Reiseblogg fra Travellerspoint

Klar for første sluse på torsdag

Lübeck er flott - spesielt i sommervær

sunny 21 °C

Hansestadt Lübeck - sehr schön! Spesielt siden sommeren ankom byen samtidig med oss, tirsdag 8. mai - frigjøringsdagen hjemme. Vi lå værfast i Wendtorf ved Kielfjorden ett døgn, og dermed antok vi at målet om Travemünde mandag gikk fløyten. Da vi startet mandag morgen klokka 07.10 fra Wendtorf, var derfor Heiligenhafen - 4 1/2 times gange, målet. Men, vinden hadde tatt ferie, så vi fant ut at det var feil å kaste bort vindstilla med å gå til havn. Derfor fortsatte vi under broen mellom fastlandet og Fehmarn, og satte kursen rett sør mot munningen av Trave. 8 1/2 time etter avgang, fortøyde vi i Travemünde, i en havn som ville fått hikke og tarmslyng om vi hadde kalt den idyllisk. Og så vondt vil vi den jo ikke. Det flotteste med havnen var besøket av andemor med - siger og skriver - 12 - tolv - unger!

L1090892.jpg

Man kan jo bli imponert over å ha store båter tett inn på seg, men det er kjekt å komme seg bort fra slike farvann, som dette, i Travemünde.

L1090895.jpg

På vei opp Trave mot båthavnen i Travemünde mandag, så vi plutselig et kjent flagg foran oss. Det var norsk, og det hang i hekken på en motorseiler. Skipperen ble så opptatt av å gi gass, og gå forbi, sånn at de om bord kunne se hva slags flagg vi førte, at han glemte at ferjer krysset Trave i et bankende kjør, fra begge sider. Men førstetyrmann Ellen Marit hadde vært i Travemünde før, faktisk sammen med skipperen, da skipperen og kollega Egil Eriksson var på jobb for Aftenbla, og lagde reportasjer om Tall Ships i 2003 - eller deromkring - allså i sen stenalder.
Og derfor kunne matros Ellen Marit huske dette med ferjene, noe hun gjorde skipperen oppmerksom på, da den ene ferja la seg en smule bi, for å avvente MS Kos, som var på kryssende kurs, sine bevegelser.
Tirsdag gikk vi de 10-12 nautiske milene, eller 15-20 kilometrene, for på de indre vannveier er det kilometer som teller, opp til Lübeck, der vi fortøyde i Hansahafaen.

large_L1090896.jpg

Hadde vi kledd oss godt da vi ruslet i det kalde været i Travemünde, lot vi det være i Lübeck. 21 grader og sol. Dermed var det klart for en sen debut for skipperens favoritsko: Aurlandsko - og nakne bein.
Det var gjort et spedt forsøk på en tilsvarende utskeielse tidligere, men det var ingen suksess. Kalde teder e någe herk!
Da vi hadde fortøyd i Lübeck kom det norske flagget fra dagen før sigende opp langs skutesiden vår. To bergensere meddelte at de skulle til Hellas, via Donau og Svartehavet.
Så la vi ut på en rundtur i Lübecks flotte gater. Kunnskapsforlaget Ellen Marit guidet skipperen gjennom gater hun kjente godt igjen fra besøket i 2003, og fortale i hvilke restauranter vi hadde spist, på hvilke åpne plasser vi hadde sittet og tatt et glass av et eller annet, og i hvilken kirke vi hadde vært på konsert. Ja, og litt om Lübecks kjennemerke: To runde tårn.

large_L1090902.jpg

For skipperen, som altså hadde vært med på dette i 2003, var opplysningene nye.
Men vi nøt et godt måltid på torget utenfor rådhuset også denne gang. Det er aspargestid i mellomeuropa, så da var valget enkelt for hovedkokken om bord, Ellen Marit.

L1090898.jpg

Der e någe løye med tyskere. La oss ta St. Petrikirken i Lübeck først. Det var der spødekånå Ellen Marit hadde væt på konsert i 2003. Opprinnelig en flott middelalderkatedral. Vi gikk inn - ristet på hodet - og gikk ut. Kirken var blitt en messehall. Det første som møtte oss var et modellhode med hårruller.
Turen til Travemünde gikk litt i siksak. Grunnen er at Tyskland fortsatt er opptatt av å holde seg oppdatert om hvordan man best mulig kan bruke bomber og granater. Aldri har vi gått gjennom farvann som er så belagt med øvingsområder for minelegging og ubåtøvinger. Vi kontaktet den tyske "Rogaland Radio" og fortalte hvor vi kom fra og hvor vi skulle, og ba om å få tillatelse til å gå ruten vi hadde planer om. "Rogaland Radio" kontaktet marinen, og vi fikk beskjed om å hvilke områder vi måtte holde oss unna. Underveis, i riktig område, drev jagerfly snittflyging over masten på Kos. Dette var 7. mai, 67 år etter frigjøringen. Men da vi kom til land så virket det som om vi var gode venner med tyskerne.
Vi blir i Lübeck til torsdag. Da går vi mot Elben, og skal gjennom våre første sluser. Masten er lagt ned, fenderbrettene er klar, og det er vi også.

PS
Også Mac-en vår har fått problemer underveis. Selv i havner med trådløst nettverk har den nektet å være med på notene. Skipperen, som den datafreaken han er, har truet og lokket den med buksevann, gå planken og strømløse netter, uten at noe har hjulpet. En ung datakyndig kar i et senter som driver med alt som begynner med i, og slutter med phone, pad, pot og også mac, forsto heller ingen ting. Så da skjønte skipperen at han var i godt selskap. Så truet skipperen, mens Mac-en hørte på, at han ville kjøpe en i-pad. Samme kveld virket Mac-en som den aldri før hadde vurket.
Så lenge det varker.
Sein
DS

Skrevet av KosiEuropa 12:33 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Travemünde er målet mandag

Damp i Tyskland er det mest Harry stedet sør for Nordpolen

sunny 14 °C

Heute sind wir in der schøne hafen Wendtorf, nicht langt i fra der stadt Kiel.
Gestern waren wir im Harry-stelle Damp, süd for Flensburg und nort for Eckernförde.
Morgens höffen wir beide, das wir sind in Heilegenhafen gekomt werden möchten. Sein.
Så, allså. Vi har heist det tyske gjesteflagget. Underveis fra Dyvig i Danmark ble den kombinerede, styrmann, matros, kokk, Kånemor, spødakånå også utnevnt til flaggkvartermester. Så midtfjords, ikke lenge etter at nasjonsgrensen mellom Danmark og Tyskland var krysset, iførte hun seg redningsvest og det tyske gjesteflagget, og kom seg ut på fordekket og firte det danske, og heiste det tyske gjesteflagget!

large_L1090867.jpg

Underveis traff vi også på et flott fyrtårn, midt i leia. Vi fant ut at fyrvokteren ikke var hjemme, siden robåten hans ikke lå inne, så vi gikk bare fortbi...

large_L1090862.jpg

Men før vi kom så langt, hadde vi passert to broer ved Sønderborg. Den ene var høy nok til at vi gikk under, men den andre var en klappbro med 5 meters høyde.. Vi ankom et kvarter før broheving, klokka 11, og ventet til den delte seg, og gikk til værs.

L1090854.jpg

På sørsiden av broen var det en flott husrekke mot sjøen.

large_L1090860.jpg

Så gikk vi i regn og dårlig sikt, men rolig sjø til Damp, som var målet for dagen.
Hjelpe og trøste. Damp bør unngås, så sant man kan. Ja, hvis man ikke trenger behandling for en eller annen lidelse, for det var tydelig at det var helsebringende aktiviteter i Damp, i form av dialysesenter og andre aktverdige helsetiltak. Men hvorfor i all verden trenger man bygge opp stedet, sånn at det er mer Harry enn svenskehandel, "slakter Winther-handel" i Hirtshals og det verste sydenturiststedet-man-kan-tenke-seg, til sammen?

L1090868.jpg

L1090873.jpg

Vi var glad for at vi kunne komme av gårde etter en natt der, selv om det gikk an å finne seg en strandstol å kose seg i.

L1090871.jpg

Det var ikke nettkontakt, så vi måtte stole på tyske værmeldinger på fjernsyn.
"Vind fra nord, 4 sekundmeter", sa damene og mennene, stort sett, på de fire-fem kanalene vi så værmeldingen på.
De skrønte alle sammen.
Vi hade lagt opp ruten mot Heiligenhafen, en tur på nærmere seks timer, stort sett med sør-østlig kurs. Skipperen hadde, som han alltid gjør, lagt inn et par alternative havner underveis, lagt inn på kartplotter og plottet inn på kart, med kurser, avstand og gangtid. Det viste seg å være nyttig i dag. Hvis vinden bare var 4 sekundmeter, blir det mye bølger av den over Eckenfördebukten og over Kielfjorden. Retningen var riktig - fra nord. Det førte til vind og sjø inn aktenom tvers, og det er det Kos liker aller minst.
Vi satte derfor kursen mot sør og fritidsbåthavnen i Wendtorf. Med bølger inn rett akter surfet vi av gårde, og vekslet mellom 6 knops fart da bølgene løftet hekken, og 9,5 knop da den slapp oss ned igjen. Etter turtallet på motoren skulle vi hatt 7,5 knops fart.
Skipperens søster, Aase og hennes mann, Tom, er på cruise. De startet i Middelhavet, og går i land i København søndag 6. mai. Da vi hadde gått et kvarter fra Damp mot Kielfjorden lørdag morgen, så vi et "Hotell med propell" forut. AIS-en fortalte oss at det var MSC "Poesia", som Aase og Tom var om bord på. Skipet var 6.82 nautiske mil foran oss.

L1090875.jpg

Det va litt løye å "møte" dem der, og ta en prat på mobilen. Det blir nesten halvannet år til vi ser dem igjen.
Her i Wendtorf skulle det være en dagligvareforretning 800 meter fra båthavnen. Havnesjefen pekte ut retningen, og vi la i vei, og kom til et kryss. Der var det tre retninger å velge mellom. Vi klarte å velge feil - to ganger!.
Dermed fikk vi en spasertur på to timer, før vi fikk handlet inn lørdagsmiddagen, som vi for øvrig ikke gadd å lage. Egg og bekken e godt det og!
Og rusleturen ga oss mange flotte opplevelser. Blant annet en fantastisk flott gresseng, nesten hel dekket med skipperens favorittblomst: Hesteblomsten - allså løvetann.

large_L1090880.jpg

Og det er helt sant. Det er en av de flotteste blomstene skipperen vet om.

PS
An Erik, allså Dambo, e ein reser på nettet. Han har fonne ennå ein nettadresse der det går an å følga bådar så har AIS. Og den adressen e:

http://www.fleetmon.com/
DS

PS2
Det er ikke alltid vi er på nett, og når vi er på nett, er det ikke alltid at et er like stødig. I kveld er det for eksempel ikke mulig å laste inn bilder, blant annet av den vakre hesteblomstengen. Men, dere får bruke fantasien, og se den for dere. Bildene kommer når vi er på et stødig nett.
DS"

Skrevet av KosiEuropa 11:54 Arkivert i Tyskland Kommentarer (1)

Strålende tur i sommervær

I morgen skiftes det danske gjesteflagg ut med det tyske

sunny 20 °C

Dyvig på øya Als sør for Fyn er en flott havn. Der ligger vi nå, etter en utrolig flott tur fra Fredericia. Det var sommer i Danmark i dag, så antrekket var shorts, t-skjorte og nakne tær.

large_L1090839.jpg

Sjøen var like flat som landet selv, og besetningen om bord på Kos syntes faktisk at de hadde fortjent en så strålende dag.
Vi kom sent av gårde, på grunn av trivialitetene med septikpumpen og bunnventilen. Jørgen båtmekaniker var tidlig på plass med nye koplinger, i bronse; - det er det beste man kan få, sa Jørgen, så da ble det sånn.
Det er ergerlig når slike ting skjer, men vi har lært, og får støtte for vår lærdom fra alle vi snakker med, at:
- Man kan ikke gardere seg mot alt, som Jørgen sier!
Før vi la i vei ble Kos oppgradert på alle bauger og kanter. Men, hvor mye av det som virker skal man skifte ut før en slik tur?
Vi får se det positive i denne hendelsen: Det ble langt billigere å skifte septikpumpe, stoppekrane og bunnventil i Danmark enn det ville ha blitt hjemme.
Vi kom ikke av gårde fra Fredericia før klokka 13. Drøye fem timer senere fortøyde vi i den vakre bukten Dyvig, der det også er internett i "loftå".

L1090840.jpg

For å komme inn må man gå gjennom en trang passasje, godt merket med grønne og røde staker.

large_L1090847.jpg

Det er bare 2,4 meters dybde på det grunneste, og mye grunnere på sidene av den utgravde passasjen. Men, det er ingen problemer å komme trygt inn - og ut.
For ut vil vi, i morgen, fredag, som er Store Bederdag i Danmark. Det er bort i mot den "helligste" helligdagen i Danmark. Hvis vær og vind blir som lovet, skal det danske gjesteflagget fires og erstattes med det tyske om bord på Kos denne dagen. Så i kveld frisker vi selvfølgelig opp preposisjoner som styrer akusativ og dativ og sånn....
An, auf, hinter, in, eller var det durch, für, gegen, eller var det aus ausser, bei, binnen.
Ach, sjid vannari.
Gute fahrt und gute nacht!

PS.

AIS-en vår virker, men Marientraffic er ikke alltid å stole på. Men han Erik har funnet en annen side der dere som har lyst å se hvor Kos befinner seg kan følge oss via AIS: http://www.vesselfinder.com/
Det er sikkert andre sider som er like gode, så hvis noen finner oss, så gi gjerne beskjed.
DS

Skrevet av KosiEuropa 12:47 Arkivert i Danmark Kommentarer (1)

Kos - Noas ark

Septiktømmepumper og bunnventiler er noe herk!

sunny 19 °C

large_L1090831.jpg

Vi har fått en ny venn. Jørgen Jørgensen heter han, og han bor i Fredericia.
Vi har veldig lett for å bli venner med mennesker som "har greia på båd", spesielt det som befinner seg i kjelleren på båder...
For, det viste seg at odøren som meldte seg om bord i Kos på vei fra Bønnerup til Tunø, ikke skyldtes at vi hadde latt septiktanktømmepumpen gå for lite. Det viste seg at septiktanktømmepumpen stort sett var kaputt. Den brommet når den ble slått på, men det var alt den gjorde. Den avviste ikke tankens innholdt.
Det skjønte vi, etter en flott tur til Middelfart fra Tunø. Og Tunø var flott. Der møtte vi bare hyggelige og trivelige mennesker. Vi nøt godt av gjestfriheten til Elsebeth på Gjestgiveriet Det Gamle Mejeri og Kirsten, som hadde sommerhus der, og som hadde seilt noe av ruten vi skulle dra.
Ja, det var en flott tur.

L1090794.jpg

Vi møtte en vakker dansk motorbåt, vi så sjøen ligge som et speil, og vi opplevde å gå under to flotte broer over Lillebælt.

L1090808.jpgL1090811.jpgL1090802.jpg

Vi så Middelfart og byens flotte kirke fra 1667 fra sjøen, og vi fant oss en trivelig brygge i Middelfart Marina, rundt neset, og på "baksiden" - sørsiden - av byen.
Når sommeren også kom til denne fine byen på vestsiden av Fyn, gikk den kombinerte styrmann, matros, etc, etc, etc og skipper på leting etter et sted å sitte ute i solen og nyte årets første glass utendørs på et utested.
Vi fant det på Torvet, der pøbben "Guldkronen" bød på det meste!

L1090823.jpg

Må nesten ta med dialogen mellom skipper og vertinne ved skranken:
- Hva kan jeg by jer?
- En flaske hvitvin. (Den kombinerte hadde sett at ett glass kostet 50 kroner og en hel flaske 160).
- En lille flaske...?
- Nei, en hel flaske.
Så langt dialogen mellom skipper og vertinne. Nå blander innehaveren seg inn i praten:
- En helflaske koster det samme her som han er vant med å betale for et glass der han kommer fra...!
Så vi fikk en hel flaske, og nøt den i solskinnet!
Det var litt av det vi nøt i Middelfart. Vi nøt også et godt måltid på en italiensk restaurant, der det plutselig dukket opp rundt 50 amatøryklister. De sang og hyllet sin formann, som feiret sin 50-års dag med familien på restauranten.

L1090828.jpg

Det boblet voldsomt i vasker og avløp om bord i Kos, så vi forsto jo at noe ikke var som det skulle. Skipperen forsøkte å tenke logisk, ute i fra at vann tar minste motsands vei, og endte opp med det han ikke ønsket å ende opp med: Septiktanken er full og pumpen som skal kverne innholdet og pumpe det ut virker ikke!
Natten deretter var vakker, kan dere tro. Skipperen nøt den klare himmel, synet av halvmånen, Jupiter og Venus klokka 01,25 - på vei til og fra båthavnens toalett. Han vendte tilbake til sin lune og varme side av sengen - den venstre - lys våken!
Dagen etter påkalte vi Jørgens oppmerksomhet - og fikk den.
Han slo fast at septiktanktømmepumpen måtte skiftes, men at han kunne skaffe ny til dagen etter.
Dagen etter var han på plass med ny pumpe, pluss en bekreftelse på skipperens bange anelser, som hadde holdt ham våken store deler av natten:
Bunnventilen, som måtte stenges når septiktanktømmekranen skull skiftes, lot seg ikke stenge. Den var størknet!
Kort fortalt: Kos måtte få sitt på det tørre, ellers kunne det være at hun kom til å ta seg vann over hodet.
Jørgen fikset slipping i fritidsbåthavnen i Fredericia, halvannen times tur TILBAKE fra Middelfart. Kos ble tatt på land av en moderne slipp. Der sto hun forlatt på et anleggsområde, og så ut som Noas ark i ørkenen, hvis det nå var der den sto.]
Jørgen slo krøll på seg selv for å få ut ventiler og stoppekraner og annen elendighet:

L1090834.jpg

- Det er ikke lekkert det som kommer ut nu, sa han, da restene av en "tømt" septiktank drev ut rundt neseborene hans, der han lå langflat nederst i kjelleren.

large_L1090836.jpg

I morgen - altså torsdag - kommer han tilbake for å montere nye stoppekraner og pumper - og sånn.
Og vi - besetningen på Kos - vi har en fin natt...:
på HOTELL!

Skrevet av KosiEuropa 12:25 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

Tunø - en ukjent, men uvanlig perle sør i Kattegat

Der har de verken taxi eller taxa. Der har de: Traxa!

Tunø hadde vi faktisk aldri hørt om, før vi planla vår videre ferd sørover langs østkysten av Jylland fra Bønnerup. Molboland var jo et alternativ, for eksempel Øer ved Ebeltoft. Der er det bygget en flott, kunstig havn, et trappetrinn opp fra sjøen, så da ville vi ha fått vår slusedebut.
Det var bare det at det var meldt så stille vær lørdag 28. April i det Herrens år 2012, at vi ville komme oss noe lenger sørover. Samsø var jo et annet alternativ, men det var da våre øyne falt på en liten øy mellom Samsø og Jydenes land – Tunø.
Besetningens kunnskapsforlag – Kånemor – fant raskt fram opplysninger om denne fluelorten på kartet:
- Omkring 100 fastboende, ingen biler, men mange traktorer, fin havn, butikk, restaurant, musikkfestival i juli da øya oversvømmes av turister, turstien rundt hele øya er åtte kilometer og i stedet for taxi har de traxa – altså traktortaxa!

L1090788.jpg

Det var det med ingen biler pluss traxaen som gjorde utslaget for vårt valg: Tunø er vårt neste stoppested.
Og det ble et flott opphold de to døgnene vi var der. Vi måtte bli et ekstra døgn siden Kattegat vartet opp med stiv til sterk kuling fra nordøst søndagen.
Vi hadde en flott tur på seks og en halv time fra Bønnerup til Tunø. Det var til da den roligste turen vi hadde hatt, bortsett fra dagen vi startet på turen, langs Jæren, inntil det blåste opp utenfor Egersund.
Det eneste som ikke var så flott var odøren om bord i Kos underveis. Duften som på disse tider legger seg over jordene på Jæren er som duften av Chanel nummer 5, sammenliknet med det som usynlig steg opp fra vasker og sluk. Det surklet i vasker, så vi ante jo at dette hadde noe med septiktanken å gjøre. Vi hadde da lenset den så ofte vi kunne. Hadde den gått tett? Virket ikke lensepumpen? Var slangen fra lensepumpen røket, slik at alt vi lenset havnet i kjelleren, der motoren er?
En sjekk under kjellerlemmen virket beroligende inn på skipperen. Der var alt som det skulle være.
Så derfor slo Kånemor igjen på lensepumpen, som vi vanligvis bare lot gå i noen minutter. For;
- det tar bare noen minutter å tømme septiktanken, sa mannen som solgte Kos til oss.
Så tog me oss någen sjever og litt kaffi innhyllet i den forfriskende odøren, og glemte hele pumpen, som ruslet og gikk – en times tid.
Og det gjorde susen. Da ble septiktanken, som tar 125 liter, tom. Surklingen i avløp ga seg. Det samme gjorde de ukontrollerte utslippene av miljøgasser fra de samme avløpene. Duften hang i en god stund, men den ga seg – til slutt.
Imens nøt vi barbeque i Gjestgiveriet ”Det Gamle Mejeri”, som hadde vært meieri fram til 1964.
Søndag morgen lå vi fortsatt fortøyd til samme brygge som dagen før, til tross for at vinden gjorde sitt ytterste for å slite oss løs. Derfor fant vi fram votter og pinnhua, oljebukse, regnjakke og vinterjakke, og la i vei rundt øya. Vi hadde ikke trodd at vi ville få bruk for vintertøy mer på denne siden av høstjevndøgn. Men det gjorde vi altså – 29. april!
Det var en flott tur. Vi måtte jo se øyas attraksjonen – blant annet den kombinerte kirken og fyrlykten. For det er helt sant. Kirketårnet fungerer som fyrlykt.

large_L1090787.jpg

Hele øya er dyrket mark, men svært mye av den ligger brakk – eller er gjort om til flyplass. Og det er trygt å registrere at det er satt opp skilt på hver side av flystripen, som forteller oss at vi må stanse for landende og avtagende fly som krysser veien!

L1090774.jpg

Vi så ingen fly, men kunne konstatere at lufthavnsjefen burde finne fram plenklipperen og slå gresset.
Det er skole på øya. Der går elevene ut 7. klasse. Sin videre utdannelse må de ta på fastlandet, blant annet i Hov, som er kommunesenteret i Odder, som Tunø hører til.
Det er litt trist å se all den fruktbare jorda ligge urørt. Her dyrkes en del grønnsaker, der purre er den mest framtredende. Og på Torget er det selvbetjening!

large_L1090790.jpg

Det er ikke kyr på øya, men i 2007 innførte man 20 sauer, så nå produseres det ”Tunølam”.
Det er øyas aldrende befolkning som gjør at det ikke drives noe særlig jordbruk. En flott gård, med moderne våningshus, med 11 dekar dyrket jord, skog og strandsone er til salgs for 2,1 millioner danske kroner.
Hovedinntektskilden for øyas beboere er turisme. 12.000 båter besøker øya i året, og rundt 50.000 turister avlegger øya et besøk årlig.
Vi to i Kos hadde et svært hyggelig opphold på Tunø. Etter hvert er vi blitt litt bortskjemt med trådløst nettverk i båthavnene. Det hadde de ikke på Tunø. Men de hadde jo nettkafé. Det var bare å ringe enten til Nina, Jørn, Søren eller Pie, så kom de og åpnet nettkaféen for oss. 30 kroner for en time, men bare 20 hvis vi hadde med egen PC.
Vi lot det være. Vi fikk god hjelp til å finne ut litt om været for de kommende døgn av det unge paret Annika og Andreas, som begge studerte medisin i Århus.De fikk inn DMI sine varsler på mobilen, og delte dem veldig gjerne med oss, mens vi hadde en hyggelig kveld sammen om bord i Kos. Selv lå de også værfast, i en 29 fot seilbåt. De håpte vinden skulle løye til mandag, for begge skulle ha spesielle oppgaver i studiene mandag.
Og mandagen ble flott. Dermed fikk vi en silketur vi Middelfart.
Vel blåst!

Skrevet av KosiEuropa 09:50 Kommentarer (0)

Bønnerup - ikke verdens navle

Men Mølle Fisk & Havnens Røgeri er verd et besøk

sunny 15 °C

Bønnerup, helt sør i Aalborg-bukten, er ikke akkurat verdens navle.Men du all verden for et utvalg Mølle Fisk & Havnens Røgeri vartet opp med. Og det satte skipper og den kombinerede, altså hu så har adle de andre rollene om bord, stor pris på. For va det kje fredag, kanskje? Og hva har skipper og Kånemor spist fast hver fredag i mange år? KRABBE!
Nå skal det sies at Mølle Fisk ikke kunne slå i disken med annet enn krabbeklør. Men ferske var de, i motsetning til rekene, som enten hadde vært frosset eller var røkte. Blåskjellene derimot, var ferske og fine, så derfor ble det krabbeklør og blåskjell.
Men, det var for tidlig på dagen til den slags utskeielser. Klokka var jo ikke mer enn 10.15 da vi fortøyde i den uoversiktlige havna i Bønnerup. Og siden det følger ørlite tilbehør med til et krabbe- og blåskjellmåltid, syntes vi at vi jaffal burde spise frokost først - altså dansk frokost - som er lønsj - som er formiddagsmat.
For norsk frokost, som hver dag består av en skål med fogglafrø, var unnagjort klokka 06.15 i havnen i Øster Hurup.
Vi var usikre på om vi skulle legge i vei denne fredagen. Datamaskinene til DMI, altså Dansk Meteorologisk Institutt, MI, Meteorologisk Institutt og Storm var enige om en ting: Frisk bris, rundt 10 sekundmeter fra sør fredag formiddag.
Skipperen stoler ikke på datamaskiner, selv ikke den han nå sitter og skriver på. Blant annet fordi dette er andre versjon av denne saken. Den første versjonen forsvant ved et eller annet tastetrykk med blæsten, og seiler nå sin egen sjø et eller annet sted mellom Bønnerup og den syvende himmel.
Men, siden alle datamaskinene sa det samme om været denne fredagen, så valgte skipperen og stole litt på at det var sant. Ble det mindre vind, var det jo ikke noe problem. Ble det mer, var det ikke noe å gjøre med det, annet enn å snu. Vindretningen var om ikke annet på vår side.
Vi skulle egentlig gå en kurs på rundt 140 grader, for å gå beine veien til Bønnerup. Siden vinden kom nesten rett fra sør, valgte vi en mye sørligere kurs. Dermed ble det en del oppoverbakke og tilsvarende nedoverbakke med dertilhørende sjøsprøyt over hele Kos. Men det var jo bare kjekt. Vindusviskerne gikk fortere enn argumentene mot bybane har trillet ut av tidligere samferdselssjef Eiterjord. Til tross for oppholdsvær og strålende solskinn.
Det var litt vanskelig å¨drikke kaffe med en hånd, så autopiloten var god å ha. Og med sjøen rett i mot holder autopiloten seg i skinnet og holder kursen.
Det gjør den ikke når vi får sjøen inn fra siden, eller aktenom tvers, om vi gjorde da vi måtte endre kurs, så det gikk rett vest, mot Bønnerup. Da kunne skipperen glemme alt det Jan Welde på Båtskolen Poseidon hadde lært ham om rettvisende kurs, misvisning og deviasjon. Baugen på Kos burde ha pekt stødig mot 090 grader. Det gjorde den også, en gang i blant. Ellers var den like ofte innom 000 grader og 180 grader. Kos synes nemlig ikke noe om sjø inn aktenom tvers. Da blir hun molefonken og småsur, og skeiner i vei som norske alpinister på 1970-tallet, eller Svein Erik -der-datt- Stiansen.
Men innløpet til havnen i Bønnerup fant vi, og inn kom vi, selv om vinden tok godt også der. Det første møte med denne havnen antar jeg alle vil omtale som "forvirrende" og uoversiktlig.
Siden dagen ennå var ung, pakket vi opp våre sammenleggbare sykler, stakk innom baker og Brugsen, og drog på picnic. En trivelig gang- og sykkelsti går langs sjøen i "naturskjønne omgivelser", som det sikkert står i turistbrosjyrene. Flott var det jaffal.
Så ble det sjever og vin, med duk på bordet,

large_L1090763.jpg

og til slutt en siesta i det grønne.

L1090767.jpg

Den kombinerede, som også er Kånemor, er et praktisk eksemplar av arten menneskeheten. Da duken til stadighet blåste av bordet, ba hun om å få låne skipperen sin snedne slirekniv.
Bildet taler for seg, for et bilde kan si mer enn tusen ord.
Velbekomme!
L1090764.jpg

Skrevet av KosiEuropa 09:15 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

Flagget på halv stang i Sæby

Strømkoplingene våre ligger fortsatt på pakkeposten på Kastrup

rain 12 °C

Om kvelden mandag 23. april 2012 lyste vi Posten og Bring i Danmark i bann - og fred over "Strømkoplingens Minde", for den pakken lå fortsatt på pakkelageret til Posten på Kastrup - ubesudlet og ubetollet!
Og der ligger den vel fortsatt.

L1090758.jpg

Klokka seks neste morgen, under en fantastisk soloppgang, forlot vi Østerby Havn på Læsø, med kurs for Jylland. Etter en fin tur over Kattegat, ankom vi Sæby fire timer senere, blant annet for å fylle diesel. Det første vi gjorde da vi hadde fortøyd, var å fire det norske flagget på halv stang:
Dieselpumpen var død!
Ved havnekontoret fant skipperen to karer som sa: - Vi skal komme lige ud og kikke på den.
Og det gjorde de.
Men det hjalp jo ingenting.
Så sto vi der, to fra Sæby, pluss skipper og matros, og "kikket på den", men like død forble den.
Så kom havnefogden, og han "kikket på den", også han, men det hjalp heller ikke.
Som troll av eske dukket en elektriker ut av en varebil. Han åpnet et strømskap og sa noen magiske ord. Så låste havnefogden seg inn i et avlukke bak den døde pumpen, og svingte sin tryllestav. Og simsalabim, så var vår bankkonto tømt for 2500 danske, og tankene fylt med 210 liter diesel, levert av et kjent norsk oljeselskap.

large_L1003150.jpgL1003138.jpg

Sæby er en utrolig sjarmerende, liten by. Den kan anbefales alle som er på de trakter. I tillegg til de flotte og typisk danske bindingsverkshus, noen fra 1600-1700-tallet, var den moderne boligdelen av byen også verd en rusletur.

large_L1003148.jpg

Når det også ville seg slik, at våren falt på tirsdag 24. april i Nord-Jylland i år, fikk vi noen trivelige timer i Sæby. Blant annet med et besøk hos glasspuster Leni Bille, som av alle ting også lagde hinkesteiner - i glass!

large_L1003145.jpgL1003142.jpg

Det gjorde ikke noe at det trådløse nettverket i havnen var "brent opp", og nytt var like rundt hjørnet, som havnefogden sa. Vi fikk væroppdatering fra DMI via en skjerm ved havnekontoret.
Neste morgen gikk vi sørover i surt vær. Pøsregn og dønninger fra sørøst, så det ble litt ...vuggende, vuggende over Kattegat.

L1090759.jpg

Øster Hurup var målet, og vi traff innløpet uten problemer.
I følge omtalen av havnen skulle det være trådløst nettverk der. Og det var det, for så vidt, men det var som dieselpumpen i Sæby, avgått ved døden.
Det er alltid greit å kunne sjekke værmeldingen før vi bestemmer oss for om i skal gå videre eller bli. Det spres raskt i en slik havn, når vi er de eneste båtgjester, at vi ikke kommer på nett. Da er det at en hyggelig kar skipperen hadde pratet litt med, sier at:
- det er ikke noe problem. Jeg bor her ved havnen, så jeg sykler hjem og tar en utskrift av værmeldingen og kommer ned med.
Og det gjorde han.
Men, varslene på DMI er til tider like dårlige som nettvarslene til yr.no og storm.no. Det ble meldt sørlig vind mellom 5 og 8 sekundmeter, noe som var greit for oss. Det ble østlig vind på 10 sekundmeter, som skulle øke til mellom 14 og 17 - så vi ble liggende. Og torsdag hadde havnefogden blåst nytt liv i nettverket.
Så i morgen, altså fredag, er det lovet bedre tider for Kos og besetning, som da håper å rusle til Bønnerup. For vi har det ikke travelt.
Så da forlater vi vår nærmeste nabo i havnen, mudringsfartøyet "Margrethe fighter", som tråklet seg inn i denne slalåmhavna med god og nødvendig hjelp av både baug- og aktertrustere.

large_L1090761.jpg

Skrevet av KosiEuropa 02:58 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

Vi trodde vi hadde stor båt

Så kom MY Bonnie over the ocean

overcast 8 °C

MS Kos er med sine 35 fot, eller 10,67 meter, som er de strategiske mål - i følge verftet i Nederland - den største båten vi har hatt. Da vi orienterte oss i båtmarkedet var det mange momenter som måtte telle med. Hun - allså båten - måtte ikke være for lang eller for bred, ikke for høy og ikke stikke for dypt. Vi skulle jo på elver og kanaler, i sluser og under broer og i tunneler, og skipperen måtte føle at han mestret båten både i det åpne farvann, i strie strømmer og i trange havner.
Kånemor hadde et greit utgangspunkt når vi kom om bord i en ny båt. Hun stilte seg følgende spørsmål:
- Kan jeg klare å bo om bord i denne båten i halvannet år?
Da vi omsider kom om bord i Kos var hun ikke mye i tvil. Båten var stor nok og romslig nok til at hun kunne det. Så vi mente begge at vi hadde en stor båt.
Vi har hatt 14 fots og 13 fots landstedsbåter - alltid. Vi har dessuten hatt en 22 fots motorbåt i tre, som skipperen faktisk klarte å selge, da den lå på havets bunn!
Jaja, hav og hav. Den lå på bunn i båthavna i Lundsvågen på Hundvåg. Den var av en eller annen grunn full av vann, og hang i sine fire fortøyninger i båsen sin på flytebrygga. Så innbiller skipperen seg at et en eller annen med virkelyst og skarp kniv har testet eggen på kniven mot tauene. Dermed sank MS "Hoppetussa", som skuta het, til bunns.
En åttende klassing fra Hundvåg forelsket seg i skuta, og la inn bud, uten å bry seg med de smule fuktskader som kunne ha oppstått under bunnoppholdet.
Så ble det en 26 fots snekke, før det ble en 20 fots daycruiser på oss - før det ble alvor med MS Kos.
Så, jo, vi mente at vi hadde en stor båt.

large_L1090756.jpg

Helt til MY Bonnie came over the ocean, og la til aktenfor oss her i Østerby Havn på Læsø.
MS Bonnie er også en nederlandsk stålbåt, akkurat som vår, men hun er 52 fot lang - det vil si drøyt 5 meter lengre enn Kos, og dermed en smule bredere og høyere.
Bonnie har sveitsisk flagg i akterenden, men ligger i Nederland når hun ikke er ute på tokt. Det sveitsiske ekteparet er på vei til Stavanger, så bare kikk etter henne om noen dager. Hun er på vei til Nordkapp. Bonnie har vært i havn i Tananger tidligere, så det kan jo tenkes at noen drar kjensel på henne.

Skrevet av KosiEuropa 01:07 Arkivert i Danmark Kommentarer (1)

Pakke til besvær

Den var kommet til Læsø, da den ble tilbakekalt til København

semi-overcast 8 °C

Skriver vi fortsatt 2012, eller er vi satt sånn omtrent 100 åt tilbake i tid? Vi er begynt å lure på det, vi to om bord i MS Kos. Vi hadde altså planer om å komme oss til Middelhavet innen utgangen av september. Nå er vi usikre på om vi i det hele tatt kommer til å se Middelhavet før julen ringes inn. Og det er postvesenet i Norge og Danmark sin skyld!
Onsdag 11. april, da vi ennå var på svenskekysten, ble det kortslutning i landstrømsinntaket om bord. Både han- og hunstikket hadde antatt mye av den fargen skipper og matros håper å tilegne seg en smule av, i solskinnet på Europas elver og kanaler på vei sørover ja, og vel så det. De to stikkene var vel helst blitt svarte, og så glad i hverandre at de nesten ikke var til å få fra hverandre.
Slike koplinger fantes ikke i Sverige. Derfor bestilte skipper nye stikk hos Helge hos Jama Marina i Hillevåg. Samme dag, 11. april, sendte han greiene av gårde på posten, adressert til skipperen, med adresse havnekontoret i Østerby Havn på Læsø. Det var en onsdag. Fredag 13.04 ankom MS Kos Læsø, i trygg forvissning om at pakken var ankommet.
Da sluttet skipperen å tro på julenissen!
Derfor fikset han landstrømstilkoplingen på en anstendig måte, men ville likevel gjerne ha delene som var bestilt.
Mandag fikk Helge hos Jama BREV om at det manglet et skjema for eksport av slike dingsebomser. Det fakset han umiddelbart til etaten som hadde glede av et slikt skjema. Så gikk det bare ett døgn, så var pakken kommet til København. Vi skriver 17. april. Så da regnte vi med å se trivelige havnefogd Kurt Kiil Nielsen komme ruslende ut over bryggen til oss med pakken, onsdag 18. april.
Onsdag 18. april sluttet skipperen også å tro på påskeharen!
Torsdag 19. april var alle enige om ville bli en bra dag, for da måtte jo pakken komme. Det ville passe utmerket, fordi DMI, Dansk Meteorologisk Institutt, fortalte oss at vinden ville løye ved 14-tiden fredag, så ville vi være klar for avgang sør-over langs det nordjydske fastland.
Så sporet skipperen pakken! Det var fornøyelig lesning! Der kunne Bring, som før het Posten, fortelle at pakken var blitt FEILSENDT fra København. Det er bare en Læsø i Danmark. Likevel var den blitt feilsendt. Men; det sto faktisk at pakken var blitt kontrollert og godkjent av alle Øvrigheter som "hadde någe med det" i Danmark, og at den var kommet til Læsø samme dag klokka 10.20!
Da begynte skipperen å tro bittelitt på påskeharen igjen.
Postombæringen i Østerby havn skjer klokka 13. En telefon til havnefogd Kurt klokka 13.45 førte til at havnefogden undersøkte saken, siden det ikke hadde dalt verken hanstikk eller hunstikk ned i hans postkasse.
Klokka 14 kom havnefogd Kurt ruslende utover brygga mot Kos, uten pakke, men med sørmodige øyne.

large_L1090755.jpg

Det var da skipperen ga påskeharen sparken for godt.
- Pakken har vært på Læsø. Den kom med ferja i formiddag, og postmesteren sto med den i hånden. Så fikk han en telefon fra tollmyndighetene i København, som sa at den straks skulle returneres til København, fordi den ikke var kontrollert. Så nå er pakken på vei tilbake til København!
Da begynte skipperen å tvile på tidssignalet!
Videre kunne Kurt opplyse at pakken tidligst ville være tilbake på Læsø mandag 23. april!
Da Kånemor hørte det kom det tørt:
- Da kan jo det være pakken til deg, siden du har geburtsdag da!
Mens vi har vært her og ventet på pakken, har vi hatt det godt. Vi har mesket vår buk med godsaker, blant annet fra fiskehandler Christian Thorsen. Hans fiskedisk, hans gode humør og hans rause væremåte anbefales så absoutt til alle som har tenkt seg til Læsø.

large_L1090752.jpg

Og kanskje det er som et plaster på såret fra danske myndigheter, at Forsvaret vil velsigne oss med en større anlagt nattøvelse, med base i Østerby Havn, natten mellom 19. og 20. april. Kurt har jaffal advart oss om øvelsen, som innbefatter lavtflyging med helikopter og skyting og annet spetakkel i havnebassenget.
Så mens vi ligger våkne og hører på bulder og brak i natt, kan vi jo tenke på et hanstikk og et hunstikk som vaser fram og tilbake over Kattegat, uten at vi kan gjøre nos som helst med det.

Skrevet av KosiEuropa 06:29 Arkivert i Danmark Kommentarer (1)

Måkene spiser "Spaghetti Bolognese"

Dessuten er det gratis å ta buss på Læsø

sunny 8 °C

På Læsø spiser måkene "Spaghetti Bolognese", og det er gratis å kjøre buss!
Joda. Vi er fortsatt på Læsø. Vi venter fortsatt på en han- og en hunkopling til landstrømsinntaket i båten. Og det er jo klart at det norske spedisjonsfirmaet som skulle sende den til oss, ventet fra onsdag i forrige uke til mandag i denne uka, med å gjøre avsenderen - Jama Marina i Hillevåg - oppmerksom på at det manglet et eksportskjema i forsendelsen, som fortalte hva pakken inneholdt. I 2012, da de fleste av oss trodde at internett og e-post var kommet for å bli, sendte dette firmaet et BREV til Jama Marina i Hillevåg, og gjorde dem oppmerksomme på den grove tabben!
Jaja. Læsø er verd en ukes opphold, absolutt. I tillegg har vinden utenfor moloen vært frisk, så vi hadde nok blitt liggende. Men, det kan tenkes at vi hadde potlet oss over til det nordjydske fastland - til Sæby - en tur på snaue to timer fra vår havn på Læsø.
Tilbak til måkene.
Egentlig handler det om katter. På moloen vår bor det to katter. Ja, de bor der, bokstavelig talt. Noen - har en eller annen gang - montert en fiskekasse på moloveggen, og delt den av i to. Så har noen lagt isopor og halm i bunn i begge rom, og våre to katter tilbringer nettene der, og ser ut til å ha det riktig så fint. Men de virker sultne, konstant. Spesielt den ene. Den sitter som oftest på brygga utenfor MS Kos og kikker inn på oss to, eller rusler rundt beina våre, og ser bedende på oss når vi er på brygga.
- Alle gir dem mat, sier havnefogd Kurt.
Så da gjorde også vi det. "Noen" hadde satt ut to matskåler, pluss en vannskål, like nededenfor "reiret" til kattene. En kveld sto "Spaghetti Bolognese" på middagsmenyen om bord i MS Kos. Det ble noe til overs. Skipperen fordelte det likt mellom de to blå skålene, selv om han bare så den ene katten. Da han ruslet tilbake til båten, og snudde seg, så han katten stå bøyd over den ene skålen, mens to måker grådig forsynte seg av en relativt godt krydret "Spaghetti Bolognese" i den andre!
Så var det bussen.
Det går to busser på Læsø, som stort sett går samme rute, og begge er rute nummer 840! De går mellom Østerby havn, Gamle Østerby på nord-østkysten, til "hovedstaden" Byrum og videre til ferjehavnen Vesterø. Ja, også er det et stoppested i Meieribyen.
For sju år siden innførte kommunestyret på Læsø en tre måneders prøveperiode med gratis buss. Målet var å redusere bruken av privatbil, og øke kollektivtransporten. Etter en måned var resultatet så positivt at kommunstyret sa: VEDTATT!
Flere øyboere fant ut at det var billigere å ta drosje enn å å eie en bil, når de nå kunne kjøre gratis med bussen. Derfor solgte de bilene sine. Utgiftene til gratis buss fordeles med en tredjedel på Læsø kommune og to tredjedeler på en regional nordjysk offentlig etat.
Det bor 1970 sjeler på Læsø. Derfor kjenner "alle - alle". Det er positivt. Det som er mindre positivt er at ungdommen forsvinner. Det er bare skolegang ut ungdomsskolen på øya. Deretter må de unge ut, hovedsakelig til Frederikshavn, for å bo på hybel og gå på videregående skole. Bare 15 til 20 prosent vender tilbake til øya.
Ferjeturen mellom Frederikshavn og Vesterø på Læsø tar halvannen time, og det går ferje flere ganger daglig, også i vinterhalvåret.
Fiskeri og turisme er hovednæringen på øya, og når det gjelder fiskeri er det jomfruhummeren som er hovedfisket. Vi kaller den sjøkreps, men forekomstene av arten må være langt større i Kattegat enn i norske farvann. Læsø Fiskeindustri er den største eksportøren av jomfruhummer i nord-europa. Det meste går til Italia. Krepsen fryses i kilos pakker før den sendes sørover. I lange tider drev man på med å finne en metode å fryse krepsen uten at den tapte seg i smak. Av en eller annen grunn var det Fiskeindustriens bokholder, Inger Christensen, som etter mange forsøk fant fram til en frysemetode som sikret hummeren dens opprinnelige smak.
Øya har mange kvalitetert, blant annet Uldstuen, der de produserer garn, og der de produserer en rekke strikkeprodukter, ulldyner og andre varmende antrekk. Og der brukte vi en del tid, som seg hør og bør, fordi Kånemor er en lidenskapelig og særdeles flink strikker! Og gjett om hun fant seg en flott jakke hun ville strikke!

L1090724.jpg

Øya er flat, og var en gang i tiden treløs. Nå er den nærmest en skogsøy. Vedproduksjon er en stor næring på øya. Man kommer stadig over små skur langs veien, der det ligger sekker med ved til salgs, slik vi opplevde med frukt og grønnsaker i Norge tidligere. Det er bare å forsyne seg, og legge penger i skrinet. Veden er billigere i Norge, som alt annet i EU-landet Danmark.
Og skulle man ha lyst til å skaffe seg sommerbolig for en billig penge, er Læsø stedet. Skilter med "Til salg", står tett i tett. Og sandstrendene på Læsø står ikke tilbake for Jærens sandstrender - jaffal ikke så mye!
Og kolonialen i Østerby havn har åpent 365 dager i året - bortsett fra når det er skuddår. Da har den åpent 366 dager!
Læsø er også kjent for sin produksjon av ekslusivt bordsalt. 70 tonn produseres hvert år ved sydehyttene. Det vil si at sjøvann som er filtrert gjennom jordsmonnet, og som står bare to meter ned i bakken, hentes opp, fylles i store kar, som syder slik at det etterhvert utkrystalliserer seg salt. Paul Christensen gjenopptok i 1991 tradisjonen man hadde hatt på øya fra middelalderen.

large_L1090750.jpg

L1090743.jpgL1090744.jpg

Når vannet er brukt i en uke, bringes det til et kjempeflott kuranlegg, som er bygget i en gammel kirke i Vesterø. Der bader man så i oppvarmet, saltholdig vann. Anlegget er godkjent av danske helsemyndigheter som behandlingssted for folk med psoriasis.
Siden det var trivelige PaulChristensen som også tok initiativet til dette kurstedet, i en kirke, omtaler han det selv som: "Pauls cathedral"!

L1090722.jpg

Skrevet av KosiEuropa 08:02 Arkivert i Danmark Kommentarer (0)

(Innlegg 71 - 80 av 98) « Side .. 3 4 5 6 7 [8] 9 10 »