MS KOS GJENNOM EUROPA

Det er et særdeles variert og svært rikholdig biologisk mangfold i Elbe-Lübeck-kanal. Det meste av det var å finne i sjøvannsfilteret til MS Kos etter første dag på denne kanalen.
- Husk å sjekke sjøvannsfilteret ofte, hver dag, sa mekaniker Jørgen i Fredericia i Danmark til oss.
Så det gjorde vi. Og innholdet i det filteret ville ha fått en doktorgradsstipendiat i biologi til å gå bananas i begeistring.
Siden vi ikke hadde noen doktorgradsstipendiat i sikte, tømte vi elendigheten tilbake til der det kom i fra, og fortsatte fra Mölln til Lauenburg, ved kanalens utløp i elven Elben.
Dagen etter gikk vi fra Lauenburg, der et norsk flagg vinket til oss da vi var på vei ut i Elben,

og svingte til venstre. Akkurat det punktet har skipperen ofte sett på Google sine kart. Det var ikke akkurat slik i virkeligheten som på satellittbildene, men spennende likevel.

Før avgang hadde skipperen fått gode råd fra en lokal båteier, om hvordan man skal gå på Elben. Han måtte friske opp kunnskapene fra CEVNI-kurset, altså kurset man må ha for å kunne gå på Europas indre vannveier. Elben skal krysses hele tiden, og man må følge med som en smed for å få med seg merkene som viser når man skal krysse, og til hvor. Hvis ikke vil man stå på grunn før man får sukk for seg. Grunnen er at Elben drar mye sand med seg, og det legges igjen i innersvingene. Det er mange svinger i Elben, og strømmen er opp i 3 knop. Vi gikk i mot, og gikk stort sett mellom 4 og 5 knop.
Underveis raste en gummiribb med to personer om bord, forbi oss. Fire minutter senere var vi like ved den, der den lå og drev mot oss i strømmen, mens en mann sto i båten og løftet armene ut til siden og over hodet - et maritimt nødsignal.

Klart vi kunne slepe dem til land, hvilket vi gjorde, nesten. Det var for grundt til at vi kunne få dem helt inn til land, men takknemlige for hjelp, var de.

For å si det rett ut: Elben var kjedelig, bortsett fra et yrende fugleliv. Det kreler av gjess og andre andefugler, og en og annen linerle. Det hendte faktisk at de hiket med oss,

men det mest spennende var alle rovfuglene som seilte over oss de tre dagene vi krysset oss oppover Elben.
Kunnskapsministeren om bord, Ellen Marit, var selvsagt utstyrt med en flott fuglebok. Med den i den ene hånden og kikkerten i den andre konstaterte hun at det var sivhauk vi så mest av. Men også havørn gjorde sine visitter over og rundt Kos underveis. Det var en spesiell opplevelse. Ut over det besto spenningen i å holde øye med dybdemåleren. Kos stikker rundt 1 meter. Når dybdemåleren var på synkende kurs, og viste 1,9, 1,8, 1,7, 1,6, 1,5, 1,4 og på det laveste 1,3 meter, hadde vi tankene midt i Nedstrandsfjorden, der det er 512 meter til bunns. Det er langt tryggere.
Første etappe på Elben gikk til Dömitz, uten at vi gjorde noe nummer av det. 8 1/2 time med kryssing og hjerte i halsen på grunn av lite vann under kjølen gjorde at vi ikke var særlig lystne på noen heisatur til byen.
6 1/2 times tur dagen etter bragte oss til Wittenberge, en by i det tidligere DDR. Og det var det helt unødvendig å fortelle oss. Det lå tykt utenpå byen, ja på folkene også, var vårt inntrykk. Bygninger lå brakk og til forfall. Vareutvalg og utstillinger i klesbutikker så ut som om de var stoppet opp en gang på 1960-tallet. Men en trivelig, liten fogelfänger møtte vi på en gjerdestolpe.

For ikke å snakke om et hus som hadde glidd rett inn i Øvre Holmegate...

Byen har en Altstadt og en nyere del. Den siste kan man glemme. I den galme delen, som ligger på en øy, er mange av de gamle husene restaurert,

mens andre gjenstår....

Men, brød må man ha, når man kommer til et nytt sted...

Det er dårlig med nettverk i loftå her i gamle Øst-Tyskland, så derfor er et en stund siden vi har vært på nett. Men i Havelberg er det en flott campingplass like ved båthavnen, og der har de et flott nett, som vi nå benytter oss av.
At det er problemer med å laste inn bilder på bloggsiden får vi leve med.
Ha en flott 17. mai alle sammen. Vi blr muligens i Havelberg, og da vil nok Kos bli lagt merke til havnen. Skipsdekoratøren har selvsagt med påskepynt til neste påske, og julepynt til kommende jul. Men hun har også med 17. mai-pynt, som vil bli avslørt når dagen gryr.
Hilsen oss to på Kos.

PS
Sommeren forsvant også her. Kalde netter, kalde dager, men sommeren kommer nok - en dag - til oss alle.
DS

PS2
Elektrikeren fant sikringen, men ville ikke ha noen premie. For sikringen, som viste seg å være på 440 ampere, var helt i orden. Derfor hadde mekanikuss, elektrikeren, Kånemor og skipper en stille stund over baugpropellen, som ble erklært død.
Men mekanikussen hadde navn og telefonnummer til et verft i Berlin der man kanskje kunne skaffe til veie en ny motor til baugpropellen.
Jaja. Den som lever får se.
DS"

Det var da dette dråget, det til venstre - kom rekende i mot MS Kos, at skipperen på MS Kos - i ren befippelse - begynte å snakke i genitiv!
Vi hadde så vidt forlatt Hansestadt Lübeck, etter at en hyggelig brovokter hevet en lav gangbro bare for vår skyld, at vi møtte denne lekteren - selvfølgelig på det smaleste stedet elva Trave kunne framby.
Om bord på MS Kos var både skipper og den øvrige bestening, allså Kånemor, en smule spent på den nære framtid. Vi startet vår ferd mot kanaler og sluser, trange passasjer og grunne farvann. Vi var forberedt på at dagens første og største utfordring ville bli vår første sluse, pluss fire til, før vi forhåpentlig ville legge til, skadefrie, i vakre Mölln.
Også, like før vi skulle gå under en bro, over et trangt sund, ser vi på AIS-en at et eller annet kommer med baugen mot oss. AIS-en fortalte oss at det var et 80 meter langt fartøy. Og der var det - rett i mot oss - like før vi skulle under broen og inn i den trange passasjen.
Det er da skipperen tenker at nå får han sannelig opptre som skipper; finner drågets kallesignal på AIS-en, og kaller det opp på kanal 10: "Romeo, Delta, fynf, siben, eins, drei - hir ist sportbat Kos" - (dette e lydskrift).
Og skipperen, som lurer på om det er plass til både dråget og Kos ved siden av hverandre, får svar, og spør deretter: "Kan ich dich passieren?"
"Wo bist du?", svarer drågets skipper.
Det er da skipperen på Kos i ren befippelse, og med noen svake erindringer fra lektorene Torvik og Jørstad, som var skipperens tysklærere på realskole og gymnas - tilbake i tidlig juratid, forelesninger om det tyske språks fortreffeligheter med sine fire kasus, utbryter:
- Du kanst mich sehen, ich bin des andre seites des brückes!
Hvorvidt dette var korrekt tysk, aner skipperen på Kos ingenting om. Men en ting vet han: Det var genativ! Og skipperen på dråget forsto ham, og ba ham vente inntil dråget hadde passert.
Etter det var slusing og grunt vann "pis ov keik".
Jo, det var faktisk det. Da vi nærmet oss den første sluen, kalte skipperen opp slusevokteren på foreskreven måte, og fortalte at vi var på vei "auf Berge", altså oppover. Hyggelig respons fra slusevokteren fikk vi, og vi fortalte ham at dette var vår første erfaring med slusing. Strengt tatt var det ikke det. For 30 år siden sluste vi både i England og i Frankrike, men rutinene var gått i glemmeboka.
"Keine problem", sa slusevokteren "come in", sa han på engelsk, da han skjønte at en del av det ene øret hos skipperen av og til gikk ut og inn under samtaler på tysk - eller någe sånn.
Inn gikk vi, ut kom slusevokteren, og hjalp til med den ene fortøyningen.

Og så gikk den slusingen og de fire neste som smurt.
I alle slusene ble vi løftet opp. I den største steg vi 4 meter.

Når vi går fra Mölln mot Lauenburg lørdag står to "nedover-sluser" på programmet. Det går nok bra det og.
Og dere: Mölln er en flott by. Det er narrens by.

Den har en flott katedral. Den har flotte, gamle bygninger og miljøer,

og den har flotte og vennlige mennesker som gjør at du føler deg velkommen. Vi har møtt mange flotte havnefogder underveis, men sammen med havnesjef Kurt i Østerby havn på Læsø i Danmark, tar havnefogd Reinhard i Mölln prisen - til nå.
Det er flere små båthavner i sjøen ved Mölln. Vi valgte den som lå lengst sør i den lille sjøen, og valgte rett. Den har hjemmeside:
www.wsv-mölln.de

Etter seks uker til sjøs begynte skipperen å bli noe rusjen på toppen. Rusjen i toppen har han vært lenge, vil enkelte hevde, men nå var han det - også utenpå.
Skipets kombinerede innretning, nå også utnevnt til skipsfrisør, visste råd. Skipperens skjeggtrimmer var sikkert like god på toppene som rundt snakketøyet. I rundt 20 graders varme, og med en mild vind inn over akterdekket, en vind som var som skapt til å blåse bort avklippede hårfjoner, ble t-skjorte erstattet med et håndkle, for syns skyld, og skipperen plassert i en dekkstol.
Hver dag passerer en rekke turistbåtere MS Kos, her i Hansa Marina. Det er båter fulle av turister som blir presentert for severdigheter i havnebassenget rundt Lübeck.
9. mai 2012 fikk turistene en ny attraksjon i havnebassenget.
Nei, de gjorde ikke det. Bare tulle.
To båter fulle av turister passerte oss like før friseringen tok til, men ingen var å se så da skipperens, etterhvert uttynnede hårmanke, sto for fall.
Det første skipperen gjorde etter seansen, og han så seg i speilet, var å legge ut hårbørsten til salgs på finn.no. Den kommer han definitivt aldri til å få bruk for igjen.

PS
Har glemt å fortelle hvorfor vi en dag måtte gå så tidlig til havn, og dessuten ble liggende værfast i samme havn i ett døgn, på grunn av store bølger. Det har seg sånn at i Norge, Sverige og Danmark opererer meteorologene med vindstyrke knyttet til meter/sekund. Når det står 5 i vindstyrke i værmeldingen i Dakksrevyen, så betyr det vind med styrke 5 meter i sekundet. I Tyskland viste det seg å være annerledes, noe skipperen ikke tenkte på. I Tyskland bruker man Beaufort-skalaen. I fjernsynet fortalte man at det skulle blåse vind av styrke 4, noe skipperen oppfattet som svært akseptable 4 meter/sekund. Styrke 4 i Beaufort er 5,5 til 8 meter/sekund. Da vi gikk ut i det vi trodde var 4 sekundmeter vind, var nok vinden minst det doble. Mer skal det ikke til før bølger og dønninger vokser i Kielerbukten, som er svært grunn. Derfor - allså.

Og dere som følger oss på AIS kan finne oss på noen av disse:

http://www.fleetmon.com/

http://www.vesselfinder.com/

http://www.marinetraffic.com/ais/

DS
DS

Hansestadt Lübeck - sehr schön! Spesielt siden sommeren ankom byen samtidig med oss, tirsdag 8. mai - frigjøringsdagen hjemme. Vi lå værfast i Wendtorf ved Kielfjorden ett døgn, og dermed antok vi at målet om Travemünde mandag gikk fløyten. Da vi startet mandag morgen klokka 07.10 fra Wendtorf, var derfor Heiligenhafen - 4 1/2 times gange, målet. Men, vinden hadde tatt ferie, så vi fant ut at det var feil å kaste bort vindstilla med å gå til havn. Derfor fortsatte vi under broen mellom fastlandet og Fehmarn, og satte kursen rett sør mot munningen av Trave. 8 1/2 time etter avgang, fortøyde vi i Travemünde, i en havn som ville fått hikke og tarmslyng om vi hadde kalt den idyllisk. Og så vondt vil vi den jo ikke. Det flotteste med havnen var besøket av andemor med - siger og skriver - 12 - tolv - unger!

Man kan jo bli imponert over å ha store båter tett inn på seg, men det er kjekt å komme seg bort fra slike farvann, som dette, i Travemünde.

På vei opp Trave mot båthavnen i Travemünde mandag, så vi plutselig et kjent flagg foran oss. Det var norsk, og det hang i hekken på en motorseiler. Skipperen ble så opptatt av å gi gass, og gå forbi, sånn at de om bord kunne se hva slags flagg vi førte, at han glemte at ferjer krysset Trave i et bankende kjør, fra begge sider. Men førstetyrmann Ellen Marit hadde vært i Travemünde før, faktisk sammen med skipperen, da skipperen og kollega Egil Eriksson var på jobb for Aftenbla, og lagde reportasjer om Tall Ships i 2003 - eller deromkring - allså i sen stenalder.
Og derfor kunne matros Ellen Marit huske dette med ferjene, noe hun gjorde skipperen oppmerksom på, da den ene ferja la seg en smule bi, for å avvente MS Kos, som var på kryssende kurs, sine bevegelser.
Tirsdag gikk vi de 10-12 nautiske milene, eller 15-20 kilometrene, for på de indre vannveier er det kilometer som teller, opp til Lübeck, der vi fortøyde i Hansahafaen.

Hadde vi kledd oss godt da vi ruslet i det kalde været i Travemünde, lot vi det være i Lübeck. 21 grader og sol. Dermed var det klart for en sen debut for skipperens favoritsko: Aurlandsko - og nakne bein.
Det var gjort et spedt forsøk på en tilsvarende utskeielse tidligere, men det var ingen suksess. Kalde teder e någe herk!
Da vi hadde fortøyd i Lübeck kom det norske flagget fra dagen før sigende opp langs skutesiden vår. To bergensere meddelte at de skulle til Hellas, via Donau og Svartehavet.
Så la vi ut på en rundtur i Lübecks flotte gater. Kunnskapsforlaget Ellen Marit guidet skipperen gjennom gater hun kjente godt igjen fra besøket i 2003, og fortale i hvilke restauranter vi hadde spist, på hvilke åpne plasser vi hadde sittet og tatt et glass av et eller annet, og i hvilken kirke vi hadde vært på konsert. Ja, og litt om Lübecks kjennemerke: To runde tårn.

For skipperen, som altså hadde vært med på dette i 2003, var opplysningene nye.
Men vi nøt et godt måltid på torget utenfor rådhuset også denne gang. Det er aspargestid i mellomeuropa, så da var valget enkelt for hovedkokken om bord, Ellen Marit.

Der e någe løye med tyskere. La oss ta St. Petrikirken i Lübeck først. Det var der spødekånå Ellen Marit hadde væt på konsert i 2003. Opprinnelig en flott middelalderkatedral. Vi gikk inn - ristet på hodet - og gikk ut. Kirken var blitt en messehall. Det første som møtte oss var et modellhode med hårruller.
Turen til Travemünde gikk litt i siksak. Grunnen er at Tyskland fortsatt er opptatt av å holde seg oppdatert om hvordan man best mulig kan bruke bomber og granater. Aldri har vi gått gjennom farvann som er så belagt med øvingsområder for minelegging og ubåtøvinger. Vi kontaktet den tyske "Rogaland Radio" og fortalte hvor vi kom fra og hvor vi skulle, og ba om å få tillatelse til å gå ruten vi hadde planer om. "Rogaland Radio" kontaktet marinen, og vi fikk beskjed om å hvilke områder vi måtte holde oss unna. Underveis, i riktig område, drev jagerfly snittflyging over masten på Kos. Dette var 7. mai, 67 år etter frigjøringen. Men da vi kom til land så virket det som om vi var gode venner med tyskerne.
Vi blir i Lübeck til torsdag. Da går vi mot Elben, og skal gjennom våre første sluser. Masten er lagt ned, fenderbrettene er klar, og det er vi også.

PS
Også Mac-en vår har fått problemer underveis. Selv i havner med trådløst nettverk har den nektet å være med på notene. Skipperen, som den datafreaken han er, har truet og lokket den med buksevann, gå planken og strømløse netter, uten at noe har hjulpet. En ung datakyndig kar i et senter som driver med alt som begynner med i, og slutter med phone, pad, pot og også mac, forsto heller ingen ting. Så da skjønte skipperen at han var i godt selskap. Så truet skipperen, mens Mac-en hørte på, at han ville kjøpe en i-pad. Samme kveld virket Mac-en som den aldri før hadde vurket.
Så lenge det varker.
Sein
DS

Heute sind wir in der schøne hafen Wendtorf, nicht langt i fra der stadt Kiel.
Gestern waren wir im Harry-stelle Damp, süd for Flensburg und nort for Eckernförde.
Morgens höffen wir beide, das wir sind in Heilegenhafen gekomt werden möchten. Sein.
Så, allså. Vi har heist det tyske gjesteflagget. Underveis fra Dyvig i Danmark ble den kombinerede, styrmann, matros, kokk, Kånemor, spødakånå også utnevnt til flaggkvartermester. Så midtfjords, ikke lenge etter at nasjonsgrensen mellom Danmark og Tyskland var krysset, iførte hun seg redningsvest og det tyske gjesteflagget, og kom seg ut på fordekket og firte det danske, og heiste det tyske gjesteflagget!

Underveis traff vi også på et flott fyrtårn, midt i leia. Vi fant ut at fyrvokteren ikke var hjemme, siden robåten hans ikke lå inne, så vi gikk bare fortbi...

Men før vi kom så langt, hadde vi passert to broer ved Sønderborg. Den ene var høy nok til at vi gikk under, men den andre var en klappbro med 5 meters høyde.. Vi ankom et kvarter før broheving, klokka 11, og ventet til den delte seg, og gikk til værs.

På sørsiden av broen var det en flott husrekke mot sjøen.

Så gikk vi i regn og dårlig sikt, men rolig sjø til Damp, som var målet for dagen.
Hjelpe og trøste. Damp bør unngås, så sant man kan. Ja, hvis man ikke trenger behandling for en eller annen lidelse, for det var tydelig at det var helsebringende aktiviteter i Damp, i form av dialysesenter og andre aktverdige helsetiltak. Men hvorfor i all verden trenger man bygge opp stedet, sånn at det er mer Harry enn svenskehandel, "slakter Winther-handel" i Hirtshals og det verste sydenturiststedet-man-kan-tenke-seg, til sammen?

Vi var glad for at vi kunne komme av gårde etter en natt der, selv om det gikk an å finne seg en strandstol å kose seg i.

Det var ikke nettkontakt, så vi måtte stole på tyske værmeldinger på fjernsyn.
"Vind fra nord, 4 sekundmeter", sa damene og mennene, stort sett, på de fire-fem kanalene vi så værmeldingen på.
De skrønte alle sammen.
Vi hade lagt opp ruten mot Heiligenhafen, en tur på nærmere seks timer, stort sett med sør-østlig kurs. Skipperen hadde, som han alltid gjør, lagt inn et par alternative havner underveis, lagt inn på kartplotter og plottet inn på kart, med kurser, avstand og gangtid. Det viste seg å være nyttig i dag. Hvis vinden bare var 4 sekundmeter, blir det mye bølger av den over Eckenfördebukten og over Kielfjorden. Retningen var riktig - fra nord. Det førte til vind og sjø inn aktenom tvers, og det er det Kos liker aller minst.
Vi satte derfor kursen mot sør og fritidsbåthavnen i Wendtorf. Med bølger inn rett akter surfet vi av gårde, og vekslet mellom 6 knops fart da bølgene løftet hekken, og 9,5 knop da den slapp oss ned igjen. Etter turtallet på motoren skulle vi hatt 7,5 knops fart.
Skipperens søster, Aase og hennes mann, Tom, er på cruise. De startet i Middelhavet, og går i land i København søndag 6. mai. Da vi hadde gått et kvarter fra Damp mot Kielfjorden lørdag morgen, så vi et "Hotell med propell" forut. AIS-en fortalte oss at det var MSC "Poesia", som Aase og Tom var om bord på. Skipet var 6.82 nautiske mil foran oss.

Det va litt løye å "møte" dem der, og ta en prat på mobilen. Det blir nesten halvannet år til vi ser dem igjen.
Her i Wendtorf skulle det være en dagligvareforretning 800 meter fra båthavnen. Havnesjefen pekte ut retningen, og vi la i vei, og kom til et kryss. Der var det tre retninger å velge mellom. Vi klarte å velge feil - to ganger!.
Dermed fikk vi en spasertur på to timer, før vi fikk handlet inn lørdagsmiddagen, som vi for øvrig ikke gadd å lage. Egg og bekken e godt det og!
Og rusleturen ga oss mange flotte opplevelser. Blant annet en fantastisk flott gresseng, nesten hel dekket med skipperens favorittblomst: Hesteblomsten - allså løvetann.

Og det er helt sant. Det er en av de flotteste blomstene skipperen vet om.

PS
An Erik, allså Dambo, e ein reser på nettet. Han har fonne ennå ein nettadresse der det går an å følga bådar så har AIS. Og den adressen e:

http://www.fleetmon.com/
DS

PS2
Det er ikke alltid vi er på nett, og når vi er på nett, er det ikke alltid at et er like stødig. I kveld er det for eksempel ikke mulig å laste inn bilder, blant annet av den vakre hesteblomstengen. Men, dere får bruke fantasien, og se den for dere. Bildene kommer når vi er på et stødig nett.
DS"

Dyvig på øya Als sør for Fyn er en flott havn. Der ligger vi nå, etter en utrolig flott tur fra Fredericia. Det var sommer i Danmark i dag, så antrekket var shorts, t-skjorte og nakne tær.

Sjøen var like flat som landet selv, og besetningen om bord på Kos syntes faktisk at de hadde fortjent en så strålende dag.
Vi kom sent av gårde, på grunn av trivialitetene med septikpumpen og bunnventilen. Jørgen båtmekaniker var tidlig på plass med nye koplinger, i bronse; - det er det beste man kan få, sa Jørgen, så da ble det sånn.
Det er ergerlig når slike ting skjer, men vi har lært, og får støtte for vår lærdom fra alle vi snakker med, at:
- Man kan ikke gardere seg mot alt, som Jørgen sier!
Før vi la i vei ble Kos oppgradert på alle bauger og kanter. Men, hvor mye av det som virker skal man skifte ut før en slik tur?
Vi får se det positive i denne hendelsen: Det ble langt billigere å skifte septikpumpe, stoppekrane og bunnventil i Danmark enn det ville ha blitt hjemme.
Vi kom ikke av gårde fra Fredericia før klokka 13. Drøye fem timer senere fortøyde vi i den vakre bukten Dyvig, der det også er internett i "loftå".

For å komme inn må man gå gjennom en trang passasje, godt merket med grønne og røde staker.

Det er bare 2,4 meters dybde på det grunneste, og mye grunnere på sidene av den utgravde passasjen. Men, det er ingen problemer å komme trygt inn - og ut.
For ut vil vi, i morgen, fredag, som er Store Bederdag i Danmark. Det er bort i mot den "helligste" helligdagen i Danmark. Hvis vær og vind blir som lovet, skal det danske gjesteflagget fires og erstattes med det tyske om bord på Kos denne dagen. Så i kveld frisker vi selvfølgelig opp preposisjoner som styrer akusativ og dativ og sånn....
An, auf, hinter, in, eller var det durch, für, gegen, eller var det aus ausser, bei, binnen.
Ach, sjid vannari.
Gute fahrt und gute nacht!

PS.

AIS-en vår virker, men Marientraffic er ikke alltid å stole på. Men han Erik har funnet en annen side der dere som har lyst å se hvor Kos befinner seg kan følge oss via AIS: http://www.vesselfinder.com/
Det er sikkert andre sider som er like gode, så hvis noen finner oss, så gi gjerne beskjed.
DS

Vi har fått en ny venn. Jørgen Jørgensen heter han, og han bor i Fredericia.
Vi har veldig lett for å bli venner med mennesker som "har greia på båd", spesielt det som befinner seg i kjelleren på båder...
For, det viste seg at odøren som meldte seg om bord i Kos på vei fra Bønnerup til Tunø, ikke skyldtes at vi hadde latt septiktanktømmepumpen gå for lite. Det viste seg at septiktanktømmepumpen stort sett var kaputt. Den brommet når den ble slått på, men det var alt den gjorde. Den avviste ikke tankens innholdt.
Det skjønte vi, etter en flott tur til Middelfart fra Tunø. Og Tunø var flott. Der møtte vi bare hyggelige og trivelige mennesker. Vi nøt godt av gjestfriheten til Elsebeth på Gjestgiveriet Det Gamle Mejeri og Kirsten, som hadde sommerhus der, og som hadde seilt noe av ruten vi skulle dra.
Ja, det var en flott tur.

Vi møtte en vakker dansk motorbåt, vi så sjøen ligge som et speil, og vi opplevde å gå under to flotte broer over Lillebælt.

Vi så Middelfart og byens flotte kirke fra 1667 fra sjøen, og vi fant oss en trivelig brygge i Middelfart Marina, rundt neset, og på "baksiden" - sørsiden - av byen.
Når sommeren også kom til denne fine byen på vestsiden av Fyn, gikk den kombinerte styrmann, matros, etc, etc, etc og skipper på leting etter et sted å sitte ute i solen og nyte årets første glass utendørs på et utested.
Vi fant det på Torvet, der pøbben "Guldkronen" bød på det meste!

Må nesten ta med dialogen mellom skipper og vertinne ved skranken:
- Hva kan jeg by jer?
- En flaske hvitvin. (Den kombinerte hadde sett at ett glass kostet 50 kroner og en hel flaske 160).
- En lille flaske...?
- Nei, en hel flaske.
Så langt dialogen mellom skipper og vertinne. Nå blander innehaveren seg inn i praten:
- En helflaske koster det samme her som han er vant med å betale for et glass der han kommer fra...!
Så vi fikk en hel flaske, og nøt den i solskinnet!
Det var litt av det vi nøt i Middelfart. Vi nøt også et godt måltid på en italiensk restaurant, der det plutselig dukket opp rundt 50 amatøryklister. De sang og hyllet sin formann, som feiret sin 50-års dag med familien på restauranten.

Det boblet voldsomt i vasker og avløp om bord i Kos, så vi forsto jo at noe ikke var som det skulle. Skipperen forsøkte å tenke logisk, ute i fra at vann tar minste motsands vei, og endte opp med det han ikke ønsket å ende opp med: Septiktanken er full og pumpen som skal kverne innholdet og pumpe det ut virker ikke!
Natten deretter var vakker, kan dere tro. Skipperen nøt den klare himmel, synet av halvmånen, Jupiter og Venus klokka 01,25 - på vei til og fra båthavnens toalett. Han vendte tilbake til sin lune og varme side av sengen - den venstre - lys våken!
Dagen etter påkalte vi Jørgens oppmerksomhet - og fikk den.
Han slo fast at septiktanktømmepumpen måtte skiftes, men at han kunne skaffe ny til dagen etter.
Dagen etter var han på plass med ny pumpe, pluss en bekreftelse på skipperens bange anelser, som hadde holdt ham våken store deler av natten:
Bunnventilen, som måtte stenges når septiktanktømmekranen skull skiftes, lot seg ikke stenge. Den var størknet!
Kort fortalt: Kos måtte få sitt på det tørre, ellers kunne det være at hun kom til å ta seg vann over hodet.
Jørgen fikset slipping i fritidsbåthavnen i Fredericia, halvannen times tur TILBAKE fra Middelfart. Kos ble tatt på land av en moderne slipp. Der sto hun forlatt på et anleggsområde, og så ut som Noas ark i ørkenen, hvis det nå var der den sto.]
Jørgen slo krøll på seg selv for å få ut ventiler og stoppekraner og annen elendighet:

- Det er ikke lekkert det som kommer ut nu, sa han, da restene av en "tømt" septiktank drev ut rundt neseborene hans, der han lå langflat nederst i kjelleren.

I morgen - altså torsdag - kommer han tilbake for å montere nye stoppekraner og pumper - og sånn.
Og vi - besetningen på Kos - vi har en fin natt...:
på HOTELL!

Tunø hadde vi faktisk aldri hørt om, før vi planla vår videre ferd sørover langs østkysten av Jylland fra Bønnerup. Molboland var jo et alternativ, for eksempel Øer ved Ebeltoft. Der er det bygget en flott, kunstig havn, et trappetrinn opp fra sjøen, så da ville vi ha fått vår slusedebut.
Det var bare det at det var meldt så stille vær lørdag 28. April i det Herrens år 2012, at vi ville komme oss noe lenger sørover. Samsø var jo et annet alternativ, men det var da våre øyne falt på en liten øy mellom Samsø og Jydenes land – Tunø.
Besetningens kunnskapsforlag – Kånemor – fant raskt fram opplysninger om denne fluelorten på kartet:
- Omkring 100 fastboende, ingen biler, men mange traktorer, fin havn, butikk, restaurant, musikkfestival i juli da øya oversvømmes av turister, turstien rundt hele øya er åtte kilometer og i stedet for taxi har de traxa – altså traktortaxa!

Det var det med ingen biler pluss traxaen som gjorde utslaget for vårt valg: Tunø er vårt neste stoppested.
Og det ble et flott opphold de to døgnene vi var der. Vi måtte bli et ekstra døgn siden Kattegat vartet opp med stiv til sterk kuling fra nordøst søndagen.
Vi hadde en flott tur på seks og en halv time fra Bønnerup til Tunø. Det var til da den roligste turen vi hadde hatt, bortsett fra dagen vi startet på turen, langs Jæren, inntil det blåste opp utenfor Egersund.
Det eneste som ikke var så flott var odøren om bord i Kos underveis. Duften som på disse tider legger seg over jordene på Jæren er som duften av Chanel nummer 5, sammenliknet med det som usynlig steg opp fra vasker og sluk. Det surklet i vasker, så vi ante jo at dette hadde noe med septiktanken å gjøre. Vi hadde da lenset den så ofte vi kunne. Hadde den gått tett? Virket ikke lensepumpen? Var slangen fra lensepumpen røket, slik at alt vi lenset havnet i kjelleren, der motoren er?
En sjekk under kjellerlemmen virket beroligende inn på skipperen. Der var alt som det skulle være.
Så derfor slo Kånemor igjen på lensepumpen, som vi vanligvis bare lot gå i noen minutter. For;
- det tar bare noen minutter å tømme septiktanken, sa mannen som solgte Kos til oss.
Så tog me oss någen sjever og litt kaffi innhyllet i den forfriskende odøren, og glemte hele pumpen, som ruslet og gikk – en times tid.
Og det gjorde susen. Da ble septiktanken, som tar 125 liter, tom. Surklingen i avløp ga seg. Det samme gjorde de ukontrollerte utslippene av miljøgasser fra de samme avløpene. Duften hang i en god stund, men den ga seg – til slutt.
Imens nøt vi barbeque i Gjestgiveriet ”Det Gamle Mejeri”, som hadde vært meieri fram til 1964.
Søndag morgen lå vi fortsatt fortøyd til samme brygge som dagen før, til tross for at vinden gjorde sitt ytterste for å slite oss løs. Derfor fant vi fram votter og pinnhua, oljebukse, regnjakke og vinterjakke, og la i vei rundt øya. Vi hadde ikke trodd at vi ville få bruk for vintertøy mer på denne siden av høstjevndøgn. Men det gjorde vi altså – 29. april!
Det var en flott tur. Vi måtte jo se øyas attraksjonen – blant annet den kombinerte kirken og fyrlykten. For det er helt sant. Kirketårnet fungerer som fyrlykt.

Hele øya er dyrket mark, men svært mye av den ligger brakk – eller er gjort om til flyplass. Og det er trygt å registrere at det er satt opp skilt på hver side av flystripen, som forteller oss at vi må stanse for landende og avtagende fly som krysser veien!

Vi så ingen fly, men kunne konstatere at lufthavnsjefen burde finne fram plenklipperen og slå gresset.
Det er skole på øya. Der går elevene ut 7. klasse. Sin videre utdannelse må de ta på fastlandet, blant annet i Hov, som er kommunesenteret i Odder, som Tunø hører til.
Det er litt trist å se all den fruktbare jorda ligge urørt. Her dyrkes en del grønnsaker, der purre er den mest framtredende. Og på Torget er det selvbetjening!

Det er ikke kyr på øya, men i 2007 innførte man 20 sauer, så nå produseres det ”Tunølam”.
Det er øyas aldrende befolkning som gjør at det ikke drives noe særlig jordbruk. En flott gård, med moderne våningshus, med 11 dekar dyrket jord, skog og strandsone er til salgs for 2,1 millioner danske kroner.
Hovedinntektskilden for øyas beboere er turisme. 12.000 båter besøker øya i året, og rundt 50.000 turister avlegger øya et besøk årlig.
Vi to i Kos hadde et svært hyggelig opphold på Tunø. Etter hvert er vi blitt litt bortskjemt med trådløst nettverk i båthavnene. Det hadde de ikke på Tunø. Men de hadde jo nettkafé. Det var bare å ringe enten til Nina, Jørn, Søren eller Pie, så kom de og åpnet nettkaféen for oss. 30 kroner for en time, men bare 20 hvis vi hadde med egen PC.
Vi lot det være. Vi fikk god hjelp til å finne ut litt om været for de kommende døgn av det unge paret Annika og Andreas, som begge studerte medisin i Århus.De fikk inn DMI sine varsler på mobilen, og delte dem veldig gjerne med oss, mens vi hadde en hyggelig kveld sammen om bord i Kos. Selv lå de også værfast, i en 29 fot seilbåt. De håpte vinden skulle løye til mandag, for begge skulle ha spesielle oppgaver i studiene mandag.
Og mandagen ble flott. Dermed fikk vi en silketur vi Middelfart.
Vel blåst!

Bønnerup, helt sør i Aalborg-bukten, er ikke akkurat verdens navle.Men du all verden for et utvalg Mølle Fisk & Havnens Røgeri vartet opp med. Og det satte skipper og den kombinerede, altså hu så har adle de andre rollene om bord, stor pris på. For va det kje fredag, kanskje? Og hva har skipper og Kånemor spist fast hver fredag i mange år? KRABBE!
Nå skal det sies at Mølle Fisk ikke kunne slå i disken med annet enn krabbeklør. Men ferske var de, i motsetning til rekene, som enten hadde vært frosset eller var røkte. Blåskjellene derimot, var ferske og fine, så derfor ble det krabbeklør og blåskjell.
Men, det var for tidlig på dagen til den slags utskeielser. Klokka var jo ikke mer enn 10.15 da vi fortøyde i den uoversiktlige havna i Bønnerup. Og siden det følger ørlite tilbehør med til et krabbe- og blåskjellmåltid, syntes vi at vi jaffal burde spise frokost først - altså dansk frokost - som er lønsj - som er formiddagsmat.
For norsk frokost, som hver dag består av en skål med fogglafrø, var unnagjort klokka 06.15 i havnen i Øster Hurup.
Vi var usikre på om vi skulle legge i vei denne fredagen. Datamaskinene til DMI, altså Dansk Meteorologisk Institutt, MI, Meteorologisk Institutt og Storm var enige om en ting: Frisk bris, rundt 10 sekundmeter fra sør fredag formiddag.
Skipperen stoler ikke på datamaskiner, selv ikke den han nå sitter og skriver på. Blant annet fordi dette er andre versjon av denne saken. Den første versjonen forsvant ved et eller annet tastetrykk med blæsten, og seiler nå sin egen sjø et eller annet sted mellom Bønnerup og den syvende himmel.
Men, siden alle datamaskinene sa det samme om været denne fredagen, så valgte skipperen og stole litt på at det var sant. Ble det mindre vind, var det jo ikke noe problem. Ble det mer, var det ikke noe å gjøre med det, annet enn å snu. Vindretningen var om ikke annet på vår side.
Vi skulle egentlig gå en kurs på rundt 140 grader, for å gå beine veien til Bønnerup. Siden vinden kom nesten rett fra sør, valgte vi en mye sørligere kurs. Dermed ble det en del oppoverbakke og tilsvarende nedoverbakke med dertilhørende sjøsprøyt over hele Kos. Men det var jo bare kjekt. Vindusviskerne gikk fortere enn argumentene mot bybane har trillet ut av tidligere samferdselssjef Eiterjord. Til tross for oppholdsvær og strålende solskinn.
Det var litt vanskelig å¨drikke kaffe med en hånd, så autopiloten var god å ha. Og med sjøen rett i mot holder autopiloten seg i skinnet og holder kursen.
Det gjør den ikke når vi får sjøen inn fra siden, eller aktenom tvers, om vi gjorde da vi måtte endre kurs, så det gikk rett vest, mot Bønnerup. Da kunne skipperen glemme alt det Jan Welde på Båtskolen Poseidon hadde lært ham om rettvisende kurs, misvisning og deviasjon. Baugen på Kos burde ha pekt stødig mot 090 grader. Det gjorde den også, en gang i blant. Ellers var den like ofte innom 000 grader og 180 grader. Kos synes nemlig ikke noe om sjø inn aktenom tvers. Da blir hun molefonken og småsur, og skeiner i vei som norske alpinister på 1970-tallet, eller Svein Erik -der-datt- Stiansen.
Men innløpet til havnen i Bønnerup fant vi, og inn kom vi, selv om vinden tok godt også der. Det første møte med denne havnen antar jeg alle vil omtale som "forvirrende" og uoversiktlig.
Siden dagen ennå var ung, pakket vi opp våre sammenleggbare sykler, stakk innom baker og Brugsen, og drog på picnic. En trivelig gang- og sykkelsti går langs sjøen i "naturskjønne omgivelser", som det sikkert står i turistbrosjyrene. Flott var det jaffal.
Så ble det sjever og vin, med duk på bordet,

og til slutt en siesta i det grønne.

Den kombinerede, som også er Kånemor, er et praktisk eksemplar av arten menneskeheten. Da duken til stadighet blåste av bordet, ba hun om å få låne skipperen sin snedne slirekniv.
Bildet taler for seg, for et bilde kan si mer enn tusen ord.
Velbekomme!

Om kvelden mandag 23. april 2012 lyste vi Posten og Bring i Danmark i bann - og fred over "Strømkoplingens Minde", for den pakken lå fortsatt på pakkelageret til Posten på Kastrup - ubesudlet og ubetollet!
Og der ligger den vel fortsatt.

Klokka seks neste morgen, under en fantastisk soloppgang, forlot vi Østerby Havn på Læsø, med kurs for Jylland. Etter en fin tur over Kattegat, ankom vi Sæby fire timer senere, blant annet for å fylle diesel. Det første vi gjorde da vi hadde fortøyd, var å fire det norske flagget på halv stang:
Dieselpumpen var død!
Ved havnekontoret fant skipperen to karer som sa: - Vi skal komme lige ud og kikke på den.
Og det gjorde de.
Men det hjalp jo ingenting.
Så sto vi der, to fra Sæby, pluss skipper og matros, og "kikket på den", men like død forble den.
Så kom havnefogden, og han "kikket på den", også han, men det hjalp heller ikke.
Som troll av eske dukket en elektriker ut av en varebil. Han åpnet et strømskap og sa noen magiske ord. Så låste havnefogden seg inn i et avlukke bak den døde pumpen, og svingte sin tryllestav. Og simsalabim, så var vår bankkonto tømt for 2500 danske, og tankene fylt med 210 liter diesel, levert av et kjent norsk oljeselskap.

Sæby er en utrolig sjarmerende, liten by. Den kan anbefales alle som er på de trakter. I tillegg til de flotte og typisk danske bindingsverkshus, noen fra 1600-1700-tallet, var den moderne boligdelen av byen også verd en rusletur.

Når det også ville seg slik, at våren falt på tirsdag 24. april i Nord-Jylland i år, fikk vi noen trivelige timer i Sæby. Blant annet med et besøk hos glasspuster Leni Bille, som av alle ting også lagde hinkesteiner - i glass!

Det gjorde ikke noe at det trådløse nettverket i havnen var "brent opp", og nytt var like rundt hjørnet, som havnefogden sa. Vi fikk væroppdatering fra DMI via en skjerm ved havnekontoret.
Neste morgen gikk vi sørover i surt vær. Pøsregn og dønninger fra sørøst, så det ble litt ...vuggende, vuggende over Kattegat.

Øster Hurup var målet, og vi traff innløpet uten problemer.
I følge omtalen av havnen skulle det være trådløst nettverk der. Og det var det, for så vidt, men det var som dieselpumpen i Sæby, avgått ved døden.
Det er alltid greit å kunne sjekke værmeldingen før vi bestemmer oss for om i skal gå videre eller bli. Det spres raskt i en slik havn, når vi er de eneste båtgjester, at vi ikke kommer på nett. Da er det at en hyggelig kar skipperen hadde pratet litt med, sier at:
- det er ikke noe problem. Jeg bor her ved havnen, så jeg sykler hjem og tar en utskrift av værmeldingen og kommer ned med.
Og det gjorde han.
Men, varslene på DMI er til tider like dårlige som nettvarslene til yr.no og storm.no. Det ble meldt sørlig vind mellom 5 og 8 sekundmeter, noe som var greit for oss. Det ble østlig vind på 10 sekundmeter, som skulle øke til mellom 14 og 17 - så vi ble liggende. Og torsdag hadde havnefogden blåst nytt liv i nettverket.
Så i morgen, altså fredag, er det lovet bedre tider for Kos og besetning, som da håper å rusle til Bønnerup. For vi har det ikke travelt.
Så da forlater vi vår nærmeste nabo i havnen, mudringsfartøyet "Margrethe fighter", som tråklet seg inn i denne slalåmhavna med god og nødvendig hjelp av både baug- og aktertrustere.