Reiseblogg fra Travellerspoint

Landkjenning i den svenske skjærgård

Alt for lite vann i Sverige Bli med på vanninnsamling

overcast 4 °C

- Vart skal ni, spurte de to mennene.
- Middelhavet, svarte vi.
- Medelhavet, sa mennene, og knakk sammen i latter.
Vi lo ikke.
Mennene var kledd i overlevingsdrakter, og sto om bord i en vannjett fra det svenske redningsselskapet. De hadde nettopp dradd MS Kos av grunn!
Det var en vond opplevelse. Følelsen like før det skjedde, da du skjønte at det som ikke skulle skje, skjedde. Da du skjønte at en grunnstøting var uunngåelig, er ubeskrivelig. En mengde tanker raste gjennnom hodet på skipperen. Turen til Middelhavet var historie. Fortvilelsen var ubeskrivelig. Det var ufattelig pinlig og ufattelig flaut.
Og hvordan kunne det skje? Skipperen hadde gjort seg godt kjent med de nye sjøkartene som var innkjøpt i Strømstad. Han hadde tatt ut ruta sørover i skjærgården. Kartplotteren virket, og farten var liten.
Nå skal det sies at disse kartene er noe annerledes enn de norske. De grunne farvannene var merket på en annen måte enn på norske sjøkart. Skipperen hadde lest at de røde linjene markerte 2-meters dybde. MS Kos stikker 1 meter dypt. Det blåste frisk bris utaskjærs, så skipperen hadde valgt en indrerute på vei sørover. Vi gikk gjennom et trangt sunn, der dybden i følge kartet var minimum 3,8 meter. Det stemte. Videre sto det ingen dybdeanvisning, men i følge blåfargen i kartet, slik skipperen leste det, skulle det være minimum 5 meters dybde. Tabben var at han ikke hadde fått de røde linjene i kartet inn i ryggmargen, og overså dem. Dessuten var det ebbe sjø.
Farten var bare tre-fire knop da dybdemålerens alarm slo inn. Skipperen slo bakk, men for sent.
Så sto vi der, og skipperen måtte beskjemmet innrømme overfor førstestyrmann og matros og ektefelle at han hadde gått på grunn.
Været var fint. Farvannet var så innaskjærs som man kunne ønske seg i en slik situasjon, så det var ingen fare. Et forsiktig forsøk på å bakke var nytteløst. Ingen vits i å ødelegge propellen, hvis den ikke allerede hadde fått seg en trøkk!
Så fikk vi bruk for VHF, AIS og medlemsskap i det norske Redningsselskapet. Tjøme Radio hørte oss på kanal 16, og vi ble henvist til "Swedish rescue". De hørte oss også på kanal 16. Etter å ha oppgitt posisjon, fikk vi vite at de så oss på AIS-en. "Swedish rescue" kontaktet det svenske Redningsselskapet, som ringte oss to minutter senere.
20 minutter deretter var de to karene fra redningstjenesten på plass. Da var det klart at Kos sto svært lett på grunn. Skipperen hadde sjekket at vi ikke tok inn vann, og vi var trukket av grunnen på et øyeblikk. Alt var vel med aksling og propell, så vi fortsatte en rute som også var trang og grunn, men som var fullt ut seilbar, i følge karene på redningsbåten.
Den var ikke det.
Da alarmen på dybdemåleren nok en gang pep, snudde vi, og gikk utaskjærs. Det var herlig å føle at vi hadde vann under kjølen og bølger og vind i mot, som rusket litt både i Kos og oss to om bord. Herlig.
Etter et åpent stykke var vi igjen i le for vær og vind. Da vi skulle gå det siste åpne stykket for dagen, hadde det frisknet såpass at vi snudde og gikk tilbake til en trivelig havn på øya Resø. Det kan tenkes at vi blir her til påskeaften, hvis vinden som uler over moloen og rusker i fortøyningene våre holder seg.
Men det gjør ingenting. Trivelige folk på Resø, og det er butikk og kafe i den lille havna, så vi skal nok klare oss. For tid er noe av det vi har nok av.

large_L1090589.jpg

Skrevet av KosiEuropa 02:08

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Kommentarer

Dette var da ergerlig, men jeg kunne ikke dy meg for et ørlite smil :-) Godt det gikk bra og at MS KOS var uskadet. Hvordan er det med nervene, ble de skadet??
Vi ønsker dere en fortsatt riktig god påske! Vi skal følge med, og det er kjekt nå nåpr AIS'en virker igjen.

Hilsen
Harald

fra harfad

Joda, ergerlig var det, og det var nok stoltheten som fikk den verste smellen! Men nå er det unnagjort en gangh for alle!

fra KosiEuropa

Som vi siger i Ísland: Fall er fararheill.

Dere sier så mye løye på Island, Disa! Forstår fararheill, men hva betyr fall?

fra Dísa

E & S
Nokre dagar er det ikkje særs mykje vatn på Fitjar heller. Eg trudde sjø var sjø og båten vår gjekk oppå vatnet, ikkje at han fant fjedlet under vatnet. Men det gjorde han. Det blei ingen stopp, men det smalt noko så fælsligt. Så då er me i same klubben: Dei så har funne skjæret. Så er me ferdige med det. God tur videre. Passa båtane!

fra poppel

Hvis noe går galt i begynnelsen da går resten av turen godt. Husker dere når vi skulle spist på Skólabrú i begynnelsen av Íslandturen og ingen ville ta i mot oss? Men på Jónfrúin fikk vi en fin mat og servis og turen gikk bare bra de dagene etter på. Det er Fall er fararheill.God tur videre og gode påske:)

fra disa

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Logg inn