Reiseblogg fra Travellerspoint

Trier

Luxemburg neste

1. MOSEL, 2. VERS

Mel.: Sjynt å kjøra byss

At det regne i Stavanger, det e någe adle vett
og stormane fra nord de komme tett.
At det blinke litt og dondre litt på Våland av og te
lyn og torden, ja, det vett me jo ka e.
Men det e kje någe det mod det så Mosel kan få te
ja, du vil kje tro det, uden du får se.
Regnet bøtte ner fra oven, ja - Gewitter - rett og slett,
og då håbe me at Kos hu holde tett.

large_L1110014.jpg

Åh, det blåse dagen lang,
regndråber på solskjermingen sang.
Me blåste vekk - og holdt oss onna dekk,
for himmelen den va jo sprungen lekk.

large_L1110022.jpg

Mandag opprant med solgløtt og 12 grader. Det var dagen da vi skulle gjøre Trier. Båthavnen ligger noen kilometer sør for byen, men skriftlige kilder som kunnskapsministeren om bord - Ellen Marit - hadde lest, kunne fortelle at det bare var 500 meter å gå til buss som ville ta oss inn til sentrum. Havnemesteren kunne fortelle at et supermarked lå like i nærheten av bussholdeplassen, bare et lite stykke forbi. Det gjorde ikke det!
Men det visste vi ikke da vi tok med et stort nett med tomflasker, som skulle pantes.
- Det gjør vi på vei til byen. Vi går til supermarkedet, panter flasker og bokser og går tilbake til holdeplassen.
Holdeplassen fant vi, etter minst 500 meter. 400 meter senere fikk vi vite at supermarkedet var tilbake 400 meter, og videre minst en kilometer. Med tomflaskenettet i hånd ruslet vi mot det ukjente, men ga opp.
Løsningen ble å sette nettet fra oss i det høye graset, vi var jo ute på landet, bak et veiskilt.

large_L1110023.jpg

- Sikkert ingen som ser det, så henter vi det når vi kommer tilbake fra byen.
Vi har ikke sett verken nett eller tomgods siden!

Joda. Trier var en fin by, det. Kunnskapsministeren hadde gravd fram at den var Angelas rikes eldste, en romersk by, grunnlagt 16 år før Kristus. Sikkerrt veldig mye interessant å se og høre for dem som ble med på de guidede turene rundt i byen. Var vi det?
Gjett!
Svaret kan sendes til www.NEI.de

Det eldste tegn på romersk tid var den gamle byporten, Porta Nigra.

large_L1003443.jpg

Et annet tegn på at Trier er en by med selvrespekt var kumlokkene.

L1003450.jpg

Da vi sto og "beundret" Porta Nigra følte vi oss plutselig hensatt til hjemlige trakter, nærmere bestemt et eller annet sted vest på Sørland. Det var jo ikke så rart, for vi var plutselig omgitt av en flokk rødkledde syklister som snakket Lyngdal-dialekt.

large_L1003448.jpg

De var på sykkeltur gjennom Moseldalen.

Vi ruslet videre, og måtte selvsagt innom et par av byen kirker. Domkirken og Liebfrauenkirken er naboer.

large_L1003469.jpg

Flotte begge to. Himlingen i den ene delen av Domkirken er imponerende.

large_L1003463.jpg

Glassmaleriene i Liebfraukirken - som høres mye mer imponerende ut på fransk - Église Notre Dame - var også flotte.

large_L1003464.jpg

De er lagt på 1950-tallet, etter at kirken ble lagt i ruiner i et bomberegn 14. august 1944.

For vår egen del håper vi at den smule sol, og bare få dråper regn i dag, markerer et værskifte. Tirsdag går vi til Luxemburg og onsdag skal Trikoloren - det franske flagget opp som gjesteflagg.
Bon voyage!

Skrevet av KosiEuropa 10:38 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Mosel i regn, kuling og 14 grader

Og besøk fra Norge som lyn fa klar himmel

rain 19 °C

Mel.: Sjynt å kjøra byss

"Når du hørre navnet Mosel - e der strenger så får klang -
ja, det klinge litt av sommar, vin og sang.
Du ser for deg varme dager - slikka sol på akterdekk,
regn og kuling fjorten grader e langt vekk.
Men, så e det ikkje alltid at det går sånn så du tror,
hjelpe meg så kaldt det blei - då solå fór.
Kjokke jakker, pledd og regntøy tog ein del av Mosels sjarm,
men det måtte te - for dagen va kje varm.

Åh, det regna dagen lang,
dråbene mot solskjermingen klang.
Og vinden ulte høgt i rigg og rær,
mens me satt onna dekk med kalde tær.

Ja, vi har faktisk hatt det sånn, i mange dager på Mosel. Temperaturen ligger på rundt 14 grader store deler av dagen, men så stiger den til de store høyder - opp mot 19-20 - ut på ettermiddagen. Og plutselig ser vi noe, som vi ikke helt klarer å skjønne hva er ....

large_L1110008.jpg

Åja, er det sånn den ser ut - den blå himmelen vi har hørt så mye snakk om...

Det er absolutt ikke sommer på Mosel. Vi hadde faktisk aldri drømt om at vi kom til å ha på oss fleesjakker, og gå med tilkneppet kalesje på Mosel. Vi hadde heller aldri drømt om at vinden kunne være så sterk som den faktisk er. Så nå har vi lyst å sette litt fart på framdriften, og komme oss noe lenger sørover raskeren enn vi hadde tenkt.

Mandag ettermiddag tikket det inn en sms fra våre gode venner, Tor og Astrid, som ferierer i hytten på Finnøy. I den sto det litt om et herlig krabbemåltid, og litt om vær og vind på Finnøy denne dagen.
Onsdag formiddag kom en ny sms fra Tor og Astrid, som lurte på hvor vi befant oss. Vi meddelte at vi lå utenfor en sluse på Mosel, like utenfor den flotte byen Bernkastel.
Vi sluste og gikk til havn i Bernkastel i et hendelses vær. Spiste litt om bord, hvilte øyet et øyeblikk, før Den kombinerede innretning knuste skipperen i kortspillet "Runner".
Da ringte telefonen - og det sto TOR i displayet:

- Hallo, hvordan har dere det?
Jo, skipperen la ut om elendig vær, og tap i kort, men at det hadde klarnet opp og at det nå var litt sol og 17 grader i båthavnen utenfor Bernkastel.
- Jo, vi vet forsåvidt det, sa Tor - for vi er i Bernkastel vi også!
- Dere - i Bernkaste???!! - Men dere var jo på Finnøy.....!
- Ja, men det var i går, sa Tor.

Ja, så tosjen kan skipperen på Kos være, at han ikke forutså at fordi om disse flotte vennene våre var på Fnnøy i går, så var de selvfølgelig i Bernkastel i dag for å besøke oss!
Kjære vene, det var da ikke mer enn sånn omtrent 140 mil pluss en ferje mellom Finnøy og Bernkastel.

Skipperen og Kånemor kastet seg på syklene, jaja, kastet og kastet, og kom seg inn til Bernkastel et par kilometer unna.
Dagen etter ble det vinsmaking

large_L1100967.jpg

hos Eva, som altså heter "Efa". Og jammen hadde hun så gode hvite viner at det ble noen flasker å ta med hjem, både for den ene og den andre.

large_L1100968.jpg

Dagen etter ble det en liten tur opp til et slott - ja, det var et slott også i den byen - for å nyte utsikten over Mosel og Bernkastel

large_L1100979.jpg

og en rusletur rundt i byen

large_L1100980.jpg

som hadde mange perler å vise fram. Blant annet fasaden til en kafé, som etter navnet godt kunne ha ligget på Skagen hjemme...

large_L1100981.jpg

Moseldalen er druenes dal. Årets sommer har vært langt fuktigere enn man vanligvis opplever. Dermed må også druene få spesialbehandling, for ikke å få sopp på seg. Derfor er helikoptre i luften sent og tidlig, med sprøytemidler.

large_L1100984.jpg

Dagen ble avsluttet i en smule solskinn på akterdekket til MS Kos.

large_L1100994.jpg

Dagen etter gikk vi alle fire til Neumagen Dhron. En fin tur - i regn - vind - og 14 grader. Litt forskjellig å se underveis...

large_L1100996.jpg

Her bodde en 57 år gammel "handyman", som drev et lite hotell, men som hadde så mye tiltakslyst at han skaffet seg et lite sjøfly, et fyrtårn, og til slutt en avdanket politibåt. Denne skulle han ribbe for inventar, for så å gjøre den om til overnattingssted for turister.

En sluse fikk vi også med oss ...

large_L1110002.jpg

før vi ankom Neumagen Dhron. Og i havnen hjalp Den kombinerede innretning og Astrid havnebetjeningen med klesvasken...

large_L1003435.jpg

Og der skulle det være sommerfest i tre dager, med start den kvelden vi ankom. Det var ingenting å si på opptoget mot festplassen. Først kom korpset...

large_L1003436.jpg

og så kom borgermesteren, med følge.

large_L1003438.jpg

Det dumme var at kvelden rant bort i pøsende regnvær.

Vi har i grunnen opplevd mange fortredeligheter underveis, men det har vi lagt bak oss. Men, ting skjer, svært så uventet og overraskende. For eksempel dette: En dag tok Mosel slutt. Jaffal på det elektroniske kartet på kartplotteren.

large_L1110006.jpg

Kartet skulle dekke hele vår tur fra Mittelandskanal til Middelhavet. Skipperen merket en endring da vi gikk inn på Mosel. Da var det null informasjon i kartet, bortsett fra selve Mosel, som buktet seg rundt på skjermen. Men også den tok slutt. Så nå ser skjermen slik ut:

large_L1110007.jpg

Vi får inn plottene fra skip med AIS, men hvor de er i forhold til oss og hvilken retning de har, vet vi ingenting om.

Etter å ha sjekket kartet litt, har vi funnet ut at vi er tilbake på banen 100 kilometer lenger sør. Navionics, som har levert kartbrikken, har altså noe å svare for. Firmet kommer til å få en lite finslig henvendelse fra oss når vi kommer hjem. Andre som skal på langtur med elektroniske kart bør derfor sjekke hele ruten på kartet, for å se at det ikke mangler data, slik det gjør på vår kartbrikke, som kostet den nette sum av 3300 kroner.
Men, vi har jo gode papirkart, så vi klarer oss flott.

Fortsatt god helg til alle som følger oss på ferden.

PS

På turen videre mot Schweig møtte vi den tredje norske båten vi har sett etter at vi gikk inn i Tyskland. Den var på vei nedover Mosel, mens vi gikk oppover.

large_L1110012.jpg

Skrevet av KosiEuropa 11:44 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Herlige - stille - flotte Mosel

Men hvor er Haga-bussene?

sunny 23 °C

Nå må denne Haga på Hommersand ta seg sammen. Her har vi vært sju dager på Rhinen og seks dager på Mosel, og enda har vi ikke sett snurten av en eneste Haga Buss.
Men du all verden så mye annet vi har sett. Blant annet dette.

large_L1100845.jpg

Her er det så mye

L1100890.jpg

druer at vi kan bli litt på druen bare av synet.

Og vi smaker og vi smaker,

large_L1003412.jpg

og vi har også gått inn for å lære en del om vinene vi drikker. Blant annet lærer vi en del om hvordan vi skal kunne skille de forskjellige vinsortene fra hverandre. Og vi er godt i gang. Nå er vi begge temmelig sikre, og klarer å skille i hvert fall to av vintypene fra hverandre.
Den ene typen heter rødvin og den andre typen heter hvitvin. Og de lager begge deler her langs Mosel.
Men, de lager ikke vin bare av druer her i Moseldalen. Her lager de også vin av roser, og den vinen har vi lært heter rosevin.

Men, la oss ta et lite skritt tilbake i tid og sted – tilbake til tirsdag 3. juli – til heldagstur med hjuldamperen ”Goethe” på Rhinen.

large_L1003352.jpg

Det ble en sånn tur som avsluttes med: - og alle var vi enige om at det….
For det var det; en flott tur fra Koblenz til Rüdesheim og retur.
Egentlig så startet alt det vakre vi fikk se, kvelden før. For da var det en utrolig flott solnedgang over Koblenz, sett fra akterdekket på MS Kos.

large_L1100817.jpg

Koblenz er en flott by, og den tar seg også godt ut i silhuett.

large_L1100821.jpg

Og, som i alle havner vi har vært i, fikk vi også i Koblenz besøk av sultne gjester – nedentil.

large_L1100815.jpg

Noe av det som slo skipperen underveis oppover Rhinen var at han ville ha vært murmester i middelalderen, og den øvrige besetningen på Kos skulle ha vært hans forretningsfører. Da hadde ingen av dem blitt arbeidsledige, og sikkert utrolig etterspurt av datidens småkonger. For maken til antall slott, borger og kirker fra den tiden har verken han eller den kombinerede innretning kunnet forestille seg fantes.

large_L1003356.jpg

Det var slott på hver eneste knaus. I dag er svært mer eller mindre i ruiner, men ganske mange drives som hotell eller museer.

large_L1003366.jpg

Presis klokka 09.00 blåste ”Goethe” til avgang i sine to hese steamfløyter. Vi to enkle sjeler i fra Våland, holdt på å hoppe ut av våre enkle legemer i ren forskrekkelse første gang hun blåste. Vi satt jo på soldekket, omtrent to meter under fløytene.
I anstendighetens navn startet vi dagen om bord med hver vår kopp kaffe. Det gjorde vi også en søndag da vi var på båttur med turistbåt i havnen i Duisburg. Da var det avgang klokka 11, og kaffen ble servert i riktig søte kanner og kopper, av en ung og hyggelig mann. Men, tenk dere hvilken opplevelse våre to sarte Vålands-sjeler måtte gjennomgå, da vi tok den første munnfull med kaffe:
Det var polverkaffe! Ja, tenk dere, polverkaffe! Også midt i kirketiden!

Ikke slik på ”Goethe”. Kaffen var god den. Men man kan ikke fortsette med kaffe på en sådann dag, all den tid både skipper og den kombinerede hadde bryllupsdag – den 41. Når i tillegg temperaturen gikk mot 30 grader, måtte man leske seg med noe annet.

large_L1003359.jpg

Tysk sekt er slett ikke verst klokka 10 en tirsdag formiddag. Jordbærene som skipperen også hadde organisert via en hyggelig servitør, var litt sjenerte, og holdt seg under kameralinsen, som ble utløst ved hjelp av selvutløser.

Vinmarkene langs Rhinen, ja – marker og marker fru Blom – (aner forresten ikke hvem denne fru Blom var) – det er fjellskråningene som er kledd med vinranker i alle mulige slags mønstre.

large_L1003387.jpg

Og tydeligvis har man tatt livet litt med ro her langs Mosel, så da holder med et solur.

large_L1100901.jpg

Også kom vi til dette verdensberømte Loreley, også besunget av norske skoleelever som får undervisning i tysk.

large_L1003368.jpg

Heinrich Heine har gjort denne klippen i Rhinen kjent over hele verden: ”Ich weiss nicht was soll es bedeuten das ich so traurig bin”.
Når man ser klippen er det lite som tyder på at den skulle bli så kjent. Sagnet sier at det satt en vakker kvinne – en havfrue – på klippen og greide håret.

large_L1003372.jpg

Besetningen på skipene ble så betatt av synet at de styrte sine skip på grunn. Sannheten er at det er sterk strøm og grunt farvann rundt klippen, men slikt blir det jo ikke romantiske dikt og vakre melodier av.

Men myten og sagn resulterer ofte i skulpturer.

large_L1100856.jpg

Nå følger en melding til Henning Lode, som er (var jaffal det) informasjonssjef i Jernbaneverket:

large_L1100841.jpg

-Her går togene – ustanselig – døgnet rundt – og de bråker noe voldsomt – særlig om natten – når jernbanelinjen går like ved båthavnen.

I et helt år ringte Henning Lode meg klokka seks om morgenen, og sa følgende: God morgen. Det e Henning Lode. Togene står på Jærbanen. Der e feil på ein sporveksler,
sa Henning Lode, til morgenreporter Sveinung i Aftenbla.

Onsdag 4. juli forlot vi Rhinen. Vi skulle gå en kilometer tilbake, ned Rhinen, med strømmen, før vi gjorde en forskriftsmessig 180 graders sving mot babord, for så å rusle inn på rolige Mosel ved Deutschland Ecke i Koblenz. Det gjorde vi, og omtrent uten motorkraft var Kos så nær 11 knops fart som det går an – 10,9 knop SOG sto det på kartplotteren, og det virket faktisk som Kos storkoste seg.

Å, hildrande du – rolige Mosel – bare en snau knop strøm i mot. Herlig. Vi var i gang med slusing igjen, etter å ha vært fri dem på Rhinen. Mange råd har vi fått, mye har vi lest, og minst like mye har vi prøvd.
”Minst 20 meters tau i baug og akter, og feste i sluseveggen i hver ende”, var vi hadde fått – og prøvd.
”Minst et 40 meters tau fra baug – via pollert i sluseveggen – til akter, og hold stramt”, var råd vi hadde fått, men ikke prøvd.
Vi hadde stresset med å få bauglinen i en pollert i sluseveggen 5-10 meter fram, for så å bakke 10-15 meter for å feste akterlinen, ja det var stress.
- Tull og vas, sa vår fantastisk flotte hafenmeister Rainer i Braunsweig.
En kort line, legg den over pollerten i sluseveggen, tampen ned på dørken og trå på den – eller holde den fast i hendene. Så er det bare å skifte den over på neste pollert, enten man går opp eller ned.
Det hørtes for dristig ut, syntes vi, men nå sluser vi som proffer.
En line på seks meter er alt vi har bruk for, pluss en slusekrok. Nå legger vi til der det er pollert og stige like ved siden av hverandre i sluseveggen. Matrosen legger linen rundt pollerten, og hekter seg fast i trappen med innkjøpt liten slusekrok. Når skipperen har slått av motoren, får han tampen. Siden han er så høy og mørk er det han som har fått oppgaven med å skifte linen fra pollert til pollert på vei opp – eller ned. Så nå er slusingen blitt aldeles stressfrie, og vi har mye godt tauverk til salgs…

Slik kom vi vel fram til fine Winningen

large_L1100874.jpg

large_L1100872.jpg

og flotte Cochem, som er utstyrt med den best restaurerte borgen på Mosel.

large_L1003404.jpg

Med båthavnen like ut i Mosel.

large_L1003408.jpg

Men før dette stoppet vi i Burgen, etter sigende en sjarmerende, liten by. La oss nøye oss med å si at det var en liten by. Sjarmen fant ikke vi. Men, der møtte vi Liv og Bjarne, som var underveis fra Stavanger i bil, og skulle tilbringe noen dager i Bernkastel på Mosel.

large_2bilde.jpg

Borger tar seg best ut nedenfra, men gir en god anledning til å vise en flott utsikt.

large_L1003421.jpg

Cochem var en flott by, og det syntes også svært mange andre mennesker. Cochem er derfor en typisk turistby.
34 kilometer lenger opp i Mosel ligger trivelige Zell. En liten vinby, der Schwarze Katz er vinen framfor noen. I den trivelige gågata ligger vinbutikker og restauranter tett som hagl, og gratis smaksprøver er det ikke vanskelig å få. I denne byen går man ikke i turiststim, slik man gjør i Cochem og andre mer kjente Moselbyer.
Like utenfor Zell fant vi en liten havn, som egentlig ligger i en bitteliten by som heter Merl, men som nå er en del av Zell. Der er få gjesteplasser,

large_L1100929.jpg

men gjestfriheten er desto større.

large_L1100931.jpglarge_L1100930.jpg

Klaus og hans kone Gisela driver havnen og den lille kneipen med romslighet, raushet og hjertevarme.

L1100932.jpg

Vi følte oss hjemme hos dette flotte paret umiddelbart, og da er det ikke mer enn rett og rimelig at den kombinerede hjelper til med oppvasken.

large_IMG_5432.jpg

Da vi sto opp om morgenen dagen etter ankomst, lå en pose med fire ferske rundstykker om bord, uten at vi hadde bedt om det.

Om kveldene kommer folk fra Merl, både fastboende og folk fra feriehus seg på den flytende kneipen til Klaus og Gisela. Blant dem, Wilhelm fra Nederland, som like godt har kjøpt seg hus i Merl, og blitt tapperimester på byens ”Sektkellerei”.

large_L1100934.jpg

Familien Treis har drevet firmaet siden 1810, og er en av Tysklands mest anerkjente sektprodusenter. Også i dag er det et heleid familieselskap, med en Treis som eier og sjef. Her handler blant andre Deutche Bank, det tyske parlament og Formel 1-stjernen Michael Schumacker sin sekt., og får selvsagt sin egen iddis og navn på flaskene. Vi fikk se Michael Schumackers sekt, som han bestilte et par tusen flasker av i slengen, og som han brukte i selskaper, eller ga bort til venner og bekjente.
- Hva koster en slik flaske?
- Kan man nicht kaufen, sa Wilhelm.
Neiveldå…

Sekt lages på samme måte som champagne, og er altså noe ganske annet enn musserende vin.

Treis kjøper vin fra lokale produsenter, som kommer til fabrikken med sin vin i en tank bak i bilen.

Selve prosessen tar sju måneder før sekten er ferdig. Da har vinen blitt tilsatt gjær, som skal spise opp resten av sukkeret i vinen, for så å utvikle kullsyren. Noe av dette skjer i kjempestore tanker.
Tidligere brukte man disse flotte eikefatene, men de brukes ikke i dag.

large_L1100936.jpg

Restene av gjæren skal så filtreres bort, før sekten ender på flaske, med inntil sju bars trykk. To millioner liter sekt produseres årlig hos Treis Mosel Sekt.

”Auf ihre Gesundheit”!

large_L1100946.jpg

Skrevet av KosiEuropa 06:58 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Ferdig med Rhinen - båttur på Rhinen gjenstår

Flott å komme til Koblenz etter en tur ned i 2,8 knops fart

overcast 20 °C

KOBLENZ: I dag la vi til i en båthavn i Koblenz. Vår tur på Rhinen er over. I dag gikk vi siste etappe, og var til tider nede i 2,8 knops fart. Det betyr at vi hadde 5 knops strøm i mot.

large_L1100782.jpg

I morgen skal vi på båttur på Rhinen!

Joda, det er helt sant, vi skal det, men MS Kos skal få hvile på sine laurbær, og samle krefter til vi drar videre på Mosel onsdag.
For, det har seg sånn at det er et vakkert stykke av Rhinen vi har lyst å se, nemlig strekningen Koblenz - Rüdesheim. Da får vi med oss Loreley, og kan for våre indre ører høre Heinrich Heines dikt om Loreley, som mange kjenner første strofe av; "Ich weiss nicht was soll es bedeuten das ich so traurig been...".
Jaja, Den kombinerede innretning om bord i Kos - i dette tilfellet som "Kunnskapsforlaget" - kunne selvsagt hele førte vers - utenat! Og siden vi skal inn på Mosel, som renner ut i Rhinen her i Koblenz, velger vi å ta en turistbåt på denne strekningen. Og det er ikke hvilken som helst turistbåt.
Det er den 99 år gamle dampbåten "Goethe", som fortsatt drives med damp, som skal ta oss med på en 12 timers tur. Det er lovet sol og 23 grader tirsdag, og det er restaurant og bistro om bord, så kanskje det høres kjekt ut...?

Rhinen har vært en opplevelse på mange måter. Absolutt mye flott å se, og et langt åpnere landskap enn langs kanalene. Det ble et skifte i landskapet etter den tidligere hovedstaden i det som var Vest-Tyskland, Bonn.

large_L1100725.jpg

Da steg, om ikke akkurat fjellene opp langs elvebredden,men åsene må vi jo kunne si det var. Åsene var stort sett kledd av skog, men etterhvert også slottskledde. Det ligger jo slott, kirker og kloster på annenhver haug langs Rhinen i dette området.

Som Schloss Marienfels..

large_L1100751.jpg

Men i Bonn var det også annet å se langs Rhinen..

large_L1100722.jpg

samt MS "Moby Dick Vulgaris"

large_L1100726.jpg

men en båthavn har de ikke klart å få til i Bonn. De er trolig ikke interessert i turister i fritidsbåter. Da har byen noe til felles med vår hjemby, Stavanger, som tydeligvis heller ikke er særlig interessert i det.

Men etter Bonn møtte vi åser kledd av slott og ruiner som for eksempel...

Drachenburg og ruinene av Drachenfels...

large_L1100738.jpg

og Klosteret Apollimarisberg

large_L1100757.jpg

og kirken i Remagen

large_L1100758.jpg

Men, det er selvsagt ikke bare "gammalt" å se langs Rhnen. Det bor jo folk der, som for eksempel her i fine Oberwinter.

large_L1100747.jpg

eller her i Remagen

large_L1100770.jpg

Også er det kjekt å se at Rosenberg er på offensiven. Oljå varer jo ikke evig, så det er viktig å finne flere bein å stå på:

large_L1100772.jpg

Og vi gleder oss til første smaksprøve av Rhinskvinen:

large_L1100773.jpg

Vi begynner å vekke en smule - om ikke oppsikt - så i hvert fall oppmerksomhet med vårt norske flagg akter.

L1100750.jpg

Det er ikke mange norske båter på disse kanter. I havnen i Duisburg møtte vi en norsk og en dansk båt. I dag passerte vi en svensk båt, som gikk nedover Rhinen. Ellers opplever vi folk langs elvebredden som stanser opp og peker mot Kos og det norske flagget.

Det var flott å komme til Koblenz. Vi passerte utløpet av Mosel i Rhinen.

large_L1100805.jpg

Vi gikk forbi monumentet på Deutchland Ecke, som ble bombet de siste dagene av 2. verdenskrig, men bygget opp igjen.

large_L1100806.jpg

Onsdag går vi medstrøms på Rhinen noen hundre meter før vi svinger til babord og inn på Mosel. Der får vi bare rundt 1 knops motstrøm, og ellers bare gode opplevelser.

Skrevet av KosiEuropa 13:40 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Den kombinerede dufter - 4711!

Köln er ikke bare Kölnerwasser, men også en fantastisk katedral og et hendelses uvær

all seasons in one day 26 °C

Duften av Kölns berømte Eau de Cologne - også kjent som "Kölnerwasser" - men best kjent over hele verden som 4711 - lå tung over MS Kos etter at skipper og Den kombinerede innretning hadde vært en tur på byen.
Ellen Marit og jeg hadde to ønsker som turister i Köln. 1. Et besøk i Kölnerdomen. 2. Et besøk i huset der verdens mest kjente tall oppsto - i form av en duft - 4711! Vi rakk begge, før et godt varslet uvær satte inn.
Men, la oss gå litt tilbake i tid, sånn omtrent to og en halv time før vi ankom Köln fredag. Da forlot vi vi havnen i Hitdorf i Rhinen klokka 08.15. Vi startet så tidlig fordi vi hadde lest værmeldingen: Stormbyger med lyn og torden og hagl om ettermiddagen.

Underveis sørover, men oppover Rhinen, passerte vi byen der den nylig tilsatte sjefen i Viking, Arne Larsen Økland, spilte fotball på bedriftslaget til Bayer Leverkusen, i - som vi ser - naturskjønne omgivelser langs Rhinen.

large_L1100697.jpg

Kvelden før, altså kvelden da tårene rant på tyske fotballtilhengere etter tapet for Italia, avla besetningen på Kos et lite besøk på Kran-kaféen i lystbåthavnen.

large_L1100684.jpg

Og vi ble nostalgiske, og tenkte hvorfor ble alle de flotte kranene fjernet fra Strandkaien i Stavanger. Tenk om vi hadde hatt en igjen, og laget kafé!

large_L1100686.jpg

Men så nærmet vi oss Köln, og spirene på den berømte og fantastiske Domen var synlige en god stund fra Rhinen. Det var også en gondolbane over elva, og vi lurte på: Ka i all verden vil folk der oppe?

large_L1100700.jpg

Det var ikke bare de flotte spirene på Domen som var synlige fra Rhinen. Men, en "flott" plasthall var også godt synlig, og tok noe av inntrykket bort fra synet av katedralen.

large_L1100712.jpg

Hvorfor legger man en slik plasthall på et slikt sted?

Vi fikk rikelig anledning til å ta katedralen i nærmere øyesyn. Den er så enorm og så mektig at den må oppleves. Egentlig er den flottest utvendig, men man må ha et kraftig vidvinkelobjektiv for å få med hele fasaden med tårnene, noe vi ikke hadde.

large_L1003322.jpg

Her er noen glimt fra innsiden, først mot koret:

large_L1003328.jpg

Et av mange, vakre glassmalerier:

large_L1003332.jpg

Shrine of the Three Magi fra 1190 - 1225:

large_L1003334.jpg

Köln - Cologne. Ja, Eau de Cologne oppsto i denne byen. Historien er sånn:
I 1792 fikk et brudepar, Herr und Frau Muelhens, en hemmelig oppskrift på et duftevann "aqua mirabilis" i bryllupsgave av en munk. Wilhelm Muelhens skjønte raskt at her lå det en framtid. Han etablerte et firma, og kalte produktet for Eau de Cologne. Det hele startet i et hus i Glockengasse, og huset står der ennå, for det er dette:

large_L1003311.jpg

I 1796 hadde franskmennene okkupert Köln, og den franske kommandanten, general Daurier bestemte at alle hus i byen skulle få husnummer. Wilhelm Muelens hus i Glockengasse fikk nummeret, ja nettopp: 4711!

large_L1003316.jpg

I dag henger et flott brodert veggbilde i butikken i det som var Glockergasse 4711. 12 kvinner jobbet med det i 18 måneder, og det var ferdig i 1964, da huset var nyrestaurert.
Først i 1875 ble 4711 registrert som varemerke på Eau de Colognen. Siden er vel dette tallet et av verdens mest kjente. Det mener man i hvert fall her i Köln:

large_L1003319.jpg

Inne i butikken kan man forfriske seg med 4711 fra fontenen, noe Ellen Marit gjorde:

large_L1003312.jpg

Etter det hadde hun ingen mulighet til å stikke seg bort i Köln, om hun nå skulle ha hatt lyst til det. Selv med min noe reduserte luktesans hadde jeg funnet henne igjen.

Etter duftopplevelsen lå det uvær i luften. Vi tok peiling på et spisested ved Alt Markt. Før vi nådde fram ble himmelen mørkere og mørkere, og så var uværet over oss. Sjelden har vi opplevd maken til lyn, torden og en enormt sterk vind og et tilsvarende regnvær.

large_L1003344.jpg

Det var som på bildet. Regnet var som en vegg. Men før det var gått en halvtime var det over. Litt småregn i luften, 21 grader, og MS Kos lå fortsatt godt fortøyet i havnen midt i byen.

PS
De er sluttet å produsere 4711 nå. Men de lager vel fortsatt Chanel nr.5, så...?
DS

Skrevet av KosiEuropa 13:27 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Første, hele dag på Rhinen gikk flott

Og Den kombinerede innretning om bord har fått nok en oppgave

rain 23 °C

Vi er vel i havn etter den første, hele etappen på Rhinen. Den etappen gikk veldig fint. Vi hadde lest mye, gruet oss litt og fått gode råd av lokalkjente båtfolk om hvordan vi skulle opptre på denne elven, som er Europas mest trafikkerte. Men siden dette synet var noe av det første som møtte oss på Rhinen,

large_L1100655.jpg

så tenkte vi at går det an å ta seg fram i robåt, så klarer vel også vi det om bord i Kos.

Vi gikk fra Duisburg, og gikk til havn etter 42 kilometers tur, eller 22,6 nautiske mil, sør for Düsseldorf,

large_L1100675.jpg

drøyt fem timer etter avgang.
Dere som da kjapt kan regne ut farten, vil skjønne at vi hadde en del strøm i mot. Vi var forberedt på det, og vi hadde mellom 3 og 4 knops motstrøm, avhengig av hvor vi befant oss på elven.
Det greie med Rhinen er at du kan gå akkurat der du har lyst, og du kan krysse der du har lyst. Imidlertid er det lurest å følge anbefalinegen fra kart og fra lokalkjente båtfolk. Da holder man høyest mulig fart, og sparer litt diesel. Det er nemlig sånn at strømmen er sterkest i yttersvingene og lavest i innersvingene. Dermed kommer lasteskipene på hundremeterogvelsådet nedover Rhinen mot oss med både 10, 12 og 14 knops fart. Vi som skal oppover Rhinen stanger oss av gårde med mellom 3,5 og 5 knop.
Skipperen hadde fått anbefalinger om "full gass" motstrøms, for overhodet å komme framover. Det var ikke nødvendig. På flat sjø gjør MS Kos 7 til 7,5 knop når motoren går på 2000 omdreininger. Da trives Kos best. Så derfor lot vi Kos få disse omdreiningene, noe som ga oss 5 knops fart i de roligste innersvingene. Vi har 500 omdreininger til å gå på, om det skulle knipe, men effekten er ubetydelig, mens drivstofforbruket er det motsatte. Når vi krysset ble det langt kraftigere motstrøm, rundt 4 knop,

L1100662.jpg

og mindre fart midt i elven. Kos krysset Rhinen støtt og sikkert med ned i 3,5 knops fart, med baugen foran, som det en gang sto å lese i en hjemmeværende tidligere middagsavis, da den omtalte amerikabåten "Stavangerfjord" - som stevnet inn Byfjorden - "med baugen foran".
Med den gode starten på Rhinen-ferden ser vi fram til de neste dagene, uten angst og beven. Visst var det mye trafikk av lange laste- og tankbåter, men faktisk langt mindre enn vi hadde forestilt oss. Kombinasjonen av strøm og bølger fra nyttefartøyene var også langt mindre enn vi fryktet.
På Rhinen fraktes absolutt alt man kan tenke seg. Vi antar at 17 år gamle Jenny Kleppe fra Klepp hadde satt pris på dette synet:

large_1L1100656.jpg

Et 100 meter langt dekk fyllt til randen av John Deere traktorer! I hvert fall husker vi at hun for tre år siden, da hun var konfirmant, fortalte at hun helt hadde dilla på John Deere-traktorer.

Vi tar korte etapper de neste to dagene, og kommer til Köln fredag. Deretter gjenstår tre dager av Rhinen, før vi ankommer Koblenz. Og da starter eventyret på fantastiske Mosel!

Den kombinerede innretning om bord, Kånemor, har jo en rekke oppgaver og plikter. Likevel har hun nå tatt på seg nok en oppgave: Hun er blitt gartner!

L1003276.jpg

På godværsdager steller og stuller hun med krydderplantene på fordekket.

large_L1003279.jpg

Det var mens vi lå en uke i Duiseburg hun startet med krydderhage. Vi ble der så lenge fordi vi fikk kontakt med en pensjonert seilmaker som laget den etterlengtede solskjermingen til oss. Skipperen lot seg imponere, og sa stort sett bare, "åja, e det sånn det ska bli"!

large_L1003298.jpg

Vi har ikke hatt behov for det foreløpig, for vi har hatt mye dårlig vær, med kraftig vind, mye regn og ned i 13 grader. Men, vi regner med at varmen og solen kommer etterhvert. Så derfor var det kjekt å få seilmakeren om bord.

large_L1003307.jpg

Og han hadde så mye kjekt verktøy. Skipperen på Kos er en hund etter verktøy. Det er ikke alt han har han vet hva er, men verktøy er kjekt. Også har han alltid hatt så lyst på ein sånn ein...

large_L1003304.jpg

Siden skipperen ikke la seg opp i hvordan solskjermingen skulle bli, så ble det svært velykket!

large_L1100651.jpg

Og akkurat i dag har det fungert veldig godt som regnskjerm!

large_L1100654.jpg

Byen vi forlot i dag, Duisburg, viste seg å være langt bedre enn vi ventet. Vi trodde det var en stor, kjedelig havneby midt i Ruhr-området. Den var det, bortsett fra kjedelig. Den hadde sjarm, og mange kvaliteter, som her fra hovedgata.

large_L1003294.jpg

Den hadde også en flott middelalderkatedral, som ble bombet nærmest til ruiner 13. mai 1943.

large_L1003292.jpg

Den ble bygget opp igjen etter krigen, men tårnet ble stående som det så ut etter bombingen. Inne i kirken var det en av de fineste lysglobene skipperen har sett, og han har sans for lysglober.

large_L1003287.jpg

Det er noe fredelig over en lysglob, akkurat som det er i båt på sjøen - og på rolige elver og kanaler.

Skrevet av KosiEuropa 08:23 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Har snart stemmerett i Duisburg

Spennende innspurt foran valget på ny Oberbürgermeister i Rhinen-byen

rain 15 °C

Nå har Kos og dens besetning vært så lenge i Duisburg at de snart må begynne å betale skatt. Men dermed får de også stemmerett til det kommende valget på Oberbürgermeister. For å stå best mulig rustet til dette viktige valget har Kos´besetning begynt å sette seg inn de forskjellige partienes politikk, og de forskjelllige kandidatenes, for dem er det mange av, standpunkter.
Fredag cruiset skipper og den øvrige besetning gjennom hovedgaten i Duisburg. Der sto partienes valgstands tettere enn folk gjorde i dokøene på Mods-konserten.
De var der alle. SPD, partiet til Willy Brandt og ikke minst CDU, partiet til Angela Merkel. Nå får ingen av de to sistnevnte personer noen innvirkning på hvem som blir ny Oberbürgermeister i Duisburg. Førstnevnte, av helt naturlige årsaker, siden han gikk bort i 1992, og sistnevnte fordi hun har annet å bestille. Blant annet komme over tapet av EU-kompis Sarkozy, og gjøre sine hoser grønne hos den nye sjefen i Holland, Frankrike. Eller kanskje det var omvendt?
Etter å ha samlet inntrykk fra samtlige stands, datt besetningen på Kos ned på de nærmeste to stoler, som så ut til å kunne stå nær nok et serveringssted til at det var mulig å få to glass hvitvin til å fordøye, og skille fra hverandre, de mektige politiske budskapene vi hadde tilegnet oss. Det gjorde de. Stolene.

large_L1100648.jpg

Lørdag var tiden moden for å sette seg enda bedre inn i Oberbürgermeistervalgkampen i Duisburg.
Da var der Glad Mat i byen. Hele hovedgaten oste av grillet skinke og grillet laks. Ølkranene gikk varme, og folk ruslet rundt og hadde det trivelig i en smule sommervær, med sol, 22 grader.
Men også enkelte partier deltok i festlighetene, og vi valgte oss ut standen til SPD. Ene og alene fordi et signal kunne tyde på at partiets Oberbürgermeisterkandidat, Sören Link, kom til å dukke opp på standen.
Vi visste godt hvordan kandidatene til de forskjellig partiene så ut, for de henger og dingler i hver en lyktestolpe i byen. Plakatene med bilder av dem, altså. Jo, signalet på at Herr Link ville dukke opp, viste seg å være riktige. Og signalet var dette:
I hvert sitt hjørne, litt i utkanten av standen, sto fire dresskledde menn med spiralledning ut av hvert sitt øre. Sikkerhetsvakter!
Og vi tenkte: Er det virkelig så farlig å være lokalpolitiker i en middels stor tysk by, Duisburg har 480.000 innbyggere, at det må fire sikkerhetsvakter til for å passe på en kandidat?
Ja, kanskje det. Eller kanskje ikke?
- Det er blitt mote med sikkerhetsvakter rundt lokalpolitikere. Det gir inntrykk av at de er viktige, sa et godt voksent tysk par til oss om den saken.

Besetningen på Kos gjorde seg så lite mistenkelige som mulig. De satte seg bak den ene sikkerhetsvakten og spiste moreller. Fantastisk kjøttfulle moreller - fra Frankrike. Vi voktet oss vel for å spytte morellstener mot sikkerhetsvakten. Vi pakket dem pent inn i et papir, og kastet dem i bosskurven.

For ikke å vekke oppmerksomhet, snek skipperen på Kos seg til å ta et bilde av sikkerhetsvakten, nærmest med skjult kamera.

large_L1003265.jpg

Han fikk ikke med hodet på mannen, men det ser jo ekstra tøft ut på denne måten.
Så kom Sören. Han så langt fra så tafatt ut som han gjør på valgplakatene. Han så rett og slett besluttsom ut, og som alle viktige mennesker, måtte han ta en telefon først.

large_L1003267.jpg

Da det var gjort kunne han begynne på håndtrykkrunden.

large_L1003268.jpg

Det var egentlig ikke så mange hender å trykke, for oppmøtet rundt SPD stand var ikke all verden. Men, han traff da noen flere velgere, som så ut til å være krye over å få treffe ham.

large_L1003271.jpg

Og siden disse velgerne så utilslørt viste sin begeistring for kandidat Sören, ga han dem KULEPENNER!

large_1L1003272.jpg

Med et så viktig budskap, og en slik handlekraft går det nok mot et godt valg for Sören Link.
Vi er mer i tvil om hvordan det kommer til å gå med CDU sin kandidat, Benno Lensdorf. Det ser faktisk ut til at også partiet har mistet troen på ham, siden det allerede før valget har pekt ut retningen for hvordan det går med ham.

Det går nok rett i ....

large_L1003274.jpg

Skrevet av KosiEuropa 08:21 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Kos har sitt på det tørre - igjen!

Manøvreringsproblemer - og en 85 meters lastebåt i mot...

sunny 23 °C

Har sikkert nevnt det før: Det er kjekt å ha sitt på det tørre, men nå synes MS Kos at det begynner å bli vel mye. For onsdag 20. juni hadde hun sitt på det tørre – igjen. For tredje gang på snaue tre måneder.

large_L1100619.jpg

Og det hadde seg sånn.
Vi var på vei fra Datteln til Oberhausen, som ligger ved siste sluse – 3 kilometer før Rhinen. Vi var ferdige med Mittelandkanal på 250 kilometer og 85 kilometer Dortmund-Ems-kanal. Vi skulle cruise de snaut 50 kilometerne av Rhein-Herne-kanal før vi kom til Duisburg – i Rhinen.
På vei til en av de siste fem slusene, passerte vi en fin havn, der vi så at de hadde en flott kran som kunne ta båter på inntil 20 tonn. Skipperen på Kos tenkte i sitt stille sinn at det var kjekt å kunne gå forbi en kran uten å tenke på at den hadde vi bruk for.
To timer senere hadde vi bruk for den!
Vi gikk i slusen, og sluste ned 12,8 meter. Gikk helt fint. I den var det schwimpoller – altså pollerter som følger vannspeilet ned, så da er det enkelt å fortøye og sluse ned, og slusøren tok livet med ro.

large_L1100633.jpg

Vi gikk ut av slusen og videre inn i kanalen. Den var relativt smal. Da kjente skipperen at noe var galt. Det var liten framdrift. Uansett hvor mye gass han ga, gikk Kos bare så vidt framover. Hun var vanskelig å manøvrere.
Skipperen skjønte hva som var skjedd:
Noe har satt seg fast i propellen! Han trodde det var et tau – ikke fra Kos – men noe som fløt i slusekammeret.
I mot kom en lastebåt på 85 meter.
Igjen var skipperen glad for at Kos var utstyrt med AIS, selv om senderen om bord tydeligvis ikke virker. Mottakeren virker, så den motgående lastebåten ble identifisert og oppkalt på VHF-en, eller UKW, som det heter i Tyskland.
- ”Opera”, ”Opera”, sportbaat forne kan nicht manuvrieren. Haben etwass in propeller! (Se helt bort i fra tysk gramatikk og stavemåte!)
- Alles gut, sa skippen på ”Opera”, og gled forbi.
Bak kom nok et lasteskip.
Ved god hjelp av den nye og sterke baugtrusteren, den noe mindre sterke aktertrusteren og litt framdrift, klarte vi å snu i kanalen, og komme oss tilbake til en kai like ved slusen.
På de indre vannveier i Tyskland er kanal 10 på VHF-nødkanalen, men ulempen er at det er ingen sentral å kalle opp, slik vi gjør hjemme på kanal 16. Da kan vi kalle opp Rogaland Radio, hvis vi er på våre trakter. Skipperen på Kos kalte derfor opp slusevakten i slusen de nettopp hadde vært i. Hver sluse har sin egen VHF-kanal, som oppgis på skilt noen kilometer før slusen. Det er de kanalene vi bruker for å melde oss for slusevokterne når vi nærmer oss slusen og vil opp – zu Berg, eller ned zu Tal.

Også, en liten parentes opp i alt dette: Da vi første gang skulle ”zu Tal” i denne slusen, klagde slusevokteren på at VHF-en vår sendte signaler i et bankende kjør. Skipperen på Kos skjønte lite av det, for det hadde ingen nevnt før. Til slutt ba slusevokteren oss om å slå av VHF-en, og det gjorde vi mens vi sluste ned. Også tilbake til hovedhistorien:

Slusevokteren kontaktet en kar med en ørliten slepebåt.
Også blir det en fortsettelse på parentesen:
Da slusevokteren informerte oss om at hjelp va underveis, krøp han til korset og sa:
- Det var ikke deres VHF det var noe galt med, det var en annen båt.
I slike stunder er også denne typen beskjeder noe som varmer og letter litt på frustrasjonstrykket!

Halvannen time senere tøffet ”Kapitän Kierksiek” ut av slusen vi nettopp hadde vært i. Så bukserte den oss inn i slusen,

large_L1100608.jpg

opp kom vi, og videre til havnen med den flotte kranen, i Castrop–Rauxel.
Tre timers arbeid for slepebåten kom på 1250 kroner. Ingenting å si på det.

Dagen etter var havnemesteren og tre andre pensjonerte båteiere, som alle var medlemmer i denne båthavnen, på plass. De fikk Kos opp av vannet, noe som avslørte at propell og aksling var pakket inn i SJØGRESS!

large_L1100621.jpg

Jo, vi hadde sett at det var mye gress i vannet og på bunn like etter slusen nær kanalbredden, men det var der vi måtte gå, med lastebåten i mot.
Det tok skipperen på Kos 5 minutter å få det bort.

large_L1100626.jpg

Det ble en pen liten høydott av fangsten...

L1100630.jpg

- Det er et problem i alle kanalene, trøstet havnemesteren.
En av pensjonistene oppdaget en liten bulk ytterst på det ene propellbladet.
- Det fikser Reinhard. Han har vært smed, sa de andre.
Og det gjorde selvfølgelig Reinhard, med en hammer som mothold og en til å slå med.

large_L1100632.jpg

En time etter at Kos ble løftet ut av vannet var vi unterwegs igjen. I løpet av den tiden hadde vi også gjort opp for oss hos havnemesteren. Vi husket at opptak og utsetting kom på 2000 danske kroner i Fredericia.
- Det blir dyrt, sa havnemesteren.
- Ja, Tyskland er jo et dyrt land, sa skipperen på Kos, men mente det ikke.
- Har dere brukt strøm, spurte havnemesteren, noe skipperen på Kos bekreftet at det hadde vi.
Han tenkte videre i sitt stille sinn at det var dårlig gjort å ta betalt for liggetid i ett døgn, pluss strøm, når vi lå her for å komme i kranen, og betale for den.
- Da blir 12,50 euro med strøm. Bruk av kranen i Tyskland er service, sa havnemesteren.
Da ble skipperen på Kos stum. Det har han ikke vært siden han tok mandlene på det katolske sykehuset på Løkkeveien som 21-åring i 1969!
Så ble han rørt – og fikk lyst å gi havnemesteren en klem, men klarte å la det være.
Så sa han ”Wunderbar” og ”viel dank” og ”danke schøn” mange ganger, og gikk tilbake til MS Kos med fortsatt tro på menneskeheten, og ga klemmen til den kombinerede innretning om bord.
Fem sluser senere så vi Rhinen.

large_L1003254.jpg

Med et øye på hver finger, krysset vi elva over til ”Links Ufer”,

large_L1003256.jpg

og basket oss motstrøms oppover i tre kilometer før vi krysset til ”Rechts Ufer” og inn til ”Innerhafen” i Duisburg.
Vi har lest og hørt mye om det å gå motstrøms på Rhinen, men vi tror det skal gå greit. Jo, vi hadde opp til 3,5 knop strøm i mot. Jo, det var mye bølger og turbulent sjø. Jo, det var veldig mange båter mot og med. Men, det var kjekt å kjenne Kos oppføre seg slik hun gjør når vi er i sjøen – bevegelse – jaging med akterspeilet – og motordur fra 2200 omdreininger, som ga oss mellom 3,5 og 4,8 knop, mot normalt 7,5 til 8 knop.
Vi gleder oss til fortsettelsen – om noen dager.
Det var kjekt å gli inn på Innerhafen i Duiseburg.

large_L1003259.jpg

I Duisburg blir vi til vi har fått fatt i de riktige kartene over Rhinen, ny gassflaske, med den riktige EU-koplingen, litt primer og kanskje også en solskjerming?

large_L1100637.jpg

large_L1100641.jpg

Ja, faktisk. I dag fikk vi napp. Solskjerming på fin bøyle er lovet ferdig til tirsdag - eller onsdag i neste uke. Så vi blir, og gjør oss kjent med Duiseburg. Vi har også fått kartene vi trenger over Rhinen, og gass får vi ordnet i morgen.
E det kje herligt!

PS

Det er alltid noe vi kommer på at vi glemte å ta med oss. For eksempel:

large_L1100567.jpg

PS2

Også ser vi litt løgne ting, som selv Thor Heyerdahl ville ha hatt problemer med å forklare, for vi er fortsatt i Tyskland.

large_L1100553.jpg

Skrevet av KosiEuropa 07:20 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Snart ferdig med Mittelandkanal

Er du på disse kanter må du absolutt besøke Bad Essen

rain 21 °C

Vi har i skrivende stund bare 13 kilometer igjen av Mittelandkanals 250 kilometer. Og takk for det! Helt ærlig, Mittelandkanal er kjedelig, men har mange trivelige, små havner. Og vi er nå i Marina Recke, ved byen Recke, vest for Hannover og Minden. Det er en trivelig havn. Grei å komme inn i. Det var faktisk ikke nødvendig å sikte for å treffe åpningen i kanalveggen for å komme inn, slik vi har måttet gjøre i mindre havner.
Og i kveld er det grillfest i havnen, men som de usosiale og aldrende menneskene vi er, som ikke synes noe om slike festligheter, så skal vi selvfølgelig delta!
Det var flott å komme videre fra Braunschweig, etter å ha ligget der i en uke med dieselproblemer, pluss vente på en solskjerm - som aldri kom. Men, det var også vedmodig, for vi var blitt godt kjent med den fantastiske havnemesteren Rainer, kona Angela, jentene deres Celina og Alisha, en reparatør vi tror heter Jahni og tunisieren Hamdi, som jobbet på bilverkstedet til Rainer.
Vi hadde et godt måltid sammen kvelden før vi drog.

large_L1100464.jpg

Og da vi lirket oss ut åpningen fra havnen og ut i Mittelandkanal, var det mange som var møtt opp for å ta farvel med oss.

large_L1100484.jpg

Vi gikk til Hannover, som vi egentlig bare forbigår i stillhet. Sjaber havn, men den dyreste til nå i Tyskland - 19 euro for en natt. Men underveis var det litt av hvert å se. Det er tydelig at vi er i et industriområde av Tyskland, og at kullkraft fortsatt står sterkt.

large_L1100466.jpg

Vi har også registrert at Gilde har etablert seg i Tyskland, og det ser ut til at de gjør det godt. De er blitt så store her at de må ta i bruk uvante redskaper for å blande kjøttdeigen.

large_L1100255.jpg

Like før Hannover fikk vi en utfordring. Vi skulle sluse ned 15 meter. Så langt ned hadde vi aldri sluset før, og vi fikk vite at det var alt for langt mellom pollertene i sluseveggen til at vi kunne ha en fortøyning i baugen og en akter. Havnemester Rainer ga oss gode råd:
- Kun en fortøyning, på midten. Så hekter dere av fortøyningen og hekter på den under etterhvert som dere går ned. Fest bare en ende i pollerten på båten. Den andre enden ev tauen trør du på med foten.
Tja. Skipperen syntes det hørtes litt dristig ut, så han tok også andre enden av tauet rundt pollerten i båten og holdt stramt med hendene. Det skulle han aldri ha gjort. Tauet kilte seg fast umiddelbart da nedslusingen startet. Den kombinered om bord var kjapt på pletten med skarp kniv, som vi har tapet fast ved hver pollert om bord. Skipperen kappet tauet, og Kos med besetning falt 20-30 centimeter. Det var ikke langt, men det ble et voldsomt rykk, men det gikk godt.

large_L1100471.jpg

Så nå har skipperen lært at han skal gjøre som han får beskjed om. For det er store dimensjoner på slusene, og vi i fritidsbåtene blir små der inne.

large_L1100473.jpg

Etter Hannover gikk vi til Minden, der det var en trivelig havn.

large_L1100511.jpg

Før vi kom dit skulle vi krysse elva Weser. Vi gikk da i en akvadukt.

large_L1100487.jpg

Under oss - langt under oss - rant elven Weser.

large_L1100494.jpg

Kunnskapsministeren om bord, Ellen Marit, hadde fått med seg at en liten by som heter Bad Essen var verd et besøk. Og gjett om den var.

large_L1100522.jpg

Den gamle delen besto stort sett av bindingsverkshus fra 1700-tallet. En utrolig sjarmerende og trivelig by.

large_L1100523.jpg

Det var litt rart å rusle rundt i byen, og føle at man omtrent var de eneste turistene. For selv på det trivelige torget, som var omkranset av flotte butikker og mange spisesteder, var vi alene.

large_L1100524.jpg

Bad Essen må være Niedersachsens svar på Molde - rosenes by. I Bad Essen var det ikke bare rosene som blomstret, men det var en blomsterprakt over alt, i byens bed og i folks hager og blomsterkasser.

large_L1100527.jpg

large_L1100516.jpg

Og når det er litt regn i luften, og man ikke har annet å ta seg til enn å nyte livet, er jo en kaffé med vafler og crépe et godt alternativ.

L1100539.jpg

Det eneste vi hadde å utsette på Bad Essen var havnen. Den var trivelig, men ubegripelig grunn! Og det sa ikke havnemesteren som tok i mot oss, noe om. Det merket vi ikke før dybdemåleren sluttet å virke, fordi den ikke hadde noe å virke i, annet enn sand og gjørme. Men, alt går, vi kom oss ut dagen etter, uten problemer.

Nå var vi litt annige på å bli ferdig med Mittelandkanal. I dag har vi gått 50 kilometer, ja, man snakker bare om kilometer på de indre vannveiene i Europa. Vi la opp til å gå med drøyt 6 knops fart, men, som så ofte før, så setter alle lastebåtene en stopper for planene våre. Det hender vi kommer forbi dem, etter å ha kalt dem opp: - ich møkjte gern forbai, bitte. Andre ganger er det så trangt om plassen at vi må avfinne oss med å lunke i kjølvannet av dem, i 4 knops fart, når det er en av de langsomme vi har foran oss.
Da er det bare å nyte det som er å nyte underveis

large_L1100481.jpg

og ellers bare slå fast at tiden ikke går, men at den kommer...

Skrevet av KosiEuropa 07:15 Arkivert i Tyskland Kommentarer (0)

Øl, pølser og fotballkamp!

Vi jublet for Tyskland, selv om skipperen holdt med Portugal

semi-overcast 19 °C

Da Tyskland skulle spille sin førtste EM-kamp, mot Portugal, ble besteningen på Kos invitert på øl- og pølsefest hos havnemester Rainer og havnemesterfrue Angela.

large_L1100460.jpg

Det, til tross for dieselfadesen noen dager tidligere.
Festen foregikk på bryggekanten inne i havnen, ved siden av havnemesteren og fruens flotte 42 fot store båt. Der samlet folk med fast plass i den lille, flotte havnen seg rundt bord og fjernsynsskjermer. Angela var grillmester, og alt som kom fra grillen hat sehr gut geschmeckt!

large_L1100455.jpg

Om bord var en 32 tommers fjernsynskjerm, som deler av publikum godt kunne følge med på fra bryggekanten.

large_L1100458.jpg

Vi andre fulgte med på en 15 tommers laptop-skjerm.
Fotballinteressen var vel egentlig så, som så hos de fleste.

L1100457.jpg

Det ble derfor goe drøs om alt og ingenting, om tyske pølser fortreffelighet, om øl fra små og store bryggerier, om Norge og Tyskland, om Angela og euro, ja, akkurat slik som en trivelig grillfest skal være.

large_L1100461.jpg

Det gikk på tysk og engelsk, og ørlite fransk. For Hamdi, som har fikset ankerlanternen vår, og som jobber for havnemester Rainer, som egentlig driver et bilverksted, er fra Tunis, og derfor snakker fransk - og tysk.
Og siden skippern på Kos kan litt fransk etter å ha fulgt godt med i timene til Anne-Kathrine, som het Njå, den gang på 1960-tallet, så dukker det opp enkelte franske ord innimellom all tysken som trenger seg på.
Om bord på "Dark Angel", som båten ti Rainer og Angela heter, var det også to jenter på sju og elleve år. Og hun på 11 syntes det var stas å få snakke engelsk, som hun hadde lært på skolen.
Den kombinered innretning på Kos, altså Ellen Marit, har aldri væt speseitl fotballinteressert. Skippern satt og holdt med Portugal, men jublet pliktskyldig sammen med våre nye tyske venner da Tyskland fikk kampens eneste mål. Kånemor syntes det var mye kjekkere å snakke med de to flotte hundene om bord på "Dark Angel". En seks ¨år gammel svart labrador og en nydelig, tre år gammel Bernersennen.

large_L1100453.jpg

Nå vet vi at "dekk" eller "ligg" heter "FLATT" på tysk.
Men det er sannelig ikke godt å være hund å få beskjedom å ligge FLAT, når grillen med pølser, kyllingbryst, koteletter og andre godsaker står tre meter fra båtripen!
Vi har tidligere forsøkt oss på nett her i havnen, uten å lykkes. Men i formiddag var det full nettpakke fra akterdekket. Så derfor denne glade hilsen til alle som følger oss på turen. Den er skrevet i 20 grader, under en parasoll, for i det hele tatt å kunne se skjermen.
E det kje herligt?

PS
Søndag ettermiddag skjedde det igjen. Havnen vi ligger i ble fylt med diesel! Denne gang var det ikke vår! Det var en av dem som hadde hatt fast plass i havnen i mange år, og som hadde gått rundt med et svært bekymret uttrykk da vi hadde vårt dieseluhell, som lenset en ballasttank - som en gang i tiden hadde vært en dieseltank. Dermed ble dieselutslippet i havnen langt større enn det vi var skyldige i.
Leit når sånn skjer, men for oss var det jo litt greit å se at uhell skjer - også for de bekymrede!
E det kje herligt!
DS

Skrevet av KosiEuropa 04:02 Arkivert i Tyskland Kommentarer (1)

(Innlegg 51 - 60 av 98) « Side 1 2 3 4 5 [6] 7 8 9 10 »