Reiseblogg fra Travellerspoint

Sommer og sol i Mandal

Flott tur gjennom Spangereidkanalen

sunny 21 °C

L1090487.jpgL1090488.jpgL1090494.jpgL1090500.jpgL1090501.jpgL1090505.jpgL1090506.jpgVi sitter og lurer på hvorfor i all verden vi skal dra til Middelhavet, når det er 21 grader i Mandal i slutten av mars!
Det var sommersetmning i den fortsatt litt stille sørlandsbyen. Folk hilste og smilte til kjente og ukjente. Folk tørket svetten i pannen, og folk sa slik folk sier når sola skinner og det er varmt: - For et vær!
Det skal ikke legges skjul på at det blåste kraftig. Men, selv i den kraftige vinden forsvant ytterjakkene like fort som "kompene" fra ferskvaredisken på Meny. Det var tydelig at tirsdag var dagen for Sørlands-komper, som viste seg å være på størrelse med bowling-kuler, og like appetittelige!
Det var meldt opp til liten kulng vest for Oksøy, altså der vi befant oss da vi la ut fra Farsund. MS KOS er ikke glad verken i frisk bris eller kuling. Spesielt ikke hvis hun får den inn på skrått, aktenom tvers. Da skeiner hun av gårde som Bambi på isen, og skipperen må "ratte" til han ser draugen.
Det synes ikke skipperen noe om.
Derfor gikk vi innaskjærs og tok turen gjennom Spangereidkanalen, i stedet for å gå rundt Lindesnes. Det viste seg å være både et lurt og flott valg. Med masten oppe måler MS KOS 6,50 fra vannlinjen. Broene over kanalen har en høyde på 4,50 meter. Med nedlagt mast rager KOS 3,50 meter over havet, og dermed var valget ikke vanskelig. Skipperen hadde lagt ned masten en gang før, og det var en enkel operasjon. Den gang virket ikke kompasset etter at masten igjen hadde fått reisning. Det gjorde det heldigvis denne gangen. Det skulle da også bare mangle, siden kompasset bare er en snau uke gammelt!
Vi gikk innaskjærs videre mot Mandal, og unngikk å gå i totlevase blant de mange grunnene og stakene på innsiden av Hille.
Mandal har en fin gjestehavn, flere, faktisk. Alle steder ble vi ønsket velkommen fra hyggelige skilt, i motsetning til i Farsund. Og strøm var det rikelig av, i motsetning til i Farsund. Siden det var utenfor sesongen kostet det bare 100 kroner døgnet, med strøm og internettilkopling, som ikke virket.
Noe å tenke på for havnestyret i Stavanger, som operer med langt høyere priser. Døgnprisen altså.
Hvorvidt vi rusler mot Kristiansand - innsakjærs - i morgen, og videre mot Arendal, overlater vi trygt til den eller de som rår over vær og vind å avgjøre.
Vi blir gjerne i Mandal en dag eller to til, vi, så god sjømat som man får her i byen! Reker i dag, og da tar vi gjerne kokt torsk i morgen.
Men Sørlands-kompe...
Never, never in mai leif, som det blir sagt i en stavangerkomedie..

Skrevet av KosiEuropa 07:49 Kommentarer (4)

Flatt hav rundt Lista

Men Farsund havn er død i mars

Veien blir til mens man går, har en eller annen sagt. Da kan vi vel også si at flyet blir til mens vi flyr, hvilket er det reneste vrøvl. Og dermed ligger det vel i lufta at det ikke er så mye fornuft i å si at; turen blir til mens vi turer fram, heller.
Men det er et ørlite snev av sannhet i det. Målet er ikke å komme fram. Målet er å være underveis. Og siden tid er noe vi to om bord i MS KOS har flust av som AFP-ere, tar vi det med ro. Vi har alltid vært morgenfugler, så det er ikke noe problem for oss å komme av gårde mens havet er flatt tidligere morgener. Fra Egersund kom vi ikke tidlig av gårde. Vi hadde hatt det en smule hektisk og stressende den siste uken før avgang. Det hadde blitt lite søvn. Kånemor var i "kakegafler!-modus". De som kjenner henne godt vet hva det betyr. Det vil si at hun plutselig kan sette seg opp i senga om natten og rope ut et eller annet som underbevisstheten minner henne om at hun har glemt å huske på.
Selv var jeg mer i "dieselfilter-modus". Og i "kompass-modus" og i "hva-annet-kan-gå-galt-like-før-avgang-modus"!
Derfor overlot vi vind og bølger og tidlig avgang fra Egersund til andre akkurat den dagen. Det var bare det at vi faktisk var de eneste og første båtturistene i Egersund. Vi åpnet sesongen. Så derfor drøyde vi avgang til klokka 09.30.
Speilblank sjø ut "Søragapet", og det var langt mellom skumtoppene utpå også. Værmeldingen hadde sagt 3 sekundmeter, og det var neppe særlig mer enn det.
Vi satset på Farsund som neste havn. Vi hadde lagt inn kurser langs land forbi Rekefjord, Jøssingfjorden og mot Hidra, for så å gå langs land sørover langs Listalandet. Men, været var så fint at vi peilte oss inn direkte mot fyret på Lista. Tåkebankene bekymret oss ikke. AIS er kjekt å ha, og vi hadde mer enn nok sikt til at vi ville ha sett mindre fartøyer uten AIS.
Derimot ble skipperen noe bekymret da Rogaland Radio kom med værvarselet, som lød på frisk bris, økende til liten kuling. Vi holdt stø kurs mot et tåkelagt Lista-land, og hadde Borshavn i tankene. Der har skipperen ligget før, og det var en fin opplevelse.
Men da gjorde skipperen som man gjør i et eller annet underholdningsprogram i fjernsynet: Han ringte en venn. Og siden vennen, Roar, er meteorolog hos Storm i Bergen, var det en nyttig telefon. Han beroliget oss og sa at kulingen, om den kom, var mange timer unna.
Og Roar fikk rett. Vi hadde en silketur i 7,5 knop rundt Lista. Vi hadde hørt mye skryt om Farsund som vennlig, hyggelig og trivelig havn for fritidsbåter. Det første som møtte oss var skilt som var montert langs hele brygga: "GJESTEBRYGGE. -forlatte båter (over 2 døgn) vil bli fjernet -". Jaja, vi skulle ikke forlate båten, men skiltet signaliserte ikke gjestfrihet.
Vi fortøyde og koblet oss til landstrømmen, som ikke virket! Telefonnummeret til kommunen, som i følge en lapp på servicebygget hadde ansvar for det hele, var det liten nytte i. Klokka hadde passert 16. Trolig var vi for tidlig i sesongen til at strømmen var koplet til.
Så vi regnet ikke med å bli vekket med duft av ferske rundstykker onsdag, slik ryktet vet å fortelle om småbåthavnen i Farsund.
Også nå som Farsund nettopp har fått ny havnesjef, som utvandrer fra havnevesenet i Stavanger!
Også kom værvarselet i Sørlands-sendingen: Liten kuling onsdag. Vi blir nok i Farsund onsdag, med eller uten ferske rundstykker. Men strøm vil vi ha!

Skrevet av KosiEuropa 10:02 Kommentarer (0)

MS "KOS" er underveis

Men hjelpe og trøste så mye stress like før avgang

L1090468.jpgL1090467.jpgL1090472.jpgL1090483.jpgL1090484.jpgFørst en ankerdram. Deretter sjampanje - som va "heilt forrektige champagne" på akterdekket, i strålende solskinn. Vi skriver søndag 25. mars, og antrekket ble etterhvert shorts og t-skjorte i sola. Jaja, en litt frisk vind inn fra sørlig retning, gjorde at vi jo kjente at det ikke var riktig sommer ennå. Men, selv ikke odøren fra fiskebedriften Fonn, som fulgte vinden mot akterdekket til Kos, klarte å dempe gleden og forventningen Ellen Martit og jeg følte: Vi var underveis!
Vi startet fra kaien på Li, like utenfor Stavanger, klokka 05.15. Vi hadde overnattet i båten for å være klar før hanen opp i veien lot høre fra seg. Mørkt? Ja, det var bare fornavnet. Klokka var jo egentlig bare 04.15, for sommertiden inntraff natt til 25. mars. I tillegg var det tett tåke. Men med kartplotter, AIS og kjennskap til farvannet tok vi oss elegant mot Stavanger og gjennom byens havnebasseng før kursen ble lagt ut Byfjorden.
Klokka 06.55 rundet vi Tungenes og satte kursen sørover, i den retning Barcelona befinner seg, og det er jo Barcelona som er målet for reisen - før vi snur og vender baugen hjemover om et drøyt år.
Skuldrene på skipperen var nå kommet ned i noenlunde normal høyde, slik at de ikke hemmet hørselen, på samme måte som de hadde gjort de siste dagene. Det var også den kombinerte førstestyrmannen og matrosen glad for.
Og her følger et kort sammendrag av årsaken til at skipperens hørsel hadde vært dårligere enn vanlig de siste dagene, fordi skuldrene stengte for at ambolten og stigbøylen i øregangene kunne gjøre jobben sin skikkelig:
Planen var å ha båten på verksted hos Klinkenberg på kaien på Li, for nødvendig vedlikehold og filterskifter noen uker før planlagt avgang 25. mars. Så skulle MS "KOS" få nødvendig stell nedentil på slippen hos an Sverre i Lundsvågen på Hundvåg i midten av mars. De siste ti dagene skulle vi bare potle oss opp og ned til båten på Li, og fylle den med det vi skulle ha med oss. Kånemor, altså den kombinerte førstestyrmann og matros, hadde som vanlig en god plan for den delen av forberedelsene. Kart over alle stuerom om bord var laget, og hun noterte hva som skulle ligge hvor. Skipperen, som i følge kursadmiral Jan Welde på Baatskolen Poseidon, passet best som "kalender i messå", skulle bruke tiden på å lære seg forskjellen på et dieselfilter og en tesil.
Da dieselfilteret skulle skiftes ble det oppstandelse på verkstedet til Alf Klinkenberg: - Det e det galnaste dieselfilteret eg har sett, sa han Alexander. - Det va jyseligt så det såg ud, sa han Frode. - E der inspeksjonsluger i tankene dine, sa han Alf.
Der va kje det.
Men nå e der!
Og nå er tankene rengjort.
- Dokker kunne ha risikert å få motorstopp på Jærens Rev med de tankene der, sa han Alexander, så hadde gjort de reine.
Tre dager på slippen hos Sverre Naustvik gikk fort. Masten måtte ned for at båten skulle få plass under taket på slippen. To flotte fenderbrett fikste Sverre med "kjeivå", mens eg sto og vaste han vekk med laust og fast.
Vel ute av slippen, ble masten, med diverse antenner - og et kompass - reist. På vei til båthavnen på Åmøy la skipperen, som altså i følge han som kurset ham gjennom D5L, D5LA og VHF-kursene, som altså har gjort at han har lov til å føre en båt inntil 15 meter, med 12 passasjerer - worldwide - best passer som "kalender i messå" - et fantastisk uttrykk - inn en test av autopiloten. Da gikk MS "KOS" bananas!
Sjelden har et fartøy gått en sirkel raskere midt i Åmøyfjorden enn den dagen. Og sirkelen ble begått uten påvirkning av skipperen.
Forsøket ble gjentatt flere ganger, med samme resultat. Kompasset beveget seg mellom 298 og 309 grader, uansett retning.
Skuldrene på skipperen nærmet seg den ytre øregangen.
Nytt kompass ble montert tre dager før avgang. Det virket, men viste feil kurs:
- Det må kalibreras, sa montøren. - Dessuden e dybdemåleren din gåen, sa han også.
Dybdemåler er et "must" når du skal gå på elver og kanaler. Da er det ofte små marginer mellom moder jord og kjølen.
Ny dybdemåler ble bestilt fra hovedstaden med ilpost.
Skipperen fikk ikke til å kalibrere kompasset. Vil bare nevne at MS "KOS" er en stålbåt, så pila på et magnetkompass blir mer svimmel enn kunstløpere etter en "Dobbel Axel" eller en piruett!
Også va det det der hålet i gjerde rondt hyttå på Li så sko ha våre fiksa!
Nå var skuldrene på vei opp mot hårfestet.
Og det sitter høyt!
Klokka 13 dagen før planlagt avgang var skipperen ferdig med å fikse gjerdet. Den kombinerte, altså Kånemor, hadde plantet klatreplanter som skulle dekke over skipperens manglende snekkerferdigheter. Skipperen hadde klart å kalibrere kompasset, og jublet innvendig og utvendig. Dermed var alt klart for turen, som hadde vært under planlegging i to år bare timer borte.
Tåken forsvant sørover Jærhavet, men skydekket lå over oss. I følge Rogaland Radio hadde vi nord-vestlig bris med oss. Bølgehøyde 0,5 til 1 meter, med største bølgehøyde 2 meter.
Det gikk veldig greit i gråværet sørover Jæren. Litt rusk over Jærens Rev, som det alltid er på de traktene.
Da vi nærmet oss Kvadsheim så Kånemor lyset. Det viste seg å være solen.
Vi hadde store planer om å gå utaskjærs rundt Eigerøy, og kursen var deretter. Men vi oppdaget etterhvert at vinden hadde frisknet til en del. Frisk bris tåler både "KOS" og dens besetning, men det er ikke noe kjekt. Det blir for mye mas med ratting for å holde kursen sånn noenlunde. Rett vest av innløpet til Nordegapet ga vi oss, og endret kurs til 90 grader.
Kjekt i Egersund. Kjekt å få besøk av gode venner. Kjekt å få besøk av journalistkollega Egil Mong, som vil følge oss på turen.
Lista, Farsund og Lindesnes neste.
Følg oss gjerne via AIS på http://www.marinetraffic.com/ais/

Skrevet av KosiEuropa 12:12 Kommentarer (1)

Folketrygd:

Egen tidsregning i NAV Internasjonalt

snow -4 °C

Ni uker blir fort til både 12 og 13, når man har med NAV Internasjonalt å gjøre. Så derfor bør alle som har planer om å være borte fra kongeriket i mer enn 12 måneder, starte prosessen med NAV i god tid før avreise.
Vi skal være borte i halvannet år, og fikk tidlig informasjon "fra folk så hadde greie på det", at det ikke var tilrådelig, uten å ha ordnet det formelle med NAV på forhånd. Poenget er at men ikke lenger er medlem av Folketrygden, dersom man er borte fra landet så lenge. Skulle en av oss trenge hjelp fra det norske helsevesen etter at vi hadde vært ute av landet i 12 måneder, ville vi ikke være medlem i Folketrygden, og vi ville ikke ha krav på noen form for hjelp verken i Norge eller i utlandet. Vi måtte derfor søke om frivillig medlemsskap i Folketrygden, gjennom NAV Internasjonalt.
Det gjorde vi, på greie skjemaer, i begynnelsen av november 2011. Vi fikk forbilledlig brev tilbake fra NAV Internasjonalt, der det sto at søknadene våre var registrert hos dem 7. november 2011. Det het videre at søknadene ville bli behandlet så raskt som mulig, senest innen ni uker. Skulle det mot formodning ta mer tid, ville vi få høre fra NAV Internasjonalt. Sto det i brevet. Og det stolte vi på.
Tok det mer enn ni uker før det ble fattet et vedtak? Ja!
Hørte vi noe fra NAV Internasjonalt? Nei!
Etter ti uker tok vi kontakt med NAV Internasjonalt på telefon.
- Nei, det er ikke gjort noe vedtak ennå, det har vært så travelt her. Jeg skal sende en purring til saksbehandler.
Etter 11 uker tok vi kontakt via vårt lokale NAV-kontor i Stavanger.
- Sånn skal det ikke være. Jeg sender en varsling, som gjør at de kommer til å ta kontakt med dere i løpet av to dager.
Siden vi ikke hørte noe på tre dager, ringte vi NAV Internasjonal.
- Jeg ser at det er sendt brev til dere 24. januar, sa damen.
Vi skrev da 1. februar.
Etter 12 uker tok vi ny telefonkontakt.
- Jeg skal sjekke saken, sa mannen - og forsvant for godt.
Ny telefon til NAV, med spørsmål om å få snakke med seksejonsleder for internasjonal avdeling.
- Han treffes bare fram til klokka 14.30, sa damen da klokka var blit 15.
Dagen etter ny telefon, med ønske om å få snakke med vår navngitte seksjonsleder.
- Han er ikke til stede i dag, sa damen.
Men damen kunne også se at det var sendt brev til oss 24. januar - med B-post!
Da ba vi om at det ble tatt kopi av brevet, og at det ble sendt med A-post. Og det var ikke noe problem, sa damen.
Og sannelig, sannelig sier jeg dere: To dager senere, 4. februar, kom brevet med A-post, med positivt vedtak. Vi har fått lov til å være utenfor rikets grenser i 18 måneder med frivillig medlemsskap i Folketrygden. Hurra!
Nå er vi bare spent på når brevene som ble sendt fra Oslo med B-post 24. januar kommer.

Skrevet av KosiEuropa 02:44 Arkivert i Norge Kommentarer (0)

DRØS:

Ka e det med Arendal?

overcast 5 °C

L1090180.jpgEg hadde aldri trodd at eg någen gang sko se for meg Arendal som et ittelengta reisemål. Ja, eg har kje någe i mod Arendal, og har heller aldri hatt det, bortsett fra ein traumatiske opplevelse i barndommen. Men det e jo så lenge siden. Men det e ligavel det fysste minnet eg har fra Arendal. Det va at eg ramla ud av øvekøyå på ongdomsherberget i Sørlandbyen på syvendeklasse-turen i nittentoogseksti. Besvimte gjorde eg, og allslags!
Så siden den gang har eg hatt et litt anstrengt forhold te Arendal. Heilt te nå, sånn omtrent.
For nå nærme avgangen med MY "Kos" seg med stormskritt. Der e bare drøyt to månar igjen, før Kånemor og eg legge i vei på turen vår fra Stavanger te Middelhavet. Og det e her Arendal komme inn i bildet, på ein positive måde. Me må jo komma oss rondt kysten før me sedde kursen sørøve. Og derfor e Arendal målet vårt. Det e siste havn i Norge, eller for å sei det sånn: Det e derifra me sedde ein litt sørlige kurs for å komma oss øve Skagerak. Det e strekningen Arendal - Skagen så e den kortaste veien øve Skagerak. Når me potle oss ud fra Pollen eller fra bryggå te Hanne og Einar, så e syskenbarnet te Kånemor, og med itte ein liden tur passerer Store Torungen, så har me omtrent 70 nautiske mil igjen te Skagen, og det e sånn omtrent ti timers gange med MY "Kos".
Derfor glede me oss te å komma te Arendal.
Og der har "Kos" våre før. Det va for snart to år siden då eg hadde henta vår nyinnkjypte båd i Østfold, og gjekk rondt kysten og hjem. Turen fra Larvik te Arendal va fine den, og både "Kos" og skipper fant seg godt te rette langs kaien udføre ein svere, flotte, kvide trebygning der det sko vera bryllup.
Eg va trøtte så ein alpefiol, så eg va kje intresserte i å gå i bryllup. Ikkje blei eg bidde heller, så det blei pitsa i Pollen på meg.
sveb

Skrevet av KosiEuropa 15:26 Arkivert i Norge Kommentarer (0)

Mye å huske på før avgang

Registrering i Norsk Skipsregister tar tid

Det er drøyt to måneder igjen til vi legger i vei. Den siste tiden har vi brukt til forskjellige praktiske gjøremål, som må ordnes før vi kan sette kursen ut Byfjorden. Vi har planer om å være borte fra Norge i halvannet år, og da er det mye som må ordnes før vi drar.
For å være sikre på at papirene som viser at vi er de rettmessige eierne av 35-foteren vår, bestemte vi oss for å registrere båten i Norsk Skipsregister. Vi fant raskt ut at dokumentasjonen som måtte framskaffes, var omtrent like grundig som om vi skulle ha forsøkt å registrere amerikabåten.
Jeg leste først på Skipsregistrenes hjemmesider hva som måtte gjøres, men ga opp. En telefon til Bergen viste seg å være verd telefonutgiftene. Der traff jeg på den hyggeligste og mest hjelpsomme person jeg noen gang har vært i kontakt med, enten det gjelder offentlige eller private anliggender. Bjørn Tore Fasmer heter mannen, som med glød og iver loste meg gjennom hele mølla.
En lang historie skal jeg gjøre kort. Jeg måtte skaffe til veie salgskontrakter mellom tidligere eiere, CE-dokumentasjon fra det nederlandske verftet som har bygget båten, som er en Aquanaut Drifter 1050AK, samt skaffe et såkalt Builders Certificate fra verftet.
Det var papirene fra verftet det tok lengst tid å skaffe til veie. Båten ble levert i 1999, og den første eieren, herr Zimmerman fra Tyskland, klarte jeg ikke å komme i kontakt med. Løsningen var derfor å sette inn annonse i Lysningsbladet og i Stavanger Aftemblad, der eventuelt andre eiere etterlyses. Melder ingen seg i løpet av en måned - innen 10. februar - får vi registrert "Kos" i NOR, Norsk Ordinært Skipsregister.
Men for å oppfylle kravene til registrering, måtte det nye registreringsnummeret merkes i båten på en måte slik at det ikke let øot seg fjerne. Det ble kjørnet inn, og deretter malt: LI2822, som er det samme som kallesignalet på VHF.
Vi har også en sak gående med NAV. Siden vi skal være ute av landet i mer enn ett år, må vi søke om frivillg medlemsskap i folketrygden. Vi fikk beskjed om at søknaden var mottatt, og at behandlingstiden var maks 9 uker.
Nå har det gått 10 uker. Har vi hørt noe fra NAV? Nei!
SR-Forsikring, der vi nå har forsikret skuta, var ikke interessert i å forsikre oss siden vi skulle så langt av gårde. Et annet selskap var svært interessert i det, inntil det fikk høre at det BARE var en motor om bord!
Men så fant vi et selskap som ville forsikre oss, så nå er også det ordnet.
Reiseforsikring er et kapittel for seg. Vanligvis kan man være på reise sammenhengende i 45 dager på en ordinær reiseforsikring. Vi skal være på reise sammenhengende i rundt 540 dager. Forsikringspremie i Europeiske: 22.500 kroner!
Hm. Trenger vi slik forsikring? Helsekortet gir oss rett til behandling på sykehus i alle land innen EØS-området, og vi skal ikke ut av det.
Hva med hjemsending? Jo, vi er jo medlem i Norsk Luftambulanse, så...
- Nei, den medlemsfordelen er det slutt på, sier man i Norsk Luftambulanse.
- Javel, hvilken glede har så vi av å være medlem i Luftambulansen da?
- Jo, dere kan, ved sykdom, kontakte oss, så kan vi gi råd om hvilke sykehus dere kan velge, og vi kan også i gitte situasjoner, sende ned en sykepleier som kan være mellommann mellom dere og sykehuset...
- Javeldåså.
Vi meldte oss ut av Norsk Luftambulanse.
Det blir nok til av vi tar en reiseforsikring gjennom SR-Forsikring eller Europeiske. Med SR-forsikring er prislappen drøyt 17.000 kroner, men da må vi sette føttene på hjemlig jord to ganger i løpet av de 18 månedene vi skal være borte.

Skrevet av KosiEuropa 16:31 Arkivert i Norge Kommentarer (2)

Drøs:

Brødmelet e klart

overcast 8 °C

Der e møje å tenka på før du legge i vei på bådtur to-tri uger om sommaren. Båden ska vera klarerte på adle måder, og du må tenka gjønå ka du trenge onnaveis. Veret på Vestlandet e sånn at du må ha med deg kler for tri årstider - minst.
Når du ska av gårde på ein bådtur så ska vara i hallaent år, allså atten måner, e der jysla møje å tenka på før du kan legga i vei. Det e ein selvfølge at båden e klarerte, at alt elektronisk udstyr, filter og impellere og nødpeilsesender og redningsflåde og olja og kjølevatten og diesel og hydrauliske olja te styringå, VHF-en og AIS-en og flydedraktene og skruejernet og klybetangå e sjekka og e med. Men du må og huska på å ta med kler te ein kver anledning. Spesielt siden turen ska gå te sydlige farvann, og enda opp i ein bådhavn i Middelhavet. Der e det jo et vanligt syn å se folk siddandes på akterdekket i kvide smokingjakke med sjampanjeglasset i håndå, mens lettkledde jenter står og tar seg ud. Så derfor må eg ikkje glømma den kvide lindressen. Det e den eg ska ha på meg på akterdekket når solå går ner øve bådhavnå i Middelhavet, og Kånemor sjenke sjampanje.
Me har fordelt oppgavene, Kånemor og eg. Eg sørge for at båden blir sjippsjeip, mens hu tar seg av det andra. Hu e jysla goe te det, Kånemor. Hu har allerede ført lister øve ka så ska ver med om bord i ett år. Og nå e hu komt te det stadiet der listene ska materialiserast. Der e jo bare drøye tri måner te me drar, så derfor e det viktigt å bjynna å få om bord det så ska ver med på turen.
Brød, for eksempel. Grovt brød! Me ser kje for oss at me klare å spisa bagetter i atten måner, så me har bestemt oss for å baga vårt eget brød. Der e kje steigeovn om bord, men me har kjypt oss ein kjekke gassgrill. På den går der akkurat to brødformer, og me har prøvekjørt brødsteigingå på grillen, og det gjekk heilt flott.
For å gjør det lettvint ska me bruga brødmel så du kan kjøba ferigt på påser. Me har prøvd ud forskjellige sorter, og fonne ud kaffor et brød me lige best, og kaffor et så holde seg best.
I forrige uga hadde de tilbud på akkurat det brødmelet i ein butikk.
Ja, du skjønne tegningen.
Nå står der tyve kilo brødmel klar te stuas om bord. Det går ud på dato i november 2012. Så i løbet av syv måneder fra april må me spisa opp førti bådlagte brød.
Me glede oss!
sveb

Skrevet av KosiEuropa 01:16 Arkivert i Norge Kommentarer (0)

MY "Kos" rykker i fortøyningene

Fire måneder igjen til avgang - omtrent

semi-overcast 8 °C

Det er ikke fritt for at det også rykker i fortøyningene til oss to som skal av gårde mot det ukjente når vi nærmer oss april 2012. Vi, er ekteparet Ellen Marit og Sveinung, begge AFP-pensjonister, med reiselyst. I lang tid har vi hatt lyst til å gå på elver og kanaler til Middelhavet med egen båt. For to år siden begynte vi planleggingen. For halvannet år siden fant vi båten som vi opplevde var helt perfekt for en slik tur. Det er en 35 fot stor nederlandsk stålbåt av merket Aquanaut drifter 1050AK. Planen er å bo om bord i halvannet år, og da trengte vi en romslig båt. "Kos" har to kabiner med to liggeplasser i hver. Vi kan også gjøre spiseplassen i salongen om til to liggeplasser. Vi har skiftet ut en del av utstyret som var om bord, blant annet kartplottere og VHF. Vi har fått om bord redningsflåte og annet utstyr slik at alt skal ligge til rette for en trygg og kjekk seilas.
Vi har også fått AIS, et automatisk identifikasjonssystem, som gjør at andre fartøy med samme utstyr "ser" oss, og vi "ser" dem. Dessuten kan de som ønsker det, følge oss på turen, og se nøyaktig hvor vi befinner oss, både på nett og på app-er.
Vi to som skal av gårde har en smule ballast med båt og sjø. Matrosen er født inn i "Selskapet" - Det Stavangrske Dampskibsselskab - der faren var ansatt i 49 1/2 år, mange år som mannskapssjef. Derav fulgte mange turer med "våre båder", som det ble sagt. Skipperen har utstyrt seg med Fritidsbåtskippersertifikat, world wide, D5LA og VHF-sertifikat, hos Jan Welde på Båtskolen Poseidon. Skipperen har også tatt CEVNI-sertifikatet, som kreves for å føre båt på Europas indre vannveier.
Turen går i korte trekk fra Stavanger til Arendal. Derfra krysser vi Skagerrak til Skagen. Videre går vi innom noen danske småøyer før vi må innom København. Vi må jo ha med oss en dansk frokost på Kafe Sorgenfri, og nyte lun leverpostei og byens beste fleskestek.
Ved Lübeck inntar vi kontinentet. Vi tar til venstre - for på elver og kanaler brukes høyre og venstre mer enn styrbord og babord, når vi kommer til Elben. Berlin er vårt første mål på kontinentet.
Deretter blir det kanaler vestover til Rhinen, motstrøms sørover til Koblenz. Der tar vi til høyre inn på Mosel. Turen på Mosel skal gå langsomt. Ryktet sier at dette er en svært sjarmerende og vakker del av Europa. Vi kommer innom Luxemburg, muligens en avstikker til Sveits, før vi krysser grensen til Frankrike.
Vi følger Rhonen til Canal du Midi, før vi entrer Middelhavet. Vi vil prøve å komme oss til Spania, før vi finner en havn der vi skal overvintre.
Våren 2013 går turen nordover og vestover på Seinen. Ett mål er å legge til med egen båt langs Seinen under Eiffeltårnet. Så går turen til Belgia, forhåpentligvis med et besøk i vakre Antwerpen. Så står Amsterdam i Nederland for tur, før vi går til Tyskland og Lübeck.
Hjemturen følger omtrent samme rute som nedturen, hvis ikke svenskekysten skulle friste mer.
Planen er at vi skal være hjemme i Stavanger innen 1. oktober 2013. Og skulle reiselysten fortsatt være til stede er det jo en elv som heter Donau. Og den renner vel ut i Svartehavet, så...
L1090010.jpgL1090019.jpg

Skrevet av KosiEuropa 10:08 Arkivert i Norge Kommentarer (3)

(Innlegg 91 - 98 av 98) « Side .. 5 6 7 8 9 [10]