Reiseblogg fra Travellerspoint

Også midt i kirketiden en søndag!

Deilig å være norsk - i Danmark

sunny 12 °C

Danmark er Danmark, og det vet vi nordmenn å sette stor pris på. Hvis noen hjemme på bjerget hadde tenkt tanken - høyt - om at man burde kunne kjøpe seg en kasse øl, litt vin og en flaske gin i kirketiden om søndagen, hadde Myndighetene og Øvrigheten og en del andre vesener, fått apoplektiske anfall og det som verre er.
Men så ikke i Danmark.
Så derfor gjorde vi det, Kånemor og jeg. Ikke fordi vi ville være formastelige eller noe som helst annet. Det bare ble sånn, etter at det svenske ekteparet i seilbåten aktenfor oss her på Læsø, kom ruslende fra forretningen med en kasse øl mellom seg i 11-tiden søndag.

L1090706.jpg

Læsø er ellers ikke den verste plassen man kan bli en smule solbrendt i ansiktet - i midten av april! Øya er faktisk det mest solrike stedet i Danmark. Det er blitt vårt lodd i livet å tilbringe noen dager her, flere enn vi hadde planlagt, men det gjør ingenting. Grunnen til at vi fortsatt er her er at vi har hatt problemer med tilkoplingen til landstrøm. Hvorfor det skjedde, vet ikke skipperen, men det skjedde. Det ble varmgang i koplingspunktet. Båtens hanstikk og ledningens hunstikk smeltet sammen i en ikke særlig estetisk symbiose. Dermed kortsluttet vi det som var av strømskap på bryggene langs svenskekysten, og vi måtte klare oss med strøm fra batteriene.
Svenske båtutstyrsforrretninger var ikke utstyrt med den typen koplinger MS Kos var utstyrt med. Skipperen prøvde seg med en spansk en, noe jordfeilbryterne på svenskekysten ikke syntes noe særlig om. Dermed ble løsningen en telefon til Helge hos Jama Marina i Hillevåg. Skipperen kunne nemlig huske å ha sett det riktige utstyret i en hylle der. Og det stemte.
Fra Sverige gikk det bud fra skipperen på Kos til havnefogd Kurt på Læsø:
- Kan vi bruke din adresse på en forsendelse med el-utstyr fra Stavanger?
Selvfølgelig kunne vi det.
Vi regnet med at greiene var framme senest lørdag.
Vi var framme på Læsø fredag, men ingen pakke kom lørdag. Derfor blir vi her også mandag, siden postombæringen er å sammenlikne med aktiviteten til langt framskredne B-mennesker.
I mellomtiden har skipperen avlagt svenneprøven i skipselektrikerfaget - uten opprykk. Så nå har vi landstrøm som en hvilken som helst jordfeilbryter ville ha akseptert.

L1090717.jpg

Søndagen ble en strålene dag. Vi ligger inderst i havnen, aldeles alene, siden alle gøteborgere har seilt hjem, og vi ligger godt i le for nord-vesten bak en høy molo og levegg. Dermed ble ansiktet vendt mot solen på en skyfri himmel i noen timer, før gassgrillen for første gang ble plukket fram. Det ble et kjempemåltid - i all sin enkelthet!
Åh, det e et sled å vera pangsjonist!

Skrevet av KosiEuropa 10:42 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

Vi er gode og ømme på Læsø

Sykkelseter kan være forferdelig vonde

semi-overcast 10 °C

1bilde.jpg

Å være øm og god, skal jo være en god egenskap, ja, nærmest en dyd. Å være god og øm - bak - er derimot ikke noe å trakte etter!
Kånemor og skipperen fant lørdag fram sine sammenleggbare aluminiumssykler, som har stått trygt nedpakket på fordekket på Kos. De har aldri tidligere vært i bruk, men skipperen hadde lært seg å slå dem opp, og sammen igjen.
Læsø er en paddeflat øy, med to havner, en flyplass og en by. Havnene har beboerne plassert på steder som er svært naturlig, nemlig svært nær sjøen. Byen, Byrum, har de derimot plassert omtrent midt på øya, 11 kilometer fra den havna der vi lå, Østerbyhavn.
Vår første kjentmann, fiskehandler Thorsen, kunne informere oss om at Østerbyhavn hadde hatt en minibank, men ikke nå lenger.
- Men i Byrum er det tre av dem, jeg aner ikke hvorfor, flirte fiskehandler Thorsen, som tok til takke med svenske kroner som betalingsmiddel for jomfruhummerhalene.
bilde.jpg

Akkurat i skrivende stund, klokka 18 lørdag, går fiskebåtene ut av havna. Det gjør de hver dag på den tiden. De er tilbake 14 timer senere med sine fangster, som hovedsakelig består av jomfruhummer.
Lørdag morgen sto Kånemor og skipperen klar med bøtte i fiskerihavna da båtene kom inn fra feltet klokka 08.15. Det ble en bøtte med levende jomfruhummer, til den svært så overkommelige prisen av tress danske kroner - eller seksti - som vi sier i gamlelandet.
- Jeg har ikke danske penger, kan du ta euro?
- Jai tar ælt, svarte den danske fisker, som så ut som akkurat det, en dansk fisker.
Vi fant ut at vi ikke kunne springe rundt på en dansk øy å spre euro og svenske kroner, så vi måtte oppsøke nærmeste minibank, som altså var 11 kilometer unna.
Vi la frimodig og friskt i vei. Syklene var gode, de. Tre gir, som alle ga god uttelling for hvert tråkk. Vi hadde kjøpt sykler med 20 tommers hjul, og ikke 16 tommer, nettopp for å få litt igjen for pedaltråkkene.
Men, du all verden for noen seter det var på syklene. De kan beskrives med ett ord: Vonde!
Hvor du ferdes i Danmark, enten det er på småøyene, Jylland eller Sjælland, i byer eller på landsbygda, så er det lagt svært godt til rette for syklister. Men, hva hjelper det vel med flotte sykkelstier og sjarmerende omgivelser, kunsthåndverkutsalg rundt annenhver sving, en flora av fantastiske hvitveis som vi aldri hadde sett maken til, når sykkelsetene er så vonde at du ønsker at du er fakir, og snart kan få lov å legge seg ned og slappe av på en spikermatte?
Da vi etter halvannen time ankom Byrum hadde Kånemor og skipperen de ømmeste rumpene i EU!
Også vi, som ikke en gang var medlem av EU!
Vi steg av syklene og spaserte gjennom bygaten - ja, bygaten - med samme ganglag som John Wayne etter en lang dag på jobben!
Minibanken fant vi, og den var velvillligheten selv, til slutt.
Så oppsøkte vi den ene av Byrums to kroer. Den fristet med kyllingbaguetter og rødspettefileter.
Vi valgte den kroen, fordi vi da kunne sitte ute i solskinnet, denne litt kjølige morgenen, ja, på uteplassene for røykerne, tenkte våre norske hoder. Det er 13 år siden Kånemor og skipperen tok sitt siste blås, men siden det ikke satt noen røykere ute, så ville vi sitte der. Og det var et godt valg. For røykerne satt inne - og røykte. Det er fortsatt lov i Danmark, hvis lokalet er mindre enn et visst antall kvadratmeter.
Maten var god den, og myke puter var lagt ut på trebenkene, så vi inntok maten sittende, tross alt.
Vi var enige om å ta buss tilbake. Men bussen var gått, og skulle ikke gå vår vei før om noen timer. 11 nye kilometer på et VONDT sykkelsete var ikke aktuelt. Det ga våre bedre bakdeler klar beskjed om.
Men, det finnes da drosje på Læsø - med god plass til to sammenleggbare sykler og to AFP-ere, som viste en smule ømhet for hverandre.
Vi ba om å bli satt av med kolonialen. Der handlet vi, slo opp syklene, og tok sjarmøretappen de siste 200 metrene tilbake til MS Kos.
Der ventet den nye kompisen på oss også - havnekatten!
large_L1090698.jpg

Skrevet av KosiEuropa 09:13 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

Herlig jomfruhummer på Læsø

Regn i Smögen, kuling i Mollösund, men flott tur over Kattegat

semi-overcast 10 °C

large_L1090687.jpg

Så fikk vi regn, for første gang siden vi startet på turen, for to uker siden. Og stiv kuling fra sørøst. Men det gjør ingenting, for vi ligger trygt i havn i Smögen i Västra Götaland. Det var nesten som om å være hjemme, da vi pakket oss inn i oljehyre, og la i vei mot vinden og regnet på jakt etter en dagligvareforretning. Været var helt stavangersk!

L1090627.jpg

Dagen før, 1. påskedag, hadde vi en nydelig tur fra Resö til Smögen. Vi var underveis før klokka halv sju om morgenen. Speilblank sjø, og vi møtte solen som kom opp over fjellene etter et kvarter. Vakkert, men kaldt!
Vi valgte å gå så mye innaskjærs som mulig. Det er da vi ser mest av den vakre skjærgården langs den svenske vestkysten. Men, det er også da man skal være mest på vakt, og følge nøye med på kartet og på sjøen, for å registrere de mange grunnene noen har vært så elskverdige å slenge fra seg over alt. Det er også svært nyttig å merke seg stakene, og følge dem! Det svenske kystverket har vært rause med røde og grønne staker, som viser leia mellom skvalpeskjær og grunner, som ikke viser.
Og bare så det er sagt: Vi fant ingen nye skjær! Ikke noen gamle heller, for den sakens skyld. Vi kom vel fram, etter å ha gått en del slalåm mellom holmer og skjær og staker og varder.

large_L1090606.jpg
Den første flotte opplevelsen var Hamburgsund. Et smalt sund mellom fastlandet og Hamburgö. Før innøpet kunne den kombinerte førstestyrmann og matros, samt hun som leser, og dermed til en hver tid er oppdatert på hva som har skjedd og hva som er å finne på stedene vi besøker, Ellen Marit, informere skipperen om at den norske kongen Håkon Håkonson ble konfirmert på et slott som lå langs dette sundet. Til slik informasjon svarer skipperen entusiastisk:
- Åja.
Det skulle etter sigende også være rester av slottet å se. Matrosen holdt utkikk etter det, mens skipperen syntes det var viktigere å holde utkikk etter stakene som viste leia i det til tider trange og grunne sundet.
I kartet ble vi informert om at en kabelferje krysset sundet, og at vi enten måtte gi et signal i fløyta eller kalle opp ferja på kanal 6 på VHF-en før vi passerte stedet der ferja krysset. Vi gjorde ingen av delene, da vi ikke ville bryte stillheten denne tidlige og vakre morgenen, som tross alt var i den stille uken.
Like etter at vi hadde passert, krysset ferja sundet.
Vi la til på en liten holme med et tankanlegg, for å fylle drivstoff. Anlegget var så vennlig å være utstyrt ene og alene med ”seddelautomat”. Siden vi ikke var oppsatt med svenske ”sedlar”, gikk vi videre.

Noe lenger sør skulle vi gå gjennom Sotekanalen. Kunnskapsministeren om bord kunne opplyse at den ble bygget som nødarbeid mellom 1931 og 1935. Den er rundt 7 kilometer lang, og i løpet av juli måned går mellom 30.000 og 35.000 båter gjennom kanalen.
Skipperen hadde lest kartet på forhånd, og fått med seg at det var en svingbro med seilingshøyde 7,2 meter i kanalen. Masten til Kos stikker , i følger skipperen og hans ”tommelstokk”, 6,50 meter over havet. Skipperen er ikke alltid godvenner med ”tommelstokken”, så det hender at målene han begår er feil. For å være på den sikre siden gjorde han derfor som det står i kartet: Han kalte opp brovakten på kanal 6 på VHF-en like etter at de hadde kommet inn i kanalen.
Reaksjonen på hans oppkall medførte samme reaksjon som da han kalte opp brovakten på en vippebro i Fredrikstad:
Ingen reaksjon!
Da gikk man til alternativ to, slik det gikk fram av kartet at man skulle gjøre: To lange og to korte støt i fløyta når man var på sørgående. Reaksjonen var den samme som på VHF-oppkallet:
Ingen!
Vi la oss inntil ventebrygga og fant fram kikkerten. Det sto nemlig et skilt under broen. Det fortalte hvilket telefonnummer vi kunne ringe for å komme i kontakt med brovakten. Han var en hyggelig mann, og ti minutter senere svingte broen elegant til side, og Kos ruslet med angitte 5 knops fart under brua, med mast og topplanterne i behold.
Både Sotekanalen og Hamburgsund kan anbefales til båtfolk som skal gjøre svenske av seg.
I følge det norske Redningsselskapets ”Ferie- og fritidshavner”, skulle det være diesel å få i Smögen.
Men, det var før det – og itte nå!
Nå var det ikke lov å ha tankanlegg i Smögen på grunn av brannfaren.
- Men, det er et anlegg på Rösholmen, mot Kungshamn, men jeg tror det er for tidlig i sesongen til at de har åpnet. Men de har sikkert seddelautomat, sa en kjentmann.
Så var det å finne fram til Smögens eneste minibank – som var ute av drift!
L1090600.jpg

L1090651.jpg

Det ble varslet stiv kuling, 14 meter i sekundet og regn, de første dagene. Vi ble derfor i Smögen tre dager, til onsdag morgen. Da lå sjøen blank under skoddedisen. Vi gikk til Kungshavn for først å finne en minibank, for deretter å gå til pumpene for å fylle diesel. For å være godt rustet ved seddelautomaten, som etter sigende bare tok 100-kronesedler, brukte skipperen noe tid ved minibanken. Gang på gang trykket han inn ”400” på beløp, for å være sikker på å få nok 100-kronesedler.
Gjett tre ganger. Var det seddelautomat på tankanlegget?
NEI!
Pumpene tok kort!
Derfor ankom vi Mollösund , stinne av 100-kronesedler!
Var det noe å bruke dem på der?
NEI!
Alt for tidlig i sesongen. Alt var stengt, unntatt en liten dagligvareforretning.

large_L1090635.jpgL1090643.jpgL1090639.jpgL1090640.jpg

Men Mollösund var et sjarmerende bekjentskap, med rykte som fiskerihavn og sted med blåskjelloppdrett. Vi så fram til å smake den røykte varianten av makrell, som sterkt ble anbefalt. Men, vi må visst ligge til juli for å få en mulighet til det.
Vi var alene i gjestehavnen, som er skjermet for vind fra alle kanter.

L1090648.jpg
L1090674.jpgL1090665.jpgL1090681.jpg

Torsdag gikk vi videre til Hönö. Og da vi kom fram ringte vi en venn, meteorolog Roar, for å høre hvordan det så ut med vind i Kattegat fredag. For nå har vi Læsø i tankene.
- Det er bare å gå fredag. Svak vind fra nord-øst. Ingen problemer, sa Roar.
Så da bestemte vi oss for det, før tåken gjorde sitt inntog. Da vi la oss så vi knapt nabobåten. Klokka 01.05 så vi heller ikke nabobåten. Klokka 04.45 så skipperen bare tåkehavet. Det samme gjorde han klokka 06.35, og meddelte førstestyrmannen at det ikke ble noen tur over Kattegat denne dagen.
Klokka 07.30 så han det meste.
Klokka 08.05 var MS ”KOS” på vei ut fra havna i Hönö med kurs for øya Læsø i Danmark.
Det ble en fin tur. Begge var vi litt spent da vi ikke lenger så noe av Sverige, og heller ikke noe av Danmark. Med andre ord var vi overlatt til oss selv og Kattegats forgodtbefinnende. Og det var bare en fornøyelse.

L1090678.jpgL1090672.jpg

Klokka 12.00 var vi fortøyet i Østerby havn på Læsø. Flott havn, men ellers lite annet, bortsett fra en dagligvarebutikk, et utsalg fra Ilse Jacobsen, en blomsterbutikk og et fiskeutsalg, med kjempegod jomfruhummer. Pluss Kurt på havnekontoret. Han var en svært trivelig kar, som vi fikk mye nytte av, siden vi hadde problemer med landstrømskoplingen om bord, pluss internettilkoplingen.
Det ble et fantastisk måltid med jomfruhummerhaler kokt i 8 minutt i saltet vann, ispedd litt hvitløk og dill. Det er få ordtak som er mer sanne enn dette:
”Det er godt å være norsk – i Danmark”!

L1090703.jpglarge_L1090701.jpglarge_L1090704.jpg

Skrevet av KosiEuropa 11:11 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

DRØS:

Dårligt med tattosjapper

sunny -3 °C

Nå har eg våre på sjøen i to uger, og ennå har eg ikkje fått ein einaste tattovering. Eg har til og med komt meg te udlandet, uden å ha fått så møje så ei lidå havfrua på et strategisk sted! Eg har forresten ikkje sett møje te tattoveringssjappene langs kysten heller. Så eg tror det der med sjømenner og tattoveringar e oppskrytt.
Eg har kje sett møje te de mørke, skumle og brune barane heller, de så fysstereisguttar pg andre ramla innom då de drog te sjøss. Enten så har eigarane bjynt å lesa Bo Bedre, og malt pøbbane i pastellfarger, eller så har de gamle barane og pøbbene gått konk, siden der mesten ikkje e sjøfolk lenger.
Her på øyå Resø, sør for Strømstad i den svenske skjærgården, e der dårligt både med å skaffa seg ein tattovering og et besøg på ein skummel bar. Der e dårligt med den sorten jenter så de unge sjøfolkene og møtte før i tiå. Det nærmaste me komme det emnet her på Resø, e ei fiskeskøyta så hette "Eros II".
Me e åtta norske bådar så holde "Eros" og de andre tri fiskebådane med selskab. Syv av bådane ligge å vente på at vinden ska legga seg nordøve kysten, mens me to om bord på Kos vente at an ska legga seg sør for oss. Og an gjør nok det, ein dag.
Me legge oss, me og. Kver kveld, og då e der godt og varmt om bord. Det e der ikkje når me ska stå opp. Då henge istappene ner fra ei luga i taget, og når me sedde på varmen, dryppe det i håvet på oss mens me koge kaffi. Det e då me må minna kverandre på at er e ein gronn te at me vil te Middelhavet, og tilbringa neste vinter og vår der. Her e der minus tri om nåttå.
Men, det e klart at vinteren kan kje vara evigt, veit du. Ein morning, så kan det vera at der e øve ti grader inne i båden når me står opp. Då e det vår!
sveb

Skrevet av KosiEuropa 23:49 Arkivert i Sverige Kommentarer (1)

Landkjenning i den svenske skjærgård

Alt for lite vann i Sverige Bli med på vanninnsamling

overcast 4 °C

- Vart skal ni, spurte de to mennene.
- Middelhavet, svarte vi.
- Medelhavet, sa mennene, og knakk sammen i latter.
Vi lo ikke.
Mennene var kledd i overlevingsdrakter, og sto om bord i en vannjett fra det svenske redningsselskapet. De hadde nettopp dradd MS Kos av grunn!
Det var en vond opplevelse. Følelsen like før det skjedde, da du skjønte at det som ikke skulle skje, skjedde. Da du skjønte at en grunnstøting var uunngåelig, er ubeskrivelig. En mengde tanker raste gjennnom hodet på skipperen. Turen til Middelhavet var historie. Fortvilelsen var ubeskrivelig. Det var ufattelig pinlig og ufattelig flaut.
Og hvordan kunne det skje? Skipperen hadde gjort seg godt kjent med de nye sjøkartene som var innkjøpt i Strømstad. Han hadde tatt ut ruta sørover i skjærgården. Kartplotteren virket, og farten var liten.
Nå skal det sies at disse kartene er noe annerledes enn de norske. De grunne farvannene var merket på en annen måte enn på norske sjøkart. Skipperen hadde lest at de røde linjene markerte 2-meters dybde. MS Kos stikker 1 meter dypt. Det blåste frisk bris utaskjærs, så skipperen hadde valgt en indrerute på vei sørover. Vi gikk gjennom et trangt sunn, der dybden i følge kartet var minimum 3,8 meter. Det stemte. Videre sto det ingen dybdeanvisning, men i følge blåfargen i kartet, slik skipperen leste det, skulle det være minimum 5 meters dybde. Tabben var at han ikke hadde fått de røde linjene i kartet inn i ryggmargen, og overså dem. Dessuten var det ebbe sjø.
Farten var bare tre-fire knop da dybdemålerens alarm slo inn. Skipperen slo bakk, men for sent.
Så sto vi der, og skipperen måtte beskjemmet innrømme overfor førstestyrmann og matros og ektefelle at han hadde gått på grunn.
Været var fint. Farvannet var så innaskjærs som man kunne ønske seg i en slik situasjon, så det var ingen fare. Et forsiktig forsøk på å bakke var nytteløst. Ingen vits i å ødelegge propellen, hvis den ikke allerede hadde fått seg en trøkk!
Så fikk vi bruk for VHF, AIS og medlemsskap i det norske Redningsselskapet. Tjøme Radio hørte oss på kanal 16, og vi ble henvist til "Swedish rescue". De hørte oss også på kanal 16. Etter å ha oppgitt posisjon, fikk vi vite at de så oss på AIS-en. "Swedish rescue" kontaktet det svenske Redningsselskapet, som ringte oss to minutter senere.
20 minutter deretter var de to karene fra redningstjenesten på plass. Da var det klart at Kos sto svært lett på grunn. Skipperen hadde sjekket at vi ikke tok inn vann, og vi var trukket av grunnen på et øyeblikk. Alt var vel med aksling og propell, så vi fortsatte en rute som også var trang og grunn, men som var fullt ut seilbar, i følge karene på redningsbåten.
Den var ikke det.
Da alarmen på dybdemåleren nok en gang pep, snudde vi, og gikk utaskjærs. Det var herlig å føle at vi hadde vann under kjølen og bølger og vind i mot, som rusket litt både i Kos og oss to om bord. Herlig.
Etter et åpent stykke var vi igjen i le for vær og vind. Da vi skulle gå det siste åpne stykket for dagen, hadde det frisknet såpass at vi snudde og gikk tilbake til en trivelig havn på øya Resø. Det kan tenkes at vi blir her til påskeaften, hvis vinden som uler over moloen og rusker i fortøyningene våre holder seg.
Men det gjør ingenting. Trivelige folk på Resø, og det er butikk og kafe i den lille havna, så vi skal nok klare oss. For tid er noe av det vi har nok av.

large_L1090589.jpg

Skrevet av KosiEuropa 02:08 Kommentarer (5)

Strømstad neste

Kjekt å heise gjesteflagg for første gang

Tjänare flickor och grabbar!
Hör ni gökorna?
Det er Kos som kaller – fra Sverige !
Første havn ble Strømstad. Rett og slett fordi vi måtte dit for å kjøpe sjøkart over den svenske vestkysten. Planen vår var jo å krysse Skagerrak fra Arendal til Skagen, så svenske sjøkart hadde vi ikke kjøpt inn. Men vi hadde norske kart, som rakk til Strømstad.
Det var litt løye å heise et utenlandsk gjesteflagg for første gang. Det ble gjort i smult farvann fire minutter før vi krysset riksgrensen til Sverige.
Vi hadde en flott tur innaskjærs fra Fredrikstad til Strømstad. MS Kos va helste litt øvegidde, du hu raste medstrøms ut det østre løpet av Glomma med 10,5 knops fart. Den slags fartsgalskap og løssluppethet hadde hun aldri opplevd. Men, hun tok seg pent, og la seg på 8 knop med 2000 omdeininger på motoren, slik hun pleide, når Glomma var historie og baugen pekte sørøstover.
Det var speilblank sjø, fortsatt is på fordekket etter nattens minusgrader, men strålende sol inn under kalesjen på øvre styreposisjon da vi la i vei. Dermed ble det t-skjorte både på skipper og styrmann, inntil skipperen måtte melde pas, og ty til Poseidon-jakken, siden det nå var han som ble sittende på skyggesiden.
Det tok oss drøye tre timer å komme til Strømstad. Der var det allerede begynt å bli kamp om kaiplass i gjestehavna. Innerst langs kaiene lå båtene utenpå hverandre, noe verken Kos eller dens besetning trakter etter. Vi fikk fin plass på innsiden av moloen. Der lå Kos i solskinnet, og koste seg blant andre noble fartøyer. Den nærmeste på babord side var en bøsen plastgreie på 65 fot. Aktenfor den fortøyde en enda bøsnere Tupperware på 70 fot! I land skred et damemenneske med den tykkeste og blondeste fletten som var å se øst for riksgrensen. Langs brygga gikk en kar i hvit V-genser, med den riktige blå V-en i halsen. Lett henslengt fikk han fortalt en beundrer på brygga at:
- Det er ikke min båt. Jeg er bare med om bord for å lære opp eieren.
I tillegg rold an på err-ene!
Mannen altså!
I dette selskapet var det altså Kos tilbrakte sitt første anløp av utenlandsk havn. Uansett hvor vi vendte våre blå og grønne øyne var det bare norske flagg å se i akterstevnen. Uansett hvot vi snudde oss i gatene og i butikkene hørte vi bare vårt norske språk, bortsett fra de hyggelige ekspeditørene i butikkene. De var svenske.
Men, forresten! Det var en eneste båt i havn med svensk flagg. Den så ikke til å trives så godt blant vakre 40 fots Storebro-motorbåter og seilbåter med master som nærmer seg å være en fare for flytrafikken.
Vi var ikke i Strømstad for å hamstre verken det ene eller det andre. Men, det var det svært mange andre som var. I Strømstad selger man fortsatt trillebager. De fylte nordmenn opp med, om ikke kvinner, vin og sang, så i hvertfall brennevin, øl og vin, fallera.
I byens lokale Coop vaste nordmenn på jakt etter, tja, etter hva som helst, hadde vi inntrykk av, bare det var BILLIG!
Billig? I Strømstad? Sludder og vrøvl.
Tror dokker ikkje at regene kosta kroner 229 for kiloet!
Slå den!
Det var riktignok svenske kroner, men ligavel.

PS

Vi er ikke lenger på mobilt bredbånd, og er nå avhengig av å finne havner, steder kafeer med trådløst internett for å holde dere oppdatert om turen vår. Og hvis de gjør det som i Strømstad, der havnen har trådløst nettverk sammen med skolene, et nett de legger ned når skolene tar ferie, så kan det ta litt tid å komme på lufta. Men, vi sier som skipper Worse:
- Vi kommer sent, herr kunsel, men vi kommer godt!
DS

Skrevet av KosiEuropa 11:32 Kommentarer (1)

Fredrikstad - siste norske havn

Strålende vær, men minus fire grader om natten

sunny 3 °C

Mot Gamlebyen

Mot Gamlebyen

L1090554.jpg

Det ble to netter ved gjestebrygga i Glommas østre løp. Rett og slett fordi vi besøkte våre gode venner, Astrid og Jan Tore. Sistnevnet var kollega med skipperen på Kos i Aftenbladet i mange år. Nå er de som oss - AFP-ere. Men de er nå bosatt i Astrids hjemby, Fredrikstad. Og nå ble vi invitert til overnatting på feristedet deres, og det takket vi selvsagt ja til. Det ble en trivelig aften.
Dagen etter tok vi en rusletur i Gamlebyen. Trivelig også det.
L1090556.jpg
Vi fikk en fin overfart til Fredrikstad fra Stavern. Vi hadde egentlig trenkt å bli i Stavern et døgn ekstra, fordi det oppskrytte vidunderet yr.no meldte nord-vestlig frisk bris - 10 m/s - ved Færder. Å få den friske brisen rett inn i siden på Kos er ikke noe kos.
Storm meldte derimot vind på 5 m/s fra samme retning, og da ville saken ha vært en helt annen. Derfor ringte jeg nok en gang en venn.
Meteorolog Roar hos Storm kunne berolige oss med følgende:
- Det er 5 m/s nå, og vinden vil legge seg, så det er bare å gå.
Ja, så gjorde vi det da, blant annet fordi Roar er en flink meteorolog og fordi han har ei kåna fra Sandnes. Då e folk å stola på.
Og han fikk helt rett. Vi fosset fram i hele 7,5 knop, rundet nordspissen av Færder, la inn Strømtangen fyr på autopiloten, og satte oss godt til rette for å la MS Kos ta seg over Oslofjorden på egen hånd, med skipperen mer eller mindre som utkikk og "kalender i messå".
Så datt autopiloten ut!
"No data", var den muntre beskjed fra autopiloten.
Jaja. Skipperen har da tatt Fritidsbåtskippersertifikat hos an Jan ved Baatskolen Poseidon, så han kan faktisk navigere ved hjelp av kartet og kompasset. Kursen på 60 grader var tegnet inn på kartet, så det var bare å rusle av gårde manuelt.
Etterhvert fant autopiloten ut at nok fikk være nok, så den fant delvis tilbake til seg selv, slik at skipperen kunne fortsette å drikke kaffi - med begge hendene!
Vi hadde en avtale med en kar fra et firma i Fredrikstad, som skulle komme om bord å fikse AIS-en, som datt ut til alle tider. Vi var blit anbefalt å gå opp det vestre løpet, og da måtte vi under tre broer, hvorav to var for lave for Kos´ høyreiste mast.
"Kall opp Kråkerøy bro på kanal 12 på VHF, så vil de åpne brua", leste vi i Redningselskapets, til tider nyttige veiledning om rikets havner.
Og skipperen kalte opp Kråkerøy bro - uten å få svar. Etter utallige forsøk på å kalle opp mannskapene, kalte han opp Tjøme Radio, for å få bekreftet at det var noen der ute som hørte hans fortvilede rop, mens Kos lå og vanntrivdes i sterk Glomma-strøm. Joda, Tjøme Radio kunne bekrefte at ropene var både sterke og klare. Da begynte skipperen inn i seg å
påkalle helt andre makter, som muligens kunne se i nåde til ham, og vekke opp de som var sovnet på vakt ved Kråkerøy bro.
Men, de var ikke det. Det var Veitrafikksentralen i Oslo som hadde overtatt ansvaret for å åpne broene, men de gjorde det bare til faste tider. Ned med masten - under broene - og smokk, der lå vi fortøyd i en bakevje langs Glommas bredd.
Mannen med AIS-en fant ut at GPS-antennen og VHF-antennen til AIS-en sto på samme høydenivå, hvilket førte til at den ene stort sett tok knekken på den andre. Likevel er det folk der ute som finner Kos på kvalitetssider for identifikasjon av fartøyer. Men, alle som er inne på Marine Traffic, vil nok ha problemer med å finne oss. Det kan tenkes at skipperen får til å løse problemet underveis, Hvis han får åndå.
Onsdag morgen forlater vi et kjølig, men likevel vårlig Fredrikstad.
Det våres langs Glomma

Det våres langs Glomma


L1090559.jpg
Vi forlater også Norge, og regner ikke med å se hjemlandet igjen før høsten 2013. Første stopp blir Strømstad, for å kjøpe sjøkart over den svenske vestkysten. Torsdag skal vi ikke være så Harry at vi blir værende i Strømstad. Kanskje Skjærhalden kan passe bedre den dagen, siden det er Skjærtorsdag.

Skrevet av KosiEuropa 08:58 Arkivert i Norge Kommentarer (1)

Jomfruland i frisk bris

Trivelig, men vindfullt i Stavern

sunny 5 °C

large_L1090550.jpglarge_L1090547.jpgL1090552.jpg
L1090545.jpg

Det var meningen å gå fra Risør til Fredrikstad i ett strekk. Men siden turen blir til mens vi turer fram, så endres også planenen underveis. Frisk bris aktenom tvers, på babords halser og slør og sånn - kan kje flerne sånne udtrykk - gjorde at det ble vel travelt med styregreiene fra vi passerte Jomfruland utenfor Kragerø, og over mot Larvik-landet. Derfor fristet Stavern, og det angret vi ikke på. Det blåste friskt i havnen, og med høyden på kalesjen på Kos, er det godt vindtak. Vi la oss så langt inn i havna som vi kunne, langs en komfortabel brygge, med strømuttak både her og der, som alle var låst.
Men alt ordner seg for snille gotter og piger, så etterhvert dukket det opp en hyggelig kar, som var oppsatt med "låsoppgreier", og dermed ble det strøm, og varme på badet også denne dagen og natten. For der har vi plassert en ørliten varmekilde, i form av en elektrisk ovn, som krever landstrøm.
- Det er for tidlig i sesongen, var forklaringen på at strømgreiene ikke var låst opp. Og det samme argumentet brukte vi overfor en plakat som fortalte at det skulle koste oss 250 kroner å ligge ett døgn i havnen.
Skipperen var den eneste av besetningsmedlemmene på to, som hadde vært i Stavern tidligere. Han tilbragte tre måneder på befalskurs i militærleiren i byen høsten 1968. Nå opplevde han det ikke som et gjensyn med byen. Han husket ikke en prikk av hvordan byen var, hvordan leiren var eller hvordan noe som helst annet var. Det var ingen stor overraskelse for den kombinerte førstestyrmann og matros. Hun lar seg imponere hvis skipperen husker hvor han tilbragte ferien ett år tilbake i tid, og hvordan det så ut der.
Jo, forresten. En ting husket skipperen fra sin tid i Stavern; at hotellet het: Wasilliof, selv om han aldri frekventerte verken hotellet eller pøbben i kjelleren under sitt tre måneders lange kurs i kontroll- varsling og radar.
Opp en liten bakke, og andre til venstre, så var vi i hovedgata. Siden det var søndag antok vi at vi ville være de eneste ruslerne i gatene. Langt i fra. I Stavern er det søndagsåpne butikker fra 12 til 16, så det var et yrende liv. I tillegg er store deler av militærleiren, som opprinnelig var Fredriksverns Verft, tatt i bruk til kunst og kultur. En rekke av bygningene var fyllt av utstillere innen bildekunst, keramikk, tekstil og kunsthåndverk. Det ble derfor noen trivelige timers rusletur i ukjente omgivelser.
Solen gjorde i grunnen så godt den kunne fra en skyfri himmel. Men, vinden var og ble vinneren, og solstrålene var mer for en spøk å regne. Men, så var det da også 1. april!

Skrevet av KosiEuropa 08:55 Kommentarer (2)

Kuling fra nord-vest blir silketur langs kysten

Fra Lillesand til Risør på "fysste klasse"

L1090532.jpglarge_L1090537.jpgL1090541.jpgL1090544.jpg"Nord-vestlig kuling", sa meteorologen. Det samme sa yr.no, og Storm var ikke langt borte de heller. - Vi blir, sa skipperen fredag morgen, men så ringte han en venn.
Roar meteorolog kikket, ikke i krystallkula, men på værprognosene på pc-en sin, og beroliget oss:
For det var altså sånn at vi lå i Lillesand, og hadde bestemt oss for å droppe planene om å krysse Skagerrak fra Store Torungen til Skagen. Kulingvarslene hadde kommet for tett til at akkurat det fristet. MS Kos trives best i 7,5 - 8 knops fart. Mer har ikke 159 hestekrefter under kjellerlemmen å by på. Hvis kulingen treffer skuta, er hun stort sett prisgitt vind og bølger, og har ingen mulighet til å øke farten - jo, kanskje til 9 knop - men det har liten virkning på kulingen og et par meters bølger.
Derfor hadde vi blitt enige om å dra mot Vestfold, krysse Oslofjorden, og potle oss nedover Østfold-kysten, gjøre en Harry-tur innom Sverige, før vi kom oss inn i danske farvann.
- Det er ingen fare, sa Roar. Det kan nok bli kuling på kysten. Det blåser kraftig i 1000 meters høyde. Når havet og landet varmes opp av solen hender det at vinden slår ned, og da kan det bli kuling. Men, det blir fra nord-vest, og den setter ikke opp mye sjø langs land. Det er mye verre hvis det er pålandsvind, sa Roar.
Så gikk vi.
Og han hadde helt rett, Roar. Vi hadde en kjempeflott tur fra Lillesand til Risør.
Nå skal vi legge til at vi la turen på innsiden av holmer og skjær, og dermed ble turen betraktelig lengre enn om vi hadde tatt beine veien. Og det kan nok tenkes at det ikke hadde blitt mer verken av vind eller bølger om vi hadde gått utaskjærs, for vinden kom over land, og langs kysten var havet stille og fint.
Vi fikk noen fantastiske naturopplevelser underveis. Vi kan absolutt anbefale andre sjøfarende som går langs kysten i Aust-Agder, å gå på innsiden av Tverrdalsøya og Flostaøya øst for Arendal. Ved Flosta kirke er det så smalt og så grundt, og svingene er så krappe at du ikke tror at det er mulig å komme gjennom. Det er sånn at du puster lettet ut når du er kommet velberget gjennom, og det gjør du hvis du følger merkingen.
Vi kom vetsfra, og hadde tenkt å komme oss ut i åpnere farvann tidligere enn vi kunne, men det var fordi masten på Kos rager 6,50 meter over havet, og et par broer ville ha laget, om ikke hentesveis, så noe liknende på MS Kos, om vi hadde prøvd oss.
Det siste strekket mot Risør går i åpent farvann. Kursen var nå rett mot nord-øst, og uten at vi hadde bedt om det, så hadde vinden vært så vennlig å snu den også, slik at vi fikk den og dønningene i baugen. Bedre kan man ikke ha det.
Risør har en stor gjestehavn, og så vidt som vi kan bedømme, er det helt gratis å benytte den på denne årstiden, selv med strømtilkopling. Vi fant i hvert fall ikke noe sted å betale havneavgift.
Det er meldt kuling lørdag formiddag langs Telemarkskysten, så planen er å dra videre lørag ettermiddag. Søndag vil vi over Oslofjorden til Fredrikstad. Dre har vi nemlig avtale med en kar som skal fikse AIS-en på mandag. Han mener det er PS-antennen som ikke virker. Han om det. Samme for oss hva som ikke virker, bare han får det til å virke.

Skrevet av KosiEuropa 13:40 Kommentarer (0)

Er blitt kjendiser på Sørlandet

Rørleggerne hilser når de ser oss

semi-overcast 10 °C

L1090527.jpglarge_L1090528.jpgL1090515.jpgL1090509.jpgL1090511.jpgL1090518.jpg"Når an går kvide i oppvaskbaljen om bord - då blåse det godt"!
Det opplevde vi i gjestehavna i Mandal onsdag. Derfor ble vi liggende ett døgn.
Det er tydelig at turistsesongen ikke er kommet i gang på Sørlandet. Det virker som om vi ikke bare er årets første båtturister, men vi føler at vi blir sett på som årets første turister i det hele tatt. Folk nikker og smiler, og til tider lurer vi på om noen har malt en stor T - for Turist - i pannen på oss begge. Nå er jo verken Farsund, Mandal eller Lillesand for storbyer å regne, men likevel. I Mandal nikket og vinket rørleggerne til oss da de kjørte forbi oss på gata. Vi hadde vekslet et par ord med dem i båthavna, der de skulle kople til vannet for sesongen. Kjekt det. Både å få vann, og at de kjente oss igjen.
Det har blåst stikker og strå langs Sørlands-kysten. Vi har aldri hørt så mange værmeldinger i løpet av et døgn eller to som vi har gjort de siste dagene. - Kuling, har de sagt både i radio, fjernsyn og over VHF-en. Likevel la vi i vei fra Mandal torsdag morgen.
Skipperen har gått rundt kysten tre ganger tidligere. Første gang med en 26 fots snekke fra Risør til Stavanger, med ein tidligere kollega, så e innante Hjelmeland, som skipper, mens Mannaen, så mønstra på i Arendal, og eg sjøl stort sett va "kalender i messå". Andre gang i en 20 fots daycruiser med en god venn, Tor, som skipper og seg selv som navigatør. Og siste gang da han hentet MS Kos i Skjebergkilen i Østfold, og gikk hjem til Stavanger, mens Kånemor mønstret på i Flekkefjord. Derfor kjenner skipperen litt til strekningen Mandal og videre østover, og vet at det stort sett er en seilas innaskjærs, nesten til Arendal.
Et par timer etter at vi hadde passert Skjærnøya utenfor Mandal hørte vi dette fra Rogaland Radio: "Mayday, mayday mayday. En båt med en mann om bord er i ferd med å gå ned ved Skjærnøya".
Vel, vi var for langt unna, men fulgte nøye med på det som skjedde på VHF-en. En fiskebåt kom havaristen til unnsetning, fikk satt en sleper om bord, og slept den til land. Alt gikk godt med båt og mannskap.
Omtrent samtidig forsvant MS Kos fra nettstedet Marine Traffic, der alle kan se fartøyer som har AIS om bord. Det har Kos, men det lever sitt eget liv. Det er enten dårlig kontat et eller annet sted, eller så er AIS-en gåen. Vi skal forsøke å få det fikset.
Lillesand er også en trivelig by, rent bortsett fra at det blåser like mye der som de fleste andre steder - når det blåser.
"Båthavnen i Lillesand er utsatt for sørlig og sør-østlig vind", var beskrivelsen. Vi kan legge til at den er ikke så verst utsatt for nord-vestlig vind heller! Vind og strøm gjorde at vi slet litt med å komme på plass i gjestehavnen.
Men her har vi det bra. Og blåser det like mye fredag, så blåser vi i å gå videre. Da ligger vi bare her i havna og venter på at Lille Lillian stikker innom. For, er vi kke årets første turister i byen kanskje...

Skrevet av KosiEuropa 09:23 Arkivert i Norge Kommentarer (5)

(Innlegg 81 - 90 av 98) « Side .. 4 5 6 7 8 [9] 10 »