Første, hele dag på Rhinen gikk flott

Vi er vel i havn etter den første, hele etappen på Rhinen. Den etappen gikk veldig fint. Vi hadde lest mye, gruet oss litt og fått gode råd av lokalkjente båtfolk om hvordan vi skulle opptre på denne elven, som er Europas mest trafikkerte. Men siden dette synet var noe av det første som møtte oss på Rhinen,

så tenkte vi at går det an å ta seg fram i robåt, så klarer vel også vi det om bord i Kos.

Vi gikk fra Duisburg, og gikk til havn etter 42 kilometers tur, eller 22,6 nautiske mil, sør for Düsseldorf,

drøyt fem timer etter avgang.
Dere som da kjapt kan regne ut farten, vil skjønne at vi hadde en del strøm i mot. Vi var forberedt på det, og vi hadde mellom 3 og 4 knops motstrøm, avhengig av hvor vi befant oss på elven.
Det greie med Rhinen er at du kan gå akkurat der du har lyst, og du kan krysse der du har lyst. Imidlertid er det lurest å følge anbefalinegen fra kart og fra lokalkjente båtfolk. Da holder man høyest mulig fart, og sparer litt diesel. Det er nemlig sånn at strømmen er sterkest i yttersvingene og lavest i innersvingene. Dermed kommer lasteskipene på hundremeterogvelsådet nedover Rhinen mot oss med både 10, 12 og 14 knops fart. Vi som skal oppover Rhinen stanger oss av gårde med mellom 3,5 og 5 knop.
Skipperen hadde fått anbefalinger om "full gass" motstrøms, for overhodet å komme framover. Det var ikke nødvendig. På flat sjø gjør MS Kos 7 til 7,5 knop når motoren går på 2000 omdreininger. Da trives Kos best. Så derfor lot vi Kos få disse omdreiningene, noe som ga oss 5 knops fart i de roligste innersvingene. Vi har 500 omdreininger til å gå på, om det skulle knipe, men effekten er ubetydelig, mens drivstofforbruket er det motsatte. Når vi krysset ble det langt kraftigere motstrøm, rundt 4 knop,

og mindre fart midt i elven. Kos krysset Rhinen støtt og sikkert med ned i 3,5 knops fart, med baugen foran, som det en gang sto å lese i en hjemmeværende tidligere middagsavis, da den omtalte amerikabåten "Stavangerfjord" - som stevnet inn Byfjorden - "med baugen foran".
Med den gode starten på Rhinen-ferden ser vi fram til de neste dagene, uten angst og beven. Visst var det mye trafikk av lange laste- og tankbåter, men faktisk langt mindre enn vi hadde forestilt oss. Kombinasjonen av strøm og bølger fra nyttefartøyene var også langt mindre enn vi fryktet.
På Rhinen fraktes absolutt alt man kan tenke seg. Vi antar at 17 år gamle Jenny Kleppe fra Klepp hadde satt pris på dette synet:

Et 100 meter langt dekk fyllt til randen av John Deere traktorer! I hvert fall husker vi at hun for tre år siden, da hun var konfirmant, fortalte at hun helt hadde dilla på John Deere-traktorer.

Vi tar korte etapper de neste to dagene, og kommer til Köln fredag. Deretter gjenstår tre dager av Rhinen, før vi ankommer Koblenz. Og da starter eventyret på fantastiske Mosel!

Den kombinerede innretning om bord, Kånemor, har jo en rekke oppgaver og plikter. Likevel har hun nå tatt på seg nok en oppgave: Hun er blitt gartner!

På godværsdager steller og stuller hun med krydderplantene på fordekket.

Det var mens vi lå en uke i Duiseburg hun startet med krydderhage. Vi ble der så lenge fordi vi fikk kontakt med en pensjonert seilmaker som laget den etterlengtede solskjermingen til oss. Skipperen lot seg imponere, og sa stort sett bare, "åja, e det sånn det ska bli"!

Vi har ikke hatt behov for det foreløpig, for vi har hatt mye dårlig vær, med kraftig vind, mye regn og ned i 13 grader. Men, vi regner med at varmen og solen kommer etterhvert. Så derfor var det kjekt å få seilmakeren om bord.

Og han hadde så mye kjekt verktøy. Skipperen på Kos er en hund etter verktøy. Det er ikke alt han har han vet hva er, men verktøy er kjekt. Også har han alltid hatt så lyst på ein sånn ein...

Siden skipperen ikke la seg opp i hvordan solskjermingen skulle bli, så ble det svært velykket!

Og akkurat i dag har det fungert veldig godt som regnskjerm!

Byen vi forlot i dag, Duisburg, viste seg å være langt bedre enn vi ventet. Vi trodde det var en stor, kjedelig havneby midt i Ruhr-området. Den var det, bortsett fra kjedelig. Den hadde sjarm, og mange kvaliteter, som her fra hovedgata.

Den hadde også en flott middelalderkatedral, som ble bombet nærmest til ruiner 13. mai 1943.

Den ble bygget opp igjen etter krigen, men tårnet ble stående som det så ut etter bombingen. Inne i kirken var det en av de fineste lysglobene skipperen har sett, og han har sans for lysglober.

Det er noe fredelig over en lysglob, akkurat som det er i båt på sjøen - og på rolige elver og kanaler.