Vinter i Barcelona - Barokk-Beatles i Palau

Sånn ser det ut i fra fordekket på MS Kos lørdag, ved middagstider. Vi ligger fortsatt like nord for Barcelona, og vi våknet til pluss 1 utentil og pluss 5 innentil. En kjapp spurt fra sengen - på med dieselvarmer og en elektrisk ovn, og så kjapt under dyna igjen. Tre kvarter senere 20 grader under dekk og 3 ute. Men, ka i all verden ska me ude og gjør, annet enn å dokumentere at det også kan snø i Barcelona.
Ved av oss i havnen i Mariná Premia ligger seilbåten

"Mevinn" - med det kjente "Stavanger" som hjemmehavn. Ellinor og John Johannessen ankom havnen vår i går, i sur vind og noen små plussgrader.
Vi hadde egentlig håpet å ta i mot dem med sol og mer sommerlige temperaturer, for vi hadde strålende sol og 16 grader dagen før. Men, nå kan det bare gå en vei. Oppover.
Altså - dagen før - torsdag - var matros og skipper på nytt i Barcelona, nærmere bestemt i Palau de Musica - denne gang i "Petit Palau" - Lille konsertsal.

Hva som brakte oss dit?

Beatles - selvfølgelig.

Og sånn - tilfreds av muikals velvære - så skipperen ut etter konserten.

Og sånn - forventningsfull og glad - så Den Kombinerede Indretning ut - før konserten.

På scenen strømmet 8 fiolinister, 3 på bratsj, 2 på cello, 1 på bass og 1 på cembalo inn. Pluss solist og dirigent Gerard Claret - også han med fiolin under haka. Disse 16 utgjør ONCA - Orquestra Nacional Clàssica d´Andorra. Og på programmet sto det:

"The Beatles a la barroca"!

Kjempeflott. I løpet av en drøy time dro de 19 Beatles-svisker, presentert slik Bach, Händel og Vivaldi ville ha gjort det, eller slik arrangøren Peter Breiner mente de tre barokk-kjempene ville ha gjort det - som barokkens Concerto Grosso. På "Fool on the hill" spilte den kvinnelige cellisten så vakkert at intet sete var tørt.
Og de kom på rekke og rad, "She loves you", "Lady Madonna", "Penny Lane", "A hard days night", "Girl", og ... ja.. Alt var bare kjekt. Bortsett fra vakre "She´s leaving home", som arrangør Breiner hadde klart å lage utrolig kjedelig.
"Hey Jude", derimot, den var flott. Bass, celloer og fioliner møtte hverandre note for note, som er barokkens fremste kjennetegn, altså kontrapunkt, mens solisten lå opp på og koste seg med løp og triller og fraseringer som en våryr bekk.
Herligt!
Det eneste skuffende med konserten var at orkesteret bare kunne disse 19 sangene. De hadde ingen nye til ekstranummerne, så de måtte gjenta "Help" og "Yellow Submarine". Men det va flott det og.
Det var bare matrosen som så veldig gjerne villa ha hørt sin favoritt - "Blackbird", en vise skipperen har problemer med når han setter seg til med gitaren, fordi akkorden Eb ikke finnes på hans gitar.
Og da ONCA var ferdige, takket de pent for seg...

Selv etter så mange Barcelona-besøk som vi har hatt siden vi fortøyde i Marina Premià i slutten av august i fjor, hadde vi ikke væt inne i byens Katedral. Skipperen har tilbrakt mange flotte timer ved stambordet like overfor Katedralen, mens Den Kombinerede, beskjedent har bidratt til at byens trikotasjeforretninger har overlevd vinteren.

Derfor - allså - nytt kirkebilde.

Mens vi ruslet der inne i den vakre katedralen, hørte vi vakre toner fra utsiden. Der satt Juan Andrès

og spilte på instrumentet Fiscorn.

Det er spesielt instrument for Catalania. Vakker, myk tone, som et flügelhorn, men i toneleiet som en bariton eller en euphonium.. Schuberts "Ave Maria" ble etterfulgt av Edvard Griegs "Morgenstemning" fra Peer Gynt-suiten.
Vakkert! Stemningsfullt.

Men, selv i en katedral som dette finner skipperen noe som irriterer ham, og det samme finner han i stadig flere kirker. Nemlig dette:

Skipperen er glad i å tenne lys - og har sin egen lysglobe med hvite stearinlys på hyttå på Li. Både han og matros liker å tenne levende lys i kirker, og betaler gjerne for stearinlyset, for så å sende vennlige tanker eller gode ønsker til - ja - det bestemmer man selv. Men, nå er gleden ved å tenne lys borte. For nå er det sånn: Legg 50 cent i sprekken - og dermed tennes en elektrisk lyspære!

Ikkje om det smalt!

Alltid e der någe!
Jaffal når du har båd!
Tette do, for eksempel!
Skipperen stakte, og trodde jobben var gjort. Men, han e alt for godtroende. Ikkje pumpte det skikkeligt ud, og ikkje kom der ein dråbe vatten inn i skålå.
Jaja. Tore e ein goe mann å ha. Han bor någen båder bortføre oss, der han har bodd i fem år. Tore er nederlender, men fikk navnet Tore fordi foreldrene lagte ham da de var på bryllupsreise i Norge for rundt 47 år siden. Tore er ingeniør, men lever som båtreparatør. Han renset pumpen, skiftet alle slanger, og fant dessuten ut at vanninntaksrøret til doen - eller ventilen - var tett. Bare en måte å løse det problemet på: Kos måte på land - igjen.
Vi fikk en fin tur helt inn til Bacelona

til Port Olympic, der disse to høyblokkene utgjorde olympialandsbyen under OL i 1992.
Herlig å være underveis igjen..

selv om det bare var på vei inn i...

med stødig hånd på rattet...

for å bli løftet opp...

Mekaniker Tore gikk straks i gang...

Mens skipperen gjorde rent nedentil..

For, det spirer og gror - også under vannlinjen...

Ja, på baugtrusteren også...

og på motsatt side...

Så, takket være tett do, som Tore fikset, ble Kos rengjort nedentil, noe som er fint å tenke på, siden det nå bare er sånn omtrent tre uker igjen til vi starter hjemturen. Diesel-tankene ble fylt i Barcelona, så nå er også det gjort. Og nå - akkurat nå - like etter Popquiz - skinner solen vakkert på snødekte åssider rundt Barcelona.

Hasta pronto!