The Beatles slo ut Mozart og Beethoven å di...

Kulturkveld i Barcelona gikk fra klassisk via plastrørmusikk og Ekta siddis til The Beatles

03.02.2013 19 °C

Skipperen på Kos trenger ikke mange oppfordringer - faktisk trenger han ikke en eneste oppfordring - for å synge Beatles. Det holder i massevis at en katalaner, som var en reser på gitar,

dro opp stemningen med Elenor Rigby sammen med en bassist.

Men, kanskje vi foregriper begivenhetens gang en smule, så la oss gå tilbake til slik denne minnerike aftenen startet.

Den startet med disse to hyggelige karene som ga til beste spansk gitarmusikk, her riktignok fotografert ved en tidligere anledning, men de har ikke forandret seg nevneverdig, på de par månedene som skiller begivenhetene.
Den oppegående leser vil muligens erindre at skipper og matros på Kos ved en tidligere anledning har fortalt at de har vært på kulturaften i et privat hjem, den gang hjemme hos skipperens spansklærer, Mercedes og hennes mann Ricardo i vår "hjemby" Premià de Mar. I går, lørdag, var vi igjen invitert til privat kulturaften, denne gang hos Merce i El Barro - gamlebyen i Barcelona. 18 sjeler var til stede, og de aller fleste bidro med kulturinnslag av varierende kvalitet. Men her er det ingen som blir utstemt.
Det står dårlig til med spansk og katalansk økonomi, men det er ingenting å utsette på den kulturelle delen av spansk hverdag.

Denne 12-åringen, akkompagnert av sin mor Maria, viste tydelig nettopp det. Og bare for å ha nevnt det. Maria er oboist, spiller piano som en pianist, og holder for tiden på å skrive en roman!

Hovedstammen av deltakere i dette trivelige tiltaket, har holdt sammen og laget slike arrangement i 30 år. Derfor er det med ydmykhet og stor glede skipper og matros takker ja til å bli med. Alle har med "kurvmat" og drikke, som blir til et trivelig måltid som avslutter kulturaftenen. Men først må vi gjennom "kulturalibiet" for et godt måltid, som en av de faste deltakerne, smilende opplyste oss om første gang vi deltok.
Lørdag varte alibiet i tre timer. Mange ville bidra.

Det var sampill med klaver og kontrabass. Det var solosang og

fra en profesjonell musiker, som vel var den første som slo til med en Mozart. Ellers fikk vi hilse på Beethoven gjennom et par satser av en av hans klaversonater, dessverre for skipperen, verken Sonate Pathetique eller Appassionata, som er hans favoritter.
Vi var innom en vals fra en katalansk komponist, som etter skipperens mening trolig har skrevet den for pianister som har tapet sammen de tre midterste fingrene på høyre hånd med gaffatape, sånn at pianisten klarte å slå an tre nabotangenter - kanskje fire - på en god dag - samtidig.

Det tegnet til å bli en aften i den mer seriøse delen av skalaen, og skipperen lurte på hvordan forsamlingen kom til å ta til seg det skipperen hadde tenkt å bidra med - blant annet en selvskreven vise. Det hadde gått bra første gangen, men denne kvelden var det langt flere til stede, og på en seriøshetsskala fra 1 til 10 nærmet man seg 10-tallet med raske triller og tunge klaveranslag.

Herlig da, når to par fra "klanen", slår seg løs. Med vakkert dekorerte legemer slo de til med kveldens føste Beatles-innslag; "Obla-di-obla-da", på det kjente og så tradisjonsrike katalanske instrument: "Plastrør i gilde farger"!

De avsluttet innslaget med den kjente og kjære:

"Popeye the sailer man"!

Så bidro Ricardo til skipperens store glede med mer Beatles.

Skippern framførte så den alt for lite påaktede balladen «Rock 'n' Roll Kids», som var Irlands vinnerbidrag i Grampri, som det heter på norsk, i 1994, og som ble fremført av Paul Harrington og Charlie McGettigan. Melodi og tekst er skrevet av Brendan Graham. Og det er faktisk en fin ballade, med en nostalgisk tekst som passer til gamle skiprer. Den ble tatt vel i mot av forsamlingen, så skipperen avsluttet med sin egen "Ekta siddis", som ingen fosto bæret av, sånn tekstmessig.
Men, forsamlingen applauderte likevel.

Egentlig hadde skipperen veldig lyst å dra "Let it be" av Beatles, men lot det være. Han hadde nemlig snappet opp at han karen med det litt uflidde håret, HAN KAN SPILLE BEATLES, HAN!
Sådåså!

Og det kunne han!

Ja, så var det kulturelle alibiet over for denne gang, etter tre timer, og vi kunne gå over til

Og under måltidet kom - ikke unaturlig - skipperen i prat med Beatlesgitaristen. Han sang ingenting, han spilte Beatles med eminent fingerspill på sin klassiske gitar. Skipperen hentet sitt selvlagde hefte med Beatles-sanger, og så ble der liggende et eller annet i luften mellom norsk fenalår, morrpølse og elgpølse, norsk akevitt og spanske matretter. For da måltidet var over

sto han plutselig der med en en gitar - som det var mange av denne aftenen - i hendene. Og hvordan det nå var eller ikke var, så sto skipperen ved siden av ham med teksten til "Let it be".
Ja, også, ja, det liksom bare blei sånn...