Reiseblogg fra Travellerspoint

Dieselproblemer e trøtte greier

Men havnemesteren i Braunschweig er en fantastisk flott fyr

semi-overcast 22 °C

Nå har vi vært underveis i mer enn to måneder, også er vi ikke kommet lenger enn til

large_L1100422.jpg

Joda, vi er kommet til Braunschweig, som er et område med flere småbyer. Havnene langs Mittelandkanal er små og koselige. Onsdag kom vi til en liten havn, som ga oss flere nye erfaringer. For det første var den sju meter brede åpningen i kanalbredden, som førte oss inn i den trange havnen, stengt med en slags sluseport. Vi måtte legge til på utsiden og trykke på en knapp for at porten skulle gå opp, eller ned, som den gjorde, ned – under vann.

large_L1100436.jpg

Når man skal ut må man trekke i snoren som henger ut i havnen.

large_L1100432.jpg

Vi kom oss vel inn, og ble hyggelig henvist til en plass, mens porten gikk igjen. Dermed var havnen et helt lukket anlegg.
En halv time etter at vi hadde fortøyd var hele havnen dekket av diesel.
Vår diesel!
Skrekk og gru!
Lensepumpen vår hadde gått et ganske kort øyeblikk. Den starter automatisk når vannet stiger over et visst nivå nede i kjelleren. Ut av Kos kom vann – iblandet diesel!
Skipperen måtte til med tysk Zalo, men det hjalp lite. Diesel sprer seg fort, og det skal ikke store mengder til for å dekke overflaten i en innelukket havn.
Så måtte skipperen ned i kjelleren – igjen – og der vet både han og den kombinerede at han ikke har noe å gjøre. Vel, han fant stedet der vannet kom inn. Det drypte fra propellakslingen. Han fant også stedet der dieselen kom fra. Og hør godt etter nå Jan, på Båtskolen Poseidon, hva skipperen fortalte den kombinerede om bord:
- Eg tror det e fra returen det lekke!
Det er nemlig Jan som har fortalt meg at i dieselmotorer går dieselen som ikke blir forbrukt, tilbake til tanken, altså returen. Normalt ville ikke skipperen ha visst hvordan denne returen så ut om han så hadde snofla i an, men nå måtte altså noe av motorlæren fra Fritidsbåtskipperkurset til Jan, fram i dagen.
Men, problemet var altså at ”returen” ikke gikk tilbake til tanken, men lekket ut av en sprukken returledning og ned i motorrommet. Sammen med vannet som lekket inn førte det til at lensepumpen gikk, og elendigheten havne i havnen.
Skipperen så for seg ny landlov for Kos, roret av, akslingen koplet fra gearet og ut, ny pakning på, alt tilbake på plass, før motoren ble plukket fra hverandre for å fikse lekkasjen fra returen.
Det han i virkeligheten så var en noe arg fru havnemester, pluss svært mange svært bekymrede blikk fra andre båteiere. De kom med sine små sprayflasker, og dusjet oppvaskmiddel ut i havnen. Havnemesteren skulle komme om noen timer.
Av og til har man flaks. Det viste seg at havnemesteren var båtmekaniker og en strålende, hyggelig kar.
- Kein problem, sa han om dieselen i havnen.
Han hadde forstått, som skipperen, at mengden diesel var liten, og at det å verre ut enn det var.
- Kein problem, sa han da han så vannlekkasjen.
- Kein problem, sa han da han så hvor dieselen kom fra.
- Slapp av dere, dette fikser jeg. Gå opp i havnekneipen og ta dere noe å drikke. Det er enkelt å fikse dette mens båten er på vannet. Jeg kommer i morgen tidlig, og arbeidet tar ikke lang tid, så er dere unterwegs igjen, sa dette strålende og blide mennesket.
Og den kom fra RETUREN!
Hørre du, Jan!

Neste dag var alle mulige lekkasjer tettet, båten lenset for dieselholdig bunnvann. Besetningen på Kos feiret det hele sammen med havnemester Rainer Stockmann, hans ikke lenger bekymrede havnemesterfrue Angela Stockmann og elektriker Hamdi Missaoui på akterdekket til mørket seg på.

large_L1100434.jpg

Vi blir trolig liggende en dag eller to til her i Braunschweig. Vi regner jo med at sommeren kommer – en dag – og da må vi ha solskjerming på akterdekket. Alle båter har det her, et kalesjetak på et par bøyler, som skal gjøre det levelig når temperaturen går over 30 grader, og solen steker. Og havnemester Rainer har lovet at han skal sjekke om det er mulig å få fatt i det i løpet av en dag eller to.

Vi forlot VW-byen Wolfsburg

large_L1100403.jpg

og gikk videre vestover på Mittelandkanal. Underveis til Braunschweig sluste vi opp 9 meter sammen med to andre båter, men de var 80 og 90 meter lange.

large_L1100410.jpg

Skrevet av KosiEuropa 04:33 Arkivert i Tyskland Kommentarer (1)

Gruet oss for sluse på 19 meter

Har 250 kilometer igjen av Mittelandkanal

semi-overcast 14 °C

19 meter! Opp! Det e langt det…
Det var det vi visste ville møte oss når vi skulle forlate Elbe-Havel-kanal,

large_2L1100264.jpg

og gå inn på Mittelandkanal: Slusen Hohenwarthe.
Den var et imponerende syn, både sett utenfra og innenfra.

large_1L1100275.jpg

Det er dobbeltsluse, altså med to kammer.

large_L1100277.jpg

Det var en hel prosess å komme inn i den, med ventetid, og skippersamling foran en stolpe på kaien, der vi fikk informasjon fra slusevokteren om hvordan vi skulle gå inn, og hvor vi skulle fortøye.
Vi hadde erfart i andre sluser, som ikke hadde tatt oss på på langt nær så mange meter, at det var langt mellom festene i sluseveggen. Dermed blir det en del stress for å få festet fortøyningene, som da også er svært lange. Når vi nå skulle opp 19 meter, lurte vi på om vi måtte fram med de lengste fortøyningene Kos er utstyrt med, begge på 40 meter.

large_L1100278.jpg

Vi bekymret oss helt unødvendig.

large_1L1100279.jpg

Hohenwarthe slusen var utstyrt med flytende pollerter, som ikke sto langt fra hverandre. Det var bare å huke seg på, om så med en kort tamp, for pollerten gled opp langs sluseveggen sammen med oss.
Vi møtte et hyggelig tysk par – som presiserte at de var fra tidligere DDR – i Genthin.

large_L1100284.jpg

Vi møtte dem igjen i neste havn, og slo oss sammen med Hannelore og Manfred Graichen både i sluser og ved middagsbord fram til Wolfsburg. Der skiltes våre veier. Vi skulle videre vestover mot Duisburg og Rhinen, mens de skulle nordover på Elbe-Seitekanal.

large_L1100334.jpg

Det gikk altså svært fint å ta seg opp 19 meter i slusen, og så var vi på Mittelandkanal, som er drøyt 320 kilometer lang, og vi skal gå dem alle. Det var litt rart å starte turen å denne kanalen med å gå over en viadukt, med elven Elbe rundt 20 meter under oss.

large_1L1100306.jpglarge_L1100300.jpg

Mittelandkanal er egentlig lite spennende. Den ble bygget i 1914, og trær og busker har vokset seg høye langs kanalbredden på begge sider, så det er lite å se, bortsett fra litt forskjellig som rekte forbi, og som vi rekte forbi. For eksempel politibåten i Wolfsburg.

large_L1100332.jpg

Eller et større passasjerskip...

large_1L1100287.jpg

og et litt mindre...

large_L1100293.jpg

Og noen kanalbredder der valmuene stråler...

large_L1100326.jpg

Wolfsburg er Folkevognens hjemby. Volkswagen-konsernet eier nå i tillegg Audi, Skoda, Lambourgini og Seat. Det er derfor ikke helt enkelt å få øye på biler av andre merker enn disse i denne byen, men de finnes...

L1100396.jpg

Kos hadde det fint i den lille og trange havnen i Wolfsburg, med Volkswagen Arena til styrbord...

large_L1100336.jpg

I år 2000 åpnet Volkswagen Autostadt.

large_L1100354.jpg

Et fantastisk anlegg, der det er lagt stor vekt på arkitektonisk kvalitet på bygninger og park, og på design og interiør.

large_L1100373.jpgL1100390.jpg

Hvert bilmerke har sin egen pavljong. Egentlig var bygningene vel så spennende og interessante som innholdet, hvis man ikke er mer enn normalt interessert i hvordan dagens bilmodeller ser ut.

large_L1100372.jpg

Men, det kan man jo se i bilforretningene på Forus også.

large_L1100341.jpg

Den kjekkeste pavljongen var så absolutt ZeitHaus, der biler av alle slags merker og årganger kjempet om oppmerskomheten.

large_L1100346.jpg

Alle var fantastisk flott restaurert og polert, så de skinte minst like mye som de engelske kronjuveler kvelden før en kroningsseremoni.

large_L1100381.jpg

Her litt flere eksempler:

large_L1100351.jpg

L1100352.jpg

large_L1100349.jpg

I parken var det noe som ble kalt "Dufttunnel".

large_L1100355.jpg

Den var flott, men 2160 potter med gule fioler luktet ikke i det hele tatt.

large_L1100360.jpg

Det er kaldt i Tyskland. Åtte grader og pøsregn var ikke det vi hadde ventet oss i begynnelsen av juni. Vi mener bestemt å huske at somrene var langt bedre under både Adenauer, Brandt og Kohl enn under Merkel.
Jaja. I dag var vi oppe i 14 grader, men vinden reduserte effekten av disse gradene kraftig.
Vi har ikke sett noen båter med norsk flagg i hekken, men i den lille, men trivelige havnen i Wolfsburg møtte vi to danske båter. Det var de første siden vi forlot Danmark.
I morgen går vi videre mot Hannover. Det er langt til Rhinen, men vi har god tid, og treffer på mange hyggelige mennesker i havnene. Og noen sure. Som for eksempel en wasserstrassenpolitimann, og en hafenmeister i Plaue – Brandenburg. Etter noen dager i Plaue forsto vi at ett grynt fra hafenmeisteren betydde ”ja”, og to grynt betydde ”nei”. Begge disse karene er trolig med i foreningen ”Smil under tvil”, og har ikke lov å smile før julaften faller på fredag den 13.

Skrevet av KosiEuropa 09:45 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Har sett mye løye og kjekt underveis

Bildeglimt fra Havel og Berlin

overcast 15 °C

Både skipper og den kombinerede har sett mye forskjellig underveis på denne lange turen vår.
Sørpå Jæren så Kånemor lyset, allerede den første dagen, 25. mars.
Senere har hun sett gjøken og to nakne, fremmede menner!
Denslags kan ikke skipperen slå i bordet med.
Han ser mye etter røde og grønne staker og bøyer, skilt som viser hvilken VHF-kanal, eller UKW-kanal – som det heter i Tyskland, som gjelder, og andre maritime greier, som kan være av interesse når man ferdes i relativt ukjent farvann, på elver og kanaler.
Det hender at han overser et og annet skilt, som i dag, fredag, da han overså et skilt som viste at ”herifra og dit”, er det ikke lov for sportsbåter, som fritidsbåter heter i Tyskland, å legge til mens man venter på grønt lys for å gå inn i en sluse.
100 meter lenger framme lå to politibåter.
I dag, fredag, fikk vi hilse på en politimann i wasserpolitiet i Tyskland. Han langet ut i motvinden de hundre metrene mot oss, og hadde ingen problemer med å anlegge en mine underveis, som skulle understreke alvoret i den grove, og nesten utilgivelige forbrytelsen vi hadde begått mot Angela og di…
Han forlangte å få se alt det vi hadde av sertifikater og godkjennelser, og det fikk han. Riktig böse, var han, og sa at normalt ville en slik kraftig provokasjon av wasserstrassenreglementdirektivetavsyttendeseptemberidetherrensårfjortentrettito, ha avstedkommet en bot på 25 euro.
Skipperen holdt på å be ham trekke det fra på de direkte overførte EU-midlene vi fortsatt ventet på fra Angela og Jens, men vi lot det være. Han hadde sikkert kåna og ongar hjemme, som trolig ville ha fått en sur helg, når han kom stresset hjem etter et sådant fryktelig møte med vanskelige nordmenn.
Han lot være å kreve inn pengene, men forlangte at vi flyttet oss 50 meter tilbake, der sånn som oss hørte hjemme.
Kånemor er altså et svært observant menneske. Når hun i tillegg har fått fjorten sekunders opplæring på det ene Leica-kameraet om bord, la dere merke til den – det ENE Leica-kameraet om bord? – er hun snar til å komme seg ut når løgne ting – og vakre eiendommer og båter, dukker opp. Det er hun som fotograferer underveis, men det hender at skipperen får låne kameraet når vi er i havn.
Vi har plukket ut et lite knippe motiver fra den siste uken, der vi har gått fram og tilbake på Havel til Berlin, pluss noen motiver fra denne spennende byen.
Velbekomme!

Mange flotte eiendommer langs elven Havel...

large_L1100152.jpg

L1100172.jpgL1100158.jpg

Mye løye så flyde....

L1100190.jpg

Og mye fint og...

large_L1100164.jpg

Taxi....!

L1100167.jpg

Traff noen rosaruss på seiltur...

L1100175.jpg

Og en fin turistbåt..

L1100148.jpg

Litt rar kirke..

large_L1100165.jpg

I Berlin var det musikk også på toget..

L1100203.jpg

Også kunne du betale for å sykle på ein løyen sykkel...

large_L1100236.jpg

Forstsatt står noe av Berlinmuren, dekorert av kunstnere...

large_L1100211.jpg

Gjenforeningsmonument på grensen mellom tidligere Øst- og Vest- Berlin.

large_L1100218.jpg

I Brandenburg hadde de en fin postkasse..

L1100249.jpg

Billig å spise ute i Berlin. To retter med salat for 5,80 euro.

L1100238.jpg

Den ene gjesteplassen i seilbåtforeningens havn var opptatt av en båt som var ventet inn om kvelden...

large_L1003183.jpg

Og det var visst noble folk om bord i den flotte skuta...

L1003192.jpg

Det var seilerklubben i Akademikernes Fellesforbund, avdeling Berlin, som skulle ha vårfest...

large_L1003194.jpg

Og i kveld ligger Kos i en liten havn i Genthin, og vi lurer på hvordan vi skal komme oss ut i morgen tidlig...

large_L1100250.jpg

Skrevet av KosiEuropa 10:59 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Sachsenhausen - grusomheters dokument

Konsentrasjonsleiren åpnet omtrent samtidig med at Adolf Hitler åpnet sommelekene i Berlin i 1936

sunny 23 °C

large_L1003206.jpg

Sachsenhausen!
Navnet vekker fortsatt sterke følelser. Nå, ikke lenger hos dem som opplevde grusomhetene i denne konsentrasjonsleiren under 2. Verdenskrig, for dem er det ikke mange igjen av, men hos andre, som har hørt historien om leiren like utenfor Oranienburg, noen mil nord for Berlin.
Besetningen på Kos besøkte leiren i strålende solskinn, rundt 23 grader, men i en kraftig og kjølig vind.

large_L1003214.jpg

- Tenk hvordan det var å stå oppstilt her, på denne åpne plassen i opp til 30 graders varme, eller om vinteren i minus 20 grader, tynnkledde og svake av sult og sykdom, sa vår flinke guide,Thomas.
Vi innrømmer at det er vanskelig å forestille seg hvordan det var, men med god hjelp av vår tyske guide, som er universitetsutdannet historiker, og som hadde arbeidet i mange år for Amnesty, forsøkte vi å komme litt inn under vår trygge og rike hverdag, og prøve å føle på hvilke grusomheter som utspant seg i leiren.
Fakta: Rundt 200.000 mennesker, for det meste menn, var fanger i Sachsenhausen – med trykk på ”-hausen” – under krigen. Mellom 30.000 og 35.000 døde. De fleste av sult og sykdommer, men mange ble også drept – myrdet. De fleste av de som ble drept var russiske krigsfanger. 13.000 av dem ble drept i Sachsenhausen under 2. Verdenskrig. De ble ledet inn i rom der de ble møtt av SS-folk, kledd i hvitt, for å framstå som helsepersonell. De ble stilt opp til en vegg, der det var tegnet opp metermål, for å gi inntrykk av at fangene skulle måles. I nakkehøyde var det hull i veggen. I rommet bak sto SS-folk klar med våpen, og ga fangene nakkeskudd. Videre gikk turen til et oppsamlingsrom for lik, og deretter til krematoriet. Asken ble kastet på et bestemt område like bak denne redselskassernen.
- Og det området ble brukt til grillområde av de øst-tyske soldatene, etter at DDR overtok leiren etter krigen, fortalte guiden, og slo oppgitt ut med armene.

large_L1003213.jpg

Sachsenhausen ble opprettet omtrent samtidig med den storslåtte åpningen av de olympiske lekene i Berlin i 1936. Mens Adolf Hitler tok i mot hyllesten på tribunen, ble rekker med tyske fanger overført fra en konsentrasjonsleir i Oranienburg, til denne nye, like utenfor byen. Nazistene opprettet leirene for å få skikk på egne borgere, sånn at de skulle bli gode tyskere – altså gode nazister.
Mange ble løslatt når de styrende nazister mente at fangene var blitt ”omvendt”. Også jøder ble løslatt fra denne leiren før krigen, hvis de ville forlate Tyskland.
Under krigen ble det etablert et lite gasskammer i leiren, så det ble også brukt som drapsmetode der.
- Men, ikke i noen stor utstrekning. Gasskammeret var så lite, det tok bare maksimum 30 mennesker. Dessuten gikk all gassen som ble produsert til Auschwitz. Det ble gjort forsøk på å få et annet firma til å levere gass, men den var ikke av samme, gode kvalitet som den som gikk til Auschwitz, sa guiden.
Kroppsspråket hans fortalte tydelig hva han mente om slike vurderinger og handlinger, men – hva kan han eller vi gjøre med det – nå?
- Det er ingen fin historie jeg forteller, men det er historien, som den var, sa guiden.

Bare 200 SS-soldater sørget for vaktholdet i den gedigne leiren. Muren, det elektriske gjerdet innenfor, piggtrådrullene og maskingeværreder strategisk plassert sørget for at det var omtrent umulig å rømme.
- De som prøvde å komme seg mot gjerdene gjorde det ofte for å begå selvmord. De orket ikke mer, og visste at de ville bli skutt når de nærmet seg piggtrådrullene langs gjerdet, sa guiden Thomas.

large_L1003210.jpg
Mange nordmenn satt i Sachsenhausen under krigen. Mange kom levende derifra, men de var merket for livet.

large_L1003224.jpg

Inntil 400 personer ble stuet inn i hver brakke.

De fleste trebrakkene er borte i dag, men er markert på bakken.

L1003215.jpg
Og vi - som ruslet rundt inn i leiren sammen i vår gruppe,

large_L1003209.jpg

som besto av folk fra USA, Brasil, Nederland, Ungarn, Sverige og Norge – vi ruslet ut porten, la leiren bak oss, tok bussen til Oranienburg, toget til Friedrichstrasse, og spiste en bedre middag på Hackescher Markt.

large_L1003207.jpg

Skrevet av KosiEuropa 07:51 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Berlin - endelig!

Lett å finne veien til Tysklands hovedstad vannveien fra Li

sunny 28 °C

-Färtig!
Det var elektriker Martin i Brandenburg Plaue som sa det forløsende ord.
Det lød som manna i våre ører, som skjønn musikk i våre øyne og som synet av Vålandspibå i vår munn.
Eller omvendt!
MS Kos hadde fått landlov for andre gang på turen vår, som fortsatt var litt yngre enn to måneder.

large_L1100116.jpg

På verksted i båthavnen i Plaue i elva Havel ble hun heist på land i en kran som ble konstruert før Edison fant opp vaskemaskinen, eller hva det nå var han fant opp, men opp kom hun.
Elektriker Martin hadde vært om bord fem dager tidligere og anlagt verdens mest bekymrede mine, mens han med trykk på hver stavelse sa: - Problemer!
Baugtrusteren med dertilhørende baugpropell var kaputt. Den var fra 1998, og det var siste år for den modellen. Den nye modellen på trusteren – motoren – ville neppe passe med resten av greiene, så alt måtte erstattes av nytt! Prisen er ….., pluss arbeid, pluss kranen med Kos opp og ut.
Jaja. Vi hadde omtrent 400 sluser foran oss før vi ville være hjemme igjen, pluss en bråte med havner med strøm både aktenfor tvers og andre steder, så vi bet i det sure eplet og sa:
- Gut. Alles neues!
Så kom en uke der den kombinerede om bord og skipperen ble helt enige om at ryktet om tysk effektivitet er sterkt overdrevet.
Ny truster ble bestilt fra Bremen mandag, og ankom sent onsdag. Torsdag var det så travelt både her og der, ble vi fortalt, uten å oppdage noen travelhet verken her eller der, så derfor skulle vi få Kos på land fredag klokka 09.00.
Og det gjorde vi.
Men klokka 11.00 var trusteren fortsatt ikke kommet ut av den fine esken den lå i. Da gikk den kombinerede og skipper og spilte minigolf, drakk øl og GB - gin og bitter - spiste middag, og tømte minibanken for euro. Vi hadde en regning å betale.
Ved ankomst verkstedet klokka 16.30 var det elektriker Martin sa det som gjorde fredagen om til en festdag.
Lørdag morgen var vi underveis igjen, etter en uke i Plaue, som viste seg å ha en rekke kvaliteter. Derfor opplevde vi ikke uken som bortskastet, på noen måte. Men, det var herlig å være underveis igjen, med ny, og mye sterkere baugtruster enn vi hadde hatt. Og det satte skipperen pris på. Den gamle var ofte til liten hjelp i litt stri strøm i havner og sluser.
Vi fikk en flott tur i 26 grader til Ketzin.
Dagen etter gikk turen til Berlin, gjennom Havelkanal, trodde vi.
Men, vi ha fått respekt for store skilt med rød kant som begynner sånn:
”ARCHTUNG”.
Når vi i tillegg finner ordet ”GESPERRT”, skjønner vi at det er alvor.
Etter at skipperen var blitt ”strukket” av en myndig hafenmeisterinnen kvelden før, fordi han var så lettsindig å tro at det gikk an å tenne på en liten gassgrill i havnen, vågde vi ikke å legge oss med noen flere ”Archtung-myndigheter”!
Derfor gjorde Kos en ørliten snuoperasjon. Vi gikk ikke den sperrede Havelkanal, men heller Sacrow-Paretzer-kanal. Den førte oss til Charlottenburg i Berlin. Der fant vi en havn, som tilhører en seilforening. De hadde EN gjesteplass, som var forhåndsbestilt. Vi ble henvist til utsiden av bryggene, inntil noen påler, så fenderbrettet kom vel med.

large_L1100184.jpg

Antakelig syntes både hafenmeister og andre foreningsmedlemmer at det var noe forsmedelig å måtte vise bort en norsk motorbåt. Derfor ble vi hilst velkommen, med fulle pontifikalier. Hafenmeister Gernot og styremedlem og nestkommanderende i den flotte seilerhavnen, Uli, dukket opp med et lite norsk flagg i hendene, og det gikk til værs i havnens seilrigg. Det var så lite at det ikke viste stort der det hang i toppen, men gesten var langt større enn flagget, og det satte vi stor pris på.

large_L1100186.jpg

Vi blir i Berlin i tre-fire dager. Ankomstdagen var det sol og 30 grader. Ikke vondt det. Akterdekket er godt under parasollen. Dessuten er det en elegant restaurant og bar i havnen, og den ligger sånn omtrent 50 meter til styrbord!
Parasollen var med oss fra starten av, og gjør god nytte. Men, det hender den må tjores, når det blåser kraftig, slik det gjorde i Plaue.

L1100111.jpg

Mandag blir det gjentakelse av en flott rundtur med turistbåt, som vi vi også hadde under forrige besøk i Berlin, i 2008. Tirsdag står Oranienburg og Sachsenhausen for tur. Så må vi til Hackeche Höfe, i tidligere Øst-Berlin, et område for kultur, kunst og mat, som Alf Einar og Oddny en gang anbefalte oss, og som absolutt et verd både ett og to besøk. Dessuten vil skipperen gjerne tilbake til et fantastisk musikkinstrumentmuseum, som vi også har besøkt tidligere.
Så går turen vestover, to dager i samme omgivelser vi hadde på vei til Berlin, før vi går over i Elbe-Havel-kanal til Magdeburg, og deretter Mittelandskanal mot Rhinen.
Men i dag, andre pinsedag, altså Berlin, som er en fantastisk by. Noen "muster" måtte vi jo gjøre unna:
Brandenburger Tor.

large_L1100232.jpg

Berliner Dom.

large_L1100228.jpg

Ja, og en fire timers sightseeingtur selvfølgelig, på båt!

Og både den kombinerede og skipper gjør president John F. Kennedys ord til sine:
- Ich bin ein Berliner!

PS
Vi skal ikke til Hamburg!
DS

Skrevet av KosiEuropa 11:25 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

DRØS:

Trenge någen EU-midler

sunny 31 °C

Kjære Jens

Ja, eg e så uformelle, at eg bare seie Jens.
Eg vett kje heilt koss du stille deg det å bli medlem i EU, men siden du har våre sjefen hjemma i någen år, og me har någe så hette ein EØS-avtale med EU, så går eg ud i fra at du jaffal synes at den avtalen e greie.
Og itte så eg har forstått, så e det sånn at i den avtalen står det at Norge må gje fra seg ein del pengar te EU, for å få lov å retta seg itte reglene så hu Angela i Tyskland, og adle de andre så bestemme i EU, lage.
Eg e kje heilt sikker på om me i Norge har någen andre fordeler av EØS-avtalen, enn at me gjer fra oss møje pengar, men når me reise rondt i de landene så e med i EU, så ser me jo ka pengane, eller "øveføringen av EU-midler", så det sikkert hette, går te. Me ser at gamle hus og bygninger reise seg igjen, og blir malte i gilde farger. Det e kjekt at adle millionene fra Norge blir brukt te å fiksa på ting så har gått i stykker.
Og det e derfor eg skrive te deg nå, Jens.
Du ser det; at Kånemor og eg har lagt ud på ein lange tur med båden vår. Kos, hett an, men det e kje alltid liga kos det så skjer. Men, me komme te å reisa rondt i forskjellige EU-land i hallaent år, og då tenkte me at siden me sko oppholda oss så pass lenge i EU, så kunne det vera at me hadde rett te någen øveføringer av EU-midler. Og for oss hadde det passt best med direkteøveføringer - te bankkontoen vår.
For du ser det, Jens, at baugpropellen, eller baugtrøsteren så det hette, eller bågsjrauben, så det hette her hos na Angela, e gåen. An e og såpass opp i årå at de har slutta å laga akkurat den modellen. Så me må ha ein heilt nye greia, ikkje bare motoren eller releet, men heile stasen, med propell og all slags.
Og den kosta flesk.
Så derfor konne det passa jysla godt med ein direkte øveføring av EU-midler fra deg te oss, jo før jo heller. Du kan øveføra pengane te kontoen min:
3201.47114711.
Ska helsa fra Kånemor og sei at hu syns du e jysla greie, hvis du ordne dette te i mårå.
Bare så du vett det, så komme eg te å nevna denne henvendelsen for na Angela. Eg antar hu e komt øve at hu myssta bestekompisen sin, han Sarkozy. Hu e nok i godt geled med han nye, han der Holland, eller ka an nå hette, og at hu derfor ser med blide auer på at du øveføre pengane direkte.
Og du trenge ikkje vera kniben, for an kosta flesk, den der bågsjrauben.

Med vennlig hilsen
Kånemor og
sveb

Gnedige frau Angela

Ich habe heute ein henvendung te han Jens gemacht. Kånemor und ich denken das wir kan någen tusende euro - direktübervüren von norwgische EU-mittler zu våres sparkassekonto haben.
Wir habe getenkt, bleiben sein, kønnen, möchten, das Sie keine einvendungen zu das haben, gewesen sein.
Wir bleiben hier in deinen (ist es nicht so das "in" stüren akkusativ?) scönes land ennå eine månat. So wünchen Sie, Angela, eine bidrag machen, so e allso unsere sparkassekonto: 3201.47114711.
Du siehst, Angela, das früher hatte wir ein kompis in der norwegische schparkasse, ESS-ERR-bank, er hette Rolf Inge. Und dann konnte ich geben Rolf Inge eine beskjed um unsere bankkonto zu opp-pfüllen. Aber er hat nun eines anderes stellung ins bankes, sein, so er kan es nicht mehr machen, dürfen.

Auf vorgehande hertzlich bedank.
Kånemor und
sveb

Skrevet av KosiEuropa 06:10 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Strålende sol på 17. mai - i Havelberg

Deilig å vær på en rolg kanal etter strevsomme Elben

sunny 26 °C

Strålende sol - blå himmel! Sånn var vår 17. mai i Havelberg i Tyskland. Det er ikke for å strø salt i såret til alle som feiret dagen i uværet hjemme, vi sier det, men sånn var det. Men, hvis det kan være en trøst, det var en kald vind, som vi gjorde som vi ikke merket.
Skipsdekoratøren hadde selvsagt tatt med seg remedier som gjorde at nasjonalfølelsen kom til overflaten denne dagen. Da skipperen kom tilbake fra båthavnens servicebygg, med dusjer og toaletter, var baugen på Kos prydet med norske flagg og ballonger i norske farger

large_L1100004.jpg

- til stor glede for vår fantastiske havenmeister, Ralf Dominke, og besetningen på den tyske nabobåten Daniel, som alle halte fram sine moderne "Agfa click 2" - og foreviget den nasjonalt dekorerte baugen til Kos.
Noe senere på dagen dukket en representant fra den lokale pressen, "volksstimme", opp, og foreviget Kos og dens besetning, samt havenmeisteren, og intervjuet skipper og den kombinerede innretning. Begivenheten kan beskues på:

http://www.volksstimme.de/nachrichten/lokal/havelberg/827564_Norweger-schmuecken-ihre-Yacht-zum-Nationalfeiertag-mit-Ballons.html

large_3__Norweger.jpg

Den har for øvrig fått et par evige merker, som minne fra den morgenen baugpropellen slo seg vrang. Da gikk propellen fortere enn propellene på en DC3, og Kos lot seg ikke manøvrere. Båten gikk inn i en ukontrollerbar bane, og smalt inn i kaien. Deretter døde baugtrusteren heldigvis for godt.
I morgen håper vi å få installert ny her i Brandenburg - Plaue, der vi nå ligger.
Men, tilbake til vår nasjonaldagsfeiring Havelberg.
Vi hadde bestilt bord for kvelden på Havelbergs eldste og beste restaurant, "Den gyldne panne". Derfor hadde vi bestemt oss for å spise enkel formiddagsmat. Merk dere at om bord på Kos spiser vi ikke lønsj, vi spiser formiddagsmat. Gjør det dere også!
Da vi var innom på campingplassen like ved båthavnen, for å komme på nett, sånn ved 10-tiden, ble vi tiltrukket av en herlig duft. Rundt et hjørne drev en kar og grillet en hel gris!

large_L1100005.jpg

Den skulle være klar ved 14-tiden, og vi var hjertelig velkomne. Siden vi gjerne ville være klar for et godt måltid ved 18-tiden, lot vi grisen surre rundt på grillen uten at vi ofret den flere tanker - nesten. Så vi gikk hjem og inntok et typisk norsk 17. mai-formiddags-måltid, på et møblert bord

L1100007.jpg

- bestående av:

L1100015.jpg

Champagne!

L1100017.jpg

Og:

large_L1100018.jpg

Pylser!

Det svarte seg, for maten vi fikk i huset som hadde vært spisested i 250 år

large_L1100021.jpg

var svært god, som stemningen og interiøret i lokalet også var.

L1100022.jpg

Dagen etter gikk vi til en idyllisk båthavn i Rathenow, en by vi ikke stiftet nærmere bekjentskap med. Dagen derpå gikk vi til Brandenburg-Plaue, der vi mandag håper å få skikk på baugtrusteren - baugpropellen.
Det var en lise å fortsette turen på Havel unter wasserkanal, etter litt stressende dager på grunde og strømfylte Elben. Kanalen var fredelig og fin, og turen gikk rolig av gårde i 5 knops fart, med innslag av noen få sluser.
Brandenburg-Plaue er en dagsreis fra Berlin. Vi er fortsatt i tidligere DDR, noe vi merker på bygningsmassen. Vi kom for eksempel over et bakeri og konditori, men det var tydeligvis stengt - på søndager!

large_L1100102.jpg

En fantastisk park

large_L1100095.jpg

omga et slott fra tidlig 1700-tall, Schloss Plaue og en kirkegård, voktet av to engler.

large_L1100099.jpg

Vi håper de passer litt på oss også, på vår videre reise!

Skrevet av KosiEuropa 05:47 Arkivert i Tyskland Kommentarer (1)

Rikholdig biologisk mangfold i Elbe-Lübeck-kanal

Og baugpropellen takket brutalt for seg i Wittenberge

rain 15 °C

Det er et særdeles variert og svært rikholdig biologisk mangfold i Elbe-Lübeck-kanal. Det meste av det var å finne i sjøvannsfilteret til MS Kos etter første dag på denne kanalen.
- Husk å sjekke sjøvannsfilteret ofte, hver dag, sa mekaniker Jørgen i Fredericia i Danmark til oss.
Så det gjorde vi. Og innholdet i det filteret ville ha fått en doktorgradsstipendiat i biologi til å gå bananas i begeistring.
Siden vi ikke hadde noen doktorgradsstipendiat i sikte, tømte vi elendigheten tilbake til der det kom i fra, og fortsatte fra Mölln til Lauenburg, ved kanalens utløp i elven Elben.
Dagen etter gikk vi fra Lauenburg, der et norsk flagg vinket til oss da vi var på vei ut i Elben,

large_L1090950.jpg

og svingte til venstre. Akkurat det punktet har skipperen ofte sett på Google sine kart. Det var ikke akkurat slik i virkeligheten som på satellittbildene, men spennende likevel.

L1090947.jpg

Før avgang hadde skipperen fått gode råd fra en lokal båteier, om hvordan man skal gå på Elben. Han måtte friske opp kunnskapene fra CEVNI-kurset, altså kurset man må ha for å kunne gå på Europas indre vannveier. Elben skal krysses hele tiden, og man må følge med som en smed for å få med seg merkene som viser når man skal krysse, og til hvor. Hvis ikke vil man stå på grunn før man får sukk for seg. Grunnen er at Elben drar mye sand med seg, og det legges igjen i innersvingene. Det er mange svinger i Elben, og strømmen er opp i 3 knop. Vi gikk i mot, og gikk stort sett mellom 4 og 5 knop.
Underveis raste en gummiribb med to personer om bord, forbi oss. Fire minutter senere var vi like ved den, der den lå og drev mot oss i strømmen, mens en mann sto i båten og løftet armene ut til siden og over hodet - et maritimt nødsignal.

large_L1090952.jpg

Klart vi kunne slepe dem til land, hvilket vi gjorde, nesten. Det var for grundt til at vi kunne få dem helt inn til land, men takknemlige for hjelp, var de.

For å si det rett ut: Elben var kjedelig, bortsett fra et yrende fugleliv. Det kreler av gjess og andre andefugler, og en og annen linerle. Det hendte faktisk at de hiket med oss,

L1090954.jpg

men det mest spennende var alle rovfuglene som seilte over oss de tre dagene vi krysset oss oppover Elben.
Kunnskapsministeren om bord, Ellen Marit, var selvsagt utstyrt med en flott fuglebok. Med den i den ene hånden og kikkerten i den andre konstaterte hun at det var sivhauk vi så mest av. Men også havørn gjorde sine visitter over og rundt Kos underveis. Det var en spesiell opplevelse. Ut over det besto spenningen i å holde øye med dybdemåleren. Kos stikker rundt 1 meter. Når dybdemåleren var på synkende kurs, og viste 1,9, 1,8, 1,7, 1,6, 1,5, 1,4 og på det laveste 1,3 meter, hadde vi tankene midt i Nedstrandsfjorden, der det er 512 meter til bunns. Det er langt tryggere.
Første etappe på Elben gikk til Dömitz, uten at vi gjorde noe nummer av det. 8 1/2 time med kryssing og hjerte i halsen på grunn av lite vann under kjølen gjorde at vi ikke var særlig lystne på noen heisatur til byen.
6 1/2 times tur dagen etter bragte oss til Wittenberge, en by i det tidligere DDR. Og det var det helt unødvendig å fortelle oss. Det lå tykt utenpå byen, ja på folkene også, var vårt inntrykk. Bygninger lå brakk og til forfall. Vareutvalg og utstillinger i klesbutikker så ut som om de var stoppet opp en gang på 1960-tallet. Men en trivelig, liten fogelfänger møtte vi på en gjerdestolpe.

L1090971.jpg

For ikke å snakke om et hus som hadde glidd rett inn i Øvre Holmegate...

L1090969.jpg

Tredje dag gikk vi til Havelberg, der vi nå er, og der vi har hoppet av Elben. Nå blir det kanaler videre mot Berlin, som vi regner med å nå etter fire dagers gange. Havelberg er også en tidligere DDR by, men av en helt annen kvalitet enn Wittenberge. Havelberg er flott. Havnemesteren er en drøm, havnen er enestående. Og siden baugpropellen vår gikk ad dundas da vi skulle gå fra Wittenberge, er det en drøm at det er et båtverksted - midt havnen. Den tyske mekanikussen mener at det er hovedsikringen til baugpropellen som er gått. Den er på 160 ampere. Og den har det nederlandske verftet som har bygget Kos, sørget for å gjemme så godt nede i kjelleren, at den ikke er å finne. Så i morgen kommer en elektriker om bord for å se om det er han som vinner premien som skipperen har lovet den som finner sikringen.

Havelberg har en fantastisk domkirke, Dom St. Marien, fra 1150. Her er noen eksempler på kirkens prakt:

large_L1090991.jpg

large_L1090987.jpg

L1090984.jpg

Byen har en Altstadt og en nyere del. Den siste kan man glemme. I den galme delen, som ligger på en øy, er mange av de gamle husene restaurert,

L1090983.jpg

mens andre gjenstår....

large_L1090979.jpg

Men, brød må man ha, når man kommer til et nytt sted...

L1090977.jpg

Det er dårlig med nettverk i loftå her i gamle Øst-Tyskland, så derfor er et en stund siden vi har vært på nett. Men i Havelberg er det en flott campingplass like ved båthavnen, og der har de et flott nett, som vi nå benytter oss av.
At det er problemer med å laste inn bilder på bloggsiden får vi leve med.
Ha en flott 17. mai alle sammen. Vi blr muligens i Havelberg, og da vil nok Kos bli lagt merke til havnen. Skipsdekoratøren har selvsagt med påskepynt til neste påske, og julepynt til kommende jul. Men hun har også med 17. mai-pynt, som vil bli avslørt når dagen gryr.
Hilsen oss to på Kos.

PS
Sommeren forsvant også her. Kalde netter, kalde dager, men sommeren kommer nok - en dag - til oss alle.
DS

PS2
Elektrikeren fant sikringen, men ville ikke ha noen premie. For sikringen, som viste seg å være på 440 ampere, var helt i orden. Derfor hadde mekanikuss, elektrikeren, Kånemor og skipper en stille stund over baugpropellen, som ble erklært død.
Men mekanikussen hadde navn og telefonnummer til et verft i Berlin der man kanskje kunne skaffe til veie en ny motor til baugpropellen.
Jaja. Den som lever får se.
DS"

Skrevet av KosiEuropa 10:20 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Skipperen e bjynt å snakka i genitiv...

Og det va ein polske lekteskipper sin skyld

rain 23 °C

large_L1090915.jpg

Det var da dette dråget, det til venstre - kom rekende i mot MS Kos, at skipperen på MS Kos - i ren befippelse - begynte å snakke i genitiv!
Vi hadde så vidt forlatt Hansestadt Lübeck, etter at en hyggelig brovokter hevet en lav gangbro bare for vår skyld, at vi møtte denne lekteren - selvfølgelig på det smaleste stedet elva Trave kunne framby.
Om bord på MS Kos var både skipper og den øvrige bestening, allså Kånemor, en smule spent på den nære framtid. Vi startet vår ferd mot kanaler og sluser, trange passasjer og grunne farvann. Vi var forberedt på at dagens første og største utfordring ville bli vår første sluse, pluss fire til, før vi forhåpentlig ville legge til, skadefrie, i vakre Mölln.
Også, like før vi skulle gå under en bro, over et trangt sund, ser vi på AIS-en at et eller annet kommer med baugen mot oss. AIS-en fortalte oss at det var et 80 meter langt fartøy. Og der var det - rett i mot oss - like før vi skulle under broen og inn i den trange passasjen.
Det er da skipperen tenker at nå får han sannelig opptre som skipper; finner drågets kallesignal på AIS-en, og kaller det opp på kanal 10: "Romeo, Delta, fynf, siben, eins, drei - hir ist sportbat Kos" - (dette e lydskrift).
Og skipperen, som lurer på om det er plass til både dråget og Kos ved siden av hverandre, får svar, og spør deretter: "Kan ich dich passieren?"
"Wo bist du?", svarer drågets skipper.
Det er da skipperen på Kos i ren befippelse, og med noen svake erindringer fra lektorene Torvik og Jørstad, som var skipperens tysklærere på realskole og gymnas - tilbake i tidlig juratid, forelesninger om det tyske språks fortreffeligheter med sine fire kasus, utbryter:
- Du kanst mich sehen, ich bin des andre seites des brückes!
Hvorvidt dette var korrekt tysk, aner skipperen på Kos ingenting om. Men en ting vet han: Det var genativ! Og skipperen på dråget forsto ham, og ba ham vente inntil dråget hadde passert.
Etter det var slusing og grunt vann "pis ov keik".
Jo, det var faktisk det. Da vi nærmet oss den første sluen, kalte skipperen opp slusevokteren på foreskreven måte, og fortalte at vi var på vei "auf Berge", altså oppover. Hyggelig respons fra slusevokteren fikk vi, og vi fortalte ham at dette var vår første erfaring med slusing. Strengt tatt var det ikke det. For 30 år siden sluste vi både i England og i Frankrike, men rutinene var gått i glemmeboka.
"Keine problem", sa slusevokteren "come in", sa han på engelsk, da han skjønte at en del av det ene øret hos skipperen av og til gikk ut og inn under samtaler på tysk - eller någe sånn.
Inn gikk vi, ut kom slusevokteren, og hjalp til med den ene fortøyningen.

L1090919.jpg

Og så gikk den slusingen og de fire neste som smurt.
I alle slusene ble vi løftet opp. I den største steg vi 4 meter.

large_L1090923.jpg

Når vi går fra Mölln mot Lauenburg lørdag står to "nedover-sluser" på programmet. Det går nok bra det og.
Og dere: Mölln er en flott by. Det er narrens by.

L1090929.jpg

Den har en flott katedral. Den har flotte, gamle bygninger og miljøer,

large_L1090930.jpg

og den har flotte og vennlige mennesker som gjør at du føler deg velkommen. Vi har møtt mange flotte havnefogder underveis, men sammen med havnesjef Kurt i Østerby havn på Læsø i Danmark, tar havnefogd Reinhard i Mölln prisen - til nå.
Det er flere små båthavner i sjøen ved Mölln. Vi valgte den som lå lengst sør i den lille sjøen, og valgte rett. Den har hjemmeside:
www.wsv-mölln.de

Skrevet av KosiEuropa 10:33 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Skipsfrisøren gjorde kort prosess med hårtrimmeren

Fikk sommersveien i Lübeck

semi-overcast 22 °C

large_L1090911.jpg

Etter seks uker til sjøs begynte skipperen å bli noe rusjen på toppen. Rusjen i toppen har han vært lenge, vil enkelte hevde, men nå var han det - også utenpå.
Skipets kombinerede innretning, nå også utnevnt til skipsfrisør, visste råd. Skipperens skjeggtrimmer var sikkert like god på toppene som rundt snakketøyet. I rundt 20 graders varme, og med en mild vind inn over akterdekket, en vind som var som skapt til å blåse bort avklippede hårfjoner, ble t-skjorte erstattet med et håndkle, for syns skyld, og skipperen plassert i en dekkstol.
Hver dag passerer en rekke turistbåtere MS Kos, her i Hansa Marina. Det er båter fulle av turister som blir presentert for severdigheter i havnebassenget rundt Lübeck.
9. mai 2012 fikk turistene en ny attraksjon i havnebassenget.
Nei, de gjorde ikke det. Bare tulle.
To båter fulle av turister passerte oss like før friseringen tok til, men ingen var å se så da skipperens, etterhvert uttynnede hårmanke, sto for fall.
Det første skipperen gjorde etter seansen, og han så seg i speilet, var å legge ut hårbørsten til salgs på finn.no. Den kommer han definitivt aldri til å få bruk for igjen.

PS
Har glemt å fortelle hvorfor vi en dag måtte gå så tidlig til havn, og dessuten ble liggende værfast i samme havn i ett døgn, på grunn av store bølger. Det har seg sånn at i Norge, Sverige og Danmark opererer meteorologene med vindstyrke knyttet til meter/sekund. Når det står 5 i vindstyrke i værmeldingen i Dakksrevyen, så betyr det vind med styrke 5 meter i sekundet. I Tyskland viste det seg å være annerledes, noe skipperen ikke tenkte på. I Tyskland bruker man Beaufort-skalaen. I fjernsynet fortalte man at det skulle blåse vind av styrke 4, noe skipperen oppfattet som svært akseptable 4 meter/sekund. Styrke 4 i Beaufort er 5,5 til 8 meter/sekund. Da vi gikk ut i det vi trodde var 4 sekundmeter vind, var nok vinden minst det doble. Mer skal det ikke til før bølger og dønninger vokser i Kielerbukten, som er svært grunn. Derfor - allså.

Og dere som følger oss på AIS kan finne oss på noen av disse:

http://www.fleetmon.com/

http://www.vesselfinder.com/

http://www.marinetraffic.com/ais/

DS
DS

Skrevet av KosiEuropa 06:09 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

(Innlegg 61 - 70 av 98) « Side .. 2 3 4 5 6 [7] 8 9 10 »