Reiseblogg fra Travellerspoint

Tett på Beatles i "Let it be" i London

I dag - 11. januar 2013 - er det 50 år siden "Please please me" ble gitt ut

sunny 17 °C

large_DSCN0165.jpg

Vi er i Prince of Wales Theater i London. Og der kunne vi ha sittet veldig lenge. Mye lenger enn de to timene konserten -

large_DSCN0171.jpg

- "Let it be" - varte.

To av det Fab four er borte for alltid. På denne forestillingen var det omtrent som om de var tilbake på scenen, John og George, sammen med Paul og Ringo. Riktignok liknet "Ringo" mer på Micky Dolenz, trommeslager i "The Monkees", men det gjorde ingenting. At Paul McCartney var italiensk,

large_DSCN0168.jpg

gjorde heller ingenting. Framføringen, harmoniseringen, "trøkket", sangstemmene, ja hele pakken, var så nær originalen som man vel kan komme. Og da gjorde det jo ingenting at dagens John Lennon framsto sånn på scenen:

large_DSCN0216.jpg

Det var nesten litt nifst. Og da han satte seg til flygelet, og gruppen framførte legendariske "All you need is love", som første gang ble framført under verdens første direktesending over satellitt- verden rundt - 25. juni 1967, var det som om vi var disse nesten 46 årene tilbake i tid. Tyggegummien var på plass, og det var et øyeblikk originalen som satt ved flygelet.

Magisk!

Og publikum ga seg ende over, også den delen av publikum som tilhører den nærmeste vennegjengen til skipper og matros, venner vi hadde reist til London for å møte, og for å gå sammen med på konserten med Beatles-musikk. I ansiktene hos enkelte av dem kunne man lese at hvis det ble bedre og mer magisk nå, så ville det tippe helt over....

large_DSCN0174.jpg

Jaja. Kanskje ikke helt rettferdig, den der. Men, når skipperen er av den oppfatning at The Beatles er og blir nummer 1, og han i alle år har vært misunnelig på sin tidligere sjef i Aftenbladet, Thor Bjarne Bore, for en eneste ting, nemlig at han opplevde Beatles live under en konsert på Webley, ja, så var denne kvelden en fantastisk opplevelse, for øret, før øyet,

large_DSCN0178.jpg

for kropp og sjel.

Det gjorde heller ikke opplevelsen dårligere med vissheten om at denne konsertforestillingen ble holdt i The Prince of Wales Theater, der Beatles sto på scenen under Royal Performance, med Dronningmoren til stede, 4. november 1963. Det var der John Lennon uttalte følgende bevingede ord fra scenen:

- For our last number, I like to ask your help. Will the people in the cheaper seats clap your hands? And the rest of you, if you´ll just rattle your jewelry!

Så også denne minnerike kvelden, lørdag 5. januar 2013, og dermed satt "Twist and shout" i tak og vegger nok en gang i denne flotte teatersalongen.

large_DSCN0177.jpg

Og selvsagt var "Please, please me", som har 50-års jubileum i skrivende stund, med. Det samme var bakgrunnen for heila greieå; "Love me do", som ble utgitt 5. oktober 1962. Det var bandets første singel, og konserten vi bivånet ble satt opp for å markere 50-års jubileet for denne utgivelsen. Det var premiere i september i fjor, og om noen få dager, 19. januar, er det over.

Har jeg brukt ordet fantastisk til nå, mon tro?

large_1DSCN0231.jpg

Når noen opplever noe flott i en konsertsal, hender det at musikalsk leder i Song- og Spelkorlaget av 8. mars & Søn, der Kos´skipper var første & Søn, Erik Lindboe, uttrykker dette ved følgende, flotte uttrykk: "Intet sete var tørt".
Beatles-konserten "Let it be" var av en slik art, at jaffal skipperens stolsete burde ha vært fuktet i ren begeistring. Men, han forlot salen med god samvittighet og etterlot seg et tørt sete. Poenget er nemlig at han knapt var nedpå setet. Det var heller ikke Kos-matros. To russiske ungjenter, som var nærmeste naboer på skipperens styrbord side, så til tider nesten lit engstelige ut. Ikke kunne de en eneste Beatles-tekst heller, så da er det ikke så godt å synge med, som Den Kombinerede Indretning og skipperen gjorde.

Men vi klarte å tie stille - når det var påkrevd. Under Pauls "Yesterday", for eksempel og under Georges "Something", som framføres her.

large_DSCN0208.jpg

Går det an å ha det bedre?

Vel, vi gjorde noen forsøk.

Skipper og matros ankom London fra Barcelona, og gikk på pøbb, som nå kanskje burde ha fått navnet:

"Hattens hvile"!

DSCN0102.jpg

Ingenting smaker bedre da enn

DSCN0104.jpg

og

large_DSCN0105.jpg

Etter hvert datt våre tre vennepar ned fra himmelen med hver sine flyselskaper, og det ble samling i bånn.

large_L1120703.jpg

Det var fortsatt jul i Oxfordstreet...

large_L1120695.jpg

En gate vi forsøkte å unngå som best vi kunne, men den ligger nå der...

large_L1120698.jpg

Skipperen hadde ett ønske for London-oppholdet, i tillegg til Beatles-konserten. Det var et besøk i Beatles-butikken i Bakerstreet for å kjøpe en...

large_DSCN0116.jpg

Og det fikk han, to faktisk, men skjorten med kåvveret til "Let it be" skal brukes ved en senere anledning.

Til frokost stilte damene litt forskjellig antrukket - nedentil...

large_DSCN0157.jpg

En av dem hadde allerede iført seg sine stødige "En-dag-på-Marks-and-Spencer-sko", eller var det "Selfridges-comfort-dagen-lang" - de het?
Någe va det...

Om kvelden slo vi ut håret, også vi som ikke har så mye igjen av det, og gikk på japansk restaurant - der maten ble tilberedt mens vi bivånet kokkens kokekunst og en del av hans andre ferdigheter.

large_DSCN0126.jpg

Han var like kjapp med tungen som med kniven, og han visste hvordan man imponerte sitt publikum. Da er det bare å lage en pyramide av løkringer, helle oppi en væske eller to...

large_DSCN0129.jpg

og vips, så er det like før brannbilen kommer....

large_DSCN0130.jpg

Men rettene ble smakfulle ...

DSCN0140.jpg

kjærlig visuelle...

large_DSCN0149.jpg

før enkelte av oss forsøkte å stikke av fra regningen......

large_DSCN0151.jpg

Var det mer da, mon tro...?

Absolutt ikke.

Hasta pronto!

Skrevet av KosiEuropa 08:58 Arkivert i Spania

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Logg inn