Kos er tilbake i gamlelandet

Den Kombinerede Indretning, denne gang i rollen som flaggkvartermester, har firt det siste gjesteflagget, det svenske. Klokka var 06.40 mandag 05.08-2013, og posisjonen var N059,00,482 - E11,06,630. Vi var på vei fra Strømstad mot Moss, og det skjedde 45 minutter etter avgang fra Strømstad, og 16 måneder og en dag etter at vi heiste det svenske gjesteflagget, omtrent på samme sted.
Joda. Vemodet har begynt å gjøre seg gjeldende, her vi ligger i Kanalen i Moss.

Intet stygt sagt om Moss, slett ikke nå når Mosse-lukta er borte. Isolert sett er jo det bra, men siden den forsvant fordi cellulosebedriften ble lagt ned, er det jo ikke bra. Byer trenger arbeidsplasser. Vi gjorde unna gågata i går, da vi kom. I dag gikk vi til Galleri F15.

Fin, liten Edvard Munch-utstilling fikk vi se, da vi endelig kom fram. Skipperen har ikke hatt problemer med å finne fram verken i åpen sjø eller i et kronglete elve-og kanalsystem i Europa. Men, å finne fram til Galleri F15 på Jeløy, selv ved hjelp av skilt, var ikke enkelt. Enkelte mennesker synes det er festlig å vri skiltene i feil retning, og dem som har satt dem opp har hatt tankene sine et annet sted. Dermed fikk vi en fottur på to timer, mens turen burde ha tatt 40 minutter. Men, fina veret og mesten bare flade veien, så...

Men, så til noe vesentlig. På torget hos Adriana i Premia de Mar i Spania kostet to glass hvitvin 3,80€, altså rundt 30 kroner. I Fjällbacka i Sverige datt besetningen på Kos ned på terrassen på et hyggelig utested langs kaikanten i strålende sommervarme. Skipperen var så uvøren at han bestilte to glass hvitvin hos maen i buå, uten å spørre om prisen. Vinen kom...

også sa maen i buå:

- Tre hundre kroner!

Skipperen hører ikke så godt som han gjorde i ungdommen - altså for ti-tolv år siden - så han antok at han hadde hørt feil.
Han hadde ikke det!

- Adriana! Me vil hjem igjen, te Premia de Mar og te deg!

Vi har hatt en flott tur gjennom skjærgården på den svenske vestkysten. Stort sett strålende vær i flere uker. Vi har sett mye fint, for eksempel en "liten stuga" langs Sotekanalen...

Vi har oppsøkt flotte steder, funnet fine havner og truffet hyggelige mennesker. Den lille øya Åstol, dere husker det navnet hvis dere tenker "Gåstol minus G".

Slik ser øya ut når du nærmer deg. Vi har nevnt den så vidt tidligere, men da hadde vi ikke vært her...

og sittet mykt og godt på betongstolene og spist det som må være verdens beste fiskesuppe...

og en god ostedessert...

Hunnebostrand er også et trivelig sted.

Også om kvelden...

og om natten...

Perlen, for oss, ble Fjällbacka.

her sett fra fjellet, der vi blant annet gikk gjennom Kongskløften....

Der ble enkelte scener i filmen om Ronja Røverdatter spilt inn. Det var kløften som skilte Ronja og Birk.

Fjällbacka er også fødestedet til den svenske krimforfatteren Camilla Läckberg, og hun bruker ofte stedet i sine romaner. Fjällbacka har også gjort krav på Ingrid Bergman, siden hun hadde feriested et par øyer utenfor stedet. Familien har fortsatt feriestedet der. Setterlinds Bageri er også stolt av å kunne fortelle at filmstjernen ofte var innom for å kjøpe boller med kanel i svingene. Så da måtte selvsagt også vi innom...

Jo, Fjällbacka er verd et besøk, selv om det kryr av turister sommerstid. Fine hus..

Trivelige miljøer...

Sjarmerende inngangspartier...

og som dette...

og en flott historie om Hanna og rosen som bærer hennes navn.

Dette er historien..

og i huset her bodde hun..

og foran huset vokser rosene i et sjarmerende bed...

Og, som nevnt, en liten fjelltur på snaue tre kilometer er en fin opplevelse, med naturopplevelser, nesten på høyde med dem man får på Lifjellet...

og en rast i solen med en baguet, litt ost og litt god drikke...

Havnene i den svenske skjærgården har vært overfylt i juli. Besetningen på Kos fant ut at det var lurt å komme til havn tidlig på dagen, så det gjorde vi. Vi gikk tidlig, og ankom havnene når de fleste gjorde seg klar for å dra, sånn mellom 10 og 11. I Fjällbacka fikk vi flott plass, med utsikt til det meste...

Ja, allså, det er båten som heter "Fryd". Den nakne rompå var ikke akkurat noen fryd for øyet!

Men, så va det ei rompa så rolde på r-ane, allså ein østlandsrompa.
Så dåså..!

I Strømstad fikk vi et hendelses vær på lørdag. Enkelte båter hadde lagt seg på utsiden av moloen, mot sør. Da vinden på kort tid blåste opp til sterk kuling - fra sør - fikk de problemer. Redningskrysseren ble tilkalt, og slepte først en seilbåt ut på trygg avstand fra moloen. Så var det den lekre 34 fot store Storø sin tur.

Eieren var omsider kommet tilbake til båten, etter at andre båteiere hadde forsøkt å presse så mange fendre som mulig mellom båt og kai.

Det var faktisk ganske heftig...

men, det gikk godt...

Etter å ha forlatt en EU-strek, malt i svensk berg...

krysset vi grensen til gamlelandet. Vi hadde lovet Kongen og Dronningen, Märtha Louise og maen Aribben at vi skulle stikke innom når vi kom til Hankø...

men tror dokker Kongen og Dronningen va hjemma?
Nei!

Der va ingen hjemma på Bloksberg heller...

Det er det gamle feriestedet til Kong Olav. Da var det gulmalt. Nå har Märtha Louse og Aribben overtatt, og det er nå malt i englefargen hvitt.

I Hankø-sundet gled en stilig båt stille fra land...

Den liknet veldig på en kongelig sjalupp, og kanskje var det det...

I morgen inntar Kos hovedstaden. Der skal vi besøke eldste sønn Morten, samboer Claire og ungene Alva og Lilou. Og siden bestemor og bestefar har så lyst å følge Lilou på hennes første skoledag 19. august, blir vi der til da. Rundt 20. setter vi baugen ut Oslofjorden med Stavanger som mål. Når vi kommer dit vet bare vinden...