Reiseblogg fra Travellerspoint

Tunø - en ukjent, men uvanlig perle sør i Kattegat

Der har de verken taxi eller taxa. Der har de: Traxa!

Tunø hadde vi faktisk aldri hørt om, før vi planla vår videre ferd sørover langs østkysten av Jylland fra Bønnerup. Molboland var jo et alternativ, for eksempel Øer ved Ebeltoft. Der er det bygget en flott, kunstig havn, et trappetrinn opp fra sjøen, så da ville vi ha fått vår slusedebut.
Det var bare det at det var meldt så stille vær lørdag 28. April i det Herrens år 2012, at vi ville komme oss noe lenger sørover. Samsø var jo et annet alternativ, men det var da våre øyne falt på en liten øy mellom Samsø og Jydenes land – Tunø.
Besetningens kunnskapsforlag – Kånemor – fant raskt fram opplysninger om denne fluelorten på kartet:
- Omkring 100 fastboende, ingen biler, men mange traktorer, fin havn, butikk, restaurant, musikkfestival i juli da øya oversvømmes av turister, turstien rundt hele øya er åtte kilometer og i stedet for taxi har de traxa – altså traktortaxa!

L1090788.jpg

Det var det med ingen biler pluss traxaen som gjorde utslaget for vårt valg: Tunø er vårt neste stoppested.
Og det ble et flott opphold de to døgnene vi var der. Vi måtte bli et ekstra døgn siden Kattegat vartet opp med stiv til sterk kuling fra nordøst søndagen.
Vi hadde en flott tur på seks og en halv time fra Bønnerup til Tunø. Det var til da den roligste turen vi hadde hatt, bortsett fra dagen vi startet på turen, langs Jæren, inntil det blåste opp utenfor Egersund.
Det eneste som ikke var så flott var odøren om bord i Kos underveis. Duften som på disse tider legger seg over jordene på Jæren er som duften av Chanel nummer 5, sammenliknet med det som usynlig steg opp fra vasker og sluk. Det surklet i vasker, så vi ante jo at dette hadde noe med septiktanken å gjøre. Vi hadde da lenset den så ofte vi kunne. Hadde den gått tett? Virket ikke lensepumpen? Var slangen fra lensepumpen røket, slik at alt vi lenset havnet i kjelleren, der motoren er?
En sjekk under kjellerlemmen virket beroligende inn på skipperen. Der var alt som det skulle være.
Så derfor slo Kånemor igjen på lensepumpen, som vi vanligvis bare lot gå i noen minutter. For;
- det tar bare noen minutter å tømme septiktanken, sa mannen som solgte Kos til oss.
Så tog me oss någen sjever og litt kaffi innhyllet i den forfriskende odøren, og glemte hele pumpen, som ruslet og gikk – en times tid.
Og det gjorde susen. Da ble septiktanken, som tar 125 liter, tom. Surklingen i avløp ga seg. Det samme gjorde de ukontrollerte utslippene av miljøgasser fra de samme avløpene. Duften hang i en god stund, men den ga seg – til slutt.
Imens nøt vi barbeque i Gjestgiveriet ”Det Gamle Mejeri”, som hadde vært meieri fram til 1964.
Søndag morgen lå vi fortsatt fortøyd til samme brygge som dagen før, til tross for at vinden gjorde sitt ytterste for å slite oss løs. Derfor fant vi fram votter og pinnhua, oljebukse, regnjakke og vinterjakke, og la i vei rundt øya. Vi hadde ikke trodd at vi ville få bruk for vintertøy mer på denne siden av høstjevndøgn. Men det gjorde vi altså – 29. april!
Det var en flott tur. Vi måtte jo se øyas attraksjonen – blant annet den kombinerte kirken og fyrlykten. For det er helt sant. Kirketårnet fungerer som fyrlykt.

large_L1090787.jpg

Hele øya er dyrket mark, men svært mye av den ligger brakk – eller er gjort om til flyplass. Og det er trygt å registrere at det er satt opp skilt på hver side av flystripen, som forteller oss at vi må stanse for landende og avtagende fly som krysser veien!

L1090774.jpg

Vi så ingen fly, men kunne konstatere at lufthavnsjefen burde finne fram plenklipperen og slå gresset.
Det er skole på øya. Der går elevene ut 7. klasse. Sin videre utdannelse må de ta på fastlandet, blant annet i Hov, som er kommunesenteret i Odder, som Tunø hører til.
Det er litt trist å se all den fruktbare jorda ligge urørt. Her dyrkes en del grønnsaker, der purre er den mest framtredende. Og på Torget er det selvbetjening!

large_L1090790.jpg

Det er ikke kyr på øya, men i 2007 innførte man 20 sauer, så nå produseres det ”Tunølam”.
Det er øyas aldrende befolkning som gjør at det ikke drives noe særlig jordbruk. En flott gård, med moderne våningshus, med 11 dekar dyrket jord, skog og strandsone er til salgs for 2,1 millioner danske kroner.
Hovedinntektskilden for øyas beboere er turisme. 12.000 båter besøker øya i året, og rundt 50.000 turister avlegger øya et besøk årlig.
Vi to i Kos hadde et svært hyggelig opphold på Tunø. Etter hvert er vi blitt litt bortskjemt med trådløst nettverk i båthavnene. Det hadde de ikke på Tunø. Men de hadde jo nettkafé. Det var bare å ringe enten til Nina, Jørn, Søren eller Pie, så kom de og åpnet nettkaféen for oss. 30 kroner for en time, men bare 20 hvis vi hadde med egen PC.
Vi lot det være. Vi fikk god hjelp til å finne ut litt om været for de kommende døgn av det unge paret Annika og Andreas, som begge studerte medisin i Århus.De fikk inn DMI sine varsler på mobilen, og delte dem veldig gjerne med oss, mens vi hadde en hyggelig kveld sammen om bord i Kos. Selv lå de også værfast, i en 29 fot seilbåt. De håpte vinden skulle løye til mandag, for begge skulle ha spesielle oppgaver i studiene mandag.
Og mandagen ble flott. Dermed fikk vi en silketur vi Middelfart.
Vel blåst!

Skrevet av KosiEuropa 09:50

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Logg inn