen......

large_DSCN0151.jpg

Var det mer da, mon tro...?

Absolutt ikke.

Hasta pronto!

Skrevet av KosiEuropa 08:58 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

Feliz ano nuevo a Offu!

Fire kokker - Det Norske Selskab - tre til stakk innom - pluss nattevakten, vår gode venn, Joaquin

sunny 15 °C

large_L1120594.jpg

Det begynner ofte sånn, og det er slett ingen dårlig begynnelse.
Men egentlig så begynte årets nyttårsfeiring i St. Giles like før Canal du Midi i Frankrike, da luften var full av sommer og mygg. Kirsten og Leif, som har hytte i Antibes i Frankrike, var på besøk om bord i Kos. Varmen fikk oss til å tenke på noe kjølig og svalt, for eksempel nyttårsaften. Vi ble enige om å feire sammen, et eller annet sted.
Besetningen på Kos hostet opp et trivelig hus i Premià de Mar. Det var til leie, og hadde plass til seks enkle sjeler. Kanskje Grete og Harald i Sørmarkå også hadde lyst å feire nyttår sammen med oss?
Klart de hadde det. De tok invitasjon og utfordring på strak arm. Og etter ankomst fra nord og øst var det altså at det begynte sånn som tidligere nevnt. Og fra da av ble stemningen bare bedre og bedre blant gode venner.

large_L1120595.jpg

Unge Buch Hansen, med Leif til fornavn, ga til beste viser om både det ene og det andre.

large_L1120604.jpg

Om formiddagen nyttårsaften ble det noe kaldt i glasset, samt calamare romana y patatas brava, ikke hos Fru Enebær på Torget, som i Skomakergaten, men hos Adriana på Torget.

Herrligt!

I havnen vår - Marina Premià - har vi en restaurant, som vi muligens kan ha nevnt en gang eller fem i tidligere blogger. Italienske Fabiene driver den sammen med sin samboer Ramirez - fra Uruguay. Han er i tillegg chef på en stor restaurant i nærheten av Port Velle i Barcelona. På Offu jobber også Alex fra Ecuador og kokken Gabriel fra Caracas i Venezuela. Internasjonalt miljø, med andre ord..
Vi ville veldig gjerne feire nyttårsaften der. God, men noe spesiell meny. Til tross for at Offu trolig bare ville få seks gjester nyttårsaften - oss seks norske - ba Ramirez seg fri fra sin jobb i Barcelona, for å holde åpent for oss. Skipper og Den Kombinerede Indretning på Kos hadde både ett og to møter med Fabiene og Ramirez, for å diskutere meny og vinvalg. Det vil si, innspillene fra vår side var sånn:

- Surprise us!

Dermed satte de to i gang. Ramirez komponerte en utsøkt meny, mens Fabiene tok seg av vinvalgene. Sammen med sine medhjelpere var de på plass på Offu ved 13-tiden - ene og alene for å tilberede et måltid som seks matglade nordmenn kommer til å huske - jaffal til syttende søndag etter septuagesima.....

Etter et ørlite fårspil om bord i Kos, der cava - som allså uttales caba - ble servert i edruelige mengder - gikk herskapet tilbake til sitt losji og ikledde seg aftenens gevanter. Vanter var ikke påkrevd i 13 grader.

Også:

large_L1120610.jpg

Fabiene tar runden med sin sprudlende velkomst i smil og glass, noe Den Kombinerede og Harald satte pris på.

Så dukket det opp -

large_L1120611.jpg

det ene kunstverket etter det andre...

L1120617.jpg

Bak skranken jobbet en av kunstnerne ...

large_L1120620.jpg

Og foran Offus norske øyne åpenbarte maten seg blant annet slik...

large_L1120621.jpg

Skipper og matros hadde bedt om et langdrygt måltid, med god tid mellom rettene, blant annet for at Leif - med tonefølge av skipperens gitar - kunne bidra med blant annet "Don´t let the rain come down".
Her tør skipperen være så fri å be den våkne leser merke seg skarpheten i bildet. Hvorfor, vil han komme tilbake til på et noe senere tidspunkt.

large_L1120635.jpg

Skipperen hadde den store glede og ære å overrekke Fabiene, som egentlig heter Fabiana, men som synes at Fabiene er mye finere, Norges-reklame i form at norsk akkevitt og en six-pack med Lervig øl.

large_1L1120632.jpg

Og her er Det Norske Selskab i Premià de Mar under taffelet.

large_L1120648.jpg

Og tiden går fort i godt selskap. Da klokka nærmet seg slutten av 2012, ble Det Norske Selskab, bestående av 65-åringer pluss - minus noe småttri, som fjortiser igjen. Her ved en av dem!

large_L1120660.jpg

Og her ved dem alle...

large_L1120662.jpg

Og da 2013 var et faktum, kom også Antonia og Josè Maria, som ikke er med på bilde, innom. Karen i bakgrunnen hadde vært med hele kvelden - omtrent.

DSCN0020.jpg

Det neste bilde kan misforstås dit hen at festlighetene så til de grader tok av at øvrigheten måtte kalles inn. Men, det er ikke sånn det er. Øvrigheten i dette tilfellet er vår gode venn Joaquin, ansatt i vaktselskapet som holder vakt over sin hjord og sine båter hver natt. Han er alltid innom på Offu om kvelden, så også på Nyttårsaften.

large_L1120667.jpg

Han passet på at både Den Kombinerede Indretning, Harald og Kirsten hadde det godt!

large_L1120673.jpg

I Catalania, sikkert også i resten av Spania, har de den skikk at når klokka slår 12 slag midnatt nyttårsaften skal gjestene fortære 12 druer, en for hvert slag. Da må det gå fort unna.

large_L1120675.jpg

Den Kombinerede Indretning tok ledelsen, som hun alltid gjør når noe må organiseres, og hu e jysla flinke te det.

Også var det bare å la det stå til med druespising - inntil 2013 var et faktum!

large_L1120676.jpg

Også var det bare å slippe jubel og serpentiner løs...

large_L1120678.jpg

- Salute Joaquin!

large_L1120680.jpg

Og den slags tilbørligheter, til noe bortimot et utesvevende liv, fører jo til tomme glass - som må fylles...

large_L1120679.jpg

- Skål alle sammen og feliz ano nuevo!!

large_L1120681.jpg

Ekteparet Hansen så ut til å ha en fin aften...

large_L1120682.jpg

Og Den Kombinerede Indretning - i kraft av å være mor - kunne ønske minsten, svigerdatter og barnebarn Godt Nyttår!

large_L1120688.jpg

Også drog vi The Boxer, sammen med blant annet Josè Maria...

large_DSCN0036.jpg

Hm.. Trenger jeg si stort mer - enn å be dere se på skarpheten i dette bildet, tatt av samme fotograf - bare noen timer senere enn det første...

Så, til slutt, på en fantastisk aften - la oss få presentere våre fantastiske velgjørere denne minnerike aften:

large_L1120685.jpg

Men, nyttårsfestlighetene stanset ikke med dette. Det kommer jo en dag derpå, og da sto Barcelona for tur, for aldrende menn med hatt..

large_DSCN0040.jpg

Før vi inntok Palau de la Musica, Barcelonas fantastiske konsertsal. Grete og Harald er klar

large_DSCN0042.jpg

for nyttårskonsert med Strauss Festival Orchestra - som skulle spille - ja, gjett...

Det ble en opplevelse - på alle måter. Først fordi vi hadde billetter til konserten klokka 17, som uten at vi visste det var blitt slått sammen med konserten klokka 20, som skulle begynne klokka 18.

Kaos!

Vi med billetter til klokka 17 ble sendt fra stokk til vegg av arrangørene - og kolliderte med dem med billetter til klokka 20 som var blitt sendt motsatt vei - allså fra vegg til stokk. Men ingen av oss ble sendt i retning konsertsalen. For den var jo stort sett full av alle som hadde fått sms-beskjed om forandringen.
På et eller annet uforståelig vis klarte skipperen å komme seg gjennom noen sperringer, opp trappen mot Konsertsalen, der han hadde vært to ganger før, og derfor visste veien, påkalle resten av Det Norske Selskabs oppmerksomhet, få dem gjennom sperringene og inn i salen. Bare for å konstater at hvis vi gikk hen og satte oss på setene som våre billetter viste, ville de bli tungpustet de som allerede satt der!
Plutselig dukket et vennligsinnet menneske opp og halte oss med seg bort til en

LOSJE

large_L1120691.jpg

Siden vi ikke visste at vi ville bli tildelt en egen losje, hadde ingen av damene med seg sine diademer. Av samme grunn hadde ingen med seg sine hvite hansker, vi ellers ville ha ikledd lankene, for deretter - ganske avmålt - å ha hilst almuen.

Vi klistret derfor på oss et hverdagslig ansiktsuttrykk, begikk litt "småltåk" omkring den lettbente Strauss-musikken...

large_DSCN0045.jpg

før vi lot oss så til de grader imponere av orkester, sopransolist Tatiana Tretiak, de ti danserne fra El Strauss Festival Dance Enseble, og ikke minst den utrolig dyktige og fascinerende dirigenten Svilen Simeonov.

large_DSCN0057.jpg

Det ble drøyt to timers fantastisk opplevelse.

large_DSCN0053.jpg

Ja, også var det mat etterpå - på en trivelig restaurant i Barcelonas gamle bydel...

large_L1120692.jpg

Og dagen etter var det avskjed - med tale ...

large_DSCN0089.jpg

og tale..

large_DSCN0097.jpg

Dagen derpå lettet skipper og matros med et fly fra Monarch, med hovedkontor i Luton, for å dra til London for å gå på Beatles-konsert.
Tror dokker det va kjekt?

Det skal dere få svar på - i ord og bilder - i neste blogg - senere i uken.

Hasta pronto!

Skrevet av KosiEuropa 07:04 Arkivert i Spania Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 3 av 3) Side [1]