Flatt hav rundt Lista

Veien blir til mens man går, har en eller annen sagt. Da kan vi vel også si at flyet blir til mens vi flyr, hvilket er det reneste vrøvl. Og dermed ligger det vel i lufta at det ikke er så mye fornuft i å si at; turen blir til mens vi turer fram, heller.
Men det er et ørlite snev av sannhet i det. Målet er ikke å komme fram. Målet er å være underveis. Og siden tid er noe vi to om bord i MS KOS har flust av som AFP-ere, tar vi det med ro. Vi har alltid vært morgenfugler, så det er ikke noe problem for oss å komme av gårde mens havet er flatt tidligere morgener. Fra Egersund kom vi ikke tidlig av gårde. Vi hadde hatt det en smule hektisk og stressende den siste uken før avgang. Det hadde blitt lite søvn. Kånemor var i "kakegafler!-modus". De som kjenner henne godt vet hva det betyr. Det vil si at hun plutselig kan sette seg opp i senga om natten og rope ut et eller annet som underbevisstheten minner henne om at hun har glemt å huske på.
Selv var jeg mer i "dieselfilter-modus". Og i "kompass-modus" og i "hva-annet-kan-gå-galt-like-før-avgang-modus"!
Derfor overlot vi vind og bølger og tidlig avgang fra Egersund til andre akkurat den dagen. Det var bare det at vi faktisk var de eneste og første båtturistene i Egersund. Vi åpnet sesongen. Så derfor drøyde vi avgang til klokka 09.30.
Speilblank sjø ut "Søragapet", og det var langt mellom skumtoppene utpå også. Værmeldingen hadde sagt 3 sekundmeter, og det var neppe særlig mer enn det.
Vi satset på Farsund som neste havn. Vi hadde lagt inn kurser langs land forbi Rekefjord, Jøssingfjorden og mot Hidra, for så å gå langs land sørover langs Listalandet. Men, været var så fint at vi peilte oss inn direkte mot fyret på Lista. Tåkebankene bekymret oss ikke. AIS er kjekt å ha, og vi hadde mer enn nok sikt til at vi ville ha sett mindre fartøyer uten AIS.
Derimot ble skipperen noe bekymret da Rogaland Radio kom med værvarselet, som lød på frisk bris, økende til liten kuling. Vi holdt stø kurs mot et tåkelagt Lista-land, og hadde Borshavn i tankene. Der har skipperen ligget før, og det var en fin opplevelse.
Men da gjorde skipperen som man gjør i et eller annet underholdningsprogram i fjernsynet: Han ringte en venn. Og siden vennen, Roar, er meteorolog hos Storm i Bergen, var det en nyttig telefon. Han beroliget oss og sa at kulingen, om den kom, var mange timer unna.
Og Roar fikk rett. Vi hadde en silketur i 7,5 knop rundt Lista. Vi hadde hørt mye skryt om Farsund som vennlig, hyggelig og trivelig havn for fritidsbåter. Det første som møtte oss var skilt som var montert langs hele brygga: "GJESTEBRYGGE. -forlatte båter (over 2 døgn) vil bli fjernet -". Jaja, vi skulle ikke forlate båten, men skiltet signaliserte ikke gjestfrihet.
Vi fortøyde og koblet oss til landstrømmen, som ikke virket! Telefonnummeret til kommunen, som i følge en lapp på servicebygget hadde ansvar for det hele, var det liten nytte i. Klokka hadde passert 16. Trolig var vi for tidlig i sesongen til at strømmen var koplet til.
Så vi regnet ikke med å bli vekket med duft av ferske rundstykker onsdag, slik ryktet vet å fortelle om småbåthavnen i Farsund.
Også nå som Farsund nettopp har fått ny havnesjef, som utvandrer fra havnevesenet i Stavanger!
Også kom værvarselet i Sørlands-sendingen: Liten kuling onsdag. Vi blir nok i Farsund onsdag, med eller uten ferske rundstykker. Men strøm vil vi ha!