Reiseblogg fra Travellerspoint

Kos har sitt på det tørre - igjen!

Manøvreringsproblemer - og en 85 meters lastebåt i mot...

sunny 23 °C

Har sikkert nevnt det før: Det er kjekt å ha sitt på det tørre, men nå synes MS Kos at det begynner å bli vel mye. For onsdag 20. juni hadde hun sitt på det tørre – igjen. For tredje gang på snaue tre måneder.

large_L1100619.jpg

Og det hadde seg sånn.
Vi var på vei fra Datteln til Oberhausen, som ligger ved siste sluse – 3 kilometer før Rhinen. Vi var ferdige med Mittelandkanal på 250 kilometer og 85 kilometer Dortmund-Ems-kanal. Vi skulle cruise de snaut 50 kilometerne av Rhein-Herne-kanal før vi kom til Duisburg – i Rhinen.
På vei til en av de siste fem slusene, passerte vi en fin havn, der vi så at de hadde en flott kran som kunne ta båter på inntil 20 tonn. Skipperen på Kos tenkte i sitt stille sinn at det var kjekt å kunne gå forbi en kran uten å tenke på at den hadde vi bruk for.
To timer senere hadde vi bruk for den!
Vi gikk i slusen, og sluste ned 12,8 meter. Gikk helt fint. I den var det schwimpoller – altså pollerter som følger vannspeilet ned, så da er det enkelt å fortøye og sluse ned, og slusøren tok livet med ro.

large_L1100633.jpg

Vi gikk ut av slusen og videre inn i kanalen. Den var relativt smal. Da kjente skipperen at noe var galt. Det var liten framdrift. Uansett hvor mye gass han ga, gikk Kos bare så vidt framover. Hun var vanskelig å manøvrere.
Skipperen skjønte hva som var skjedd:
Noe har satt seg fast i propellen! Han trodde det var et tau – ikke fra Kos – men noe som fløt i slusekammeret.
I mot kom en lastebåt på 85 meter.
Igjen var skipperen glad for at Kos var utstyrt med AIS, selv om senderen om bord tydeligvis ikke virker. Mottakeren virker, så den motgående lastebåten ble identifisert og oppkalt på VHF-en, eller UKW, som det heter i Tyskland.
- ”Opera”, ”Opera”, sportbaat forne kan nicht manuvrieren. Haben etwass in propeller! (Se helt bort i fra tysk gramatikk og stavemåte!)
- Alles gut, sa skippen på ”Opera”, og gled forbi.
Bak kom nok et lasteskip.
Ved god hjelp av den nye og sterke baugtrusteren, den noe mindre sterke aktertrusteren og litt framdrift, klarte vi å snu i kanalen, og komme oss tilbake til en kai like ved slusen.
På de indre vannveier i Tyskland er kanal 10 på VHF-nødkanalen, men ulempen er at det er ingen sentral å kalle opp, slik vi gjør hjemme på kanal 16. Da kan vi kalle opp Rogaland Radio, hvis vi er på våre trakter. Skipperen på Kos kalte derfor opp slusevakten i slusen de nettopp hadde vært i. Hver sluse har sin egen VHF-kanal, som oppgis på skilt noen kilometer før slusen. Det er de kanalene vi bruker for å melde oss for slusevokterne når vi nærmer oss slusen og vil opp – zu Berg, eller ned zu Tal.

Også, en liten parentes opp i alt dette: Da vi første gang skulle ”zu Tal” i denne slusen, klagde slusevokteren på at VHF-en vår sendte signaler i et bankende kjør. Skipperen på Kos skjønte lite av det, for det hadde ingen nevnt før. Til slutt ba slusevokteren oss om å slå av VHF-en, og det gjorde vi mens vi sluste ned. Også tilbake til hovedhistorien:

Slusevokteren kontaktet en kar med en ørliten slepebåt.
Også blir det en fortsettelse på parentesen:
Da slusevokteren informerte oss om at hjelp va underveis, krøp han til korset og sa:
- Det var ikke deres VHF det var noe galt med, det var en annen båt.
I slike stunder er også denne typen beskjeder noe som varmer og letter litt på frustrasjonstrykket!

Halvannen time senere tøffet ”Kapitän Kierksiek” ut av slusen vi nettopp hadde vært i. Så bukserte den oss inn i slusen,

large_L1100608.jpg

opp kom vi, og videre til havnen med den flotte kranen, i Castrop–Rauxel.
Tre timers arbeid for slepebåten kom på 1250 kroner. Ingenting å si på det.

Dagen etter var havnemesteren og tre andre pensjonerte båteiere, som alle var medlemmer i denne båthavnen, på plass. De fikk Kos opp av vannet, noe som avslørte at propell og aksling var pakket inn i SJØGRESS!

large_L1100621.jpg

Jo, vi hadde sett at det var mye gress i vannet og på bunn like etter slusen nær kanalbredden, men det var der vi måtte gå, med lastebåten i mot.
Det tok skipperen på Kos 5 minutter å få det bort.

large_L1100626.jpg

Det ble en pen liten høydott av fangsten...

L1100630.jpg

- Det er et problem i alle kanalene, trøstet havnemesteren.
En av pensjonistene oppdaget en liten bulk ytterst på det ene propellbladet.
- Det fikser Reinhard. Han har vært smed, sa de andre.
Og det gjorde selvfølgelig Reinhard, med en hammer som mothold og en til å slå med.

large_L1100632.jpg

En time etter at Kos ble løftet ut av vannet var vi unterwegs igjen. I løpet av den tiden hadde vi også gjort opp for oss hos havnemesteren. Vi husket at opptak og utsetting kom på 2000 danske kroner i Fredericia.
- Det blir dyrt, sa havnemesteren.
- Ja, Tyskland er jo et dyrt land, sa skipperen på Kos, men mente det ikke.
- Har dere brukt strøm, spurte havnemesteren, noe skipperen på Kos bekreftet at det hadde vi.
Han tenkte videre i sitt stille sinn at det var dårlig gjort å ta betalt for liggetid i ett døgn, pluss strøm, når vi lå her for å komme i kranen, og betale for den.
- Da blir 12,50 euro med strøm. Bruk av kranen i Tyskland er service, sa havnemesteren.
Da ble skipperen på Kos stum. Det har han ikke vært siden han tok mandlene på det katolske sykehuset på Løkkeveien som 21-åring i 1969!
Så ble han rørt – og fikk lyst å gi havnemesteren en klem, men klarte å la det være.
Så sa han ”Wunderbar” og ”viel dank” og ”danke schøn” mange ganger, og gikk tilbake til MS Kos med fortsatt tro på menneskeheten, og ga klemmen til den kombinerede innretning om bord.
Fem sluser senere så vi Rhinen.

large_L1003254.jpg

Med et øye på hver finger, krysset vi elva over til ”Links Ufer”,

large_L1003256.jpg

og basket oss motstrøms oppover i tre kilometer før vi krysset til ”Rechts Ufer” og inn til ”Innerhafen” i Duisburg.
Vi har lest og hørt mye om det å gå motstrøms på Rhinen, men vi tror det skal gå greit. Jo, vi hadde opp til 3,5 knop strøm i mot. Jo, det var mye bølger og turbulent sjø. Jo, det var veldig mange båter mot og med. Men, det var kjekt å kjenne Kos oppføre seg slik hun gjør når vi er i sjøen – bevegelse – jaging med akterspeilet – og motordur fra 2200 omdreininger, som ga oss mellom 3,5 og 4,8 knop, mot normalt 7,5 til 8 knop.
Vi gleder oss til fortsettelsen – om noen dager.
Det var kjekt å gli inn på Innerhafen i Duiseburg.

large_L1003259.jpg

I Duisburg blir vi til vi har fått fatt i de riktige kartene over Rhinen, ny gassflaske, med den riktige EU-koplingen, litt primer og kanskje også en solskjerming?

large_L1100637.jpg

large_L1100641.jpg

Ja, faktisk. I dag fikk vi napp. Solskjerming på fin bøyle er lovet ferdig til tirsdag - eller onsdag i neste uke. Så vi blir, og gjør oss kjent med Duiseburg. Vi har også fått kartene vi trenger over Rhinen, og gass får vi ordnet i morgen.
E det kje herligt!

PS

Det er alltid noe vi kommer på at vi glemte å ta med oss. For eksempel:

large_L1100567.jpg

PS2

Også ser vi litt løgne ting, som selv Thor Heyerdahl ville ha hatt problemer med å forklare, for vi er fortsatt i Tyskland.

large_L1100553.jpg

Skrevet av KosiEuropa 07:20 Arkivert i Tyskland

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Logg inn