Reiseblogg fra Travellerspoint

Herlig jomfruhummer på Læsø

Regn i Smögen, kuling i Mollösund, men flott tur over Kattegat

semi-overcast 10 °C

large_L1090687.jpg

Så fikk vi regn, for første gang siden vi startet på turen, for to uker siden. Og stiv kuling fra sørøst. Men det gjør ingenting, for vi ligger trygt i havn i Smögen i Västra Götaland. Det var nesten som om å være hjemme, da vi pakket oss inn i oljehyre, og la i vei mot vinden og regnet på jakt etter en dagligvareforretning. Været var helt stavangersk!

L1090627.jpg

Dagen før, 1. påskedag, hadde vi en nydelig tur fra Resö til Smögen. Vi var underveis før klokka halv sju om morgenen. Speilblank sjø, og vi møtte solen som kom opp over fjellene etter et kvarter. Vakkert, men kaldt!
Vi valgte å gå så mye innaskjærs som mulig. Det er da vi ser mest av den vakre skjærgården langs den svenske vestkysten. Men, det er også da man skal være mest på vakt, og følge nøye med på kartet og på sjøen, for å registrere de mange grunnene noen har vært så elskverdige å slenge fra seg over alt. Det er også svært nyttig å merke seg stakene, og følge dem! Det svenske kystverket har vært rause med røde og grønne staker, som viser leia mellom skvalpeskjær og grunner, som ikke viser.
Og bare så det er sagt: Vi fant ingen nye skjær! Ikke noen gamle heller, for den sakens skyld. Vi kom vel fram, etter å ha gått en del slalåm mellom holmer og skjær og staker og varder.

large_L1090606.jpg
Den første flotte opplevelsen var Hamburgsund. Et smalt sund mellom fastlandet og Hamburgö. Før innøpet kunne den kombinerte førstestyrmann og matros, samt hun som leser, og dermed til en hver tid er oppdatert på hva som har skjedd og hva som er å finne på stedene vi besøker, Ellen Marit, informere skipperen om at den norske kongen Håkon Håkonson ble konfirmert på et slott som lå langs dette sundet. Til slik informasjon svarer skipperen entusiastisk:
- Åja.
Det skulle etter sigende også være rester av slottet å se. Matrosen holdt utkikk etter det, mens skipperen syntes det var viktigere å holde utkikk etter stakene som viste leia i det til tider trange og grunne sundet.
I kartet ble vi informert om at en kabelferje krysset sundet, og at vi enten måtte gi et signal i fløyta eller kalle opp ferja på kanal 6 på VHF-en før vi passerte stedet der ferja krysset. Vi gjorde ingen av delene, da vi ikke ville bryte stillheten denne tidlige og vakre morgenen, som tross alt var i den stille uken.
Like etter at vi hadde passert, krysset ferja sundet.
Vi la til på en liten holme med et tankanlegg, for å fylle drivstoff. Anlegget var så vennlig å være utstyrt ene og alene med ”seddelautomat”. Siden vi ikke var oppsatt med svenske ”sedlar”, gikk vi videre.

Noe lenger sør skulle vi gå gjennom Sotekanalen. Kunnskapsministeren om bord kunne opplyse at den ble bygget som nødarbeid mellom 1931 og 1935. Den er rundt 7 kilometer lang, og i løpet av juli måned går mellom 30.000 og 35.000 båter gjennom kanalen.
Skipperen hadde lest kartet på forhånd, og fått med seg at det var en svingbro med seilingshøyde 7,2 meter i kanalen. Masten til Kos stikker , i følger skipperen og hans ”tommelstokk”, 6,50 meter over havet. Skipperen er ikke alltid godvenner med ”tommelstokken”, så det hender at målene han begår er feil. For å være på den sikre siden gjorde han derfor som det står i kartet: Han kalte opp brovakten på kanal 6 på VHF-en like etter at de hadde kommet inn i kanalen.
Reaksjonen på hans oppkall medførte samme reaksjon som da han kalte opp brovakten på en vippebro i Fredrikstad:
Ingen reaksjon!
Da gikk man til alternativ to, slik det gikk fram av kartet at man skulle gjøre: To lange og to korte støt i fløyta når man var på sørgående. Reaksjonen var den samme som på VHF-oppkallet:
Ingen!
Vi la oss inntil ventebrygga og fant fram kikkerten. Det sto nemlig et skilt under broen. Det fortalte hvilket telefonnummer vi kunne ringe for å komme i kontakt med brovakten. Han var en hyggelig mann, og ti minutter senere svingte broen elegant til side, og Kos ruslet med angitte 5 knops fart under brua, med mast og topplanterne i behold.
Både Sotekanalen og Hamburgsund kan anbefales til båtfolk som skal gjøre svenske av seg.
I følge det norske Redningsselskapets ”Ferie- og fritidshavner”, skulle det være diesel å få i Smögen.
Men, det var før det – og itte nå!
Nå var det ikke lov å ha tankanlegg i Smögen på grunn av brannfaren.
- Men, det er et anlegg på Rösholmen, mot Kungshamn, men jeg tror det er for tidlig i sesongen til at de har åpnet. Men de har sikkert seddelautomat, sa en kjentmann.
Så var det å finne fram til Smögens eneste minibank – som var ute av drift!
L1090600.jpg

L1090651.jpg

Det ble varslet stiv kuling, 14 meter i sekundet og regn, de første dagene. Vi ble derfor i Smögen tre dager, til onsdag morgen. Da lå sjøen blank under skoddedisen. Vi gikk til Kungshavn for først å finne en minibank, for deretter å gå til pumpene for å fylle diesel. For å være godt rustet ved seddelautomaten, som etter sigende bare tok 100-kronesedler, brukte skipperen noe tid ved minibanken. Gang på gang trykket han inn ”400” på beløp, for å være sikker på å få nok 100-kronesedler.
Gjett tre ganger. Var det seddelautomat på tankanlegget?
NEI!
Pumpene tok kort!
Derfor ankom vi Mollösund , stinne av 100-kronesedler!
Var det noe å bruke dem på der?
NEI!
Alt for tidlig i sesongen. Alt var stengt, unntatt en liten dagligvareforretning.

large_L1090635.jpgL1090643.jpgL1090639.jpgL1090640.jpg

Men Mollösund var et sjarmerende bekjentskap, med rykte som fiskerihavn og sted med blåskjelloppdrett. Vi så fram til å smake den røykte varianten av makrell, som sterkt ble anbefalt. Men, vi må visst ligge til juli for å få en mulighet til det.
Vi var alene i gjestehavnen, som er skjermet for vind fra alle kanter.

L1090648.jpg
L1090674.jpgL1090665.jpgL1090681.jpg

Torsdag gikk vi videre til Hönö. Og da vi kom fram ringte vi en venn, meteorolog Roar, for å høre hvordan det så ut med vind i Kattegat fredag. For nå har vi Læsø i tankene.
- Det er bare å gå fredag. Svak vind fra nord-øst. Ingen problemer, sa Roar.
Så da bestemte vi oss for det, før tåken gjorde sitt inntog. Da vi la oss så vi knapt nabobåten. Klokka 01.05 så vi heller ikke nabobåten. Klokka 04.45 så skipperen bare tåkehavet. Det samme gjorde han klokka 06.35, og meddelte førstestyrmannen at det ikke ble noen tur over Kattegat denne dagen.
Klokka 07.30 så han det meste.
Klokka 08.05 var MS ”KOS” på vei ut fra havna i Hönö med kurs for øya Læsø i Danmark.
Det ble en fin tur. Begge var vi litt spent da vi ikke lenger så noe av Sverige, og heller ikke noe av Danmark. Med andre ord var vi overlatt til oss selv og Kattegats forgodtbefinnende. Og det var bare en fornøyelse.

L1090678.jpgL1090672.jpg

Klokka 12.00 var vi fortøyet i Østerby havn på Læsø. Flott havn, men ellers lite annet, bortsett fra en dagligvarebutikk, et utsalg fra Ilse Jacobsen, en blomsterbutikk og et fiskeutsalg, med kjempegod jomfruhummer. Pluss Kurt på havnekontoret. Han var en svært trivelig kar, som vi fikk mye nytte av, siden vi hadde problemer med landstrømskoplingen om bord, pluss internettilkoplingen.
Det ble et fantastisk måltid med jomfruhummerhaler kokt i 8 minutt i saltet vann, ispedd litt hvitløk og dill. Det er få ordtak som er mer sanne enn dette:
”Det er godt å være norsk – i Danmark”!

L1090703.jpglarge_L1090701.jpglarge_L1090704.jpg

Skrevet av KosiEuropa 11:11 Arkivert i Danmark

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Logg inn