Gruet oss for sluse på 19 meter

19 meter! Opp! Det e langt det…
Det var det vi visste ville møte oss når vi skulle forlate Elbe-Havel-kanal,

og gå inn på Mittelandkanal: Slusen Hohenwarthe.
Den var et imponerende syn, både sett utenfra og innenfra.

Det er dobbeltsluse, altså med to kammer.

Det var en hel prosess å komme inn i den, med ventetid, og skippersamling foran en stolpe på kaien, der vi fikk informasjon fra slusevokteren om hvordan vi skulle gå inn, og hvor vi skulle fortøye.
Vi hadde erfart i andre sluser, som ikke hadde tatt oss på på langt nær så mange meter, at det var langt mellom festene i sluseveggen. Dermed blir det en del stress for å få festet fortøyningene, som da også er svært lange. Når vi nå skulle opp 19 meter, lurte vi på om vi måtte fram med de lengste fortøyningene Kos er utstyrt med, begge på 40 meter.

Vi bekymret oss helt unødvendig.

Hohenwarthe slusen var utstyrt med flytende pollerter, som ikke sto langt fra hverandre. Det var bare å huke seg på, om så med en kort tamp, for pollerten gled opp langs sluseveggen sammen med oss.
Vi møtte et hyggelig tysk par – som presiserte at de var fra tidligere DDR – i Genthin.

Vi møtte dem igjen i neste havn, og slo oss sammen med Hannelore og Manfred Graichen både i sluser og ved middagsbord fram til Wolfsburg. Der skiltes våre veier. Vi skulle videre vestover mot Duisburg og Rhinen, mens de skulle nordover på Elbe-Seitekanal.

Det gikk altså svært fint å ta seg opp 19 meter i slusen, og så var vi på Mittelandkanal, som er drøyt 320 kilometer lang, og vi skal gå dem alle. Det var litt rart å starte turen å denne kanalen med å gå over en viadukt, med elven Elbe rundt 20 meter under oss.

Mittelandkanal er egentlig lite spennende. Den ble bygget i 1914, og trær og busker har vokset seg høye langs kanalbredden på begge sider, så det er lite å se, bortsett fra litt forskjellig som rekte forbi, og som vi rekte forbi. For eksempel politibåten i Wolfsburg.

Eller et større passasjerskip...

og et litt mindre...

Og noen kanalbredder der valmuene stråler...

Wolfsburg er Folkevognens hjemby. Volkswagen-konsernet eier nå i tillegg Audi, Skoda, Lambourgini og Seat. Det er derfor ikke helt enkelt å få øye på biler av andre merker enn disse i denne byen, men de finnes...

Kos hadde det fint i den lille og trange havnen i Wolfsburg, med Volkswagen Arena til styrbord...

I år 2000 åpnet Volkswagen Autostadt.

Et fantastisk anlegg, der det er lagt stor vekt på arkitektonisk kvalitet på bygninger og park, og på design og interiør.

Hvert bilmerke har sin egen pavljong. Egentlig var bygningene vel så spennende og interessante som innholdet, hvis man ikke er mer enn normalt interessert i hvordan dagens bilmodeller ser ut.

Men, det kan man jo se i bilforretningene på Forus også.

Den kjekkeste pavljongen var så absolutt ZeitHaus, der biler av alle slags merker og årganger kjempet om oppmerskomheten.

Alle var fantastisk flott restaurert og polert, så de skinte minst like mye som de engelske kronjuveler kvelden før en kroningsseremoni.

Her litt flere eksempler:

I parken var det noe som ble kalt "Dufttunnel".

Den var flott, men 2160 potter med gule fioler luktet ikke i det hele tatt.

Det er kaldt i Tyskland. Åtte grader og pøsregn var ikke det vi hadde ventet oss i begynnelsen av juni. Vi mener bestemt å huske at somrene var langt bedre under både Adenauer, Brandt og Kohl enn under Merkel.
Jaja. I dag var vi oppe i 14 grader, men vinden reduserte effekten av disse gradene kraftig.
Vi har ikke sett noen båter med norsk flagg i hekken, men i den lille, men trivelige havnen i Wolfsburg møtte vi to danske båter. Det var de første siden vi forlot Danmark.
I morgen går vi videre mot Hannover. Det er langt til Rhinen, men vi har god tid, og treffer på mange hyggelige mennesker i havnene. Og noen sure. Som for eksempel en wasserstrassenpolitimann, og en hafenmeister i Plaue – Brandenburg. Etter noen dager i Plaue forsto vi at ett grynt fra hafenmeisteren betydde ”ja”, og to grynt betydde ”nei”. Begge disse karene er trolig med i foreningen ”Smil under tvil”, og har ikke lov å smile før julaften faller på fredag den 13.