Reiseblogg fra Travellerspoint

Det var ikke vår dag...

Går det an å lyse slusevoktere i bann...?

rain 14 °C

Joda. Dere leser helt riktig. I skrivende stund er det 14 grader, torden og et særdeles kraftig regnvær i Toul, der Kos og dens besetning befinner seg. Vi er fortsatt på La Moselle, den franske delen av Mosel, men har bare 21 kilometer igjen av denne vakre elven. Det er lørdag, og vi har hatt en koselig runde i denne lille, trivelige byen, der et par rundkjøringer er blant de største severdighetene.

large_L1110094.jpg

En flott katedral er det også, med flotte glassmalerier, men vi skal spare dere for bilder av dem - i dag.
Turen til Toul ble ikke akkurat slik vi hadde planlagt, men mye flott så vi, blant annet restene av en aquadukt.

large_L1110072.jpg

Egentlig hadde vi tenkt oss til Nancy, men noen lave broer etter Nancy gjorde at vi ombestemte oss. For da måtte kalesjen ned, og det fristet ikke, med de værvarslene vi hadde fått med oss. Så fredag 20. juli gikk vi til Toul. Vi visste det ville bli en lang dag, men at den skulle bli såååå lang....
Vi startet 8.25, og skulle gjennom ni sluser, som varierte fra 3,5 til 8 meter. De første slusene gikk like fint som alle de tidligere. Men, så, da vi skulle ut av en sluse, ville ikke MS Kos være med ut. Hun nektet rett og slett å starte. Det hørtes ut som om det ikke var strøm på batteriene. Jeg sa til henne at det var tull og vas, at batteriene var gode, at hun hadde fått landstrøm siste natt, og at dynamoen virket, og ladingen viste 12-13 volt, som den skulle.
Da startet MS Kos.
I den nest siste slusen gikk det galt. Vannet fosset opp mellom slusevegg og båtside. Matrosen styrte trusterne, og da skipperen skulle slenge tauet over pollerten på toppen, bommet han. Dermed kom Kos på rek inne i slusen. Vi var heldigvis eneste båt i denne store slusen, som målte 12x170 meter. Vi ség over til motsatt side, og fortøyde der. Alt vel.
Neste sluse ble bestyrt av en slusecowboy. Også der var vi alene, i en like stor sluse som den vi kom på rek i. Vi er fortsatt for oppadgående, og vannet slippes inn foran i slusen. Vi fortøyer alltid langt bak. Men her slapp slusevokteren inn Niagara Falls og Mississippi samtidig. Kos har ikke fått så mye sjø siden vi krysset Kielerbukten i det vi trodde var 4 sekundmeter vind, men som var 4 på Beaufort skalaen, altså nesten 9 sekundmeter vind.
Det gikk bra, men både Den kombinerede innretning og skipperen på Kos, som begge hang og slang i fortøyningstauene, kunne klø seg på oglene uten å bøye seg, etter den slusingen.
Hadde skipperen kunnet fransk hadde han lest slusevokteren teksten, før han lyste ham i bann!
Så begynte det å regne. Det ble en usedvanlig kraftig regnbyge. Sikten gikk ned til under det halve, på svingete og smale Mosel, og farten gikk ned fra 7,2 til 4 knop. Vi gikk så pass fort som vel 7 knop, siden vi skulle gå så langt en dagen. Det holdt opp - til slutt - før det begynte på an igjen.
Vi nærmet oss Toul, og vi hadde lest oss til at de tre siste slusene, samt en vippebro, var automatiske, og vi måtte starte prosessen ved å henge i stroppen.
Stroppen hang ned fra en bro over Mosel, og matros Ellen Marit gjorde som hun skulle; hun vred stroppen en kvart gang mot høyre.

large_L1110080.jpg

Den første slusen oppførte seg eksemplarisk. Portene gikk opp, grønt lys, og inn gikk vi, mens regnet pøste ned. Det var en liten sluse. Så sto vi der - i pøsregnet - og ventet på at portene skulle lukkes, og kammeret fylles. Det gjorde ikke det.
En søkkvåt skipper forlot en søkkvåt matros, og klatret opp leideren i sluseveggen, for å tilkalle hjelp via et nødanrposanlegg. Og hjelpen kom, og vi opp og inn i neste sluse, i øsende regnvær.
Der ble vi også stående, med hver vårt slusetau festet i pollerten i sluseveggen mens dørene bak oss fortsatt sto åpne.
En ny mann fra sluseselskapet dukket opp - i pøsregnet - og ristet på hodet. Ikke for å bli kvitt regnet, men over idiotiske nordmenn som ikke visste at de skulle skyve opp en blå stang i sluseveggen, for å starte den automatiske slusingen. Nå vet vi det!
Han hjalp oss, slik at vi kom opp, og så ristet han på hodet igjen. Denne gang, mens han fortalte at vi ikke ville komme til havn i Toul i dag, selv om det bare var 300 meter igjen. For mellom Kos og havnen var det en vippebro og en sluse til, og vippebroen stengte klokka 17, og nå var den 18.10. Kunnskapsministeren om bord protesterte, for hun hadde lest, og kunne med kartboken i hånd, peke på at broen skulle betjenes til klokka 19. Men, her var det ikke terrenget som var feil, det var kartet.
Dermed var vi innestengt mellom en sluse og en vippebro. Så vi la til langs en betonggreie, utenfor folkeskikken.

large_L1110082.jpg

10 timer etter avgang ble det omsider ankerwasser, som heter ankerdram på norsk, og som vi ikke aner hva heter på fransk. Men vi fikk den i oss for det. Vi var trøtte som alpefioler, så noe gourmetmåltid ble det ikke snakk om. Men aldri har åtta pylser med rå løk, ketchup og sennep, i skiver fra en to dager gammel fransk loff smakt bedre - sammen med en flaske Cote du Rhone, Grand Reserva, selvfølgelig!
Klokka ni i morges åpnet automatikken på vippebroen igjen.

large_L1110083.jpg

og så var det under en trang og lav bro

large_L1110085.jpg

og en liten sluse

large_L1110088.jpg

før vi kom til den trivelige havnen i Toul. Så i dag tok vi altså kvelden etter 30 minutte gange!

Skrevet av KosiEuropa 11:44 Arkivert i Frankrike

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Logg inn